Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Anette
Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe,
Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet,
Hege Jensen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen,
fra Venstre, Gunhild Berge Stang, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Kirsti Bergstø, viser til uførereformen som ble vedtatt
av et samlet storting i 2011 og som trådte i kraft den 1. januar
2015. Reformen er det man kan kalle et politisk felleseie. Formålet
med reformen var å gjøre det enklere å kombinere arbeid og uføretrygd
for dem som har et svingende sykdomsforløp, men som er i stand til
å jobbe i perioder. Samtidig skulle uførereformen sikre en god inntekt
for dem som ikke er i stand til å jobbe. Stortinget ønsket at den
nye uføretrygden, sammen med en forsterket arbeidslinje, skulle
bidra til at flere med redusert arbeidsevne kunne delta i arbeidslivet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
skatteproposisjonen i 2012–2013, som ble lagt frem av regjeringen
Stoltenberg II, i forbindelse med uførereformen. Proposisjonen ble
enstemmig vedtatt i Stortinget. I Prop. 1 LS (2012–2013) skatter,
avgifter og toll, kapittel 4, fremgikk det at noen ville komme noe
dårligere ut med reformen, sitat:
«Økt skatt som følge av skattelegging som lønnsinntekt
kompenseres med økt brutto uføreytelse, slik at nye uføre i snitt
kommer noe bedre ut enn med dagens skatteregler. Personer med andre
inntekter og/eller andre fradrag enn standardfradrag vil kunne få
noe høyere eller lavere inntekt etter skatt som følge av at ytelser blir
skattlagt som lønn. Personer med høyere inntektsnivå, og som i dag
ikke omfattes av skattebegrensningsreglene, vil komme dårligere
ut.»
I forbindelse med statsbudsjettet for 2015 foreslo
regjeringen Solberg en overgangsordning, slik at gjennomføring av
reformen skulle bli lettere for dem som ville tape mest på omleggingen, særlig
var det med tanke på uføre med lav ytelse og stor gjeld. Dette forslaget
fikk enstemmig tilslutning i Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget under
behandlingen av uførereformen i 2011 gikk inn for en overgang som
skulle sørge for at uføre kom ut med tilsvarende lik nettoinntekt
som før. I Prop 130 L (2010–2011), som tok for seg regjeringens forslag
til gjennomføring av reformen, stod det på side 133, sitat:
«Departementet foreslår videre at det gis overgangsregler
om beregning av uføretrygd til personer som mottar uførepensjon
når det nye regelverket trer i kraft. For å unngå å ha to parallelle
regelverk for uføreytelsen, legger departementet opp til at ytelsen
til uførepensjonistene overføres til at det nye regelverket (konverteres) på
en slik måte at uføreytelsen etter skatt blir på samme nivå som
tidligere.»
Og senere i samme proposisjon, stod det på side 195,
sitat:
«Fordelingsvirkningene av omleggingen til ny uføretrygd
er i stor grad hypotetiske, fordi de nye beregningsreglene er forutsatt
å skulle gjelde fullt ut bare for nye mottakere av uføretrygd. Endringer
sammenliknet med dagens uførepensjonsordning vil derfor i liten
grad ramme enkeltpersoner i den forstand at noen går opp eller ned
i utbetalt ytelse.»
Dette ble også understreket av flertallet i
arbeids- og sosialkomiteen i innstillingen, der det ble sagt, sitat:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, understreker at de som konverteres fra den gamle
ordningen skal kompenseres for økt skatt ved å øke bruttoytelsen
slik at de beholder tilnærmet samme nettoytelse.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at uførereformen er gjennomført på en måte som ikke er i tråd med
det Stortinget sa i 2011, og at man har sett et stort omfang av
utilsiktede konsekvenser og personer som går ned i nettoinntekt.
Det gir behov for en varig kompensasjonsordning for alle som har tapt
på omleggingen.
Komiteen har, etter
innføring av reformen, fått flere henvendelser fra uføretrygdede
som har fått mindre utbetalt i måneden. Komiteen har
registrert at mange ikke har fått god nok informasjon om hva det
innebærer at uføretrygden blir skattlagt som lønn. Det har heller
ikke blitt gitt god nok informasjon til de personer som ved omleggingen
ville komme noe dårligere ut, jf. vedtaket som ble gjort i Stortinget
i forbindelse med skatteproposisjonen i 2012.
Komiteen viser til at ny uførereform
innebærer at uføretrygdede nå blir lønnet og skattlagt likt andre
lønnsmottakere. Bruttoutbetalingen fra Folketrygden har blitt økt
for å kompensere for skattetrekket. Skatten fordeles på 10,5 måneder med
en skattefri måned i juni og halv skatt i desember som andre lønnsmottakere.
Det betyr noe mer skatt og litt mindre netto utbetalt i 10 av månedene,
men ikke mer skatt totalt pr. år. Mange har kommet bedre ut ved
innføring av reformen. Ifølge Skattedirektoratet får 188 000 uføre
en økning i nettoinntekten etter omleggingen. Samtidig viser tallene
at 127 000 uføre har fått en nedgang i nettoinntekten. Av de ca. 127 000
uføretrygdede som vil tape på reformen, vil ca. 83 000 tape mindre
enn 6 000 kroner årlig, ca. 49 000 få en nedgang på under 2 000
kroner og ca. 19 000 mellom 2 000 og 4 000 kroner. Ca. 30 000 personer
vil få så stor nedgang i nettoinntekten at de får rett til overgangsordning med
skattefradrag, det vil si at de ville tapt mer enn 6 000 kroner
årlig uten overgangsordningen. 14 000 personer omfattes ikke av
overgangsordningen og vil tape noe mer enn 6 000 kroner årlig. Halvparten
av disse personene har tjenestepensjon eller annen pensjon som ikke
er fra Folketrygden, jf. det som er redegjort for i Prop. 1 LS (2012–2013).
Komiteen viser til initiativdebatten
i Stortinget den 7. april 2015 om implementering av uførereformen
og den videre oppfølging av reformen. Komiteen er
av den oppfatning at en reform med så stor grad av enighet må gjennomføres
i tråd med vedtatte intensjoner, og at eventuelle utilsiktede virkninger
møtes med eventuelle mottiltak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser også til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti hvor det var enighet om følgende merknad,
sitat:
«For å ta høyde for uforutsette utslag knyttet til uførereformen
samt endringer i kompensasjonsnivået, bes regjeringen følge konsekvensene nøye
og eventuelt komme tilbake til Stortinget på egnet måte dersom innretningen
av uføreordningen og gjennomføring av overgangsreglene skulle tilsi
dette.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til felles merknad fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet til budsjettet for 2015, der disse to partiene
støttet regjeringens forslag til overgangsordning for uføre med
gjeld, men samtidig ba regjeringen snarest mulig komme tilbake med
en vurdering av en mer permanent løsning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre
til sine respektive partiers mindretallsforslag om at regjeringen måtte
foreta en gjennomgang av uførereformen for å finne en langsiktig
løsning for dem som opplever å få redusert nettoinntekt fra 1. januar 2015.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
for øvrig til partiets merknader i forbindelse med behandlingen
av budsjettet for 2015.
Komiteen viser til
at uførereformen og skatteomleggingen er kompleks, og en får ikke
full oversikt over skattemessige og andre konsekvenser av reformen
før skatteoppgjøret for 2015 er behandlet.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at regjeringen må se på de velferdsordningene og pleie- og omsorgstjenestene
hvor bruttoinntekten blir lagt til grunn for betaling av egenandeler. Komiteen viser
til at lov om helse- og omsorgstjenester pålegger å sikre nødvendige
helse- og omsorgstjenester (herunder pleie- og omsorgstjenester)
til alle som oppholder seg i kommunen. Kommunale helse- og omsorgstjenester tildeles
på bakgrunn av tjenestebehov, uavhengig av den enkeltes økonomi
og inntekt. Egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon,
som for eksempel sykehjem, beregnes ut fra et nettoinntektsprinsipp.
Grunnlaget for egenandelen er den enkeltes inntekt etter at skatt
og gjeldsrenter er trukket fra. Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet
har en rekke uføretrygdede etter reformen fått redusert egenandel ved
opphold på kommunal institusjon.
Komiteen viser til at bruttoinntekt
blir lagt til grunn for den statlige bostøtteordningen. Dette ble
problematisert og tatt opp av komiteens medlemmer i initiativdebatten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Norges Handikapforbund, i et skriftlig innspill i forbindelse med høringen
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti arrangerte
i forkant av initiativdebatten om uførereformen i april 2015, var bekymret
over at folk kunne miste tilgang på kommunale tjenester basert på
bruttoinntekt på grunn av uførereformen. Brukerbetaling for trygghetsalarm,
husmorvikar og/eller matombringing er eksempler på kommunale tjenester som
kan være basert på bruttoinntekt i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å finne en løsning
som gjør at folk ikke skal få et svekket tilbud om hjelp på grunn
av uførereformen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt forslag i Innst. 360 S (2014–2015) til revidert nasjonalbudsjett
for 2015, der regjeringen bes om å utrede konsekvensene av økt brutto
uføretrygd når det gjelder tildeling av stønader/egenbetaling for
tjenester, som tildeles eller beregnes med utgangspunkt i brutto
inntekt.
Komiteen viser til
at Stortinget i behandlingen av statsbudsjettet for 2015 (jf. Innst.
16 S (2014–2015) fra kommunal- og forvaltningskomiteen) forutsatte
at uføre ikke skulle tape bostøtte ved at brutto uføretrygd ble
økt med virkning fra 1. januar 2015 (uførereformen). Komiteen viser
i den forbindelse til Dokument nr. 15:780 (2014–2015), der kommunal-
og moderniseringsministeren redegjør for hvordan regjeringen har
fulgt opp dette, og at regjeringen planlegger å fremme egen sak
til Stortinget, som sikrer at ingen vil tape bostøtte som følge
av uførereformen.
Komiteen viser til og avventer
Justisdepartementets behandling av en sak om fri rettshjelp. Praksis
er at søkeres brutto månedsinntekt ligger til grunn for vurdering
om de har krav på fri rettshjelp. Statens sivilrettsforvaltning
har tatt opp problemstillingen knyttet til økningen i brutto uføretrygd.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er viktig at Justisdepartementet finner en løsning på dette
som gjør at ikke tilgangen på fri rettshjelp svekkes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil også understreke at det i regelverket for behovsprøvd barnetillegg
til uføretrygdede er tatt hensyn til at bruttoytelsen til uføretrygdede
er økt. Endringene i barnetillegget til uføretrygdede som ble vedtatt
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2015, trer
først i kraft fra 2016, men også her er det overgangsregler. Skatteomleggingen
vil ikke ha noen betydning her. Flertallet viser
også til at barnehageprisene er redusert med 500 kroner pr. barn
fra 1. mai 2015 for dem med brutto husstandsinntekt under 405 000
kroner.
Flertallet viser til at regjeringen
vil se på stønadsordningene til bil fra folketrygden. Regjeringen
har varslet at den vil se nærmere på behovsprøvingsreglene i forbindelse
med en større gjennomgang av bilstønadsordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
innstrammingene i barnetillegget til uføre og i bilstønadsordningen til
personer med nedsatt funksjonsevne, som ikke er i arbeid eller utdanning,
er budsjettkutt vedtatt av samarbeidspartiene i Stortinget, etter forslag
fra regjeringen i statsbudsjettet for 2015. Disse medlemmer understreker
at innstrammingene i barnetillegget og bilstønadsordningen ikke
er en del av uførereformen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, registrerer at regjeringen har tatt på alvor de innspill
og tilbakemeldinger som kom frem i initiativdebatten, og at personer
som opplever å ha fått dårligere økonomi ved innføring av reformen,
i større grad er blitt hørt.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er
tilfreds med at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2015
foreslår å utvide overgangsordningen ved å redusere grensen for
nedgang i inntekt for dem som omfattes, fra 6 000 til 4 000 kroner
pr. år. Med forslaget vil ca. 10 000 flere uføre få skattefradrag,
og de 30 000 som allerede omfattes vil få ytterligere skattelettelser.
Totalt anslås 40 000 personer å få skattefradrag med overgangsordningen.
Dette flertallet er fornøyd med
at de som kommer bedre ut av skatteomleggingen er de med lavest
inntekt – dagens minstepensjonister med gjeld, uføre med lav og
middels uførepensjon som også mottar tjenestepensjon, uføre med barnetillegg,
graderte uføre med lavere uføregrad enn 2/3, og gifte uføre med
lav sats på særtillegget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2015 om utvidelse
av overgangsordningen for uføre med gjeld, men viser samtidig til
sitt forslag i Innst. 360 S (2014–2015) til revidert nasjonalbudsjett
for 2015, der regjeringen bes om å utrede konsekvensene av at overgangsordningen
for uføre med gjeld forlenges ut over tre år, eller gjøres permanent.
Komiteen ber regjeringen
om å følge nøye med på utviklingen av implementeringen av reformen
og de konsekvenser det får for de mennesker det gjelder. Komiteen ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget på en egnet måte hvis konsekvensene
av gjennomføringen skulle tilsi det.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
i den forbindelse til at Arbeiderpartiet i Innst. 360 S (2014–2015)
til revidert nasjonalbudsjett for 2015, sammen med samarbeidspartiene
ber regjeringen vurdere utslagene av uførereformen for dem med de
laveste ytelsene og komme tilbake i statsbudsjettet for 2016.
Disse medlemmer viser videre
til Arbeiderpartiets forslag i samme innstilling til revidert nasjonalbudsjett
for 2015, der regjeringen bes om å utrede uforutsette virkninger
av uførereformen og eventuelle kostnader ved ulike alternative tapsbeløpsgrenser
på 0, 1 000, 2 000, eller 3 000 kroner, når det gjelder gjeldsordningen,
og når det gjelder andre mulige uforutsette tap, samt å foreta en
gjennomgang av konsekvensene av økt brutto uføretrygd, når det gjelder
kommunale og statlige egenandeler, støtteordninger og tjenestetilbud.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå en varig kompensasjonsordning
som kan settes inn for å redusere det økonomiske tapet enkelte har
lidd etter omlegging av skattlegging av folketrygdens og/eller tjenestepensjonenes
uføretrygd. Denne kompensasjonsordningen bør sørge for at ingen får
et tap i inntekt etter skatt som er større enn 1 000 kroner i året,
med et unntak for personer med et inntektsnivå over 6 G.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå kommunale
pleie- og omsorgstjenester, slik at personer som har fått økt bruttoinntekt
på grunn av uførereformen, og med det har fått økte egenandeler eller
mistet rett til kommunale pleie- og omsorgstjenester, får samme
tjenestetilbud som tidligere.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at statlige velferdsgoder
som bygger på bruttoinntekt, som for eksempel tilskudd til bil og
fri rettshjelp, justeres slik at personer som har fått økt bruttoinntekt
på grunn av uførereformen, ikke mister tilgangen til disse tjenestene
som følge av omleggingen.»
«Stortinget ber regjeringen foreslå andre fradrags-
eller støtteordninger for varig å kompensere det økonomiske tapet
enkelte uføre har lidd etter omlegging av skattlegging av folketrygdens
og tjenestepensjonenes uføretrygd.»