Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Tone-Helen
Toften og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen
og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingunn Gjerstad, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, konstaterer at det norske kraftnettet er
i stor endring. I mai 2014 ble rapporten «Et bedre organisert strømnett»
overlevert Olje- og energidepartementet. Rapporten kommer med en
rekke anbefalinger til endringer av strømnettet med utgangspunkt
i de krav som forventes stilt til nettet i fremtiden.
Komiteen konstaterer at det er
igangsatt et arbeid med endringer i energiloven knyttet til gjennomføringen
av EUs tredje energimarkedspakke, hvor en viktig problemstilling
i gjennomføringen av rettsaktene er grensedragningen mellom transmisjonsnett
og distribusjonsnett.
Komiteen legger også til grunn
at det er behov for ytterligere investeringer i kraftnettet, og
viser til at det de nærmeste årene skal foretas store investeringer
i hele det norske kraftnettsystemet. I tillegg til etterslep i nettinvesteringene
vil det komme betydelige ekstrainvesteringer i nettet som følge
av både økt produksjon og nytt forbruk. Videre ble det nylig gitt
konsesjon for to nye utenlandsforbindelser, én til Tyskland og én til
Storbritannia. Disse prosjektene vil kreve investeringer også i
det nasjonale nettet.
Komiteen viser til at utbygging
av ny fornybar kraft som kommer som følge av elsertifikatmarkedet,
fører til at man får stadig større innslag av uregulerbar elvekraft
og vindkraft i nettet. I fravær av lagringsmuligheter, som for eksempel
vannmagasiner, må kraft forbrukes i det øyeblikket den produseres.
Mer uregulerbar kraft som skal mates inn i kraftnettet, gir økte
utfordringer for nettdriften.
Komiteen konstaterer at salg
av systemtjenester til utlandet for å bidra til stabilisering av
kraftsystemer med økende andel av uregulerbar kraftproduksjon, er
en sentral begrunnelse for økt utvekslingskapasitet mot utlandet.
Komiteen er også kjent med at
økt produksjon av variabel uregulerbar kraft i Norge vil bety økt balanseringsbehov
også i Norge. Komiteen viser i den forbindelse til
at også tiltak på forbrukssiden er aktuelle i dette bildet. Komiteen viser
til at utrulling av automatiske måleravlesere (AMS) muliggjør større
fleksibilitet også på forbrukersiden. Komiteen understreker
også at økt balanseringsbehov i nettet ytterligere understreker
verdien av den fleksibiliteten store nettkunder tilbyr til systemet.
Kraftkrevende industri er avgjørende for det norske kraftsystemet. Komiteen mener
at den høye fornybarandelen i norsk kraftforsyning er et sentralt
konkurransefortrinn for Norge, som gir potensial for økt produksjon
av kraftintensive varer og produkter. Satsing på slike grønne arbeidsplasser
bør utgjøre et fundament i nærings- og klimapolitikken.
Komiteen viser til at nettdrift
er en monopoltjeneste regulert av Norges vassdrag- og energidirektorat
(NVE). Nettselskapene får en inntektsramme som skal gi kostnadsdekning pluss
et påslag. Statnett forventer at inntektsrammen i sentralnettet
vil øke fra 6 til 11 mrd. kroner fram mot 2020 på grunn av planlagte
investeringer.
Når det gjelder tariffer i dag og for fremtiden, legger komiteen til
grunn at det enkelte nettselskap selv har ansvaret for å utarbeide
tariffer i tråd med gjeldende prinsipper. Komiteen viser til
at hovedprinsippene i norsk lovgivning, som også gjennomfører EØS-rettslige
krav i elmarkedsdirektivet og forordningen om grensekryssende krafthandel,
er at tariffer skal baseres på ikke-diskriminerende og objektive vilkår,
og utformes slik at de i størst mulig grad gir brukerne av nettet
signaler om effektiv utnyttelse og utvikling av nettet. Tariffene
kan differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert
på relevante nettforhold. Tariffene skal også fastsettes, slik at
de gir nettselskapene nødvendige inntekter til dekning av kostnader
innenfor tildelt inntektsramme og dekning av kostnader til overliggende
nett.
Komiteen viser til at i Statnetts
prisstrategi for perioden 2014–2018 er det fra og med 2015, ut fra
en nettmessig begrunnelse, lansert en egen tariffmodell for SFHB.
Industribedriftene tarifferes individuelt basert på sitt bidrag
til systemdriften. I tillegg til nærheten til kraftproduksjon differensieres
det ut fra om industrien har lang brukstid, høyt og stabilt forbruk
om sommeren, og om bedriften har lite variasjon i forbruket innenfor
døgnet.
Komiteen viser til at inndeling
av kundegrupper påvirker kostnadsfordelingen mellom kundene i nettet.
I sentralnettet gis forbruk som er samlokalisert med produksjon,
en lavere tariff enn forbruk i rene uttakspunkt. Videre er det slik at
regionalnettselskap som har store forbrukere med høy brukstid (SFHB)
i sitt nett, får tariffreduksjon basert på nettmessige forhold etter kriteriene
i Statnetts tariffmodell. SFHB tilknyttet sentralnettet mottar denne
tariffreduksjonen direkte. De aller fleste regionalnettselskapene viderefører
tariffreduksjonen basert på nettmessige forhold til SFHB tilknyttet
sitt nett.
Komiteen legger til grunn at
begrunnelsen for denne modellen er at industrien bidrar til en jevn forbruksprofil
og en effektiv nettutnyttelse. Industrien bidrar til å stabilisere
kraftsystemet, noe som medfører reduserte systemkostnader og mindre
behov for investeringer i nett i fremtiden. I tillegg vil store
forbrukere med høy brukstid kunne være med på å stabilisere nettet,
og redusere utfordringer i nettdriften som følger av mer innmating
av uregulerbar kraftproduksjon og økt kraftutveksling med utlandet.
I henhold til Statnett er dette særlig relevant i sommermånedene.
Komiteen konstaterer at av cirka
40 SFHB er nærmere 30 tilknyttet regionalnettet. Statnett gir også
tariffreduksjon basert på nettmessige forhold til regionalnettselskap
med SFHB tilknyttet, og oppfordrer regionalnettselskapene til å videreføre
tariffreduksjonen. Dersom regionalnettselskapene viderefører tariffreduksjonen
basert på nettmessige forhold til SFHB, vil prissignalene knyttet
til stabilitetskriteriene nå ut til de aktuelle kundene, og nytten
for sentralnettet vil realiseres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
konstaterer at store forbrukere med høy brukstid kan også ha stabiliserende
funksjon og nytteverdi i kraftsystemet i regionalnettet. Statnett
gir derfor også tariffreduksjon basert på nettmessige forhold til regionalnettselskap
med SFHB tilknyttet, og oppfordrer regionalnettselskapene til å
ta hensyn til dette i sin tariffering av SFHB.
Komiteen viser til
at et flertall av bidragsyterne mottar Statnetts kompensasjon direkte. Regionalnettselskapenes
håndtering av kostnadsreduksjonen som skyldes SFHB, varierer. Noen SFHB
har klart å etablere avtaler som sikrer dem sentralnettsbetingelser
selv om de er tilknyttet regionalnettet, mens for andre gir regionalnettselskapenes
tariffutforming en merkostnad. Konsekvensene er uforutsigbare og
gir ulik behandling av bedrifter som konkurrerer i samme internasjonale
markeder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at utgangspunktet er at alle kunder som er tilknyttet
nettet, skal bidra til å dekke kostnader i nettet. Inndeling i kundegrupper
påvirker kostnadsfordelingen mellom kundene. Nettselskapet skal
uansett hente inn sin inntektsramme og kostnadene til overliggende
nett gjennom tariffene. Flertallet registrerer at
dersom en kundegruppe betaler mindre av nettkostnadene, må en annen
kundegruppe betale mer.
Komiteen konstaterer
at for kraftprodusenter er det i dag en gjennomgående tariff uavhengig av
hvilket nettnivå de er tilknyttet. Dette følger av en EU-forordning
om harmonisering av innmatingstariffer, og er begrunnet med at kraftprodusenters
tilgang til kraftsystemet ikke skal undergrave det indre marked.
Produsentenes innmatingstariff i regionalnettet videreføres til Statnett.
Komiteen viser til at for SFHB
er kraftkostnadene et vesentlig kostnadselement. SFHB konkurrerer
i globale markeder og har behov for forutsigbare, ikke-diskriminerende
nettariffer. Kriteriene for differensieringen skal sikre likebehandling
og forutsigbarhet og være basert på objektive kriterier. Komiteen er
kjent med at investorer som står overfor en investeringsbeslutning
om ny kraftforedlende industri i Norge, vil dra nytte av en forutsigbar
modell for beregning av tariff, herunder verdsetting av system-
og balansetjenester som SFHBer tilbyr.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at en enhetlig
modell for fastsetting av tariffer for SFHBer kan bidra til å øke
forutsigbarheten for næringen. Samtidig er disse medlemmer av
den oppfatning at et forskriftsfestet tak for fastleddet/fast tariffmodell for
SFHB i regional- og sentralnettet kan være i strid med nettmessig
begrunnende tariffer. En enhetlig tariffmodell vil innebære at store
forbrukere bidrar for lite til å dekke kostnader i regionalnettet.
Disse kostnadene vil i stedet måtte dekkes av det øvrige forbruket
i regionen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
av den oppfatning at en enhetlig modell for fastsetting av tariffer
for SFHBer kan bidra til å øke forutsigbarheten for næringen. Disse
medlemmer mener at den høye fornybarandelen i norsk kraftforsyning
er et sentralt konkurransefortrinn for Norge, som gir potensial for
økt produksjon av kraftintensive varer og produkter. Satsing på
slike grønne arbeidsplasser bør utgjøre et fundament i nærings-
og klimapolitikken.
Komiteen viser til
forslag fremsatt i Dokument 8:24 S (2014–2015) om likeverdige nettariffer
i regionalnettet og sentralnettet for store forbrukere med høy brukstid. Komiteen registrerer
at Statnett også gir tariffreduksjon basert på nettmessige forhold
til regionalnettselskap med SFHB tilknyttet, og oppfordrer regionalnettselskapene
til å ta hensyn til dette i sin tariffering av SFHB. Komiteen ser
positivt på dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag
2 fremsatt i Dokument 8:24 S (2014–2015):
«Stortinget ber regjeringen vurdere en innlemming
av relevante nettanlegg i sentralnettet basert på nytten en industribedrift
som ligger i regionalnettet har for sentralnettet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil etterstrebe et så forutsigbart
og gjennomsiktig tariffregime som mulig, og viser til representantforslag
i Dokument 8:24 S (2014–2015), som bygger på en intensjon om en
slik enhetlig modell for fastsetting av tariff for SFHBer i Norge.
Disse medlemmer fremmer forslag
1 fremsatt i Dokument 8:24 S (2014–2015):
«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak
om en enhetlig tariffmodell for å oppnå en likeverdig nettariff
i regionalnettet og sentralnettet for store forbrukere med høy brukstid
(SFHB) og om hvordan en slik ordning raskt kan implementeres slik
at forutsigbarhet sikres for alle SFHB-bedrifter som er knyttet
til regionalnettet.»
Komiteens medlem fra Miljøpartiet
De Grønne vil understreke at fremtidens norske industrisektor
må være bærekraftig og konkurransedyktig uten å være avhengig av
subsidier eller støtteordninger som gir store prisfortrinn. Sterke
incentiver til teknologiutvikling og energieffektivisering vil være
positivt for næringens utvikling på sikt.
Dette medlem er derfor prinsipielt
sett skeptisk til tiltak som kan gi kunstig lave utgifter for deler
av industrien. Samtidig mener dette medlem at Norge
befinner seg i en spesiell situasjon der norsk økonomi er preget
av svært høyt kostnadsnivå som følge av langvarig høy aktivitet
i oljesektoren. Dette svekker konkurranseevnen i fastlandsindustrien
og til en uheldig oljeavhengighet.
Dette medlem viser til at i 2014
var de samlede investeringene i petroleumssektoren om lag ti ganger
høyere enn de samlede investeringene i fastlandsindustrien. I løpet
av de kommende tiårene må Norge fase ut petroleumsvirksomheten og
bygge et robust fornybart næringsliv som kan sikre arbeidsplasser
og velferd i et lavutslippssamfunn. Dette medlem mener derfor
at det kan være nødvendig med ekstraordinære tiltak for å styrke konkurranseevnen
og forutsigbarheten for fastlandsindustrien i en overgangsfase. Dette medlem mener
forslagene som fremmes i representantforslaget, vil kunne bidra
til dette.