I 2014 mottok landets pasient- og brukerombud 14 063
saker. På bakgrunn av sakene som ombudene har hatt til behandling
i 2014, trekkes flere tema frem i den felles årsmeldingen som særskilt
viktige.
Fastlegenes rolle og kvaliteten på deres tjenester ble
berørt i 2 264 saker i 2014. Det klages på pasientskader, komplikasjoner,
oppførsel, sen eller feil diagnose, dårlig eller sen henvisning,
spørsmål knyttet til medisinering, ulike problemer knyttet til egenandel og
betalingsformer og ikke minst, mangel på informasjon. Ombudene anbefaler:
Fastlegenes rolle
i helsetjenesten må evalueres
Pasienter må tilbys kopi av henvisninger,
epikriser og prøvesvar
Pasienter som bruker flere legemidler skal
alltid få med seg en oppdatert legemiddelliste etter konsultasjon
hos fastlege
I 2014 ble det registrert 1 209 saker om sykehjem-
en økning fra året før på 35 prosent. Ombudene anser det dokumentert
at sykehjemstilbudet har store og alvorlige mangler som fører til
at enkeltmennesker ikke får nødvendig helsehjelp, og at grunnleggende
rettssikkerhetsgarantier blir tilsidesatt.
Ombudene etterlyser konkrete tiltak for å sikre
at sykehjemstilbudet i Norge samsvarer med pasient- og brukerrettighetslovens
grunnleggende formål, som er lik tilgang på tjenester, tjenester
av god kvalitet og ivaretakelse av respekten for den enkelte. Ombudene
anbefaler:
Helsetjenestene i
kommunene må innlemmes i meldeordningene til Nasjonalt kunnskapssenter og
Statens helsetilsyn
Det bør i større grad føres stedlig tilsyn
med sykehjem, og pasienter og pårørende må involveres i tilsynet
Ombudene fremholder at pasientene blir taperne når
kommuner og helseforetak skylder på hverandre når samhandlingen
svikter. Skal samhandlingsreformen lykkes, må de involverte parter
prioritere styrking av samarbeidet fremfor ansvarsfraskrivelse. Ombudene
etterlyser i den forbindelse større åpenhet om hva som er realitetene.
Ombudene fremhever at pasienter med psykiske plager
og rusavhengige erfarer at mangelen på botilbud og kommunale tjenester
vanskeliggjør overgangen fra spesialisthelsetjeneste til kommune.
Ombudene anbefaler:
God saksbehandling, grundig og troverdig klagebehandling
og oppfølging fra tilsynsmyndighetene er vesentlige rettssikkerhetsgarantier
for pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenester. Ombudene ser
en rekke bekymringsfulle trekk ved kommunal saksbehandling, klagebehandling
og ved tilsynsvirksomheten. Ombudene anbefaler:
Det må iverksettes
tiltak for å styrke kompetansen til kommunale saksbehandlere
Pasienter, brukere og pårørende må tilbys
en felles og oppdatert serviceerklæring med kortfattet informasjon
om sine rettigheter
Helseforetakene må sørge for at klager
behandles i samsvar med klagereglene i pasient- og brukerrettighetsloven
Tilsynsmyndighetene må ha tilstrekkelige
ressurser og en organisering som bidrar til kortere saksbehandlingstid
og bedre begrunnede avgjørelser, samt ivaretar sin uavhengige rolle
overfor helse- og omsorgstjenesten
Komiteen viser til at fastlegene
er en bærebjelke i helse- og omsorgstjenesten, og at ordningen fungerer
godt for mange pasienter. Blant annet viser internasjonale undersøkelser
at flere i Norge opplever å ha en fast lege og god tilgjengelighet
utenfor kontortid. Komiteen mener likevel at det
er grunn til å merke seg klagene som kommer inn på denne tjenesten. Komiteen viser
til at pasient- og brukerombudene er bekymret for fastlegenes evne
og kapasitet til å bidra med nødvendig informasjon, og at fastlegene
må sette av tilstrekkelig tid i møtet med den enkelte. Komiteen legger
merke til at pasient- og brukerombudene har konkrete forslag om
at pasientene må tilbys kopi av henvisninger, epikriser
og prøvesvar, og at pasienter som bruker flere legemidler alltid
må få med seg oppdatert legemiddelliste etter konsultasjon hos fastlege. Komiteen mener
at forslagene er fornuftige, og ber regjeringen vurdere tiltak som
kan sikre disse.
Komiteen merker seg at det er
behov for bedre informasjon til pasientene slik at de har best mulig kunnskap
om egne legemidler og riktig bruk av disse. Komiteen viser
til Meld. St. 28 (2014–2015) Legemiddelmeldingen. Riktig bruk –
bedre helse, der det opplyses:
«I § 25 i fastlegeforskriften som trådte i kraft 1. januar
2013, går det fram at fastlegen skal gjennomføre en legemiddelgjennomgang
for listeinnbyggere som bruker fire legemidler eller mer når dette anses
nødvendig ut fra en medisinsk vurdering. Fra mai 2013 kan fastlegene
bruke en egen takst ved gjennomføring av en legemiddelgjennomgang.
I første avtaleår (2013–2014) ble taksten utløst om lag 100 000
ganger. Departementet la til grunn et betydelig høyere antall ved
innføringen av taksten. Det vil være ønskelig med en økning i frekvensen,
og utviklingen vil bli fulgt i tiden fremover.»
Komiteen deler regjeringens oppfatning
og mener fastlegene har et særlig ansvar for å sørge for at frekvensen
på legemiddelgjennomgang står i forhold til pasientenes behov og
at frekvensen i dag er for lav. Komiteen merker seg
pasient- og brukerombudenes ønske om en evaluering av fastlegeordningen
og viser i den forbindelse til Innst. 40 S (2015–2016), jf. Meld.
St. 26 (2014–2015) Primærhelsemeldingen, der flertallet skriver:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre vil peke på at fastlegene utgjør en viktig og helt sentral
del av primærhelsetjenesten. Fastlegene gjør helsehjelp lett tilgjengelig
for folk, sikrer kontinuitet i tjenesten til befolkningen og bidrar
til helhetlige pasientforløp. Samtidig vil flertallet påpeke at
dagens organisering og finansiering av fastlegeordningen ikke i
stor nok grad synes å legge til rette for godt samarbeid om forebygging.
Derfor er det flertallets oppfatning at ordningen bør videreføres,
men den må videreutvikles for å gjenspeile behovet i samfunnet.
Flertallet mener det er nødvendig å gjennomgå organiseringen og
finansieringen av fastlegeordningen.»
Komiteen viser til at pasient-
og brukerombudene finner det dokumentert at sykehjemstilbudet har store
og alvorlige mangler som fører til at enkeltmennesker ikke får nødvendig
helsehjelp, og at grunnleggende rettssikkerhetsgarantier blir tilsidesatt. Komiteen mener
dette er særlig alvorlig fordi andre undersøkelser og rapporter,
uavhengig av dette, viser samme utviklingstrekk. Komiteen viser
i denne forbindelse blant annet til Riksrevisjonens undersøkelse
av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen
av samhandlingsreformen, Dokument 3:5 (2015–2016) Riksrevisjonens
undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen
av samhandlingsreformen, der det oppgis redusert liggetid i sykehusene,
spesielt for personer som skrives ut til videre oppfølging eller
behandling i kommunen. Komiteen viser
videre til at 95 prosent av kommunene opplever at pasientene er
sykere når de overføres til den kommunale helse- og omsorgstjenesten
sammenlignet med før reformen, og at over 80 prosent av fastlegene
mener at pasienter ofte blir skrevet ut for tidlig til kommunen.
En like stor andel av fastlegene mener reinnleggelser er en belastning
for mange pasienter. Komiteen er særlig bekymret
for at mange skrøpelige eldre gis mangelfull behandling og oppfølging.
Riksrevisjonen påpeker, slik ombudene også gjør,
at samarbeidet om pasienter med behov for tjenester fra både primær-
og spesialisthelsetjenesten ikke er godt nok. Komiteen viser
til at riktig og nok bemanning i sykehjem og i hjemmesykepleien
er svært viktig for kvaliteten i tilbudet. Komiteen mener
det må bli enda større fokus på det systematiske pasientsikkerhetsarbeidet
i kommunesektoren, særlig på sykehjem, og ber regjeringen sikre
en utvikling som bidrar til dette.
Komiteen merker seg at pasient-
og brukerombudene mener at kommunene må innlemmes i meldeordningen
til Kunnskapssenteret om hendelser som har eller kunne ført til
betydelig skade på pasient og varselplikten til Statens helsetilsyn
om alvorlige hendelser. Komiteen viser i den forbindelse
til NOU 2015:11, der Arianson-utvalget blant annet skriver dette
om melde- og varslingsplikten:
«Utvalget antar at en innføring av meldeplikt for den
kommunale helse- og omsorgstjenesten vil føre til enda større åpenhet
og at flere hendelser vil bli synliggjort og fulgt opp i virksomhetene.
Det vil også bidra til å generere og spre kunnskap om risikoområder
knyttet til disse tjenestetypene. Flertallet mener at en utvidelse
av Meldeordningen må evalueres med tanke på funksjon og nytte, primært
med følgeforskning. Utvalgets flertall bemerker videre
at meldeplikten bør gjelde enten tjenesten ytes av kommunen selv eller
etter avtale med kommunen, i og utenfor institusjon, og omfatte
alle typer helse- og omsorgstjenester.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet slutter seg til disse
vurderingene. Disse medlemmer merker seg at pasient-
og brukerombudene mener at det i større grad bør føres stedlig tilsyn
med sykehjem, og at pasienter og pårørende må involveres i tilsynet. Disse
medlemmer slutter seg også til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at pasient- og brukerombudene er særlig opptatt av sykehjemstilbudet
og fastlegeordningen. Flertallet viser til at for
å sikre bedre kvalitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene
har regjeringen løftet frem nye, forsterkede tiltak i primærhelsemeldingen
og i regjeringens plan for omsorgsfeltet (Omsorg 2020). Fastlegene
er blant annet løftet frem i primærhelsemeldingen som en sentral
aktør i en teambasert primærhelsetjeneste. Flertallet viser
til at regjeringen skal vurdere endringer i regelverk for organisering og
finansiering for å legge til rette for primærhelseteam.
Komiteen viser til
at det skjer mye feil legemiddelbruk, og at risikoen for feilbruk
er stor på sykehjem med eldre beboere som bruker mange forskjellige
legemidler. I Meld. St. 28 (2014–2015), jf. Innst. 151 S (2015–2016),
legges det opp til at legemiddelgjennomgang i sykehjem skal forskriftsfestes. Komiteen forventer
at dette vil redusere feilbruk og overforbruk av legemidler blant
sykehjemsbeboere og mener at systematiske legemiddelgjennomganger
med fordel kan utvides også til å gjelde andre grupper. I Nasjonal
helse- og omsorgsplan (St. meld. 16 (2010–2011)) ble det anbefalt
å gjøre legemiddelgjennomganger metodisk på sykehjem, i sykehus
og for hjemmeboende pasienter med omfattende legemiddelbruk. Helsedirektoratet
ferdigstilte i 2012 en nasjonal veileder for legemiddelgjennomgang.
Pasientsikkerhetskampanjen har – ifølge Norges Farmaceutiske
Forenings høringsuttalelse – tall som viser at det hos 50–90 prosent
av pasientene i hjemmesykepleien er uoverensstemmelse mellom medisinkortet
i hjemmet og hos fastlegen.
Komiteen viser til at ombudene
fremhever at pasienter med psykiske plager og rusavhengige erfarer
at mangelen på botilbud og kommunale tjenester vanskeliggjør overgangen
fra spesialisthelsetjeneste til kommune. Komiteen er
bekymret for at tilbudet i kommunene ikke bygges ut slik at det
står i forhold til økningen i det kommunale ansvaret for denne pasientgruppa.
Dette påpekes også av Riksrevisjonen (Dokument 3:5 (2015–2016))
som slår fast at innenfor rus- og psykiatriområdet er ikke tilbudet
i kommunene styrket i takt med nedbygging av døgnplasser i spesialisthelsetjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at mennesker med rus- og psykiske helseutfordringer lenge
har vært en nedprioritert pasientgruppe, og er glad for regjeringens
omfattende arbeid med å styrke tilbudet til disse to gruppene. Flertallet viser
til at Stortinget nå behandler opptrappingsplanen for rus, som regjeringen
la frem i høst, og at regjeringens mål med planen er å løse utfordringene
knyttet til tidlig innsats, behandling og ettervern og oppfølgingstjeneste. Flertallet viser
til at opptrappingsplanen spisses mot personer som er i ferd med
å utvikle eller som allerede har etablert et rusproblem, og at hovedinnsatsen
rettes mot kommunesektoren, der målet er å bidra til økt kapasitet
og bedre kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er enig i behovet for å styrke tilbudet
til rus- og psykiatripasienter og forutsetter at opptrappingsplanen
for rusfeltet bidrar til å styrke kvaliteten og pasientsikkerheten
for denne gruppen. Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens
undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter
innføringen av samhandlingsreformen, som viser at antallet heldøgnsplasser
til rusbehandling og psykiatri i spesialisthelsetjenesten har blitt
redusert med nesten 10 prosent fra 2010 til 2014. Denne reduksjonen
har ikke blitt kompensert med en tilsvarende styrking av tilbudet
i kommunene.
Disse medlemmer mener det er
usikkert om betalingsplikt er et egnet virkemiddel og at det i hvert fall
er for tidlig å innføre det for rus- og psykiatripasienter i 2017. Disse
medlemmer viser også til at regjeringen ikke har klargjort
hvordan den gylne regel om større vekst i psykiatri enn i somatikk
skal forstås. Tall fra SAMDATA viste for 2014 0,4 prosent kutt i
psykiatrien, mens somatikken vokste med 3 prosent.
Komiteen merker seg
pasient- og brukerombudenes forslag om at epikriser må følge med
når en pasient utskrives fra sykehus til hjelpetiltak i kommunene. Komiteen mener
dette er et viktig tiltak.
Komiteen vil fremheve ombudenes
påpekninger om en rekke bekymringsfulle trekk ved kommunal saksbehandling.
Det etterlyses bedre tilsyn, økt saksbehandlerkompetanse, kortere
saksbehandlingstid, at klager behandles i tråd med klagereglene
i pasient- og brukerrettighetsloven og bedre begrunnede avgjørelser. Komiteen vil
også legge til at Arianson-utvalget i sine anbefalinger skriver
at:
«Pasient- og brukerombudsordningen bør gjøres bedre
kjent.»
Og at:
«Helsemyndighetene bør klargjøre arbeidsområdet for
ombudene og vurdere utvidelse.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til forståelsen av at samarbeidet om pasienter med behov
for tjenester fra både primær- og spesialisthelsetjenesten ikke
er godt nok, og viser til Innst. 40 S (2015–2016), jf. primærhelsemeldingen,
hvor samhandlingsreformen omtales i et eget kapittel.
Flertallet viser til at kommunenes
nye plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold skal tre i kraft i 2016,
og at plikten innen somatikk gradvis er blitt innfaset fra 2012.
Plikten vil også omfatte brukere med psykiske helseproblemer og/eller
rusproblemer, men først fra 2017 for å gi kommunene tid til å etablere
nødvendige tilbud.
Flertallet viser til at fokus
i samhandlingsreformen i stor grad har handlet om samhandling mellom
kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester, og i mindre grad
om manglende helhet og tverrfaglighet innad i de kommunale helse-
og omsorgstjenestene. Flertallet vil derfor understreke
at tverrfaglighet og det å arbeide sammen i team er noe regjeringen
har stort fokus på, og som også blir fremhevet i primærhelsemeldingen. Flertalletviser til at ingen skal være seg selv
nok, verken helsepersonell eller sykehus. Regjeringens fokus på
arbeid i team og ikke minst ledelse i team, gjelder både i sykehus
og i kommuner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, vil også minne om at for å sikre helhetlige
og koordinerte tjenester, er kommuner og sykehus gjennom lov pålagt
å inngå samarbeidsavtaler som skal være et sentralt verktøy for
å bidra til at tjenestene blir mer samordnet, mer likeverdighet
mellom partene og til utvikling av samhandlingskultur. Videre skal
avtalene konkretisere oppgave- og ansvarsplasseringen mellom avtalepartene
og etablere gode samarbeidsrutiner på sentrale samhandlingsområder
som f.eks. innleggelse og utskrivning, beredskap og prehospitale
akuttmedisinske tjenester.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ser alvorlig på at
svikt i overføring av informasjon fortsatt er et så omfattende problem for
utskrivningsklare pasienter, slik det dokumenteres i Helsedirektoratets
tilsynsrapport for 2015. Av 56 tilsyn ble det konstatert lovbrudd
i 36 tilsyn. Svikten gjelder manglende informasjon om helsetilstanden
og funksjonsvurdering til pasientene og legemiddelinformasjon, noe
som øker risikoen for at pasientene ikke får den oppfølging de har
behov for. Tilsynet avdekket at både kommune og helseforetak ikke fulgte
opp avtalte retningslinjer, og fylkesmennene peker på mangelfull
oppfølging og kontroll fra ledelsen i mange virksomheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke helseministerens ansvar for at intensjonene i samhandlingsreformen
blir fulgt opp.