Regjeringen legger i proposisjonen opp til at
en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene legges
fram i kommuneproposisjonen for 2017, våren 2016. I denne gjennomgangen
vurderes alle elementene i inntektssystemet, og inntektssystemet
vil også ses i sammenheng med kommunereformen. Regjeringen vil vurdere
ulike modeller for tilbakeføring av deler av selskapsskatten til
kommunene fram mot kommuneproposisjonen for 2016.
Regjeringen vil styrke økonomien i kommuner med
store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst.
Dagens veksttilskudd tildeles kommuner med skatteinntekter
under 140 pst. av landsgjennomsnittet, som gjennom den siste treårsperioden
har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst ut over 175 pst.
av gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis. Veksttilskuddet tildeles
som en sats per innbygger ut over vekstgrensen. I 2014 er satsen
på 46 575 kroner, og tilskuddet utgjør til sammen 61,2 mill. kroner.
Regjeringen ønsker å utvide ordningen slik at
flere kommuner kvalifiserer for veksttilskudd, og i tillegg øke
tilskuddet til kommunene som kommer inn i ordningen. I stedet for
dagens relative vekstgrense der grensen er satt til 175 pst. av
veksten på landsbasis, innføres en absolutt vekstgrense. Grensen
settes til 1,7 pst. i gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst de siste
tre årene, noe som tilsvarer om lag 150 pst. av gjennomsnittlig
årlig vekst på landsbasis de siste 10 årene. En absolutt grense
gjør at den enkelte kommune, ved å kjenne til egen befolkningsutvikling,
kan forutsi om den vil motta veksttilskudd, uavhengig av hva som
skjer på landsbasis. Satsen økes til 60 000 kroner per innbygger
ut over vekstgrensen.
De to foreslåtte endringene gir en betydelig
styrking av veksttilskuddet i forhold til dagens tilskudd, og det
totale veksttilskuddet vil utgjøre om lag 340 mill. kroner i 2015.
Økningen i veksttilskuddet finansieres gjennom en reduksjon i innbyggertilskuddet med
et likt trekk per innbygger for alle kommuner. Dagens skattegrense
på 140 pst. av landsgjennomsnittet videreføres.
Innbyggertilskuddet til kommunene beregnes i dag
på grunnlag av innbyggertall per 1. juli året før budsjettåret.
Det blir dermed et etterslep i beregningene av rammetilskuddet,
slik at det kan ta noe tid før kommunen får uttelling for nye innbyggere
i form av økt rammetilskudd. For kommuner med kraftig befolkningsvekst
kan dette gi noen utfordringer når tjenestetilbudet må tilpasses
en økende befolkning. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har vurdert
dagens ordning og alternativer til denne. Se proposisjonen.
Dagens ordning med bruk av befolkningstall per 1. juli
året før budsjettåret ivaretar både hensynet til fraflyttingskommunene
og vekstkommunene. En fordel med denne ordningen er at kommunene
vet det endelige rammetilskuddet for neste budsjettår når de vedtar
sine budsjetter på høsten. Rammetilskuddet er dermed forutsigbart
for kommunene, samtidig som kommunene så langt som mulig får kompensert
for endringer i innbyggertall og befolkningssammensetning.
For at endelig rammetilskudd skal være kjent
for kommunene i statsbudsjettet i oktober året før budsjettåret
er innbyggertall per 1. juli de seneste tallene som kan benyttes.
Departementet vurderer dagens ordning som et godt kompromiss mellom
hensynet til kommuner med nedgang i innbyggertallet og vekstkommunene,
og foreslår ikke endringer i denne ordningen. Det vises i proposisjonen
til at det vil være en stor ulempe å endre rammetilskuddet midt
i budsjettåret, og det vil redusere forutsigbarheten for kommunene.
Vekstkommunenes utfordringer ivaretas i stedet gjennom veksttilskuddet
som nå styrkes.
Distriktstilskudd Sør-Norge skal ivareta kommuner
i Sør-Norge med en svak samfunnsmessig utvikling. Tilskuddet skal
i utgangspunktet oppdateres når det skjer endringer i det distriktspolitiske
virkeområdet. EUs regelverk for regional støtte er nå under revidering,
og som følge av dette foreslår Kommunal- og moderniseringsdepartementet
endringer i innretningen av distriktstilskudd Sør-Norge.
Distriktstilskudd Sør-Norge (kap. 571 post 61) blir
tildelt kommuner i Sør-Norge som ikke mottar andre regionalpolitiske
tilskudd i inntektssystemet, og som har skatteinntekter under 120
pst. av landsgjennomsnittet. Tilskuddet er videre knyttet til den øvrige
distrikts- og regionalpolitikken ved at distriktspolitisk virkeområde
og distriktsindeks benyttes for tildeling av tilskudd. Se proposisjonen
for oversikt over dagens soneinndeling.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har
notifisert nye grenser for virkeområdet for regionalstøtte, godkjent
av ESA 27. februar 2014. I forslag til forskrift om virkeområde
for distriktsrettet investeringsstøtte og regional transportstøtte
som nå er ute på høring, foreslår departementet å ta bort differensieringen
mellom sonene i området for investeringsstøtte. I forbindelse med
revideringen oppdaterte departementet også distriktsindeksen i 2013.
Det vises i proposisjonen til at innretningen
av distriktstilskudd Sør-Norge bør følge endringer i den øvrige
distrikts- og regionalpolitikken. Som en forenkling foreslår departementet
at soneinndelingen tas bort som fordelingskriterium, og at det ikke
lenger vil være noe krav at kommunen ligger innenfor virkeområdet
for investeringsstøtte. Dette betyr at størrelsen på distriktstilskudd
Sør-Norge fra og med 2015 kun baseres på distriktsindeksen. Etter
departementets vurdering er distriktsindeksen et objektivt mål som
på en god måte gir uttrykk for distriktsmessige utfordringer. Departementet
legger opp til å oppdatere distriktsindeksen jevnlig, og foreslår
at distriktstilskudd Sør-Norge for hvert budsjettår baseres på den
nyeste distriktsindeksen. Dette sikrer at kommuneoverføringene fanger
opp distriktsmessige utfordringer fortløpende.
Forslaget innebærer at kommuner som per i dag ligger
i soner som ikke er i det nye virkeområdet for investeringsstøtte,
vil kunne motta distriktstilskudd Sør-Norge dersom deres nivå på
distriktsindeksen tilsier det. Kommuner som tidligere lå i en sone
som har mottatt distriktstilskudd Sør-Norge, vil imidlertid få noe
redusert tilskudd. For å skjerme kommuner med de største distriktsutfordringene
foreslås det at satsen per kommune for kommuner med distriktsindeks
0–35 økes med 500 000 kroner. Det foreslås i proposisjonen ingen
endring i satsen per innbygger. Kommuner som får redusert tilskudd
vil også ivaretas av inntektsgarantiordningen.
Samlet vil endringene medføre en økning i samlet
distriktstilskudd Sør-Norge fra 378,3 til 382,2 mill. kroner, dvs.
en økning på om lag 3,9 mill. kroner (2014-kroner). Økningen vil
finansieres ved en tilsvarende reduksjon i innbyggertilskuddet.
I 2015 avvikles delkostnadsnøkkelen som ble innført
med samhandlingsreformen. Uttrekket fra rammetilskuddet til den
enkelte kommune som følge av avviklingen av kommunal medfinansiering
gjøres dermed etter fordelingen gjennom samhandlingsnøkkelen.
Midlene til utskrivningsklare pasienter, som
utgjorde en liten del av totalbeløpet i samhandlingsreformen, blir
fra og med 2015 fordelt etter delkostnadsnøkkelen for pleie- og
omsorgstjenester.
Grunnlaget for overføring av midler fra kommunene
til helseforetakene som følge av avviklingen av kommunal medfinansiering
baseres på beste anslag for kommunenes faktiske utgifter til kommunal
medfinansiering i 2015. Det går frem av proposisjonen at regjeringen
vil komme tilbake til dette i forslaget til statsbudsjett 2015.
Endelig kostnadsnøkkel for kommunene presenteres
i statsbudsjettet for 2015.
Kommuner som slår seg sammen mottar kompensasjon
for en reduksjon i rammetilskuddet som følge av sammenslåingen.
Kommunene gis full kompensasjon for tap av basistilskuddet, som
er et fast beløp per kommune, og netto nedgang i samlede regionalpolitiske
tilskudd. Kommuner som får høyere arbeidsgiveravgift som følge av
sammenslåing kan i tillegg få kompensasjon for dette. Kompensasjonen for
tap av rammetilskudd gis i sin helhet gjennom inndelingstilskuddet,
og dette vil også inngå i grunnlaget for beregning av inntektsgarantiordningen
i inntektssystemet.
Komiteen viser til at regjeringa
aukar vekstkommunetilskottet frå 61,2 mill. kroner til om lag 340
mill. kroner. Terskelen for å komme med i ordninga vert redusert,
og tilskottet pr. innbyggjar vert auka til 60 000 kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, viser til at regjeringa
har vurdert telletidspunkt, men heller vald å styrkje vekstkommunetilskottet
for å kome dei kommunane i møte, og på den måten har ein klart å
både sikre føreseielegheit og ekstra kompensasjon til dei kommunane
som har stor vekst og stort investeringsbehov.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
viser til regjeringa sitt forslag om å forbetre vilkåra for vekstkommunane. Dette
fleirtalet er einig i at det er ei viktig kommunegruppe
som har ekstra utfordringar med stor vekst og dermed stort behov
for investeringar. I framlegget er grensa sett til 1,7 pst. vekst
og satsen på 60 000 kroner pr. innbyggjar. Kommunar med over 140
pst. av skatteinntekter får ikkje vekstkommunetilskott som før. Dette
fleirtalet viser til at også fleire kommunar enn dei som
vil kome med i ordninga har vekstutfordringar og ber regjeringa
fram mot statsbudsjettet for 2015 sjå på om det er mogleg å senke
terskelen slik at endå fleire vekstkommunar kjem med i ordninga
og om ordninga kan verte innretta slik at ordninga fremjer kommunesammenslåingar
og treff dei kommunane med stor befolkningsmessig vekst.
Dette fleirtalet viser til Innst.
260 S (2013–2014) om revidert statsbudsjett for 2014, der det er semje
om å tilføre kommunesektoren 175 mill. kroner i 2014 med grunngjeving
i auka behov for barnehageplassar.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringens forslag til innretningen på distriktstilskudd Sør-Norge, fører
til redusert tilskudd til kommuner som tidligere lå i sone IV i
området for investeringsstøtte. Disse medlemmer vil
på bakgrunn av dette be regjeringen endre tilskuddssatsene slik
at disse kommunene ikke kommer dårligere ut enn tidligere.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Framstegspartiet registrerer at det vert hevda at det
er løftebrot ved at ikkje alle elementa frå regjeringserklæringa
som gjeld kommunesektoren, vert føreslått i første kommuneproposisjon
etter at regjeringa Solberg tiltredde. Desse medlemene viser til
at regjeringserklæringa gjeld heile valperioden, og fleire av punkta
vil koma også dei neste år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer
at regjeringen i proposisjonen ikke følger opp sine egne løfter
om endringer i skatteutjevningen i dette kommunale inntektssystemet,
og at regjeringen heller ikke følger opp løftet om tilbakeføring
av deler av selskapsskatten til kommunene. Disse medlemmer er
tilfreds med dette, fordi regjeringens varslede endringer ville
medført større inntektsforskjeller mellom norske kommuner, og større
forskjeller i innbyggernes velferdstilbud. Samtidig har disse
medlemmer merket seg at regjeringen ikke har avklart skatteutjevningen
for fremtiden.
Disse medlemmer viser til at
veksttilskuddet i det kommunale inntektssystemet ble innført fra 2009
under regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer støtter
regjeringens forslag til endringer i veksttilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen legger
opp til at økningen i vekstkommunetilskuddet skal finansieres innen kommunerammen.
Det betyr at økningen på 280 mill. kroner til ca. 50 kommuner som
kommer inn under ordningen, skal betales av de øvrige kommunene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at økningen i vekstkommunetilskuddet
finansieres ved en tilsvarende økning i kommunerammen slik at ordningen ikke
fører til nedtrekk for kommunene som ikke oppnår veksttilskuddet.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at behovene i vekstkommunene også må også få statlig støtte
gjennom ulike egne tilskudd til boligbygging, kollektivtransport
o.l.
Dette medlem ønsker ikke en svakere
inntektsutjamning mellom kommunene og vil ikke støtte en omlegging
av kostnadsnøklene i den retning.
Dette medlem vil påpeke at de
økte behovene innen barnevernet trolig ikke fanges godt nok opp i
dagens kostnadsnøkkel. Dette bør regjeringen sikre fordi det er
oppgaver ingen skal kunne velge bort å gjøre.