Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen
og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra
Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun
Lysbakken, viser til forslaget om å styrke jordmortjenesten
i norske kommuner. Komiteenvil
understreke at jordmortjenesten i kommunene er svært viktig for
en god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg og som arena for
forebyggende folkehelsearbeid for mor og barn. Svangerskaps-, fødsels-
og barselomsorgen skal sikre en god start på livet og har et helsefremmende
og sykdomsforebyggende perspektiv. Komiteen viser
til at den kommunale jordmortjenesten ble lovfestet i 1995, men
at utbyggingen i jordmortjenesten har vært beskjeden. Ifølge Statistisk
sentralbyrå (SSB) var det i 2013 0,7 jordmødre ansatt pr. kommune
i Norge.Komiteen vil
vise til at det i mange år har vært stor faglig og politisk enighet
om viktigheten av jordmortjenesten i kommunene, samtidig som det
har vært stor enighet om at kapasiteten i jordmortjenesten må økes.
Komiteen registrerer at det fortsatt
er lav jordmordekning i kommunene, sett i forhold til de forventningene
som ligger i Stortingets vedtak og de faglige retningslinjene for
svangerskaps- og barselomsorgen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er enig i at en godt fungerende jordmortjeneste
i kommunene er svært viktig for å kunne gi gravide og fødende et
godt svangerskap og god fødsels- og barselomsorg. Disse medlemmer mener
også at jordmødre kan være viktige aktører i det forebyggende folkehelsearbeidet,
ikke bare inn mot mor og barn, men også inn mot tenåringer og ungdom.
Disse medlemmer viser til at
et sentralt mål for regjeringen er å styrke det helsefremmende og
forebyggende arbeidet i kommunene. Svangerskaps- og barselomsorg
er en sentral del av dette arbeidet. Gravide skal få en trygg og
god oppfølging underveis i svangerskapet.
Med samhandlingsreformen er det viktig å se
de kommunale helse- og omsorgstjenestene i sammenheng, og disse
medlemmer viser til at regjeringen i Meld. St. 26 (2014–2015)
Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet,har
foretatt en helhetlig gjennomgang av de kommunale helsetjenestene.
I meldingen foreslås en rekke tiltak på området barn og unge fra
0 til 19 år, blant annet en styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
I tillegg er det foreslått å lovfeste krav om jordmorkompetanse i
helse- og omsorgstjenesteloven. Disse medlemmer viser
til at jordmortjenesten i kommunene vil være et sentralt tema når
meldingen behandles på Stortinget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen
i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre har styrket helsestasjons- og
skolehelsetjenesten med til sammen 455 mill. kroner gjennom kommunerammen
i 2014 og 2015, og har foreslått en ytterligere styrking med 200
mill. kroner gjennom kommunerammen i 2016. I KOSTRA er det registrert
9 flere jordmorårsverk i 2014 enn i 2013. KOSTRA-tallene viser at
de fleste kommuner har prioritert å styrke helsesøstertjenesten,
noe flertallet synes er positivt. Med en total økning
på 112 årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2014 mener flertallet at
kommunene er godt i gang med å styrke tjenesten. Med midlene som er
avsatt i kommunerammen for 2015 og 2016, bør det være gode muligheter
for kommunene til å styrke jordmorkompetansen.
Flertallet er enige i at målet
må være økt bruk av heltidsstillinger der det er ønskelig og hensiktsmessig. Flertallet er
derfor fornøyd med at regjeringen i tråd med målene i regjeringsplattformen
nå arbeider for å redusere bruken av ufrivillig deltid og midlertidighet
i offentlig sektor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at
den samme regjeringen som har svekket arbeidsmiljøloven slik at
arbeidsgivere kan ansette midlertidig i flere tilfeller, sier den
jobber for å redusere midlertidigheten. Disse medlemmer viser
til at sterk politisk styring er nødvendig for å få bukt med uønsket
deltid i sektoren, og mener det burde vært bred enighet om å ta
nødvendige og tøffe grep for å sikre trygge og hele jobber.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at endringene
i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven, jf. Prop. 39 L (2014–2015) bidrar
til å styrke regjeringens mål om et trygt, fleksibelt og familievennlig
arbeidsliv med plass til alle, og sikrer høy sysselsetting og lav
arbeidsledighet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at mangelen på jordmødre, og potensialet i en bedre utbygd kommunal
jordmortjeneste, er godt dokumentert. Disse medlemmer vil
vise til Kommunal Rapport (2015) som har kartlagt at nærmere 200
kommuner står helt uten et tilbud om kommunejordmor. Det er rundt
60 000 gravide årlig i Norge, og det er færre enn 300 jordmorårsverk
i kommunene. I retningslinjene for svangerskapsomsorgen står det
at gravide skal ha mulighet til selv å velge om hun vil gå til bare
jordmor, eller til fastlege, eller en kombinasjon.
Disse medlemmer viser til Statistisk
sentralbyrå (SSB), som 15. juni 2015 la frem nye årsverkstall for
2014 gjennom KOSTRA. Tallene viser at en styrking av helsestasjons-
og skolehelsetjenesten i 2014 med frie midler på 180 mill. kroner
ikke utgjorde nevneverdig effekt for jordmortjenesten. Fra 2013
til 2014 økte antall årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten med
112, eller 2,6 prosent. Disse medlemmer vil bemerke
at det kun er registrert ni flere jordmorårsverk i 2014 sammenlignet
med 2013.
Disse medlemmer forventer at
regjeringen, jf. regjeringserklæringen, bygger ut jordmortjenesten
i kommunene, slik at brukerne kan velge jordmor når de ønsker. St.
meld. nr. 12 (2008–2009) slo fast at familiens valgfrihet med hensyn til
lege eller jordmor i svangerskapsomsorgen ikke er reell, med for
få jordmorstillinger og små stillingsbrøker. Disse medlemmer vil vise
til at gjennomsnittlig stillingsbrøk for jordmoryrket i kommunene
i dag ligger på 60 prosent, ifølge KS. Helsedirektoratet har vært tydelig
på at man bør bort fra dagens ordning, hvor majoriteten av jordmødrene
jobber alene i små deltidsstillinger. Helsedirektoratet har også i
mange år og i flere sammenhenger vist til nødvendigheten av, og
potensialet i, en styrking av den kommunale jordmortjenesten, herunder
i «Utviklingsstrategi for jordmortjenesten – Tjenestekvalitet og
kapasitet» 2010.
Disse medlemmer viser til at
jordmortjenesten blant annet som følge av de nasjonale faglige retningslinjene
for barselomsorgen (Helsedirektoratet 2014) og de reviderte retningslinjer
for svangerskapsomsorgen når det gjelder å avdekke vold og overgrep
mot gravide for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner,
er pålagt nye oppgaver som vil være vanskelig å følge opp i kommunene
med dagens bemanningssituasjon. Dagens retningslinjer tilsier blant
annet at alle gravide skal kunne velge mellom oppfølging hos jordmor
og hos lege gjennom svangerskapet. I tillegg er det stor enighet
om at tidlig livsstilssamtale, der å kartlegge hjemmesituasjon,
avdekke vold, bruk av alkohol, røyk/snus og andre rusmidler, medisinbruk,
kosthold, helse og fysisk aktivitet er aktuelle temaer, er et godt forebyggende
og helsefremmende tiltak for mor og barn både på kort og lang sikt.
Det er også innført utvidet rekvisisjonsrett for jordmødre.
Disse medlemmer mener summen
av de nye oppgavene og utviklingen som i flere år har gått i retning
av kortere sykehusopphold for fødende, må tilsi en langt større
satsing på den kommunale jordmortjenesten. I retningslinjene for barselomsorgen
regnes barseltiden som de seks første ukene etter fødsel. For brorparten
av de fødende tilbringes det meste av denne tiden i hjemmet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det har vært stor politisk enighet om viktigheten av jordmortjenesten, men
at dette ikke har ført til en utbygging av den kommunale jordmortjenesten
som svarer til de politiske forventningene om hva tjenesten skal utrette. Disse
medlemmer mener derfor det er viktig å få fortgang i arbeidet
med å endre finansieringsordningen for jordmortjenesten. Behovet
har vært adressert av Stortinget i mange år. Disse medlemmer viser
til Dokument 8:121 S (2010–2011) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Sonja Irene Sjøli, Bent Høie, Øyvind Halleraker, Elisabeth Røbekk
Nørve og Elisabeth Aspaker om tiltak for å styrke kapasiteten og
kvaliteten i den kommunale jordmortjenesten. I forslaget heter det:
«Stortinget ber regjeringen evaluere takstordningen
for jordmødre og finne andre mer effektive tiltak for å stimulere
til en styrking av jordmortjenesten i kommunene.»
I Innst. 407 S (2010–2011) skriver en samlet komité:
«Komiteen slutter seg til statsrådens beslutning om
å gjennomgå takstsystemet for jordmødre og vurdere dette ut fra
formålet og eventuelt i sammenheng med tilsvarende systemer for
andre yrkesgrupper. Komiteen er enig i at dagens takstsystem kan
virke begrensende på jordmødrenes yrkesutøvelse, og som økonomisk
insitament kan det virke mot sin hensikt. Komiteen vil understreke
at finansieringsordningen må bygge opp under å sikre kvaliteten
i tilbudet og at helsefremmende og forebyggende arbeid skal lønne seg.
Komiteen mener at tilbud som gruppeveiledning (foreldreforberedende
samtaler mv.) og livsstilsveiledning er viktige forebyggende arbeid
som må utvikles. Større vektlegging av forebyggende helsetjenester
i kommunene er også et sentralt mål i samhandlingsreformen.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener finansieringsordningen
for jordmortjenesten på bakgrunn av en evaluering av takstordningen
for jordmødre må endres slik at det blir mer attraktivt for kommuner
å ansette jordmødre. I dag er det slik at det «lønner» seg for kommunene
å sende gravide til fastlege i stedet for til jordmor, som de må
finansiere over eget budsjett. Disse medlemmer viser
til statsrådens svar på skriftlige spørsmål (Dokument 15:711 (2014–2015)
og Dokument 15:732 (2013–2014)), der helse- og omsorgsministeren
oppgir å ville avvente fremleggelsen av primærhelsemeldingen før
regjeringen tar stilling til endringer av finansieringsordningen
for jordmødre. Disse medlemmer viser til at meldingen
nå er lagt frem, og at det derfor ikke lenger er noen grunn til
å vente.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at samhandlingsreformen
har bidratt til å gi den kommunale helse- og omsorgstjenesten en
viktigere rolle enn tidligere. Flertallet vil påpeke
at kommunenes ansvarsområde favner bredt, og at regjeringens mål
med å gjennomføre kommunereformen og med Meld. St. 26 (2014–2015)
Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, er å tilrettelegge
for at fremtidens kommuner, langt bedre enn i dag, skal kunne fylle
denne rollen mer helhetlig. Også når det gjelder finansiering av
ulike oppgaver i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, vil det være
viktig å se tjenestene i sammenheng. Flertallet viser
til at takstsystemet for jordmødre utgjør ett av flere elementer
i en offentlig finansiering av helse- og omsorgstjenesten, og at fremtidig
finansiering av både forebyggende og kurativ virksomhet tematiseres
i Meld. St. 26 (2014–2015). Flertallet viser til
at regjeringen vil komme tilbake med en mer helhetlig finansiering
av helse- og omsorgstjenesten etter at Stortinget har besluttet
hvordan meldingen skal følges opp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Meld. St. 26 (2014–2015) Primærhelsemeldingen
og forslag til modeller for hvordan kommunale helsetjenester kan
finansieres. Disse medlemmer imøteser videre utredning
av hvordan tjenestene kan stimulere til mer forebyggende aktivitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil derfor
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag
til tiltak som kan bedre kvaliteten og øke kapasiteten i jordmortjenesten
i kommunene.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ikke støtter en stor utredning der
en vurderer avvikling av hele ordningen med folketrygdfinansiering
av helsetjenester, og mener at en bedre finansiering av jordmortjenesten
og forebyggende aktivitet kan gjøres uten en slik gjennomgående
endring av dagens finansieringssystem. Disse medlemmer mener
det haster med å sikre en bedre finansiering av jordmortjenesten
og at dette ikke kan skyves enda mer ut i tid.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
en faglig forsvarlig oppfølging av retningslinjene for svangerskaps-
og barselomsorgen forutsetter god oppfølging i kommunene både fra
helsestasjon ved helsesøster og fra jordmortjenesten. Å sikre et
helhetlig pasientforløp krever at det ligger til rette for godt
samarbeid og samhandling mellom helseforetak, helsestasjon, fastlege
og jordmortjenesten.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å
endre finansieringsordningen for jordmortjenesten på bakgrunn av
en evaluering av takstordningen for jordmødre, slik at det blir
mer attraktivt for kommuner å ansette jordmødre. Ny finansieringsordning
må stimulere til samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten
og desentraliserte tilbud.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at utdanningskapasiteten
for jordmødre samsvarer med målene Stortinget har satt for jordmortjenesten.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
økt bruk av heltidsstillinger i den kommunale jordmortjenesten,
for å hindre frafall og sikre samfunnsnyttig anvendelse av jordmødrenes
5-årige utdanningskompetanse.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det helsevitenskapelige fakultet ved UiT, Norges arktiske
universitet, lenge har ønsket å etablere en 5-årig profesjonsmaster
i jordmorfag. Dette medlem mener at jordmødre har
en nøkkelrolle i arbeidet med seksuell og reproduktiv helse, som
inkluderer kvinnehelse i et livsløpsperspektiv, svangerskapsomsorg,
fødsel, barseltid og ungdomshelse. Dette medlem viser
til at det er stor enighet om å bygge opp og forsterke jordmortjenestene,
særlig i kommunene, og viser i den forbindelse til Folkehelsemeldingen
(Meld. St. 19 (2014–2015)), Primærhelsemeldingen (Meld. St. 26 (2014–2015))
og den varslede ungdomshelsestrategien. Dette medlem mener at
mer tilgjengelige jordmødre og en utbygget helsestasjonstjeneste
spiller en grunnleggende viktig rolle i det forebyggende arbeidet
i kommunene. Dette medlem tror at en 5-årig integrert
jordmorutdanning kan bidra til å gi relevante og konkrete erfaringer
i nytenkning, modernisering og utvikling av jordmorutdanningen og
jordmødres arbeidsområde i Norge. Dette medlem mener
også at det er et viktig poeng at jordmorstudenter får samme vilkår
som andre studenter med tanke på sammenheng mellom utdanningslengde,
oppnådd akademisk grad og en mer avklart praksisveiledning i kommunal
helsestasjon og jordmortjeneste i utdanningsløpet. Dette
medlem ber på grunnlag av dette om at Helse- og omsorgsdepartementet
tar initiativ til en dialog med Universitetet i Tromsø med sikte på
utarbeidelse av fagplan for masterutdanning i jordmorfag ved Universitetet
i Tromsø med tilhørende praksisavtaler med et utvalg kommuner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at NOKUT har en avgjørende
rolle som kvalitetssikringsorgan ved at det er de som godkjenner
nye utdanningstilbud. Disse medlemmer mener derfor
at Stortinget bør være varsom med å opprette nye utdanningstyper,
ettersom det vil undergrave et godt fungerende kvalitetssikringssystem.
Disse medlemmer viser til merknad
i innstilling til primærhelsemeldingen (Meld. St. 26 (2014–2015)),
hvor det fremgår at en er opptatt av å styrke kvinnehelsen og mener
at kvinner i alle livsfaser vil kunne dra nytte av at jordmødre får
utvidet sitt arbeidsfelt i kommunene. På denne bakgrunn ønsker disse
medlemmer at regjeringen vurderer mulighetene for å legge
til rette for en bedre utnyttelse av jordmors kompetanse, slik at
de kan bidra i en mer helhetlig kommunal tjeneste rundt den friske
kvinnen ved å ivareta flere slike tjenester knyttet til kvinners helse. Disse
medlemmer mener dagens utdanning av jordmødre virker hensiktsmessig med
tanke på at denne yrkesgruppen i fremtiden vil kunne ta ansvar for
flere helsetjenester for friske kvinner. Dagens jordmorutdanning
tar utgangspunkt i en treårig bachelorutdanning i sykepleie, deretter
toårig etterutdanning eller mastergrad i jordmorfag som tilbys ved
flere høgskoler. Disse medlemmer viser til at Høgskolen
i Oslo og Akershus ved studiested Kjeller startet opp landets første
masterutdanning i jordmorfag i januar 2015. Høgskolen har i den
sammenheng også opprettet landets første jordmorprofessorat og en
forskningsgruppe med jordmødre og helsesøstre.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at hovedutfordringen i norsk jordmortjeneste i dag er at kommunene
tilsetter for få jordmødre, ikke at det haster med å endre utdanningsforløpene
og arbeidsfeltet.