I meldingen presenterer regjeringen en plan
for utvikling av folkehelsepolitikken. Meldingen bygger videre på
hovedlinjene i folkehelsepolitikken som det var tverrpolitisk enighet
om da Stortinget behandlet Meld. St. 34 (2012–2013), jf. Innst.
478 S (2012–2013). Det betyr at meldingen ikke dekker hele bredden
av folkehelsepolitikken. Regjeringen har valgt å legge hovedvekten
på ny politikk på områder som enten ikke har vært tilstrekkelig
prioritert, eller som den mener krever nye løsninger. Det er bakgrunnen
for at psykisk helse i folkehelsearbeidet, helsevennlige valg og
aktive eldre er løftet fram. Det er videre lagt vekt på forebyggende
arbeid rettet mot barn og unge. Meldingen har i tillegg en egen
del om videreutvikling av det tverrsektorielle folkehelsearbeidet
som inkluderer den brede velferdspolitikken, miljø, helse og nærmiljøarbeid,
støtte til lokalt folkehelsearbeid og virkemidler for å styrke kunnskapsgrunnlaget.
Regjeringen vil styrke det forebyggende helsearbeidet.
Psykisk helse skal få en større plass i folkehelsearbeidet, arbeidet
med livsstilsendring skal få en ny og mer positiv vinkling, og regjeringen
vil utvikle en ny og moderne eldrepolitikk som retter oppmerksomheten
mot betydningen av aktiv aldring.
Målet for folkehelsearbeidet er å bedre gjennomsnittshelsen
og redusere de sosiale forskjellene i helse. Regjeringen vil utvikle
en folkehelsepolitikk som skaper muligheter og forutsetninger for
at hver enkelt av oss kan mestre eget liv. God helse er en av våre viktigste
ressurser, både som samfunn og som enkeltindivider. Folkehelsearbeid
handler både om å fremme livskvalitet og trivsel, gjennom deltakelse
i sosialt fellesskap som gir tilhørighet og opplevelse av mestring,
og om å redusere risiko for sykdom, funksjonsnedsettelse, psykiske
og sosiale problemer.
Folkehelsepolitikken er et ansvar på tvers av
sektorer og samfunnsområder. Det handler om å rette oppmerksomheten
mot forhold som påvirker helsen. Både forhold som fremmer helse
og forhold som gir risiko for sykdom. En slik tilnærming bidrar
til å synliggjøre at en rekke samfunnssektorer har ansvaret for
helseutfordringene. En bred forankring er nødvendig fordi dette
angår hele befolkningen og har betydning for helsetilstanden i mange
år framover. Det er avgjørende at folkehelsetiltak som berører forholdet
mellom den enkeltes helse og frihet og fellesskapet har en god forankring
og oppslutning i samfunnet.
Regjeringen vil bygge videre på den tverrpolitiske
enigheten om de overordnede rammene for folkehelsepolitikken. Det
er bred enighet om de nasjonale målene:
Norge skal være blant
de tre landene i verden som har høyest levealder.
Befolkningen skal oppleve flere leveår
med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller.
Vi skal skape et samfunn som fremmer helse
i hele befolkningen.
Målet om å øke forventet levealder skal først
og fremst nås ved å redusere tidlig død og ved å utjevne sosiale
forskjeller i helse og levealder. Norge har sluttet seg til Verdens
helseorganisasjons mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft
med 25 prosent innen 2025. De globale målene for risikofaktorer
som er relevante for folkehelsepolitikken er:
Stoppe økningen i
diabetes og overvekt
Minst 10 prosent reduksjon av skadelig
bruk av alkohol
10 prosent reduksjon av forekomst av utilstrekkelig
fysisk aktivitet
30 prosent reduksjon i forekomst av tobakksforbruk
25 prosent reduksjon av forekomst av forhøyet blodtrykk
30 prosent reduksjon i gjennomsnittlig
inntak av salt eller natrium
Regjeringen vil legge målene til grunn for utviklingen
av nasjonal politikk og styrke innsatsen på tvers av sektorer for
en mer helsevennlig livsstil. Målene må tilpasses nasjonale forhold,
og det er spesielt behov for å supplere med mål som fanger opp helsefremmende
faktorer som godt kosthold, gode måltidsvaner og fysisk aktivitet
som kilde til overskudd og livsglede.
Regjeringen vil inkludere psykisk helse som
en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Flere skal oppleve god
psykisk helse og trivsel, og de sosiale forskjellene i psykisk helse
skal reduseres. Bedre behandlingstilbud og sterkere forebyggende
arbeid i helse- og omsorgstjenester er nødvendig. Men skal vi lykkes,
må vi også løfte blikket ut over helse- og omsorgstjenesten og rette
oppmerksomheten mot andre påvirkningsfaktorer som levekår, barnehager,
skole- og læringsmiljø, arbeid og arbeidsmiljø, frivillig deltakelse
og forhold i nærmiljøet.
Regjeringen vil styrke samarbeidet på tvers
av sektorer for å skape et samfunn som fremmer psykisk helse og
trivsel. Psykisk helse skal ivaretas bedre i det arbeidet som pågår
for å bygge opp kompetanse på og utvikle verktøy og modeller for
folkehelsearbeid i kommunene.
Psykiske helseproblemer er blant de største
folkehelseutfordringene i dag. Nesten en firedel av den voksne befolkning
har en psykisk lidelse. De sosiale forskjellene er store. Deler
av innvandrerbefolkningen har høyere forekomst av psykiske lidelser
enn befolkningen for øvrig. Personer med psykiske lidelser har høyere
forekomst av somatiske sykdommer og lever kortere enn andre. Mange
har både psykiske lidelser og rusproblemer. Det er noen bekymringsfulle
utviklingstrekk som kan tyde på at det de siste tiårene har vært
en økning i psykiske plager blant barn og unge.
Regjeringen vil sette i gang et utviklingsarbeid med
sikte på å etablere et program for folkehelsearbeid i kommunene
med vekt på psykisk helse og rusforebyggende arbeid rettet mot barn
og unge. Psykisk helse og livskvalitet skal ivaretas i arbeidet
med å videreutvikle folkehelseprofiler, fylkesundersøkelser og andre
verktøy for å sette psykisk helse på dagsordenen i folkehelsearbeidet.
Vi vil legge til rette for trygge oppvekstsvilkår, barnehagetilbud
av god kvalitet til alle barn, økt gjennomføringsgrad i videregående
skole og et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og god sosial
utvikling. Regjeringen vil støtte opp under frivillig arbeid for
å forebygge ensomhet og bidra til sosial inkludering.
Barn som vokser opp i fattige familier i Norge skal
gis mer likeverdige muligheter til å delta i sosiale fellesskap.
Barnevernet skal videreutvikles og styrkes gjennom strukturgjennomgang
og endringer i lovgivningen. Barn og familier som har problemer, skal
få rask og tilpasset hjelp. Når omsorgen i hjemmet svikter, skal
hjelpeapparatet være på plass. Forebyggende og foreldrestøttende
tiltak skal få en større plass i arbeidet. Innsatsen mot vold og
seksuelle overgrep i nære relasjoner skal prioriteres gjennom forebyggende
arbeid, tidlig innsats og samarbeid på tvers av tjenester.
Personer med psykiske lidelser skal kunne gjennomføre
utdanning og delta i ordinært arbeidsliv. Ordningen Raskere tilbake
skal i større grad rettes mot arbeidstakere med psykiske lidelser
og muskel- og skjelettlidelser. Når evalueringen av pilot- og forsøksprosjektene
i Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse foreligger, vil regjeringen
vurdere eventuell videreføring av tiltakene.
Psykisk helse og forebyggende arbeid skal prioriteres
sterkere i helsetjenesten. Psykologkompetansen i kommunene skal
styrkes og helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal videreutvikles.
Det psykiske helsetilbudet til barn i barnevernsinstitusjoner skal styrkes.
Kunnskapen om befolkningens psykiske helse skal
styrkes gjennom etablering av et register for psykiske lidelser
og ruslidelser, satsingen på bedre helsedata i regi av regjeringens
langtidsplan for forskning og gjennom oppfølging av HelseOmsorg21.
Regjeringen vil:
Etablere et program
for folkehelse i kommunene med vekt på psykisk helse og rusforebyggende arbeid
rettet mot barn og unge.
I større grad inkludere psykisk helse i
folkehelseprofiler, arbeidet med å utvikle folkehelseindikatorer
og andre verktøy for å ivareta psykisk helse på tvers av sektorer.
Bidra til bedre oppvekst- og læringsmiljø
og forebygge mobbing gjennom arbeidet med å styrke kvaliteten i
barnehage og skole.
Styrke kommunenes og fylkeskommunenes arbeid
med utsatte barn og unge gjennom 0–24-samarbeidet.
Ta initiativ til en informasjonssatsing
sammen med frivillige organisasjoner og mobilisere til samarbeid
for å forebygge ensomhet.
Styrke tilskuddsordninger for å bidra til
at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i en fritidsaktivitet.
Gjennom Frivillighetserklæringen og Møteplass for
folkehelse støtte opp under frivillig arbeid for å forebygge ensomhet
og bidra til sosial inkludering.
Styrke det forebyggende arbeidet i regi
av familievernet.
Videreutvikle og styrke barnevernet gjennom strukturgjennomgang
og endringer i lovgivning.
Styrke det psykiske helsetilbudet til barn
i barnevernsinstitusjoner, jf. oppdrag til de regionale helseforetakene,
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet for
budsjettåret 2015.
Vurdere eventuell videreføring av tiltakene
i Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse når evalueringen av
pilot- og forsøksprosjektene foreligger.
I større grad rette ordningen Raskere tilbake
inn mot personer med lettere psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser.
Presentere virkemidler for å øke rekrutteringen av
psykologer til kommunene i stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten.
Bygge ut og videreutvikle tilbudet i helsestasjons-
og skolehelsetjenesten.
Legge fram en ungdomshelsestrategi våren
2016.
Utvikle bedre data om psykisk helse i befolkningen
gjennom etablering av et register for psykiske lidelser og ruslidelser
og satsingen på helsedata som oppfølging av Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan
for forskning og HelseOmsorg21.
Det skal bli enklere å velge sunt, og hensynet
til liv og helse skal i større grad være et premiss for samfunnsutviklingen.
Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere
for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og
karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 prosent innen 2025.
Det er nødvendig å tenke nytt samtidig som eksisterende virkemidler
videreføres og utnyttes mer effektivt.
Skal dette målet nås, må fordelene ved økt fysisk aktivitet
og gode kostvaner kommuniseres på en enklere og bedre måte, og risikoene
knyttet til tobakk, alkohol, fysisk inaktivitet, usunt kosthold,
overvekt og fedme må reduseres betydelig. Vi må tenke nytt samtidig
som vi bygger videre på de virkemidlene som vi vet er effektive.
Norske 15-årige gutter er blant de minst fysisk aktive
i Europa. Kun tre av 10 voksne og eldre oppfyller anbefalingene
om fysisk aktivitet og kun én av fem spiser anbefalt mengde frukt
og grønnsaker. I tillegg spiser vi for lite fisk og annen sjømat.
Det brukes store ressurser på markedsføring, valgdesign og produktutvikling
for å friste oss til å ta valg som ikke er bra for helsen. Samtidig
ser vi eksempler på at næringslivet støtter opp om helsemyndighetenes
råd ved å markedsføre fordelene ved å velge sunt, utvikle mer helsevennlige
produkter og gjøre disse mer tilgjengelig.
Regjeringen vil legge større vekt på kommunikasjon
for å motivere til fysisk aktivitet, stimulere flere til å gå og
sykle, og legge til rette for at skolene sikrer daglig fysisk aktivitet
for elevene. Det skal gjennomføres forsøk i et utvalg av ungdomsskoler
med mer kroppsøving og/eller fysisk aktivitet, kampanjen Dine 30
skal videreutvikles og fysisk aktivitet skal vektlegges mer i forebygging,
behandling og rehabilitering i helse- og omsorgstjenesten. Det er
god dokumentasjon for at fysisk aktivitet er viktig i forebygging
og behandling av depresjon og angst. Regjeringen vil styrke friluftslivet
og gi gode rammebetingelser for idretten, og arbeide for at våre
fysiske omgivelser både ute og inne i større grad innbyr til en aktiv
livsstil.
Regjeringen vil stimulere til et sunnere kosthold gjennom
god dialog med matvarebransjen, bredt samarbeid om tiltak for bedre
praktiske ferdigheter på matområdet, kommunikasjonsarbeid for økt kunnskap
og tiltak for å støtte opp under barnehageeiers og skoleeiers arbeid
med mat og måltider. Kosthold og helse skal ses i sammenheng med
bærekraft, kultur og måltidets sosiale rolle. Regjeringen vil videreføre
og styrke kommunikasjonssatsingen Små grep, stor forskjell og legge
vekt på ernæringskompetanse hos nøkkelpersonell.
Regjeringen vil fremme en ny strategi for det
tobakksforebyggende arbeidet som har som mål å gjøre tobakksprodukter
mindre attraktive for barn og unge og gi bedre tilbud om hjelp til
dem som ønsker å slutte. Det har de siste årene vært fokusert mye
på restriksjoner på bruken av tobakk, med omfattende utvidelser
av røykeforbudet. Skal det tobakksforebyggende arbeidet tas et skritt
videre må det satses sterkere på å beskytte barn og unge, og motivere
til røykeslutt.
Samarbeidsavtalen legger til grunn at hovedlinjene
i alkoholpolitikken skal ligge fast. Det gjelder monopolordningen,
aldersgrensene, bevillingssystemet, reklameforbudet og avgifter.
De befolkningsrettede strategiene skal suppleres med forebyggende
tiltak i arbeidslivet og i helsetjenesten, tidlig innsats og mer målrettet
informasjonsarbeid.
Regjeringen vil:
Legge prinsippene
for å fremme helsevennlige valg til grunn for utforming av tiltak
både i helsesektoren og i andre sektorer.
Iverksette informasjonstiltak og kampanjer,
på områdene fysisk aktivitet, kosthold, alkohol og tobakk, innenfor
en samlet kommunikasjonsstrategi.
Gi Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk
aktivitet i oppdrag å utvikle modeller for hvordan skolene innenfor
dagens regelverk kan sikre daglig fysisk aktivitet for alle elever.
Iverksette forsøk ved et utvalg ungdomsskoler der
elevene vil få en økning i antall timer fysisk aktivitet og/eller
kroppsøving i uken.
Styrke svømmeopplæring for alle barn.
Oppfordre til samarbeid med private aktører
om tilbud for mennesker som kan ha nytte av fysisk aktivitet og
som trenger veiledning og aktiv oppfølging.
Videreføre og styrke samarbeidet med matvarebransjen
med sikte på å gjøre det enklere å velge sunt.
Invitere til bredt samarbeid for økt praktisk
kunnskap og ferdigheter om matlaging.
Fremme et godt skolemåltid gjennom å initiere måltidspartnerskap
sentralt og lokalt.
Bidra til at helsemyndighetenes anbefalinger
om 20 minutters spisetid følges opp i skolen.
Innføre krav til standardiserte tobakkspakninger og
forbud mot smakstilsetninger i røyketobakk for å gjøre produktene
mindre tiltrekkende for barn og unge.
Styrke overvåkningen av og vurdere tiltak
for å redusere ulovlig handel med tobakksvarer.
Vurdere tiltak for å gjennomføre Tobakkskonvensjonen
artikkel 5.3 om forholdet til tobakksindustrien.
Stimulere stat og kommune som arbeidsgivere
til en ledelsesforankret rusmiddelpolitikk.
Legge fram en opptrappingsplan for rusfeltet.
Legge til rette for systematisk utprøving
og evaluering av tiltak for tidlig intervensjon.
Styrke Antidoping Norges arbeid mot doping som
samfunnsproblem.
At stadig flere lever lenger og med god helse
er et gode for den enkelte og for samfunnet og et resultat av en
vellykket samfunnsutvikling. Samtidig krever det at vi lykkes med
å forvalte felles ressurser bedre for framtidige generasjoner. Et
aktivt, trygt og godt liv som gammel er en verdi i seg selv, det
har betydning for helse og trivsel, og det utgjør derfor en viktig
del av en ny folkehelsepolitikk.
Eldrepolitikken skal videreutvikles og regjeringen
vil legge fram en samlet strategi for en moderne eldrepolitikk.
Formålet er å fremme økt yrkesdeltakelse, aktivitet, helse, trygghet
og solidaritet mellom generasjonene. Eldre mennesker som ønsker
det, skal få mulighet til å delta lenger i arbeidslivet. Regjeringen
vil arbeide for økt yrkesdeltakelse ved å heve aldersgrensene i
arbeidslivet, styrke seniorpolitikken og arbeide for et inkluderende
arbeidsliv i dialog med partene i arbeidslivet. Strategien for en
moderne eldrepolitikk skal også se på hvordan teknologisk utvikling,
nærmiljøutvikling, transportpolitikk og boligpolitikk kan styrke
eldres muligheter til å delta i samfunnet. Frivillig sektor og kulturliv
vil få økt betydning. Helse- og omsorgstjenesten skal legge mer
vekt på forebyggende innsats, på å avdekke sykdom tidlig og å bidra
til at eldre mennesker kan mestre livet med sykdom.
Strategien for en moderne eldrepolitikk skal
også se på hvordan teknologisk utvikling, nærmiljøutvikling, transportpolitikk
og boligpolitikk kan styrke eldres muligheter til å delta i samfunnet.
Frivillig sektor og kulturliv vil få økt betydning. Det skal også legges
vekt på betydningen av gode levevaner for å vedlikeholde gode liv
og funksjonsdyktighet. Helse- og omsorgstjenesten skal legge mer
vekt på forebyggende innsats, på å avdekke sykdom tidlig og bidra
til at eldre mennesker kan mestre livet med sykdom. Velferdsordninger
skal sikre trygghet og stimulere til aktivitet og selvstendighet
for eldre som av helsemessige eller økonomiske årsaker har begrensede muligheter
til deltakelse.
Strategien vil legge vekt på å få mer kunnskap om
eldres helse, og om sammenhengen mellom yrkesdeltakelse, sosial
aktivitet og helse. En passiv pensjonisttilværelse over mange år
er ikke nødvendigvis helsefremmende. Strategien skal bidra til å
få en samfunnsutvikling som har betydning for at eldre kan leve
aktive og trygge liv.
Viktige aktører i arbeidet med å skape et samfunn for
aktive eldre er de eldre selv og organisasjoner som arbeider for
eldre menneskers interesser, partene i arbeidslivet, kommunesektoren,
frivillige organisasjoner, kulturlivet og andre sektorer som næringsliv og
samferdsel. Forsknings-, kunnskaps- og innovasjonsmiljøer skal mobiliseres.
Arbeidet skal være i tråd med internasjonale prosesser i regi av
EU, FN og OECD om aktiv og trygg aldring.
Regjeringen vil:
Utarbeide en strategi
for en moderne eldrepolitikk som omfatter alle sektorer.
Heve arbeidsmiljølovens aldersgrense for
opphør av arbeidsforhold fra 70 til 72 år og sette en nedre grense
for adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser på 70 år.
Gjennomgå alle lovbestemte aldersgrenser
i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Heve aldersgrensen for bortfall av helsepersonells
autorisasjon.
Vurdere behovet for et utvidet vern mot
aldersdiskriminering i forbindelse med arbeidet med en felles likestillings-
og ikke-diskrimineringslov.
Legge fram en stortingsmelding om livslang
læring, herunder videreutvikle karriereplanlegging og kompetanseutvikling
for lengre yrkesliv.
Styrke støtten til frivillige organisasjoners
arbeid for aktive eldre.
Styrke opplæring i bruk av IKT og digitale
verktøy for eldre brukere.
Styrke beslutningsstøtten for fastlegenes
sykemeldingsarbeid for å redusere helserelatert avgang fra arbeidslivet.
Inkludere fallforebygging i arbeidet med
kvalitetsindikatorer, hjemmebesøk, pasientsikkerhetsprogrammet og
det tverrsektorielle folkehelsearbeidet for å redusere forekomsten
av hoftebrudd og fallulykker.
Samordne og fremme norsk aldersforskning,
herunder livsløpsstudier og kunnskap om sammenhengen mellom arbeid
og helse i lys av et lengre yrkesliv.
Regjeringen vil jobbe for at Norge skal være
et land med små forskjeller og minimal fattigdom. Gode levekår og
sosial inkludering er fundamentet for å nå målet om flere leveår
med god helse og reduserte helseforskjeller. Sentrale elementer
er grunnleggende økonomisk trygghet, tilknytning til utdanning og
arbeidsliv og trygge oppvekstsvilkår.
Befolkningens helse og sosiale forskjeller i
helse henger nært sammen med velferdsutvikling og forskjeller i
levekår og inntekt. Høy sysselsetting, universelle velferdsordninger
og et godt utbygd utdanningssystem har bidratt til færre fattige
og jevnere inntektsfordeling i Norge sammenliknet med andre land.
Likevel er det mennesker som står utenfor viktige sosiale arenaer
blant annet på grunn av dårlig økonomi eller dårlige levekår. Regjeringen
vil tette hullene i sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller igjennom,
og sikre mer likeverdige vilkår særlig for barn som vokser opp i
fattige familier. Barns rett til en trygg oppvekst og sosial deltakelse
er grunnleggende.
Regjeringen vil legge fram en strategi mot barnefattigdom
og konsekvenser av fattigdom for barn og ungdom. Økt differensiering
av foreldrebetaling i barnehage og av stipend til skoleelever i
videregående opplæring er viktige virkemidler for at ikke familiens
økonomi skal avgjøre om barnet eller ungdommen får ta del i tilbudene.
Regjeringen vil styrke familiens stilling og det skal legges fram
en stortingsmelding om familiepolitikken i 2016. Videre vil regjeringen
gi alle småbarnsfamilier et barnehagetilbud av god kvalitet, og
det gjennomføres blant annet kompetanseheving for ansatte i barnehagene.
Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring,
og det er satt i gang tiltak som skal bidra til dette. Regjeringen
vil forsterke innsatsen overfor barnefamilier og unge som ikke bor
bra. Det er behov for nytenkning og oppmerksomhet på samfunnsplanlegging
som virkemiddel for å forebygge og redusere sosial ulikhet. Regjeringen
vil legge fram en stortingsmelding om livslang læring og utenforskap. Målgruppen
for meldingen er grupper som har falt ut av arbeidslivet eller som
har høy risiko for å gjøre det. Regjeringen vil også legge fram
en stortingsmelding om likestilling mellom menn og kvinner.
Regjeringen vil:
Legge fram en strategi
mot barnefattigdom som skal omfatte forebyggende tiltak rettet mot
barn og ungdom som vokser opp i lavinntektsfamilier.
Legge fram en stortingsmelding om familiepolitikken
i 2016.
Legge fram en stortingsmelding om likestillingspolitikken
i 2015.
Forsterke innsatsen overfor barnefamilier
og unge som ikke bor bra, gjennom Bolig for velferd Nasjonal strategi
for boligsosialt arbeid (2014–2020).
Bedre kvaliteten i barnehagene gjennom
kompetanseutvikling for alle ansattegrupper og økt rekruttering
av barnehagelærere.
Bedre moderasjonsordningene og innføre
en ny nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehage for fire-
og femåringer i familier med lav inntekt.
Gi flere som i dag står utenfor arbeidslivet
muligheten til å få prøvd seg i arbeidslivet og få relevant jobberfaring.
Styrke lærerkompetansen gjennom Lærerløftet
– På lag for kunnskapsskolen.
Bidra til at flere gjennomfører videregående
skole gjennom Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring
og 0–24 samarbeidet rettet mot utsatte barn og unge.
Styrke kvalitet og relevans i fag- og yrkesopplæringen
for å dekke arbeidslivets framtidige kompetansebehov og gi flere
mulighet til å fullføre en fagutdanning.
Legge fram en stortingsmelding om livslang
læring og utenforskap.
Fremme et lovforslag om å skjerme barn
og unges inntekter når familiens behov for økonomisk stønad vurderes
og beregnes.
Innføre krav til aktivitet for mottakere
av økonomisk stønad, jf. lovforslag til Stortinget om endringer
i sosialtjenesteloven.
Regjeringen har som mål å utvikle et mer helsefremmende
miljø og beskytte befolkningen mot miljøfarer som støy, luftforurensning,
miljøgifter, stråling, dårlig inneklima, risiko for ulykker og skader, og
mat- og vannbårne sykdommer. Hensynet til befolkningens helse og
trivsel skal få større plass i steds-, nærmiljø- og lokalsamfunnsutviklingen. Gode
lokalsamfunn har stor betydning for livskvalitet og utvikling av
sosiale nettverk som bidrar til trivsel, tilhørighet og god helse.
Politikken på dette området bygger videre på
de overordnede rammene fra Meld. St. 34 (2012–2013). I tillegg vil
regjeringen rette oppmerksomheten mot områder som krever en særlig
innsats framover. Det gjelder arbeidet for å bedre barn og unges
arbeidsmiljø i barnehage og skole, innsatsen mot antimikrobiell
resistens, følge opp nasjonale mål på vannområdet, sikre et samfunn
med trygg mat, trygge produkter og redusert eksponering for miljøgifter,
redusere eksponeringen for radon og fastsette sektorvise mål for
reduksjon i skader og ulykker. Regjeringen vil legge fram en tverrsektoriell
strategi mot antimikrobiell resistens og en gjennomføringsplan for
å nå de nasjonale målene for drikkevann. Regjeringen vil legge fram
en handlingsplan for arbeidet med miljøgifter. Regjeringen vil forsterke
det ulykkesforebyggende arbeidet. Regjeringen vil lage en samlet
strategi om seksuell helse med tiltak rettet mot alle livsfaser.
Regjeringen vil:
Foreta en gjennomgang
og oppdatering av regelverk for barn og unges arbeidsmiljø i barnehager og
skoler.
Utarbeide en tverrsektoriell strategi mot
antimikrobiell resistens som skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget
og utvikle tiltak på tvers av sektorer.
Sette konkrete mål som tar sikte på å redusere forskrivning
av antibiotika, vurdere innføring av diagnosekoder på antibiotikaresepter
og legge til rette for økt bruk av fagfelleveiledning.
Følge opp de norske målene fastsatt under
Verdens helseorganisasjon/UNECEs Protokoll for vann og helse.
Gjennomgå lovgivningen på drikkevannsområdet
for å møte framtidens utfordringer.
Utvikle Kommunehelsa statistikkbank for
å gi bedre status om kommunenes drikkevann.
Innføre en landsdekkende smilefjesordning
i serveringsnæringen.
Følge opp strategi og gjennomføringsplan
for forvaltning av radioaktivitet i fôr og næringsmidler.
Legge fram en egen handlingsplan for myndighetenes
arbeid med miljøgifter.
Videreføre arbeidet med å redusere radoneksponering.
Videreføre den nasjonale ulykkesstrategien
og forsterke det tverrsektorielle samarbeidet for å forebygge ulykker
som medfører personskade.
Regjeringen vil trappe opp innsatsen og videreutvikle
nasjonale tiltak for å støtte det lokale folkehelsearbeidet. Det
skal settes i gang et utviklingsarbeid i samarbeid med kommunesektoren
med sikte på å etablere et program for folkehelsearbeid i kommunene.
Utvikling av metoder og verktøy til bruk i folkehelsearbeidet er
en viktig del av innsatsen. Innholdet i folkehelseprofilene skal
utvides, den faglige støtten til kommunene skal styrkes og statlige
føringer skal koordineres bedre.
Kommunene har etter folkehelseloven ansvar for å
ha oversikt over helseutfordringene i egen befolkning og plikt til
å iverksette nødvendige tiltak for å møte utfordringene. Nasjonale
myndigheter skal bistå kommunene med nødvendige verktøy og kompetanse
til å gjennomføre kravene i loven. Helsedirektoratet, fylkesmannen
og Nasjonalt folkehelseinstitutt er gitt konkrete oppgaver i arbeidet
med å bistå kommunene. Fylkesmannen skal være pådriver for kunnskapsbasert
folkehelsearbeid gjennom råd og veiledning, formidling av statlige
forventninger og er tilsynsmyndighet etter folkehelseloven. Helsedirektoratet
skal som nasjonalt fagorgan være pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid
og iverksetter av nasjonal politikk. Folkehelseinstituttet skal
gjøre data fra nasjonale kilder tilgjengelig for fylkeskommuner
og kommuner gjennom folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank.
Det har vært en positiv utvikling av folkehelsearbeidet
i kommunene de siste årene, ikke minst som konsekvens av innføring
av folkehelseloven. Det er økt forståelse for betydningen av folkehelsearbeidet på
tvers av sektorer, folkehelsearbeidet er mer strategisk forankret
i kommunene og arbeidet med å få oversikt over helsetilstanden til
innbyggerne har skutt fart. Utfordringen er å ta vare på og støtte
opp under den positive utviklingen og legge til rette for den samme
utviklingen i alle kommuner. Helsedirektoratet rapporterer om at
det er stor entusiasme og aktivitet og at mange kommuner jobber
aktivt for å fremme helse og trivsel. Samlet sett er det imidlertid stor
variasjon i hvor systematisk kommunene følger opp dette arbeidet.
Regjeringen vil:
Sette i gang et utviklingsarbeid
i samarbeid med kommunesektoren og KS med sikte på å etablere et
program for folkehelsearbeid i kommunene med vekt på psykisk helse
og rusforebyggende arbeid.
Utvide innholdet i folkehelseprofilene
med data på bydelsnivå og flere data om forhold som fremmer helse.
Styrke arbeidet med å utvikle metoder og
verktøy til bruk i lokalt folkehelsearbeid.
Bygge opp kunnskap om implementering i
kommunene og legge til rette for mer systematisk evaluering av tiltak
og formidling av god praksis.
Sørge for bedre koordinering av statlige
føringer til kommunene.
Følge utviklingen i folkehelsearbeidet
gjennom å etablere flere indikatorer i Kostra og gjennomføre kartlegginger
hvert fjerde år.
Regjeringen vil legge til rette for en mer systematisk
utvikling og bruk av forskningsbasert kunnskap i folkehelsearbeidet.
Et effektivt folkehelsearbeid av god kvalitet må bygge på kunnskap
om helse og helseutfordringer, hva som påvirker helsen og hvilke virkemidler
og tiltak som har effekt.
Innsats må rettes mot sentrale helseutfordringer og
påvirkningsfaktorer for disse. Dette krever gode helseanalyser,
nasjonalt, regionalt og lokalt. Det er et mål at det skal finnes
helseregistre innenfor alle de sentrale sykdomsområdene. Regjeringen
vil etablere et register over psykiske lidelser og ruslidelser.
Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt skal videreutvikles for å bedre kunnskapen
om ulike risikofaktorers og sykdommers bidrag til sykelighet og
dødelighet i befolkningen.
Regjeringen vil ta i bruk de virkemidlene som mest
effektivt er tilpasset utfordringene. Derfor er det nødvendig med
tiltaksforskning og systematisk vurdering av effekten av tiltak
gjennom følgeforskning, evalueringer og kunnskapsoppsummeringer. Forskningen
på folkehelseområdet skal dreies mot definerte kunnskapsbehov og
det skal legges mer vekt på tiltaksforskning. Gjennomføring av nasjonale
tiltak skal i større grad legge til rette for utprøving og evaluering.
Skal kunnskapen komme til nytte i folkehelsearbeidet må den formidles
og tas i bruk både nasjonalt og lokalt.
Regjeringen vil:
Styrke satsingen
på helsedata gjennom oppfølgingen av Meld. St. 7 (2013–2014) Langtidsplan for
forskning og høyere utdanning, HelseOmsorg21 og Nasjonalt helseregisterprosjekt.
Videreutvikle det nasjonale sykdomsbyrdeprosjektet
ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Legge større vekt på tiltaksforskning i
relevante forskningsprogrammer i regi av Norges forskningsråd.
Fastsette indikatorer for å følge utviklingen
i målet om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer
(NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft.
Fastsette sektorvise indikatorer for å
følge utviklingen i folkehelsepolitikken.
Utgi veiledning til utredningsinstruksen
og folkehelseloven § 22 om helsekonsekvenser samtidig med fastsetting
av revidert utredningsinstruks.
Helsetilstanden i den norske befolkningen er god.
Levealderen er høy og vil stige framover. Norge rangeres fremst
i internasjonale sammenlikninger av trivsel og velferd. De sosiale
forskjellene i helse er fortsatt betydelige, psykiske plager og
lidelser er en stor folkehelseutfordring, og sykdommer som delvis henger
sammen med livsstil og levevaner, er blant de viktigste årsakene
til tapte leveår.
Tall fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet
viser at to av tre tapte leveår i Norge er forårsaket av kreftsykdommer
eller hjerte- og karlidelser. Hjertesykdom, hjerneslag, lungekreft,
tykktarmskreft og kols er de fem største årsakene til tapte leveår.
Kjente risikofaktorer for disse sykdomsgruppene er usunt kosthold,
røyking, skadelig alkoholforbruk og fysisk inaktivitet. De fem ledende
årsakene til helsetap er korsryggsmerter, alvorlig depresjon, angstlidelser, nakkesmerter
og fallulykker.
Forventet levealder har steget mer eller mindre kontinuerlig
de siste 170 årene. I 2013 var forventet levealder 83,6 år for kvinner
og 79,7 år for menn. Prognoser tyder på at levealderen vil fortsette
å øke i de kommende tiårene både blant kvinner og menn. Siden 1960
har Norge gått fra å ha verdens høyeste levealder til å havne et
stykke ned på verdensrankingen, særlig for kvinner. Sammenliknet
med andre OECD-land har Norge hatt en mindre gunstig utvikling i
dødelighet særlig i de yngste og de eldste aldersgruppene.
Meldingen gjør rede for sentrale trekk ved sykdomsbildet
og helsesituasjonen i befolkningen, herunder sosiale forskjeller,
kjønnsforskjeller, psykiske lidelser, selvmord, ikke-smittsomme
sykdommer mv. Meldingen gjør også rede for forhold som påvirker
helse og levealder, herunder økonomiske forhold, oppvekst og utdanning,
arbeid og arbeidsmiljø, miljøfaktorer mv. Barn og unges helse, eldres
helse, og helse og levealder i den samiske befolkningen og helse
i innvandrerbefolkningen omtales særskilt.
Folkehelsearbeidet har gjennomgått store endringer
det siste tiåret. Det har vært en utvikling der oppmerksomheten
er dreiet fra sykdommer og sykdomsgrupper til oppmerksomhet på hvilke
faktorer som påvirker helsen i befolkningen. Gjennom denne dreiningen
er det synliggjort at befolkningens helse er et ansvar på tvers
av samfunnssektorer og politikkområder. Det henger videre sammen
med økende bevissthet om sosiale helseforskjeller som folkehelseutfordring
også for den norske velferdsstaten.
Folkehelsearbeidet har gått fra å være tilfeldig
og basert på eksperimentering, til en større grad av institusjonalisering.
Det er lagt et grunnlag for å løfte folkehelsearbeidet inn i demokratiske
prosesser og gjøre det til gjenstand for politiske prioriteringer.
Gjennom folkehelseloven er kommunenes ansvar nå forankret i planlegging
og politiske prosesser. På nasjonalt nivå er det lagt til rette
for en bred drøfting av folkehelsepolitikken i Stortinget i hver
stortingsperiode.
Regjeringen har som utgangspunkt at folkehelsepolitikken
skal videreutvikles og styrkes innenfor eksisterende økonomiske
budsjettrammer. Virkemidlene skal utnyttes mer effektivt. Tiltak
som krever økte bevilgninger, vil avhenge av de årlige statsbudsjettene.