Det vises til brev datert 19. mai d.å. fra helse-
og omsorgskomiteen der man ber om min uttalelse vedrørende ovennevnte
representantforslag. De konkrete forslagene er som følger:
Forslag 1: Stortinget ber
regjeringen prioritere den kommunale jordmortjenesten i de årlige budsjettene
for å sikre en opptrapping i tråd med Stortingets mål for jordmortjenesten.
Forslag 2: Stortinget ber
regjeringen endre finansieringsordningen for jordmortjenesten på bakgrunn
av en evaluering av takstordningen for jordmødre, slik at det blir
mer attraktivt for kommuner å ansette jordmødre.
Forslag 3: Stortinget ber
regjeringen sørge for finansieringsordninger for jordmortjenesten som
stimulerer til samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten
og desentraliserte tilbud.
Forslag 4: Stortinget ber
regjeringen sikre at utdanningskapasiteten for jordmødre samsvarer med
målene Stortinget har satt for jordmortjenesten.
Forslag 5: Stortinget ber
regjeringen utarbeide en strategi for økt bruk av heltidsstillinger
i den kommunale jordmortjenesten, for å hindre frafall og sikre
samfunnsnyttig anvendelse av jordmødrenes 5-årige utdanningskompetanse.
Et sentralt mål for Regjeringen er å styrke
det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene. Svangerskaps-
og barselomsorg, som er blant de oppgavene jordmor vanligvis utfører,
er en sentral del av dette arbeidet. Ett av målene i regjeringsplattformen
er derfor også å bygge ut jordmortilbudet i den kommunale helse-
og omsorgstjenesten.
Med samhandlingsreformen har den kommunale helse-
og omsorgstjenesten fått en viktigere rolle. Kommunereformen skal
legge til rette for at kommunene skal kunne fylle denne rollen. Kommunens
ansvarsområde favner bredt. Det er viktig å se dette i sammenheng.
Det gjør vi i Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste
– nærhet og helhet som ble lagt frem 7. mai i år. Flere av
punktene i regjeringsplattformen berører primærhelsetjenesten, og
noe av bakgrunnen for stortingsmeldingen var å kunne se disse samlet.
Svangerskaps- og barselomsorgstjenester i kommunen
er i hovedsak knyttet til helsestasjonsvirksomheten, selv om et
flertall av gravide kvinner også har én eller flere konsultasjoner
hos sin fastlege. I Meld. St. 26 foreslås flere tiltak på området
barn og unge fra 0 til og med 19 år, blant annet en fortsatt styrking
av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
I stortingsmeldingen er det også foreslått å lovfeste
kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven. Noen typer kompetanse
anses av Regjeringen som så grunnleggende for den kommunale helse-
og omsorgstjenesten at de bør fremgå av lov. Her inngår jordmor-
og helsesøsterkompetanse. Meldingen skal etter planen behandles
i november.
Statistisk sentralbyrå la 15. juni frem nye
årsverkstall for 2014 gjennom KOSTRA (KommuneSTatRApportering).
Tallene viser at en styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten i
2014 med 180 mill. kroner gjennom kommunerammen, har hatt effekt,
og at kommunene er godt i gang med å styrke tjenesten. Fra 2013
til 2014 økte antall årsverk i tjenesten med 112 eller 2,6 prosent.
Økningen var størst for helsesøstre med 157 årsverk. Det er registrert
9 flere jordmorårsverk i 2014 sammenlignet med 2013. «Personell
med annen fagutdanning» er redusert med 93 årsverk.
Regjeringen har fortsatt å styrke helsestasjons- og
skolehelsetjenesten i 2015 med ytterligere 270 mill. kroner i kommunerammen.
I tillegg er det varslet ytterligere 200 mill. kroner til tjenesten
i 2016 i kommuneproposisjonen; totalt 655 mill. kroner. Bevilgningen
for 2014 og 2015 videreføres som en del av kommunerammen.
KOSTRA-tallene for 2014 viser at de fleste kommunene
har prioritert å styrke helsesøstertjenesten i 2014. Helsesøster
er en sentral aktør, men mange kommuner har også behov for å styrke
kapasiteten i andre personellgrupper knyttet til helsestasjons-
og skolehelsetjenesten. Med midlene som er avsatt i kommunerammen for
2015, bør det være gode muligheter for kommunene til å styrke blant
annet jordmorkompetansen.
Regjeringen er opptatt av flerfaglighet, samordning
og tilgjengelighet i tjenestene. For å oppnå dette er vekst i årsverk
viktig, men ikke det eneste som har betydning. Innholdet i, og arbeidsformer
i tjenesten, og ikke minst samhandlingen med andre tjenester og
sektorer, er nødvendig for gode tjenester. For eksempel vil lokal
oppfølging av kvinnen, barnet og familien som følge av tidligere
utskrivning fra fødeinstitusjonene enn før, måtte utvikles over
tid og tilpasses lokale forhold. Da Helsedirektoratet la frem den
nye barselretningslinjen for litt over et år siden, var allerede
noen kommuner i ferd med å utvikle og prøve ut nye arbeidsformer,
for eksempel ved å tilby tidlig hjemmebesøk til barselfamilier.
Også når det gjelder finansiering av ulike oppgaver
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, er det viktig å se tjenestene
i sammenheng. Takstsystemet for jordmødre, som representantene tar
opp, utgjør ett av mange elementer i en offentlig finansiering av
helse- og omsorgstjenester. Fremtidig finansiering av både forebyggende
og kurativ virksomhet tematiseres i Meld. St. 26. Dette er derfor
noe jeg må komme tilbake til etter at Stortinget har besluttet hvordan meldingen
skal følges opp.
Når det gjelder utdanningskapasiteten for jordmødre,
er jeg enig i at utdanning av og tilgang på helsepersonell er av
stor betydning for å ivareta og utvikle gode helsetjenestetilbud
til befolkningen. Statistisk sentralbyrå gjennomfører jevnlige fremskrivninger
av arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell. De siste fremskrivningene, som
er fra 2012, viser at den eksisterende utdanningskapasiteten sannsynligvis
vil være tilstrekkelig til å sikre balanse i arbeidsmarkedet for denne
gruppen.
Det er Kunnskapsdepartementet som har hovedansvaret
for utdanningene, herunder dimensjoneringen av disse. Kunnskapsdepartementet regulerer
utdanningskapasiteten av kandidater innen enkelte helseutdanninger,
herunder jordmorutdanningen. Vurderingen av kapasiteten i helseutdanningene
inngår i regjeringens årlige budsjettprosesser og konklusjonene
presenteres i de årlige budsjettframleggene. I vurderingen blir det
tatt hensyn til tilgjengelig kunnskap om hvilke personell- og kompetansebehov
helse- og omsorgstjenestene vil ha i fremtiden.
Jeg er enig i målet om økt bruk av heltidsstillinger
der dette er ønsket og hensiktsmessig. Det er uheldig med oppsplitting
i mange små stillingsbrøker, særlig dersom dette også medfører frafall
fra jordmoryrket. Det er imidlertid viktig å huske på at kommunene
er forskjellige. Mange steder vil det være mest hensiktsmessig at
kommuner samarbeider om å ha den kompetansen det er behov for. Regjeringen
arbeider for å redusere bruken av ufrivillig deltid og midlertidighet
i offentlig sektor, og for å etablere en heltidskultur i arbeidslivet.
Dette er tydeliggjort i regjeringsplattformen.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
vil i løpet av 2015 legge frem en melding til Stortinget om likestilling
mellom kvinner og menn. Denne meldingen vil se nærmere på det kjønnsdelte
arbeidsmarkedet og bruk av deltid, særlig innenfor kvinnedominerte
yrker.
St. meld. nr. 12 (2008-2009) En
gledelig begivenhet – Om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels-
og barselomsorg la et viktig grunnlag for videre utvikling
og kvalitetsforbedring av tilbudet til gravide og barselfamilier.
Det ble gitt mange oppdrag til Helsedirektoratet som en oppfølging
av meldingen. Helsedirektoratet har utarbeidet veileder for fødselsomsorgen,
retningslinje for hjemmefødsel, retningslinje for barselomsorgen
og oppdatert Retningslinjer for svangerskapsomsorgen fra 2005 på
tema vold mot gravide; hvordan avdekke vold. Det er utviklet regionale,
lokalt tilpassete planer for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen,
og det er etablert samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner,
om blant annet forebyggende helsetjenester og jordmortjenester (jf. helse-
og omsorgstjenesteloven § 6), der ett siktemål med avtalene er felles
utnyttelse av jordmorressursene.
Det pågår også andre arbeid av betydning for forebyggende
helsearbeid og helsestasjons- og skolehelsetjenesten, blant annet
arbeidet med en ungdomshelsestrategi.
Helsedirektoratet arbeider nå med en faglig
retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten og har påbegynt
en revisjon av de eksisterende retningslinjer for svangerskapsomsorgen
fra 2005.
Nasjonale faglige retningslinjer skal bidra
til at helse- og omsorgstjenestene har god kvalitet, gjør riktige
prioriteringer, ikke har uønsket variasjon i tjenestetilbudet, løser
samhandlingsutfordringer og tilbyr helhetlige pasientforløp. Helsedirektoratet
er ansvarlig for å utarbeide, publisere og implementere faglige
retningslinjer.
Jeg vil fortsette arbeidet med å sikre god kvalitet og
kontinuitet i tilbudet til gravide, barsel- og småbarnsfamilier
og barn og unge 0-19 år. Dette innebærer blant annet å styrke svangerskaps-
og barselomsorgen i kommunene. Tilstrekkelige jordmorressurser/jordmorkompetanse
er ett av flere betydningsfulle elementer i dette.
Jeg vil oppsummere med å si at det de siste
årene er gjennomført flere store arbeid av betydning for helsestasjons-
og skolehelsetjenesten inkludert svangerskaps- og barseltjenester
som jordmor vanligvis utfører. Det pågår også flere viktige arbeid.
Regjeringen styrker helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 270
mill. kroner gjennom kommunerammen i 2015 og fortsetter styrkingen
i 2016. Vi venter nå på Stortingets behandling av Meld. St. 26 om
fremtidens primærhelsetjeneste. Disse tiltakene vil sammen kunne
bidra til å styrke både jordmortjenesten og feltet som helhet.