Finansdepartementet la i Prop. 112 L (2011–2012)
fram forslag til lov om en ny felles ordning for arbeidsgivers innrapportering
av ansettelsesforhold og inntektsopplysninger til skatteetaten,
arbeids- og velferdsetaten og Statistisk sentralbyrå (a-ordningen).
Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget, og lov om arbeidsgivers
innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven)
ble sanksjonert 22. juni 2012. Loven trer i kraft fra det tidspunkt
Kongen bestemmer, men tidligst fra 1. januar 2015.
Formålet med ordningen er i første rekke å forenkle
arbeidsgivers rapportering av ansettelsesforhold og inntektsopplysninger
ved at man unngår dobbeltrapportering til flere etater. Ordningen
medvirker også til økt effektivitet og bedre oppgaveløsning i etatene,
samt bedre tjenester fra det offentlige. For en nærmere beskrivelse
av ordningen vises det til Prop. 112 L (2011–2012) kapittel 9.
I proposisjonen som blir behandlet her, foreslår Arbeids-
og sosialdepartementet enkelte endringer i folketrygdloven § 25-1
om arbeidsgiverregisteret og arbeidstakerregisteret som følge av
iverksettingen av a-opplysningsloven. Forslagene bygger på et høringsnotat
4. mars 2013 og høringsinnspillene til dette. Endringene gjelder
opphevelse av regelen
om at meldeplikten til arbeidstakerregisteret kun gjelder arbeidsforhold som
skal vare minst sju dager og det trolig vil innebære minst 4 timers
arbeid per uke (den såkalte firetimersregelen).
tilpasning til a-opplysningsloven når det
gjelder sted og måte for innrapportering til arbeidstakerregisteret.
Melding om arbeidstaker til arbeidstakerregisteret skal ikke lenger
sendes til Aa-registeret, men til den mottakssentralen som Skattedirektoratet
bestemmer, jf. a-opplysningsloven § 5.
visse justeringer og presiseringer i folketrygdloven
§ 25-3 om gebyr og tvangsmulkt ved brudd på meldeplikten til arbeidstakerregisteret mv.
Etter innføringen av a-opplysningsloven skal manglende eller mangelfull
rapportering av opplysninger som kreves etter loven, sanksjoneres
av Skattedirektoratet etter a-opplysningsloven §§ 10 og 11. Ansvaret
for å følge opp at de opplysningene som blir levert er innholdsmessig
korrekte, skal fortsatt ligge til den enkelte etat som skal nytte
opplysningene, og sanksjoner for innholdsmessige feil i de opplysningene
som leveres er forutsatt å følge sanksjonsreglene i særlovgivningen.
Departementet foreslår at folketrygdloven tilpasses dette.
Det foreslås i proposisjonen å videreføre dagens frist
for inn- og utmeldinger til arbeidstakerregisteret (fredag i uken
etter hendelsen inntraff), jf. folketrygdloven § 25-1 andre ledd.
Da dette representerer et unntak fra hovedregelen om månedlig leveringsfrist
etter a-opplysningsloven, foreslår departementet at unntaket hjemles
i a-opplysningsloven § 4, som omhandler leveringsfrister i a-ordningen.
I samråd med og på vegne av Finansdepartementet
foreslås det også tilpasninger til a-ordningen i a-opplysningsloven,
ligningsloven, skatteloven, bokføringsloven, skattebetalingsloven, samt
folketrygdloven § 24-2. Endringsforslagene er i all hovedsak av
lovteknisk karakter og omtales derfor i et eget kapittel 4 i proposisjonen.
A-opplysningsloven (lov 22. juni 2012 nr. 43
om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold
m.m.) etablerer det formelle grunnlaget for en ny felles ordning
for arbeidsgiveres innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold
m.m. til skatteetaten, arbeids- og velferdsetaten (Nav) og Statistisk
sentralbyrå (SSB). Opplysningene vil erstatte flere av de oppgavene
og skjemaene som arbeidsgiver i dag må levere, inkludert lønns-
og trekkoppgaven (LTO), terminoppgaven for arbeidsgiveravgift og
forskuddstrekk, årsoppgaven for arbeidsgiveravgift, melding til
Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret), og opplysninger
til bruk for SSBs arbeid med å utarbeide lønnsstatistikker. Det
tas sikte på at loven skal tre i kraft tidligst 1. januar 2015.
Ordningen innebærer at arbeidsgiver rapporterer ett
sett med pliktige opplysninger om hver enkelt ansatt minimum én
gang per måned. Arbeidsgivere som ønsker å rapportere i tilknytning
til lønnskjøring, såkalt hendelsesbasert rapportering, vil likevel
ha mulighet til dette. Det er oppfyllelse av opplysningsplikten
som er det sentrale. Dersom arbeidsgiver har flere avlønninger per
måned, kan det altså rapporteres ved hver hendelse. Dersom den opplysningspliktige har
flere lønnssystemer eller skal levere deler av opplysningene fra
flere systemer, vil han eller hun kunne levere fra hvert system
og samlet sett oppfylle opplysningsplikten.
A-opplysningsloven § 2 omhandler hvem som er pliktig
til å levere opplysninger etter loven. Bestemmelsen slår fast at
juridiske eller fysiske personer som er rapporteringspliktige etter
reglene i loven § 3, er opplysningspliktige etter a-opplysningsloven.
Det er således bestemmelsene i § 3 som regulerer og avgrenser hvem
som er opplysningspliktige. A-opplysningsloven § 3 fastsetter hvilke
opplysninger som skal rapporteres og inneholder henvisning til flere
bestemmelser i ligningsloven, skattebetalingsloven, folketrygdloven
og statistikkloven, med tilhørende forskrifter. A-opplysningsloven
§ 4 slår fast at opplysningene skal rapporteres minst én gang per
måned. I § 5 er det gitt regler om sted for levering og leveringsmåte.
Hovedregelen er at opplysningene skal leveres elektronisk til den mottakssentralen
som Skattedirektoratet bestemmer. Etter søknad kan det gis samtykke
til papirlevering for private arbeidsgivere. A-opplysningsloven
§ 6 tillegger Skattedirektoratet oppgaven med å ivareta fellesfunksjoner,
og slår fast at Skattedirektoratet er ansvarlig for behandling av
personopplysninger ved ivaretakelsen av fellesfunksjonene. Etter
§ 7 er enhver som har hatt stilling eller oppdrag knyttet til drift
og forvaltning etter § 6, underlagt taushetsplikt.
A-opplysningsloven § 8 regulerer tilgang til
opplysninger i registeret. Det er slått fast at
Nav skal ha tilgang
til opplysningene i registeret i forbindelse med forvaltning av,
og beregning av ytelser, og forvaltning av arbeidstakerregisteret
etter folketrygdlovgivningen.
Skattedirektoratet, skattekontorene og
skatteoppkreverne skal ha tilgang til opplysningene i registeret
i forbindelse med utligning av skatt og trygdeavgift etter skattelovgivningen
og arbeidsgivers beregning og oppgjør av skattetrekk og arbeidsgiveravgift
etter skattebetalingsloven og folketrygdloven.
SSB skal ha tilgang til opplysningene i
registeret i forbindelse med produksjon av statistikk etter statistikklovgivningen.
Tilgangen er begrenset til opplysninger som
organet har hjemmel i lov til å innhente.
A-opplysningsloven § 9 omhandler inntektsmottakers
innsynsrett i opplysninger om egne forhold som er innhentet etter
a-opplysningsloven.
Hjemler for sanksjoner er tatt inn i loven §§ 10 og
11.
Etter a-opplysningsloven § 10 kan den som ikke innrapporterer
alle opplysninger innen fristen i loven § 4, ilegges en daglig løpende
tvangsmulkt frem til opplysningene er levert. Samlet tvangsmulkt
skal ikke kunne overstige 1 000 ganger rettsgebyret (per i dag kr 860 000).
Departementet er gitt hjemmel til i forskrift å gi regler om hvordan
den daglige tvangsmulkten skal fastsettes. Vedtak om tvangsmulkt
er tvangsgrunnlag for utlegg.
Etter loven kan tvangsmulkt helt eller delvis
ettergis dersom det blir gjort sannsynlig at forpliktelsen ikke
er overholdt som følge av forhold utenfor den opplysningspliktiges
kontroll eller dersom særlige rimelighetsgrunner tilsier det. I § 10
siste ledd er departementet gitt fullmakt til å gi regler om hvilke
opplysninger som må være levert for at opplysningsplikten skal anses
oppfylt.
I loven § 11 er det gitt regler om adgang til
å ilegge den som ikke leverer alle opplysninger innen fristen i
§ 4, et overtredelsesgebyr. Ordningen er ment å ramme de tilfellene
der arbeidsgiver leverer opplysninger, men der leveringen skjer
etter utløpet av fristene fastsatt etter loven § 4. Gebyret skal
ikke kunne overstige 15 ganger rettsgebyret (kr 12 900). Departementet
kan i forskrift gi regler om hvordan gebyret skal fastsettes.
Det vil bare være Skattedirektoratet som vil kunne
ilegge arbeidsgivere overtredelsesgebyr og tvangsmulkt for manglende
eller forsinket innlevering av opplysninger som pålagt i a-opplysningsloven.
Det er således forutsatt at Nav i utgangspunktet ikke lenger vil
ha anledning til å ilegge arbeidsgivere som ikke oppfyller sin plikt til
å gi melding til arbeidstakerregisteret om inntak av en arbeidstaker
og om opphør av et arbeidsforhold, gebyr eller tvangsmulkt etter folketrygdloven
§ 25-3.
Den felles administrative reaksjonsordningen retter
seg i utgangspunktet kun mot arbeidsgivers mislighold av plikten
til å levere opplysninger, og ikke mot feil og mangler ved opplysningene.
I Prop. 112 L (2011–2012) foreslo Finansdepartementet
nødvendige tilpasninger i flere lover, men forslagene til endringer
i folketrygdloven ble begrenset til bestemmelser som forvaltes av skatteetaten,
samt en tilføyelse i folketrygdloven § 25-10 som hjemler løpende
rapporteringsplikt for arbeidsgivere om arbeidsforhold og inntekt. Det
ble forutsatt at forslag om ytterligere lovendringer ville bli fremmet
på et senere tidspunkt.
I et høringsnotat 4. mars 2013 la Skattedirektoratet,
på vegne av de tre etatene som deltar i a-ordningen, fram forslag
til Forskrift om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og
inntektsforhold m.m. I forslaget til ny a-opplysningsforskrift foreslås
det utfyllende bestemmelser om opplysningspliktens omfang, frist
for levering av opplysninger og nærmere vilkår for levering, herunder
bestemmelser om leveringsmåte og format. Videre foreslås det nærmere
regler om reaksjoner ved svikt i opplysningsplikten (tvangsmulkt
og overtredelsesgebyr).
For at Nav skal kunne ta stilling til brukernes
rettigheter etter folketrygdloven, samt utbetale riktig ytelse til
rett tid, er det avgjørende at de opplysninger om arbeids- og inntektsforhold som
skal legges til grunn i saksbehandlingen, er tilstrekkelig detaljerte
og oppdaterte. Dersom nødvendige opplysninger ikke er tilstrekkelig når
Nav skal behandle krav om ytelser, vil opplysninger måtte innhentes
på annen måte enn via løsningen for innrapportering etter a-opplysningsloven.
Dette vil medføre merarbeid for arbeids- eller oppdragsgiver, og
forsinke saksbehandlingen.
For å sikre at nødvendige opplysninger er tilgjengelige
når Nav trenger det, ble det foreslått at det i forskrift til folketrygdloven
§ 25-10 inntas bestemmelser om at arbeids- eller oppdragsgiver må
rapportere opplysninger om arbeidsforhold og inntekt uoppfordret
etter reglene i a-opplysningsloven. Rapporteringen i henhold til
a-opplysningsloven erstatter således dagens innrapportering etter
pålegg på Navs inntektsskjemaer.
Det ble i høringsnotatet også lagt fram forslag
til endringer i forskrift 18. august 2008 nr. 942 om arbeidsgiver-
og arbeidstakerregisteret (heretter benevnt Aa-registerforskriften).
I hovedsak gjelder det tilpasninger og presiseringer som følge av
endret innrapporteringsmåte. Det foreslås at gjeldende frist for
melding til arbeidstakerregisteret, som er fredag i uken etter at hendelsen
inntraff, beholdes for inn- og utmeldinger. Øvrige opplysninger
som skal meldes, foreslås å følge fristen i a-opplysningsloven.
Det ble også foreslått at enkelte særbestemmelser ikke videreføres.
I tillegg ble det bl.a. foreslått enkelte endringer
i folketrygdlovens bestemmelser om arbeidsgiverregisteret og arbeidstakerregisteret.
Det gjelder opphevelse av folketrygdloven § 25-1 annet ledd andre
punktum om en nedre grense for innmelding i arbeidstakerregisteret,
den såkalte «firetimersregelen». I tillegg ble det foreslått at
§ 25-1 annet ledd tredje punktum om hvor melding til arbeidstakerregisteret
skal sendes, endres til en henvisning til a-opplysningsloven § 5
om sted og leveringsmåte for melding til registeret.
Som nevnt ble det foreslått at gjeldende frist
for melding til arbeidstakerregisteret, som er fredag i uken etter
at hendelsen inntraff, beholdes for inn- og utmeldinger. Lovbestemmelsen
om dette, folketrygdloven § 25-1 andre ledd første punktum, videreføres
derfor uendret.
Etter ikrafttredelsen av a-opplysningsloven
vil reaksjonsbestemmelsene i a-opplysningsloven med tilhørende forskrifter
komme til anvendelse ved manglende og mangelfull månedlig rapportering.
Reaksjonene etter a-opplysningsloven med tilhørende forskrifter
kan ilegges dersom pliktige opplysninger ikke blir levert (tvangsmulkt)
eller blir levert for sent (overtredelsesgebyr).
For å sikre kvaliteten i de opplysningene som meldes
inn til Aa-registeret ble det i høringsnotatet foreslått at folketrygdloven
§ 25-3 hjemler en adgang til å sanksjonere innholdsmessige feil eller
mangler i de opplysningene som leveres i henhold til folketrygdloven
§§ 25-1 og 25-10. Det ble videre lagt til grunn et behov for å kunne sanksjonere
manglende oppfyllelse av den særskilte innrapporteringsfristen for
inn- og utmelding av arbeidstakerregisteret. Ved endringer i eksisterende
arbeidsforhold og ved bekreftelse av tidligere gitte opplysninger
skal innrapportering skje i henhold til bestemmelsene i a-opplysningsloven
med tilhørende forskrift.
Det ble videre foreslått mindre, tekniske justeringer
i a-opplysningsloven, ligningsloven, skatteloven, skattebetalingsloven
og bokføringsloven.
Høringsnotatet hadde frist for merknader 4. juni 2013.
De fleste høringsinstansene som har avgitt realitetsuttalelse,
har rettet mye av oppmerksomheten mot Skattedirektoratets forslag
til frist for levering av meldinger etter a-opplysningsloven, som
foreslås satt til senest første virkedag i måneden etter utløpet
av den kalendermåned opplysningene gjelder. Det ble i høringsnotatet skissert
et alternativ på en annen dato, men ikke senere enn den 7. Nær samtlige
instanser som har uttalt seg om dette, mener fristen heller bør settes
til den 7. i måneden. Det pekes på at det vil være store utfordringer
for arbeidsgivere å klare å levere korrekt og rettidig a-melding
dersom fristen blir for kort. Disse innspillene vurderes i det pågående
arbeidet med forskriftene til a-opplysningsloven og behandles derfor
ikke nærmere i proposisjonen.
Følgende instanser har uttalt seg om forslagene til
endringer i folketrygdloven § 25-1 og § 25-3 og/eller forskriften
om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registerforskriften): Nærings-
og handelsdepartementet, NTL Skatt, Statens pensjonskasse, Norges
kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK), Den norske advokatforening,
Finans Norge (FNO), Forsvaret, Norges Autoriserte Regnskapsføreres
Forening (NARF), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Arbeidsgiverforeningen
Spekter, SAP, Aditro, Bluegarden, UNIT4 Agresso og Visma Software.
Statens pensjonskasse er den eneste høringsinstansen
som støtter både forslaget om fjerning av den nedre grensen for
innmelding av arbeidstakere og opprettholdelse av den gjeldende
fristen for inn- og utmeldinger til registeret samt forslaget om
innrapportering av alle arbeidsforhold (gjelder forslag til forskriftsendring).
Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund går ikke direkte imot
forslaget om å opprettholde dagens meldefrist framfor å rapportere
månedlig sammen med øvrige a-opplysninger, men de ser da ingen grunn
til at innrapporteringen ikke skal være hendelsesstyrt, og skje
umiddelbart etter at arbeidsforholdet tar til.
De øvrige instansene har kritiske merknader
til deler av forslagene i høringsnotatet. Det gjelder i første rekke
forslaget om å videreføre dagens meldefrist til Aa-registeret som
er fredag i uken etter hendelsen inntraff og fjerning av den nedre grensen
for innmelding («firetimersregelen»). Noen av instansene har også
kommentarer til forslaget til endringer i folketrygdloven § 25-3 om
gebyr og tvangsmulkt.
Plikten til å gi meldinger til arbeidstakerregisteret,
formålet med arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, bruk av opplysninger
fra registeret, arbeidsgivers opplysningsplikt til Nav om inntekt
mv. og sanksjoner ved brudd på opplysningspliktene etter folketrygdloven
er det redegjort for i proposisjonens punkt 3.1.
Se proposisjonens punkt 3.2 om avvikling av den
nedre grensen, sted og måte for innrapportering, frist for inntaks-
og opphørsmelding og sanksjoner ved brudd på opplysningspliktene
etter folketrygdloven.
Se proposisjonens punkt 3.3 om årskontroll av arbeidsgiveres
oppfyllelse av meldeplikten.
I samråd med og på vegne av Finansdepartementet,
foreslår Arbeids- og sosialdepartementet i proposisjonen endringer
i a-opplysningsloven, ligningsloven, skatteloven, bokføringsloven
og skattebetalingsloven. Departementet foreslår også en mindre endring
i folketrygdloven § 24-2, som hører inn under Finansdepartementet.
Med unntak av forslaget til endring i a-opplysningsloven omtalt
i proposisjonens punkt 4.2.2, er endringene først og fremst av lovteknisk
karakter og innebærer ikke større realitetsendringer.
Oppretting i a-opplysningsloven § 3, unntak
fra leveringsfristen samt endring av a-opplysningsloven § 4 annet
ledd omtales i proposisjonens punkt 4.2.
Endring av ligningsloven §§ 5-1, 5-2, 5-9 og
5-11 omtales i proposisjonens punkt 4.3, 4.4 og 4.5.
Endring av folketrygdloven § 24-2 første ledd behandles
i proposisjonens punkt 4.6.
Endring av skatteloven § 5-15 første ledd bokstav
i omtales i proposisjonens punkt 4.7.
Endring av skattebetalingsloven §§ 5-11 og 10-10
omtales i proposisjonens punkt 4.8.
Endring av bokføringsloven § 5 annet ledd nr.
2 behandles i proposisjonens punkt 4.9.
Forslagene i proposisjonen har ingen særskilte økonomiske
eller administrative konsekvenser.
Den nye rapporteringsordningen etter a-opplysningsloven
vil ha konsekvenser for arbeidsgivere, de berørte etatene og for
de som mottar ytelser som skal innberettes. A-ordningen ventes å
gi samfunnsøkonomisk gevinst i form av redusert belastning for arbeidsgivere
ved at myndighetenes informasjonskrav blir samkjørt i én felles
ordning, økt effektivitet og bedre oppgaveløsning i etatene og bedre
tjenester fra det offentlige. Det er anslått en årlig innsparing
for arbeidsgiverne på rundt 500 mill. kroner når ordningen er etablert
og utprøvd, jf. Prop. 112 L (2011–2012) punkt 9.12. En ny lønnsomhetsanalyse
fra PricewaterhouseCoopers anslår en årlig innsparing på om lag
600 mill. kroner etter noe tids innkjøring. På arbeids- og velferdsområdet vil
gevinstene ved a-ordningen særlig ligge i bedre kvalitet på Aa-registeret
og inntektsopplysningene som danner grunnlaget for fastsetting og
kontroll av ytelser.
Departementet foreslår at endringene i a-opplysningsloven
trer i kraft straks. De øvrige lovendringene knyttet til a-ordningen
foreslås å tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer, dvs. fra den
tid a-opplysningsloven trer i kraft. Siktemålet er at endringene
iverksettes fra 1. januar 2015.