Departementet har dei siste par åra jamleg gjort greie
for dei viktigaste prosessane som er sette i verk for å betre internasjonal
og norsk finansmarknadsregulering etter finanskrisa, mellom anna
i finansmarknadsmeldingane og i meldingane om nasjonalbudsjettet.
Prosessane og utviklinga av nye reglar kan gå føre seg over fleire år.
Omtalen i dette kapitlet byggjer på og oppdaterer difor i mange
tilfelle informasjon som departementet har gjeve Stortinget tidlegare.
Regelverksutviklinga i Noreg speglar i stor
mon arbeidet med nye reglar i EU. Norske styresmakter legg stor
vekt på å fremje soliditet, likviditet og god framferd med offentleg
regulering og tilsyn med finanssektoren. Ansvaret for reglar som fremjar
finansiell stabilitet, ligg fyrst og fremst hjå dei nasjonale styresmaktene,
og kostnadene ved finansielle ubalansar råkar i særleg grad økonomien
til det aktuelle landet. Det er difor viktig at kvart land rår over
dei verkemidla som trengst for å sikre stabilitet i sine finansielle marknader.
Departementet vil framleis leggje vekt på å nytte det nasjonale
handlingsrommet i internasjonale regelverk, slik at det norske regelverket
medverkar til solide finansinstitusjonar. Solide finansinstitusjonar
vil dessutan stø opp under konkurranseevna til norsk økonomi og
til finansinstitusjonane.
Ein viser til meldinga for nærmare omtale.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteen viser til at årsaken
til finansielle kriser ofte er at finansiell ubalanse får byggje
seg opp over tid. Når det finansielle systemet er tett samanvevd
over landegrensene, kan ubalanse og kriser raskt smitte frå eit
land til eit anna. Komiteen meiner på dette grunnlaget
at det er viktig og nødvendig at det no er brei einigheit nasjonalt og
internasjonalt om at myndighetene må leggje meir vekt på regulering
og tilsyn for å tryggje finansiell stabilitet.
Komiteen viser til at høge kapitalkrav
i bankane, og då særskilt høge krav til rein kjernekapital, er ein
fordel for heile samfunnet. Komiteen viser til at
Noreg på grunn av landets unike økonomiske situasjon kan innføre
nye kapitalkrav raskare enn det som følgjer av EUs gjennomføringsfristar.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, viser til forslaget
om regulering av utkontraktering i Prop. 87 L (2013–2014). Fleirtalet meiner
at når desse reglane vert nytta, er det viktig å ta omsyn til forsvarleg
organisering som samsvarer med føretaket sin konsesjon. Det er viktig
at verken personvernet eller tilsynet vert svekka i denne totalvurderinga.
Samtidig må ein alltid ta omsyn til effektivitet og konkurranseevne.
Fleirtalet meiner det er avgjerande
at forbrukarane sine interesser og rettar blir ivaretatt på ein
god måte. Dette er særskilt viktig i ein marknad som er så kompleks
og viktig for forbrukarane som finansmarknaden. Fleirtalet viser
til at forbrukarvernet på finansmarknadsområdet er styrka dei siste
åra. Fleirtalet er samstundes opptatt av at forbrukarvernet
kontinuerlig vert vidareutvikla og forbetra. Fleirtalet understreker
viktigheten av ei velfungerande ordning for tvisteløysning innan bank
og forsikring, som både forbrukarane og næringa har tillit til. Fleirtalet meiner
at ein kontinuerleg bør vurdere om Finansklagenemnda har tilstrekkelig
og sjølvstende ressursar.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Sosialistisk
Venstreparti, meiner samtidig at det er viktig at Noreg ikkje innfører
krav som skil seg for mykje frå krava til våre naboland, Sverige,
Danmark og Finland, på ein måte som kan gje utanlandske bankar ein
urettmessig konkurransefordel i Norge. Dette fleirtalet viser
til at bankane har auka kapitaldekninga ved å dempe veksten i berekningsgrunnlaget,
halde tilbake det meste av eit høgare overskot og hente inn ny kapital. Dette
fleirtalet viser til at dette har økonomisk effekt, og at
kursane på bankaksjar har stege som ein følgje av dette. Dette
fleirtalet meiner at Noreg i samarbeid med våre naboland
bør bli einige om mest muleg like konkurransevilkår for bankar som
driv verksemd i same land, inkludert kalkulering av risikovekter
og kaptalgrunnlag. Det er også viktig at bankane sin reelle soliditet og
kapitalsituasjon er transparent og samanliknbar mellom bankar i
ulike land, slik at det ikkje oppstår ulik konkurranse i marknaden
for eigen- eller framandkapital til finanssektoren.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ser utfordringen med krav som går lenger i Norge
enn i andre land, for eksempel når det gjelder ulike beregningsgrunnlag
for soliditetsmål. Det kan bidra til ulike konkurransevilkår og
økt innslag av utenlandske banker, som ikke må forholde seg til
like strenge krav og som kan bidra til finansiell ustabilitet.
Dette medlem legger imidlertid
avgjørende vekt på at det synes som de samfunnsøkonomiske gevinstene
ved økte kapitalkrav er så store at banker og andre finansinstitusjoner
ideelt sett burde hatt mer egenkapital enn det som følger av de
nye internasjonale kravene som nå diskuteres. Mer egenkapital i
bankene gir en samfunnsøkonomisk gevinst ved å redusere sannsynligheten for
bankkriser med inntørking av kreditt til næringslivet og høy ledighet
som resultat. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved bankkriser er
ofte store og langvarige.
Dette medlem viser til at mye
taler for strengere regler enn resten av Norden i dagens situasjon:
Norsk økonomi går bedre, og det er lettere for bankene å bygge opp
egenkapital i gode tider enn i dårlige. Norge har dessuten et mulig
fall i boligprisene foran seg, mens et land som Danmark har fallet
bak seg. Strenge krav til bankenes egenkapital, likviditet og beregningsmodellene
bankene bruker for å beregne kapitalkravet for boliglån, kan være
med på å dempe utlånsveksten og utviklingen av en boligboble. Dette
gjelder særlig når renteøkning er mindre aktuelt med tanke på å
unngå en sterk krone og ytterligere svekkelse av konkurranseutsatt
næringsliv. Økt motsyklisk kapitalbuffer kan være særlig egnet til
dette.
Dette medlem legger også vekt
på at regjeringen synes å erkjenne utfordringen med konkurransen
fra utenlandske banker, og at den arbeider for å sikre likere regler
for alle banker som opererer i Norge. Det er svært positivt at danske
og svenske myndigheter har signalisert at de ønsker å legge til
grunn norske reguleringer i sin egen regulering av filialer med
virksomhet i Norge. Ved større bruk av slik vertslandsregulering,
dvs. at bankene må beregne kapitaldekningen etter de reglene som
gjelder i de forskjellige jurisdiksjonene der de utøver virksomhet,
kan en oppnå at strengere krav i ett land, begrunnet i fare for
finansiell ustabilitet og systemrisiko i dette landet, også vil
gjelde for virksomhet for banker med hovedkontor i et annet land
som driver grensekryssende, eller gjennom filial i dette vertslandet.
Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti meiner
det er viktig at Noreg tek sjølvstendige vurderingar av kva slags
krav som er naudsynt for å sikre stabilitet for finanssektoren og
økonomien som heilhet. Samtidig må ein ta omsyn til dei krava som
gjeld i våre nærmaste naboland i Norden, og samarbeide der det er naturlig. Denne
medlemen viser til at arbeidet som vart gjort av den førre
regjeringa, mellom anna med auka krav til kjernekapital og forskrift
om motsyklisk kapitalbuffer, har gjort finansmarknaden og økonomien
som heilhet meir robust. Dei auka eigenkapitalkrava har òg vorte
ein fordel for bankane.
Denne medlemen viser til omtalen
av utkontraktering og meiner det er viktig å følgje utviklinga tett,
mellom anna med tanke på tilsyn med utkontraktera verksemd, vern
av personopplysningar, trygging av IKT-system og anna finansiell
infrastruktur, beredskap og handtering av hendingar på ein trygg
og tenleg måte.
Denne medlemen merkar seg at
regjeringa ser ut til å ha gitt opp den norske innskotsgarantiordninga
etter krav frå EU. Dette betyr at norske bankkundar får mindre trygghet
for sine innskot, når nivået går ned frå 2 mill. kroner til om lag
800 000 kroner (100 000 euro). Om det stemmer at regjeringa har
gitt opp denne saken, er det særs skuffande.
Denne medlemen viser til omtalen
av nye EU-reglar om betalingstenester, og at EU ønskjer å fjerne
unnataksheimelen som gjev nasjonale styresmakter høve til å avgrense
kunden sitt ansvar når det gjeld kortmisbruk. Denne medlemen er
nøgd med at finansministeren i eit brev til Europaparlamentet har
oppmoda til vidareføring av dagens unnataksheimel som tillèt å setje
eit tak for forbrukarane sitt ansvar ved kortmisbruk. Samstundes
er dette enda eit døme på at EU-reglar griper inn i detaljar som burde
kunne avgjerast nasjonalt.
Denne medlemen viser til at det
i 2011 vart skipa eit nytt tilsynssystem i EU og at norske styresmakter
no drøfter moglege modeller for korleis tilsynsordningane kan innlemmast
i EØS-avtala som mellom anna tek omsyn til den norske grunnlova. Denne
medlemen vil understreke at dette ikkje må bli ei juridisk
konstruksjon som de facto gir utanlandske tilsyn høve til å fatte
bindande vedtak i Norge.
Sjå meldinga for omtale.
Komiteen tek omtalen til orientering.