Regjeringen v/Kunnskapsdepartementet foreslår i
proposisjonen endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter
og høyskoler (universitets- og høyskoleloven).
Etter forslaget skal lovens normalmodell for
styring og ledelse ved statlige høyere utdanningsinstitusjoner være
ansatt rektor og ekstern styreleder. Det vil fortsatt være anledning
for styrene til å bestemme at institusjonen skal ha valgt rektor
som styrets leder. Forslaget betyr at institusjoner som i dag har
valgt rektor som styrets leder, kan fortsette med dette så fremt
et flertall av styrets medlemmer ønsker det.
Departementet foreslår at styrets vedtak om hvorvidt
rektor skal velges eller ansettes, kan treffes med alminnelig flertall.
Videre foreslås at institusjoner med ansatt
rektor ikke lenger skal foreslå styreleder når institusjonene oversender
forslag til eksterne styremedlemmer til departementet. Forslaget
begrunnes med at departementet etter loven skal oppnevne styreleder
på fritt grunnlag.
Styret kan selv vedta endringer i styrets sammensetning
med alminnelig flertall. Endringen av flertallskravet er begrunnet
med ønsket om å gi institusjonenes styrer mer valgfrihet.
Departementet foreslo i høringsnotatet at beslutninger
om å ha et flertall av eksterne medlemmer i styret kan treffes av
styret selv med alminnelig flertall. Slike beslutninger krever etter
gjeldende lov tilslutning fra minst to tredeler av styrets medlemmer. Begrunnelsen
for dette forslaget var at departementet ville gi styrene ved institusjonene
større selvbestemmelsesrett. Forslaget var også begrunnet ut fra
lovtekniske hensyn, slik at beslutninger av rimelig lik karakter
i størst mulig grad behandles likt. På bakgrunn av betydelig motstand
i høringsrunden foreslår departementet ikke endringer i dagens lovregulering av
dette.
Departementet foreslår at styrets godtgjørelse skal
fastsettes av departementet, og ikke av styret selv.
Departementet fremholder at de foreslåtte endringene
inngår i et bredt spekter av kvalitetsfremmende tiltak, som skal
legge til rette for mer robuste fagmiljøer og utvikling av universitets-
og høyskolesektoren, jf. Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for
kvalitet – Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren, som
ble behandlet i Stortinget 11. juni 2015.
Departementet legger til grunn at eventuelle
økninger i styregodtgjørelser dekkes av institusjonene innenfor
de til enhver tid gjeldende økonomiske rammene. Departementet vil
legge seg på et nivå som ikke vesentlig endrer institusjonenes økonomiske handlingsrom
sammenliknet med dagens nivå.
Rekruttering av rektor kan medføre at institusjoner
vil måtte bruke ressurser i forbindelse med prosessen, for eksempel
ved innleie av eksterne rekrutteringsbyråer eller ved interne omrokkeringer
i en begrenset periode, avhengig av hvor omfattende prosessen er.
Hvorvidt det brukes ressurser i forbindelse med rekruttering av
rektor, og i så fall hvor mye, tilligger institusjonenes styrer
å avgjøre. En slik ressursbruk er også en mulighet etter loven i
dag, dersom styret vedtar det.
De øvrige forslagene antas ikke å ha økonomiske konsekvenser.
De administrative konsekvensene av lovendringene er nærmere beskrevet
i proposisjonen.