Jeg viser til representantforslag Dok.8:87 S (2014-2015)
om alkolås.
Ruspåvirket kjøring er et betydelig trafikksikkerhetsproblem
nasjonalt og internasjonalt. Data fra Statens vegvesens dybdestudier
viser at påvirkning av alkohol og/eller andre rusmidler er en medvirkende
faktor i 22 % av alle fatale kollisjoner, dvs. vegtrafikkulykker
med drepte. Det kjøres trolig mellom 10 000 og 15 000 turer daglig
med promille av sjåfører på norske veger. Forekomsten av promillekjøring
blant førere av tunge kjøretøy er trolig lav i Norge, men det avsløres
også tilfeller der yrkessjåfører har kjørt med høy promille under
utøvelse av persontransport. En ruspåvirket sjåfør representerer
uansett en høy trafikksikkerhetsrisiko for seg selv og andre og
kan gjøre ubotelig skade.
Alkolås anses som et godt trafikksikkerhetstiltak,
fordi det reduserer risikoen for alkoholpåvirket kjøring og gir
vedkommende tid til å tenke igjennom handlingen som er i ferd med
å påbegynnes.
Flere fylkeskommuner stiller i dag krav om alkolås
i kjøretøy som nyttes i skoleskyss. Selskaper velger da å installere
alkolås for hele flåten for å være fleksibel mht vedlikehold og mulig
teknisk stans.
Påbud om alkolås har vært tatt opp i flere sammenhenger
tidligere. Merknaden fra flertallet i Transport- og kommunikasjonskomiteen
er fulgt opp ved skriftlig spørsmål nr. 539 fra stortingsrepresentant
Kjell-Idar Juvik. Jeg viser til mitt svar av 9. februar 2015 i den
forbindelse hvor jeg varslet et oppdrag til Vegdirektoratet om å kartlegge
økonomiske og administrative konsekvenser ved en slik eventuell
regulering. Dette arbeidet er igangsatt.
I påvente av Vegdirektoratets arbeid kan økt bruk
av alkolås i dag innføres på frivillig basis, gjerne som ett element
i konkurranse om oppdrag. Det er viktig at transportørene selv verdsetter
verdien av å innføre alkolås i egne kjøretøy, både som et signal
om kvalitet og som et verktøy for å sikre dette i sin virksomhet.
Tilbydere av persontransport mot vederlag har et spesielt ansvar
for å sikre at deres sjåfører er skikket og ansvarlige i sitt arbeid
og publikum bør kunne være trygge på at føreren er rusfri og at
transporten foregår på forsvarlig måte.
Behovet for raskere gjennomføring av tiltaket enn
det som vil følge av en slik frivillig innfasing gjennom anbudsystemet,
må etter mitt syn balanseres mot behovet for at det offentlige griper inn,
samt en nærmere vurdering av tiltakets effekter og kostnader. Omstillingskostnader
for berørte parter vil være en del av en slik vurdering.
Forslaget innebærer at også drosjetransport
underlegges krav om alkolås. Også her vil det være ønskelig at tiltaket
innføres på frivillig basis av næringen selv. Drosjenæringen er
uansett en del av dagens skoleskysstilbud og vil slik kunne bli omfattet
av krav både i anbudssystemet og ved et eventuelt påbud om alkolås
for skoleskyss. Jeg konstaterer at det i debatten rundt tema har
kommet ønske om at alle kjøretøy brukt til yrkestransport skal underlegges
krav om alkolås. En slik tilnærming vil innebære at all godstransport
har et slikt krav, noe som vil innebære betydelige avgrensingsutfordringer
mot utenlandske kjøretøy på norsk jord. Det er derfor viktig at
vi har et klarere bilde av fordeler, kostnader og kontrollmuligheter
ved innføring av krav om alkolås.
Jeg vil imidlertid be Statens vegvesen om å
utvide det pågående arbeidet med å utrede alkolåstiltaket for skoleskyss
til å omfatte all persontransport mot vederlag.