Norsk antarktispolitikk har vore tufta på å
halde fast ved norske suverenitetskrav og å føre vidare det internasjonale
samarbeidet for fredeleg utvikling i Antarktis. Siktemålet med meldinga
er å forklare hovudomsyna bak den norske antarktispolitikken og
korleis han skal vere i tida framover.
Noreg gjer krav på store territorium i Antarktis: Dronning
Maud Land og Peter I Øy. I medhald av Antarktistraktaten ligg suverenitetskrava
fast i verketida til traktaten. Antarktistraktaten har samstundes
vorte opphav til fleire andre mellomstatlege avtaler – Antarktistraktatsystemet. Traktatsamarbeidet
har halde ein heil verdsdel utanfor dei skiftande konjunkturane
i verdspolitikken, eit internasjonalt vitskapleg samarbeid har lagt
grunnlaget for eit internasjonalt samarbeid der partane har plikta
seg til omfattande vern av miljøet.
Noreg kan vise til ei lang historie som forskingsnasjon
og næringsaktør i og rundt Antarktis, og er i dag til stades med
ein heilårs forskingsstasjon (Troll) i Dronning Maud Land og med
jamlege forskingstokt i havområda rundt Antarktis. Norske selskap
driv i dag næringsverksemd innanfor fiskeri i havområda rundt Antarktis,
som turoperatør innanfor antarktisturismen og som leverandør av
nedlesetenester for satellittverksemd på Troll.
Norsk antarktispolitikk har lege fast over lang
tid med vekt på fred, vitskap og miljøvern.
Det har ikkje funne stad nokon strategisk gjennomgang
av norsk antarktispolitikk tidlegare. På grunn av eit auka mangfald
av aktivitetar og aktørar er dagsordenen i Antarktistraktatsystemet vorten
breiare og meir komplisert.
Føremålet med meldinga er å auke medvitet om kva
det har å seie for Noreg å vere ein polarnasjon i sør. Regjeringa
har teke mål av seg til å gje ei samla framstilling av norske interesser
og norsk politikk, slik at meldinga skal kunne tene som eit politisk
styringsdokument og ei informasjonskjelde for eit breiare publikum.
Norsk antarktispolitikk skal gje føringar og
rammer på følgjande område:
Ivaretaking av interessene
til Noreg som kravshavar.
Oppfølging av internasjonale plikter, særleg
under Antarktistraktaten, miljøprotokollen til Antarktistraktaten
og konvensjonen for bevaring av marine levande ressursar i Antarktis.
Noreg si rolle i samarbeidet under Antarktistraktatsystemet.
Auka synergi mellom kunnskap om Antarktis
og kunnskap om Arktis der dette er relevant, til dømes når det gjeld
klimaendringar.
Berekraftige norske næringsinteresser.
Norsk antarktispolitikk handlar om å ta hand
om norske interesser innanfor eit enormt geografisk område og i
høve til eit mangfald av aktivitetar. I denne samanhengen skal særleg
følgjande framhevast:
Ein attkjenneleg
og kunnskapsbasert politikk. Noreg skal vere ein tydeleg og attkjenneleg
aktør, innanrikspolitisk og utanrikspolitisk.
Forsking og kunnskapsinnhenting. Norsk
forsking og innhenting av ny kunnskap skal vere ein pilar i norsk
nærvær og aktivitet i Antarktis og dei kringliggjande havområda.
Eit velfungerande og aktuelt Antarktistraktatsystem
og -samarbeid. Eit av hovudmåla i norsk utanrikspolitikk er å medverke
til å utvikle og vinne oppslutning om føreseielege og robuste internasjonale
køyrereglar. Dette gjeld òg for norsk antarktispolitikk.
Noreg som kravshavar.
Antarktis som eit verneområde vigd til
fred og vitskap. Noreg vil vere ein pådrivar for å verne om miljøet
i Antarktis og å tryggje dette området som eit referanseområde for
forsking.
Noreg som ansvarleg havnasjon skal vere
eit føregangsland innanfor heilskapeleg økosystembasert forvalting.
Ansvarleg næringsaktør i sør innan område
som fiskeri, turisme romverksemd
og skipsfart.
Antarktis som ein del av innanriks- og
utanrikspolitikken ved at norsk lovgjeving vert gjort gjeldande
for bilanda i Antarktis i den grad dette er føremålstenelig.
Sjå i øvrig meldingas kapittel 3 «Historia om Antarktis»,
kapittel 4 «Folkerettslege rammer», kapittel 5 «Lovgjeving», kapittel
6 «Forsking og kunnskap», kapittel 7 «Klima og miljø», kapittel 8
«Næringsaktivitet og ressursforvalting», kapittel 9 «Logistikk,
infrastuktur, søk og redning» og kapittel 10 «Økonomiske og administrative
konsekvensar».
Det er lagt til grunn at dei tiltaka og den
politikken som er handsama i denne meldinga vert dekte innanfor
gjeldande budsjettrammer. I den grad meldinga omtalar eller drøftar
tilhøve som måtte tilseie seinare oppfølging i form av moglege endringar
av politikk eller tiltak, vil regjeringa eventuelt kome tilbake
til desse i samband med dei årlege budsjettframlegga.