Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Hansen, Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli og Magne Rommetveit, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Lene Langemyr, Åse Michaelsen og Kari Raustein, fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til forslaget fra representantene Terje Breivik og Kjetil Kjenseth om etablering av en nasjonal bredbåndsplan, og videre til vedlagte uttalelse, datert 26. februar 2014, fra Samferdselsdepartementet v/statsråden i saken.

Komiteen viser til at forslaget griper fatt i regjeringens signaliserte satsing på bredbåndsutbygging på en god måte, og ser det som viktig at det reises debatt om videre satsing på kommunikasjonsinfrastruktur. Behovet og forventningene til god dekning, rask opp- og nedlastning er stadig økende, og bredbånd er en viktig del av denne infrastrukturen.

Komiteen viser til utviklingen i befolkningens bruk av elektronisk kommunikasjon de siste årene, og at forventingene til hvor, når og til hvilken hastighet det er mulig å benytte elektronisk kommunikasjon, fortsatt er stigende. Denne utviklingen er etter komiteens oppfatning en naturlig, viktig og ønskelig side ved samfunnsutviklingen. Komiteen ser samtidig med bekymring at denne utviklingen også kan åpne for et digitalt klasseskille, mellom de deler av landet som ikke har tilgang til elektronisk kommunikasjon overalt og alltid, og de som har det.

Komiteen ønsker også å trekke frem de utfordringene og konsekvensene man har sett i senere års ulykker som følge av ekstremvær og brann. Tilfeller der elektronisk kommunikasjon har falt bort delvis eller helt, og der nettet ikke har hatt kapasitet til å takle den ekstreme økningen i aktiviteten som oppstår når ulykken inntreffer.

Komiteen viser til merknadene ovenfor og mener at det er behov for en overordnet, langsiktig plan for utbygging og sikring av elektronisk kommunikasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at utviklingen i de kommersielt lønnsomme områdene må gå i retning av åpnere nett og økt konkurranse om leveranse av innhold. En slik plan bør derfor drøfte hvordan en slik åpning kan foregå og hvilke forutsetninger som må legges til grunn.

Flertallet mener videre at en nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon må ta opp i seg bredbåndsutbygging i ikke-kommersielle områder, herunder hvilke virkemidler som er mest hensiktsmessige, og hvordan utbygging av bredbånd i luft (4G/5G) kan ses i sammenheng med dette.

Videre vil flertallet påpeke viktigheten av at utbygging legger til rette for konkurranse om levering av innhold, slik at brukerne får best mulig tjenester til en lavest mulig pris.

Flertallet mener at en slik plan bør drøfte i hvilken grad nasjonale myndigheter kan tilrettelegge for bedre dekning også på kollektivtransport. Flertallet har sluttet seg til de nasjonale målsettingene i klimaforliket om at all vekst i persontrafikk skal tas med økt kollektivtrafikk. Enkel elektronisk billettering og sanntidsinformasjon er blant suksessfaktorene som må til for at reiseopplevelsen skal bli god og kollektivalternativet skal bli foretrukket. Flertallet ser det også som viktig å tilrettelegge for at reisen kan utnyttes til arbeidsformål, og mener stabil tilgang til elektronisk kommunikasjon er avgjørende i så henseende.

Flertallet mener at en nasjonal plan også bør drøfte hvordan myndighetene kan sikre riktige insentiver for en rask og helhetlig utbygging av infrastrukturen for elektronisk kommunikasjon, som er markedsbasert og teknologinøytral. Samtidig mener flertallet at det i planen må tas stilling til statens roller og finansieringsansvar ved utbygging av infrastruktur i de minst lønnsomme områdene. I tillegg vil flertallet påpeke viktigheten av at planen omhandler det overordnete ansvaret for å bidra til økt samhandling og effektivisering.

Flertallet mener planen må sikre at det legges til rette for at ulike teknologier og aktører i samspill kan bidra til måloppnåelse og innfri forbrukernes forventninger til elektronisk kommunikasjon i et langsiktig perspektiv.

Flertallet mener at en slik plan også bør drøfte hvordan utfordringer knyttet til sikkerhet og beredskap kan håndteres og hva som bør være de statlige myndigheters rolle i dette.

Flertallet ber regjeringen legge frem en nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstreforventer at planen tar opp spørsmålet om å etablere et nasjonalt stamnett nummer to for elektronisk kommunikasjon i samarbeid med næringen. Ikke minst er dette viktig ut fra forbruker- og sikkerhetshensyn.

Disse medlemmer mener planen også må se på muligheten for å bygge ut eksisterende infrastruktur for bedre masking av nettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener bredbånd er en grunnleggende tjeneste som er viktig for å sikre like vekstvilkår i hele landet og gi folk reell mulighet til å velge hvor de vil bo. Den teknologiske utviklingen har gitt helt nye muligheter for å utnytte våre ressurser og skape variert næringsutvikling uavhengig av geografisk beliggenhet. Disse medlemmer ser det som en viktig offentlig oppgave å sikre lik tilgang til ny teknologi for å kunne ta i bruk ressursene og skape varierte arbeidsplasser i hele landet.

Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen vil videreføre hovedlinjene i den bredbåndspolitikken som har vært ført til nå.

Disse medlemmer mener det må inn et større statlig bidrag til utbygging av høyhastighets bredbåndsløsninger, der dette ikke er kommersielt lønnsomt. Dette er en forutsetning for å sikre folk i distriktene samme tilgang til tjenester og tilbud som krever denne typen infrastruktur.

Disse medlemmer vil peke på at det er viktig å sikre nok ledige (ikke-tildelte) frekvensressurser i det elektromagnetiske spektrum, for å opprettholde kapasiteten på bredbåndstilbudet.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å ha en nettnøytralitet, for å bevare Internett som en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle typer kommunikasjon og innholdsdistribusjon.

Disse medlemmer peker på at tilgang til god internettforbindelse er en svært viktig ressurs for næringslivets markedsføring og kundekontakt. Det gir forutsetninger for desentralisert arbeid, og er dessuten en stadig viktigere kilde til kultur- og fritidsopplevelser, samt for tilgang til informasjon og lokalt engasjement. Den digitale kløfta er med på å øke forskjellene mellom by og distrikt. Staten må ta et ansvar for at alle skal få tilgang til den digitale infrastrukturen ved å gi statlige garantier og økonomiske tilskudd til utbygging av bredbåndsnettet i hele landet.

Disse medlemmer viser til at økt satsing på IKT og bredbånd er en nøkkel til fremtidig velferd og vekst i Norge. Staten må ha et overordnet ansvar for tilgjengeligheten til bredbånd.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at en digital allemannsrett innebærer at man må sikre hundre prosent dekning av høyhastighetsbredbånd til landets husstander.

Dette medlem krever digital allemannsrett ut fra følgende kriterier: like gode forbindelser i hele landet, et nett som er åpent for alle aktører på like vilkår for å trygge konkurransen på tjeneste- og operatørsidene, og at nettet må også ha kapasitet til at etterspørsel og hastighet økes. For at disse kriterier skal oppfylles, kreves høyhastighetsnett helt inn i hjemmet.

Dette medlem viser tilbrevet fra samferdselsministeren datert 26. februar 2014 der det henvises til Sundvolden-erklæringen:

«Regjeringen vil sikre tilgang til høyhastighetsbredbånd i hele landet, med mål om hastighet på 100 Mbps.»

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre tilgang til høyhastighetsbredbånd (100 Mbps) i hele landet.»