Brev fra Nærings- og fiskeridepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 6. mars 2014

Dokument 8:24 S (2013-2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Johnny Ingebrigtsen, Torgeir Knag Fylkesnes og Karin Andersen om rekrutteringen til fiskeriene og skolekvoter for fullverdig opplæring av fiskere

Jeg viser til brev av 27. februar fra Stortingets næringskomite, hvor det bes om en vurdering av Dokument 8:24 S (2013–2014) fra stortingsrepresentantene Johnny Ingebrigtsen, Torgeir Knag Fylkesnes og Karin Andersen. I dokumentet fremmes det følgende forslag:

• 1. Stortinget ber regjeringen øke skolekvotene slik at de er store nok til å drive en best mulig undervisning for å sikre rekruttering av fremtidens fiskere ved å øke skolekvotene for hvitfisk, og sørge for at enhetskvoter til skolene økes slik at opplæringen ivaretas på en fullverdig måte.

• 2. Stortinget ber regjeringen innføre en ordning der skolene som tildeles undervisningskvoter, kan velge om deler eller hele kvoten for enkelte arter hvitfisk skal konverteres til annen art hvitfisk.

Undervisningskvoter

Regjeringen ønsker å sikre god rekruttering til fiskerinæringen, og jeg har i denne sammenheng allerede varslet en gjennomgang av undervisningskvotene. For ordens skyld skal jeg imidlertid her først redegjøre for den etablerte ordningen med undervisningskvoter.

Med hjemmel i havressurslovens § 13 første ledd bokstav d) kan fiskerimyndighetene avsette undervisningskvoter til skoler for gjennomføring av praktisk undervisning og opplæring i fiske. Slike kvoter kan bare tildeles så langt det er nødvendig for å gjennomføre undervisningen. Formålet er å styrke den fiskerifaglige undervisningen ved å gi elevene et visst innblikk i praktisk fiske. Lovhjemmelen kan imidlertid ikke nyttes for å tildele kvoter for finansiering av fartøydrift eller undervisning som sådan, og det gjøres derfor ikke forskjell på skoler med og uten egne fartøy. Enkelte skoler har egne undervisningsfartøy, mens andre har funnet det hensiktsmessig å nytte kvotene til at elever får litt praktisk undervisning om bord i ordinære fiskefartøy.

For bunnfisk har undervisningskvotene økt fra 200 til 350 tonn siden skoleåret 2006/07, mens det for pelagiske fiskeslag samlet sett har vært en reduksjon fra 2500 til 2000 tonn i samme periode. Sistnevnte skyldes at det har vært en dårlig bestandssituasjon og redusert totalkvote for nordsjøsild.

De årlige rammene for undervisningskvoter fastsettes av departementet, etter vurdering og tilrådning fra Fiskeridirektoratet. Det er Fiskeridirektoratet og fylkeskommunene som håndterer fordelingen mellom aktuelle skoler. For å oppnå en rettferdig fordeling av kvantum som har blitt ansett som et rimelig bidrag for å tilrettelegge for praktisk fiskeriundervisning, har avsatte kvantum blitt fordelt skoler/klasser i henhold til en etablert fordelingsnøkkel basert på antall elever.

I henhold til § 11 første ledd i havressursloven kan det ikke fastsettes undervisningskvoter (eller andre kvoter) ut over nasjonale kvoter. Dette innebærer at nasjonale kvoter for de enkelte fiskeslag må fordeles spesifikt, for å sikre et kvoteregnskap som ikke medfører overfiske. Fiskerimyndighetene kan derfor ikke tildele en samlet kvote for ulike bestander/arter av bunnfisk, når det er fastsatt totalkvoter for angjeldende bestander.

Omleggingen fra forskningskvoter til fiskeriforskningsavgift

Når det gjelder frigjorte kvoter som følge av omleggingen fra forskningskvoter til fiskeriforskningsavgift, har det vært en klar premiss at disse kvotene skal komme kommersielle fiskefartøy til gode som kompensasjon for den nye avgiften. Undervisningskvotene har for øvrig inngått i kvantum avsatt til forskningskvoter, men det er som kjent gjort unntak for at undervisningskvotene kan videreføres. Dette blant annet fordi undervisningskvoter ikke tildeles for å finansiere undervisning eller drift. Omleggingen gir således ikke uten videre noe rom for å øke undervisningskvotene.

Videre arbeid/vurdering av muligheter

Vi vil holde fast ved at fiskekvoter ikke skal finansiere undervisning, så dette handler egentlig om at elever og kanskje også lærlinger skal få reelle muligheter til en viss innføring i praktisk fiske. Vi erfarer i stadig større grad at det venter uante muligheter for den som velger havet og kysten som arbeidsplass. Skal sjømatnæringen bli den framtidsnæringen vi ønsker, må den trekke til seg kompetanse og arbeidskraft.

Undervisningskvotene er i så måte et virkemiddel for å styrke opplæringen innenfor fiske og fangst, og jeg vil derfor sørge for at ordningen for slike kvoter blir gjennomgått både når det gjelder kvotenes størrelse og innretning. Herunder vil jeg også se på mulighetene for at ungdom som tar fiskeriutdanning kan få med seg sin egen «lærlingekvote» ut i den båten der man skal være lærling.