Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Hansen, Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli og
Magne Rommetveit, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad
Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Lene
Langemyr, Åse Michaelsen og Kari Raustein, fra Kristelig Folkeparti,
Torhild Bransdal, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra
Venstre, Abid Q. Raja, viser til forslaget fra representantene
Terje Breivik og Kjetil Kjenseth om etablering av en nasjonal bredbåndsplan,
og videre til vedlagte uttalelse, datert 26. februar 2014, fra Samferdselsdepartementet
v/statsråden i saken.
Komiteen viser til at forslaget
griper fatt i regjeringens signaliserte satsing på bredbåndsutbygging
på en god måte, og ser det som viktig at det reises debatt om videre
satsing på kommunikasjonsinfrastruktur. Behovet og forventningene
til god dekning, rask opp- og nedlastning er stadig økende, og bredbånd
er en viktig del av denne infrastrukturen.
Komiteen viser til utviklingen
i befolkningens bruk av elektronisk kommunikasjon de siste årene, og
at forventingene til hvor, når og til hvilken hastighet det er mulig
å benytte elektronisk kommunikasjon, fortsatt er stigende. Denne
utviklingen er etter komiteens oppfatning en naturlig,
viktig og ønskelig side ved samfunnsutviklingen. Komiteen ser
samtidig med bekymring at denne utviklingen også kan åpne for et
digitalt klasseskille, mellom de deler av landet som ikke har tilgang
til elektronisk kommunikasjon overalt og alltid, og de som har det.
Komiteen ønsker også å trekke
frem de utfordringene og konsekvensene man har sett i senere års ulykker
som følge av ekstremvær og brann. Tilfeller der elektronisk kommunikasjon
har falt bort delvis eller helt, og der nettet ikke har hatt kapasitet
til å takle den ekstreme økningen i aktiviteten som oppstår når
ulykken inntreffer.
Komiteen viser til merknadene
ovenfor og mener at det er behov for en overordnet, langsiktig plan
for utbygging og sikring av elektronisk kommunikasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, mener at utviklingen i de kommersielt lønnsomme
områdene må gå i retning av åpnere nett og økt konkurranse om leveranse
av innhold. En slik plan bør derfor drøfte hvordan en slik åpning
kan foregå og hvilke forutsetninger som må legges til grunn.
Flertallet mener videre at en
nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon må ta opp i seg bredbåndsutbygging
i ikke-kommersielle områder, herunder hvilke virkemidler som er
mest hensiktsmessige, og hvordan utbygging av bredbånd i luft (4G/5G) kan
ses i sammenheng med dette.
Videre vil flertallet påpeke
viktigheten av at utbygging legger til rette for konkurranse om
levering av innhold, slik at brukerne får best mulig tjenester til
en lavest mulig pris.
Flertallet mener at en slik plan
bør drøfte i hvilken grad nasjonale myndigheter kan tilrettelegge for
bedre dekning også på kollektivtransport. Flertallet har
sluttet seg til de nasjonale målsettingene i klimaforliket om at
all vekst i persontrafikk skal tas med økt kollektivtrafikk. Enkel
elektronisk billettering og sanntidsinformasjon er blant suksessfaktorene
som må til for at reiseopplevelsen skal bli god og kollektivalternativet
skal bli foretrukket. Flertallet ser det også som
viktig å tilrettelegge for at reisen kan utnyttes til arbeidsformål,
og mener stabil tilgang til elektronisk kommunikasjon er avgjørende
i så henseende.
Flertallet mener at en nasjonal
plan også bør drøfte hvordan myndighetene kan sikre riktige insentiver
for en rask og helhetlig utbygging av infrastrukturen for elektronisk
kommunikasjon, som er markedsbasert og teknologinøytral. Samtidig
mener flertallet at det i planen må tas stilling
til statens roller og finansieringsansvar ved utbygging av infrastruktur
i de minst lønnsomme områdene. I tillegg vil flertallet påpeke
viktigheten av at planen omhandler det overordnete ansvaret for
å bidra til økt samhandling og effektivisering.
Flertallet mener planen må sikre
at det legges til rette for at ulike teknologier og aktører i samspill kan
bidra til måloppnåelse og innfri forbrukernes forventninger til
elektronisk kommunikasjon i et langsiktig perspektiv.
Flertallet mener at en slik plan
også bør drøfte hvordan utfordringer knyttet til sikkerhet og beredskap
kan håndteres og hva som bør være de statlige myndigheters rolle
i dette.
Flertallet ber regjeringen legge
frem en nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon, og fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en nasjonal
plan for elektronisk kommunikasjon.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Venstreforventer at planen
tar opp spørsmålet om å etablere et nasjonalt stamnett nummer to
for elektronisk kommunikasjon i samarbeid med næringen. Ikke minst
er dette viktig ut fra forbruker- og sikkerhetshensyn.
Disse medlemmer mener planen
også må se på muligheten for å bygge ut eksisterende infrastruktur
for bedre masking av nettet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener bredbånd er en grunnleggende tjeneste
som er viktig for å sikre like vekstvilkår i hele landet og gi folk
reell mulighet til å velge hvor de vil bo. Den teknologiske utviklingen
har gitt helt nye muligheter for å utnytte våre ressurser og skape
variert næringsutvikling uavhengig av geografisk beliggenhet. Disse
medlemmer ser det som en viktig offentlig oppgave å sikre
lik tilgang til ny teknologi for å kunne ta i bruk ressursene og
skape varierte arbeidsplasser i hele landet.
Disse medlemmer er fornøyd med
at regjeringen vil videreføre hovedlinjene i den bredbåndspolitikken
som har vært ført til nå.
Disse medlemmer mener det må
inn et større statlig bidrag til utbygging av høyhastighets bredbåndsløsninger,
der dette ikke er kommersielt lønnsomt. Dette er en forutsetning
for å sikre folk i distriktene samme tilgang til tjenester og tilbud
som krever denne typen infrastruktur.
Disse medlemmer vil peke på at
det er viktig å sikre nok ledige (ikke-tildelte) frekvensressurser
i det elektromagnetiske spektrum, for å opprettholde kapasiteten
på bredbåndstilbudet.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å ha en nettnøytralitet, for å bevare Internett som
en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle typer kommunikasjon
og innholdsdistribusjon.
Disse medlemmer peker på at tilgang
til god internettforbindelse er en svært viktig ressurs for næringslivets
markedsføring og kundekontakt. Det gir forutsetninger for desentralisert
arbeid, og er dessuten en stadig viktigere kilde til kultur- og
fritidsopplevelser, samt for tilgang til informasjon og lokalt engasjement.
Den digitale kløfta er med på å øke forskjellene mellom by og distrikt.
Staten må ta et ansvar for at alle skal få tilgang til den digitale
infrastrukturen ved å gi statlige garantier og økonomiske tilskudd
til utbygging av bredbåndsnettet i hele landet.
Disse medlemmer viser til at
økt satsing på IKT og bredbånd er en nøkkel til fremtidig velferd
og vekst i Norge. Staten må ha et overordnet ansvar for tilgjengeligheten
til bredbånd.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil
peke på at en digital allemannsrett innebærer at man må sikre hundre
prosent dekning av høyhastighetsbredbånd til landets husstander.
Dette medlem krever digital allemannsrett
ut fra følgende kriterier: like gode forbindelser i hele landet,
et nett som er åpent for alle aktører på like vilkår for å trygge
konkurransen på tjeneste- og operatørsidene, og at nettet må også
ha kapasitet til at etterspørsel og hastighet økes. For at disse
kriterier skal oppfylles, kreves høyhastighetsnett helt inn i hjemmet.
Dette medlem viser tilbrevet fra samferdselsministeren datert
26. februar 2014 der det henvises til Sundvolden-erklæringen:
«Regjeringen vil sikre tilgang til høyhastighetsbredbånd
i hele landet, med mål om hastighet på 100 Mbps.»
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre tilgang til
høyhastighetsbredbånd (100 Mbps) i hele landet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Venstre ønsker å øke sikkerheten og kapasiteten for overføring
av data til og fra utlandet, og viser til ulike måter dette kan
skje på i forslaget. Norge har bl.a. unike, naturgitte forutsetninger
for lokalisering av grønne datasentra, en av verdens vekstindustrier.
Sammen med kaldt klima og god tilgang på fornybar energi kan høy
kvalitet på datakapasiteten til utlandet gjøre Norge enda mer attraktivt
for slike etableringer.