Regjeringen legger i proposisjonen frem en opptrappingsplan
for rusfeltet som gir oversikt over hovedutfordringene og fastlegger
både kortsiktige og langsiktige strategier for å møte dem. Rus-
og psykisk helsefeltet er et satsingsområde for regjeringen, og
det er allerede igangsatt omfattende satsinger i påvente av opptrappingsplanen.
Opptrappingsplanen for rusfeltet skal bidra til en forbedret, forsterket,
tverrsektoriell og samordnet innsats overfor grupper som står i fare
for eller er i ferd med å utvikle eller har lettere/moderate rusproblemer
og for personer med alvorlig rusavhengighet, samt deres pårørende.
Regjeringen ønsker en helhetlig opptrappingsplan
som tar for seg de tre innsatsområdene tidlig innsats, behandling
og ettervern/oppfølgingstjenester.
Alkohol er uten sammenligning det mest brukte rusmiddelet.
85 prosent av befolkningen over 18 år har drukket alkohol i løpet
av de siste 12 måneder. Det totale alkoholkonsumet er høyere i dag
enn i 1993, men det totale alkoholkonsumet, det vil si både registrert
og uregistrert forbruk, ser ut til å ha flatet ut siden 2008. Vi
ser derimot et økende forbruk blant kvinner og middelaldrende og
eldre personer. Ifølge Sirus har 17 prosent av befolkningen et risikofylt
alkoholforbruk.
Data fra Norsk pasientregister fra 2014 viser
at snaut 27 000 pasienter var i behandling i spesialisthelsetjenesten
for rusmiddelproblemer i 2014 og at 36 prosent hadde alkoholproblemer
som hovedtilstand. Videre framkom det at 28 prosent av pasientene
var i behandling for opiatproblemer, at vel 1/10 av pasientene var
i behandling for problemer med flere rusmidler, mens 13 prosent av
pasientene var i behandling for cannabisproblemer.
Antall personer som injiserer narkotika, hovedsakelig
opioider, har vist en stabil eller noe nedadgående trend fra 2008.
I 2012 ble antallet beregnet til om lag 8 400 personer. I 2013 ble
det registrert 234 narkotikautløste dødsfall i Norge. 76 prosent
av disse var menn. Antallet dødsfall har vært noenlunde stabilt
siden 2002 med et gjennomsnitt på 266 døde årlig. Antall dødsfall
i 2013 var imidlertid lavere enn i perioden 2009–2012. Samlet sett
har vi hatt en nedadgående trend siden 2009.
Blant personer med rusproblemer vil avhengigheten
ofte bare være ett av flere problemer. En nordisk registerundersøkelse
viser at pasienter med alvorlige psykiske lidelser har omkring 20
år kortere forventet levetid enn befolkningen for øvrig. En rapport
fra Folkehelseinstituttet fra 2015 viser at forekomsten av ruslidelser
er opptil ti ganger høyere blant pasienter med alvorlig psykisk
lidelse sammenlignet med den generelle befolkningen.
Forekomsten av psykiske lidelser blant domfelte i
norske fengsler er betydelig høyere enn i befolkningen ellers. Hele
92 prosent av et representativt utvalg av innsatte hadde tegn på
en psykisk lidelse, og 65 prosent var rusavhengige før innsettelse
i fengsel.
Hepatitt C-infeksjon (HCV-infeksjon) er en av verdens
store pandemier, med 185 millioner smittede globalt. I Norge, som
i resten av Europa, er det særlig personer som injiserer narkotika som
er rammet. 80–90 prosent av de smittede i Norge, som ellers i Vesten,
er personer som injiserer narkotika, vanligvis opioider.
Ansvaret for behandling og oppfølging av personer
med rusproblemer er delt mellom kommunene og staten. I tillegg tilbyr
private aktører, ideelle og frivillige organisasjoner tjenester
som supplerer de offentlige tjenestene og bidrar til økt variasjon,
mangfold og kapasitet i tilbudet.
Kommunenes utgifter knyttet til rusfeltet dekkes i
hovedsak gjennom inntektssystemet til kommunesektoren. I tillegg
kommer ulike tilskuddsordninger over statsbudsjettet rettet mot kompetanseheving,
modellutprøvning og kapasitetsvekst.
Ved rusreformen i 2004 ble det i alt overført
om lag 1,3 mrd. kroner fra kommunene og fylkeskommunene til de regionale
helseforetakene. Tall fra Samdata for 2014 viser at kostnadene til tverrfaglig
spesialisert behandling i 2014 utgjorde om lag 4,6 mrd. kroner.
På nasjonalt nivå viste rapporten at det var
1906 døgnbehandlingsplasser i 2014. 58 prosent av disse var drevet
av private – i alt vesentlig ideelle organisasjoner. I 2014 ble
det inngått avtaler med private ideelle organisasjoner om kjøp av om
lag 200 nye behandlingsplasser. Tilgjengelighet og lang ventetid
til behandling er fortsatt en utfordring for mange som søker behandling for
rusproblemer.
I 2015 er det rusmestringsenheter i 13 norske fengsler,
med i alt om lag 130 plasser, hvor innsatte får et tilbud om rusbehandling
og rehabilitering.
Det fremgår av Brukerplan-kartleggingen at personer
i alderen 18–24 år i liten grad er kjent og blir fulgt opp i tjenesteapparatet.
Når unge med rusproblemer først blir oppdaget, har mange allerede
utviklet et omfattende rusproblem. At kommunene ikke klarer å fange
opp unge med rusproblemer tyder på at tjenestene i liten grad har
gjort seg tilgjengelige for unge. Dette reiser spørsmål om eksisterende
arenaer er gode eller omfattende nok til å fange opp rus- og avhengighetsproblematikk
tidlig nok.
Rundt 70 000 barn har foreldre med et så alvorlig
alkoholproblem at dette går ut over deres daglige fungering. Telles
kun klart alvorlige lidelser, rammes 30 000 av foreldres alkoholbruk.
Beregninger viser at mange av foreldrene i familier med alkoholproblemer
også har andre psykiske problemer. Barn og unge som tidlig og ofte
blir konfrontert med foreldres og voksnes omfattende rusmiddelbruk,
tenderer til å ha et større rusmiddelbruk enn barn og unge som i mindre
grad opplever dette.
Mye tyder derfor på at alkoholrelaterte sykdommer
og problemer blant dagens og morgendagens eldre vil representere
en betydelig samfunnsmessig utfordring, og føre til ytterligere
press på helse- og omsorgstjenestene i framtiden. Veksten og omfanget
i eldres alkoholforbruk, ofte i kombinasjon med høyt forbruk av
medikamenter, krever at vi i årene framover må ha økt oppmerksomhet
om eldre og alkohol. Dette gjelder både i forskning, forebygging
og behandling.
Også i tilknytning til arbeidslivet er alkohol
det aller mest brukte rusmiddelet, men det forekommer også bruk
av medikamenter og narkotiske stoffer som cannabis og kokain.
Personer med rusproblemer har ofte svært sammensatte
problemer og behov for tjenester og bistand fra en rekke ulike instanser
i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Å styrke kompetansen om
samtidige rusproblemer og psykiske lidelser og somatiske helseproblemer,
og å etablere en helhetlig helse- og omsorgstjeneste som fanger opp
sammensatte lidelser på tvers av fagområder, representerer derfor
en særlig utfordring.
Rusfeltet er preget av et stort mangfold av
tjenester og tiltak, fra lavterskel aktivitetstiltak til tverrfaglig
spesialisert behandling. Tilbudene – i særlig grad døgnbaserte behandlingstilbud
– baserer seg på ulik behandlingsfilosofi og metodikk. Dette representerer
en politisk ønsket utvikling med stort mangfold i behandlingstilbudene
til rusavhengige. Samtidig som det er ønskelig med mangfold, bidrar
et mangfoldig tilbud til at det er krevende å måle kvaliteten og
effekten av tilbudene, og mangfoldet kan gjøre det vanskelig for
brukerne å orientere seg og velge tilbud.
Mennesker med alvorlige rusproblemer og psykiske
problemer får i dag i for liten grad sammenhengende og koordinerte
tjenester. Vi vet at svært mange personer med rusproblemer har en svært
dårlig helsetilstand.
En sentral utfordring innen tverrfaglig spesialisert
behandling (TSB) er at mange venter for lenge på behandling, og
mange opplever at de ikke får den hjelpen de ønsker når de er motivert for
dette.
Selv om det er tilbud til unge med rusproblemer ved
mange institusjoner innen TSB i dag, opplever flere at de ikke mottar
tjenester som er tilstrekkelig tilrettelagt for unge. Det er derfor grunn
til å vurdere å utvide tilbudet til denne pasientgruppen. Videre
har mange personer med rusproblemer til dels omfattende historie
med vold fra egen oppvekst og i eget voksenmiljø.
Det er fortsatt behov for å styrke oppfølgingen av
den enkelte LAR-pasient og de hjelpetiltak som den enkelte er avhengig
av å få for å kunne mestre eget liv.
Sammenhengende behandlingsforløp er avgjørende
for å kunne oppnå best mulig effekt av den behandling som iverksettes.
Det er avgjørende at de blir helhetlig utredet og ikke bare for
rusproblemene.
Til tross for en positiv trend med nedadgående
i tall, er det fortsatt et betydelig antall overdosedødsfall. Mange
overdosesituasjoner skjer i forbindelse med overganger, som løslatelse
fra fengsel eller utskrivning fra behandling. Det er derfor behov
for å se nærmere på tiltak som bidrar til å lette disse overgangene.
Bruk av narkotika og besittelse av små kvanta
til egen bruk reguleres av bestemmelsen i legemiddelloven § 24 første
ledd, jf. § 31 annet ledd. Strafferammen for overtredelse er bot
eller fengsel inntil 6 måneder. I regjeringserklæringen og i samarbeidsavtalen
med Kristelig Folkeparti og Venstre framgår det at narkotikaforbudet,
også mot besittelse og bruk, skal opprettholdes. Dette av allmennpreventive
hensyn og som instrument som muliggjør tidlig innsats. Formålet
er at færre skal eksperimentere med og bruke narkotika. Det er ønskelig
med et sett av ulike reaksjonsmuligheter. Det må vurderes hvordan
forbudet kan håndheves og hvilke reaksjonsformer som kan være aktuelle.
Det er fortsatt en utfordring at rusproblemene behandles
først, mens voldsproblemer, voldserfaringer/traumer eller andre
psykiske helseproblemer behandles senere, eller at det gis samtidig behandling,
men av ulike behandlere eller ved ulike behandlingssteder. Det forekommer
også at personer blir avvist fra rusbehandling på grunn av uttalte
eller kjente voldsproblemer.
En av de store utfordringene som mange med sammensatte
behov møter, er at oppfølgings-, etterverns- og rehabiliteringstjenestene
i liten grad er koordinert og samordnet. Dette skyldes i stor grad
at tjenestene og tilbudene er organisert i siloer og sektorer. Effekten
av gode tiltak blir dermed svakere enn potensialet. Det er et stort potensial
for bedre koordinering, samordning, samhandling og planlegging av
kommuners samlede oppfølgings- og rehabiliteringsarbeid.
I Brukerplan-kartleggingen framgår det at 41 prosent
av de registrerte ikke er i noen form for lønnet arbeid eller meningsfylt
aktivitet. Fattigdom, isolasjon, ensomhet, mangel på nettverk og tilhørighet,
er faktorer som både forårsakes av, leder til, opprettholder og
forsterker rus- og psykiske problemer. Brukere som har gjennomført
behandlingsopphold i tverrfaglig spesialisert behandling, viser
ofte til dette som en av årsakene til tilbakefall.
Rundt 122 000 personer regnes som vanskeligstilte
på boligmarkedet. I tillegg mangler rundt 6 200 et fast sted å bo.
Personer med rusproblemer og/eller psykiske lidelser er overrepresentert
blant bostedsløse. Kartleggingen fra 2012 viser at 54 prosent av
de bostedsløse er avhengige av rusmidler, og at 38 prosent har psykiske lidelser.
Mange brukere trekker frem en stabil og trygg bolig som det viktigste
første skrittet i en rehabiliteringsprosess.
Regjeringen ønsker en helhetlig opptrappingsplan
med følgende fem hovedmål:
1. Sikre reell brukerinnflytelse
gjennom fritt behandlingsvalg, flere brukerstyrte løsninger og sterkere
medvirkning ved utforming av tjenestetilbudet.
2. Sikre at personer som står i fare for
å utvikle et rusproblem, skal fanges opp og hjelpes tidlig.
3. Alle skal møte et tilgjengelig, variert
og helhetlig tjenesteapparat.
4. Alle skal ha en aktiv og meningsfylt
tilværelse.
5. Utvikle og øke bruken av alternative
straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer.
Regjeringen vil foreslå å øke bevilgningene
til rusfeltet med 2,4 mrd. kroner i perioden 2016–2020. I tillegg
kommer veksten i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), som
sikres gjennom høyere prioritet av TSB enn somatikk, beregnet til
om lag 185 mill. kroner for 2016 inkludert ordningen fritt behandlingsvalg.
Regjeringen foreslår at følgende tiltak/målsettinger
prioriteres i løpet av planperioden:
Bidra til at flere
rusavhengige får et egnet sted å bo (500 mill. kroner).
Øke antall tiltaksplasser for de med nedsatt
arbeidsevne med 500 plasser (75,5 mill. kroner).
Utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner
og straffegjennomføringsformer (93 mill. kroner).
Åpne mottakssentre i de største byene og
sørge for økt utbygging av oppsøkende behandlingsteam etter modell
av ATC-team, lavterskel substitusjonsbehandling etter modell av
LASSO og lavterskeltilbud etter modell av Gatehospitalet (100 mill.
kroner).
Øke kompetansen om rus- og avhengighetsproblematikk
i alle sektorer (100 mill. kroner).
Organisering og innretning av tjenester med
utgangspunkt i brukerens ønsker, behov og mestringsevne er et uttrykk
for, og en anerkjennelse av, brukerkompetanse og verdien av å tilpasse
tjenestene til den enkelte. Tjenestene bør utformes og tilrettelegges
slik at det foreligger ulike tilbud og reelle valgmuligheter for
brukeren. Et nært samarbeid med brukerne og deres pårørende i utvikling
og organisering av tjenestene er en forutsetning for å etablere
gode brukertilpassede tilbud.
For de aller fleste rusavhengige er et liv uten
rusproblemer et ønsket framtidsmål. I mange tilfeller innebærer
det rusfrihet, eventuelt assistert med substitusjonsbehandling (LAR)
for de med mer omfattende behandlingsbehov. Samtidig er det viktig
å sette realistiske mål for den enkelte, og sørge for at alle som
trenger det og ønsker det får hjelp. Regjeringen ønsker at tjenestene
til personer med rusproblemer skal være en del av et integrert og
helhetlig tjenestetilbud og ikke en særomsorg. For å oppfylle kravene
om brukermedvirkning og individuelt tilpassede tjenester må tjenestetilbudet
tilpasses den enkelte bruker.
Målet med kompetansemidlene er å styrke kommunenes
evne og mulighet til å utvikle bærekraftige og gode helse- og omsorgstjenester.
Det er behov for økt kompetanse om rus- og avhengighetsproblematikk.
Utfordringsbildet tilsier at satsingen på kvalitet og kompetanse
må utvides ved å inkludere flere sektorer og personellgrupper enn
satsingen på rusfeltet tradisjonelt har gjort.
For å understøtte en helhetlig tilnærming i
de kommunale helse- og omsorgstjenestene til personer med rusproblemer
og for å styrke den generelle basiskompetansen om rusproblematikk, foreslås
det å samle dagens kommunale kompetansetiltak på rusfeltet med øvrige
kompetansetiltak på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett (kap.
761 post 68).
Et annet tiltak som skal bidra til å gi helhetlige kommunale
helse- og omsorgstjenester er Kompetanseløft 2020. De kommunale
kompetansetiltakene på rusfeltet vil inngå i Kompetanseløft 2020.
Det er begrenset kunnskap om hvilke effekter nye
psykoaktive stoffer gir på kort og lang sikt. Helsepersonell må
være klar over hva som finnes og hvilken risiko det innebærer å
bruke slike stoffer. Informasjon om dette kan brukes til forebygging
og opplysning til sårbare grupper, spesielt ungdom. Det skal iverksettes
tiltak for å bidra til å hindre utbredelse av psykoaktive rusmidler
over Internett, gjennom å forsterke det nasjonale og internasjonale
samarbeidet om varsling og analyse av nye stoffer.
Det skal kartlegges hvilken kompetanse Nav-kontorene
har om rus- og avhengighetsproblematikk. Kartleggingen vil bli gjennomført
i 2016. På bakgrunn av kartleggingen skal eventuelle tiltak for
å bedre kompetansen utvikles og iverksettes i løpet av opptrappingsplanperioden.
Målet er at ansatte i Nav-kontorene skal ha tilstrekkelig kompetanse
til at personer med rusproblematikk kan motta gode tjenester på
linje med andre brukere.
Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming
(Naku) vil få i oppdrag å utrede hvilken utbredelse utviklingshemming,
rus- og psykiske problemer har i Norge. Helsedirektoratet har fått i
oppdrag å utarbeide Mitt livs ABC, som har som mål å bidra til kompetanseheving
i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming.
Det skal vurderes om kompetanse om rus- og psykiske lidelser bør
inngå i dette tiltaket.
Regjeringen vil gjennom Norges forskningsråds programmer
Helsevel, God behandling og Bedre helse, bidra til økt forskning
om rus- og avhengighetsproblematikk.
For å sikre at ny forskningsbasert kunnskap
blir tatt i bruk, har Helsedirektoratet over flere år utarbeidet
en rekke veiledere og retningslinjer på rusfeltet. Dette er et viktig
ledd i arbeidet med å styrke kompetansen om rus- og avhengighetsproblematikk.
Helsedirektoratet vil som fag- og myndighetsorgan ha en sentral
rolle i å veilede og bistå i implementering av ny kunnskap.
Regjeringen vil:
Styrke brukermedvirkning
på systemnivå ved økt bruk av personer med erfaringskompetanse og
systematisk samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner.
Legge til rette for aktive bruker- og pårørendeorganisasjoner.
Gjennomgå støtteordninger til bruker- og pårørendeorganisasjoner
med sikte på en mer rettferdig og forutsigbar tildeling av midler.
Øke kompetansen om rus- og avhengighetsproblematikk
i alle sektorer.
Etablere et eget nasjonalt kvalitetsregister
for TSB.
Vurdere samordning av tilskuddsordninger
til kompetanse for flere sektorer (helse- og omsorgstjenesten, barnevern,
skole mv.).
Øke kompetansen og etablere faste rutiner
knyttet til avdekking og kartlegging av rusproblemer i kommunene
og i somatiske sykehusavdelinger.
Øke oppmerksomheten om eldre og rus blant
annet ved å øke kompetansen blant helse- og sosialpersonell og styrke
behandlings- og oppfølgingstilbudet til et voksende antall eldre med
rusproblemer.
Iverksette og gjennomføre nytt kompetanseløft for
kommunale helse- og omsorgstjenester, hvor kompetansetiltak rettet
mot rus og psykisk helse inngår.
Bidra til økt forskning om rus- og avhengighetsproblematikk
gjennom Norges forskningsråds programmer Helsevel, God behandling og
Bedre helse.
Det er behov for å utvikle bedre metoder i etatene
for å avdekke barn og unge med rusproblemer, og styrke kunnskapen
og kompetansen om slik rusproblematikk blant tjenestepersonell. Det
betyr ikke at de som mottar rusbehandling i dag ikke får god hjelp,
men tilbudet bør styrkes ytterligere for å forebygge videre problemutvikling
på et tidlig tidspunkt.
Barn som er pårørende til personer med rusproblemer
er en spesielt sårbar gruppe. Hjelpeapparatet må overfor denne gruppen
både ivareta foreldrenes situasjon, samtidig som barnas egne behov
må ses og følges opp.
I perioden med svangerskap, fødsel og i barnets første
leveår er de fleste kvinner/familier i kontakt med helsetjenesten
over lengre tid. Helsedirektoratet arbeider med å revidere gjeldende retningslinje
for svangerskapsomsorgen. Direktoratet er bedt om å inkludere erfaringer
fra et pilotprosjekt med rådgivende livsstilssamtale tidlig i svangerskapet
i arbeidet.
Modellkommuneforsøket ble i 2006 igangsatt for
å prøve ut ulike tiltak for å styrke kompetansen og utvikle gode
verktøy overfor barn av foreldre med rus- og/eller psykiske problemer.
26 kommuner har deltatt, og evalueringen viser at gode modeller
bidrar til mer systematisk og kunnskapsbasert identifikasjon og
oppfølgning av barn av personer med rus- og/eller psykiske problemer.
Regjeringen vil derfor sørge for videreføring
og spredning av forsøket. Det er i 2015 opprettet en ny tilskuddsordning
som skal sikre at erfaringene fra modellkommuneforsøket videreføres.
Målet med 0–24-samarbeidet (Koordinert og tverrfaglig
hjelp til utsatte barn og unge under 24 år) er å sørge for at flere
barn og unge utvikler god helse, gjennomfører utdanningsløpet og
gis det nødvendige grunnlag for en god tilknytning til arbeidslivet.
For å nå målet er det avgjørende at utsatte barn og unge oppdages
og hjelpes så tidlig som mulig. Den tidlige innsatsen bør være tverrfaglig
når det er til det beste for barnet.
Behandlingskapasiteten må økes og behandlingstilbudene
utformes for å takle rusproblemer i den voksende gruppen eldre.
Kunnskap om og behandling av alkoholrelaterte sykdommer og problemer
blir også i større omfang enn tidligere aktuelt for eldreomsorgen,
og krever opplæring og kompetanseoppbygging i de kommunale omsorgstjenestene.
Dette gjelder både hjemmetjenester med bolig og dagaktivitetstilbud
og sykehjemmene.
For å styrke mulighetene den enkelte har til
å mestre hverdagen, og for å gi tidlig hjelp, vil regjeringen styrke
arbeidet med forebyggende hjemmebesøk. Forebyggende hjemmebesøk
vil kunne avdekke rusproblemer. Helsedirektoratet har fått i oppdrag
å utvikle en veileder, og Helse- og omsorgsdepartementet vil utarbeide
et rundskriv om forebyggende hjemmebesøk.
Tidlig innsats handler også om å sette inn tiltak som
hindrer at problemer forverrer seg. Det umiddelbare målet er bedre
helse og et mer verdig liv, herunder også hindre overdoser eller
spredning av smitte, som hepatitt C.
Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag fra
Helse- og omsorgsdepartementet å lage utkast til en bred nasjonal
hepatittstrategi, i samarbeid med Helsedirektoratet og andre relevante
aktører i løpet av 2015.
Etter et forslag fra rusfeltets samarbeidsorgan Actis,
vil Helse- og omsorgsdepartementet nedsette en arbeidsgruppe, med
deltakelse fra Akan og andre berørte aktører, som skal utarbeide
en veileder for rusmiddelforebyggende arbeid i offentlige virksomheter.
Veilederen skal også inneholde forslag til hvordan studentenes organer ved
universiteter, høgskoler og andre læresteder kan innføre retningslinjer
for rusmiddelbruk.
Forebygging av problematisk spillatferd hører med
i folkehelsearbeidet, og må også ses i sammenheng med rusmiddelforebyggende
arbeid. Spillproblemer er fra 2016 tatt inn i regelverket for tilskudd
til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid som en del av det rusmiddelpolitiske feltet.
Akan arbeider også med spillproblematikk, og har et nettbasert program
for egentesting og justering av spillvaner under utvikling.
Det er også i helsetjenestene behov for en helhetlig
tilnærming til utredning og behandling av spillproblemer, med oppmerksomhet
mot mulige tilleggsproblemer og bakenforliggende faktorer knyttet
til sosial situasjon, psykisk helse, rusmiddelbruk mv.
På en rekke kriminalitetsområder viser analyser fra
politiet at en høy andel av lovbruddene skjer i ruspåvirket tilstand.
Kriminalitetsforebygging krever et godt samarbeid på tvers av samfunnssektorer.
Politiråd og SLT (samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende
tiltak) er viktige samordningsmodeller for å sikre dette.
Politiråd har fått stor utbredelse siden innføringen
av ordningen høsten 2006. Ved inngangen til 2015 var det etablert
et politirådssamarbeid med 412 av landets kommuner.
I tillegg til politiråd er det i underkant av
200 kommuner og bydeler som har et etablert SLT-samarbeid, som retter
seg mer spesifikt mot målgruppen barn og unge. Det gis tilskudd
til etablering og videreføring av SLT i kommunene både fra Helsedirektoratet
og Justis- og beredskapsdepartementet. Helsedirektoratet har evaluert
sin tilskuddsordning og vurdert ressursbruk og måloppnåelse. Evalueringen
peker på at det fortsatt er behov for et tett samarbeid mellom helse-
og justissektoren.
Besittelse og bruk av narkotika er straffbart
etter norsk lovgivning, og regjeringen vil opprettholde dette forbudet
som et instrument for å kunne gripe inn tidlig. Det er mange grunner
som tilsier bruk av alternative former for reaksjon for mindre alvorlige
narkotikalovbrudd. Regjeringen ønsker økt bruk av alternative strafferettslige reaksjoner
overfor unge lovbrytere.
Regjeringen vil:
Revidere veilederen
Fra bekymring til handling om tidlig intervensjon.
Videreutvikle helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Styrke tilskuddsordningen til oppfølging
av barn av psykisk syke og barn av personer med rusproblemer. Denne
satsingen bygger på erfaringene fra modellkommuneforsøket.
Tilskuddsordningen til Oppfølgings- og
losfunksjon for ungdom styrkes for å øke antall kommuner som har
tiltak for å hindre at ungdom dropper ut av videregående skole.
Tilrettelegge og tilpasse de ulike sektorenes regelverk,
tjenester og virkemidler overfor utsatte barn og unge blant annet
gjennom ungdomshelsestrategien og regjeringens 0–24-samarbeidet
(2015–2020).
Systematisk utprøve og evaluere tiltak
for tidlig intervensjon
Vektlegge fysisk aktivitet i det forebyggende
arbeidet.
Øke bevisstheten om betydningen av riktig
kosthold i det forebyggende arbeidet.
Synliggjøre gevinsten av rusmiddelforebyggende
arbeid i arbeidslivet og utvikle og stimulere til bruk av kunnskapsbaserte
metoder.
Bidra til en forsterket innsats for en
synlig og god ruskultur i utdanning og arbeidsliv gjennom Akan-samarbeidet.
Stimulere stat og kommune til å gå foran
med et godt eksempel gjennom en ledelsesforanket rusmiddelpolitikk.
Sikre en helhetlig spillpolitikk som vektlegger ansvarlighet
og god forvaltning av inntekter til frivillig sektor.
Se forebygging og behandling av problematisk spillatferd
i tettere sammenheng med innsatsen mot rusproblemer.
Forsterke det nasjonale og internasjonale
samarbeidet om varsling og analyse av nye stoffer for å hindre utbredelse
av psykoaktive rusmidler over Internett
Videreutvikle og øke bruken av helsefaglige
tiltak og metoder som reaksjon på mindre alvorlige narkotikarelaterte
lovbrudd, herunder ungdomskontrakt.
Bidra til at kommunene utvikler et bredt
spekter av tjenester til personer med rusproblemer, herunder utvikling
av lavterskel tiltak og skadereduserende tiltak.
Regjeringen vil styrke det samlede behandlings- og
tjenestetilbudet til personer med rusproblemer – fra lavterskeltilbud
lokalt til tverrfaglig spesialisert behandling i spesialisthelsetjenesten. Hovedinnsatsen
i planen skal rettes mot kommunesektoren, men utviklingen av det
kommunale tjenestetilbudet må ses i sammenheng med utviklingen av
spesialisthelsetjenesten.
I forbindelse med innlemming av tilskudd til kommunalt
rusarbeid i kommunerammen foretok SINTEF i 2013 en kartlegging av
konsekvensene av innlemmingen. Kartleggingen viser at flere kommuner
angir at mangel på ressurser og kompetanse er årsaken til at kommunene
ikke lykkes overfor målgruppen. Helsedirektoratet har også pekt
på at det fortsatt er behov for økt kapasitet i den kommunale rusomsorgen
og har anslått et behov for 4 000 nye årsverk innen 2020.
I regjeringens økonomiske opplegg for kommunene
i 2016 er det foreslått at 400 mill. kroner av veksten i frie inntekter
er begrunnet i behovet for å styrke kommunale tjenester til personer
med rusproblemer. Satsingen skal bidra til økt tilgjengelighet og
økt kapasitet i det samlede kommunale tiltaksapparatet. Dersom resultatrapporteringen
viser manglende oppfølging i kommunene, vil regjeringen vurdere
å ta i bruk sterkere virkemidler.
Regjeringen vil bidra til å sikre at alle med
rett til individuell plan gis tilbudet og/eller tilbud om oppfølging
av koordinator, blant annet gjennom spredning av erfaringene fra
tillitspersonforsøket og styrking av kommunenes frie inntekter.
Regjeringen vil stimulere til samordning av
tjenester til personer med rusproblemer. Mottaks- og oppfølgingssentre
(MO-sentre) er et eksempel på organisering av tjenester til personer
med rusproblemer, som bidrar til bedre samordning. Det er i flere
norske kommuner etablert ulike varianter av MO-sentre, men felles
for alle er at de har som formål å sikre rask tilgang til hjelp
og samle forskjellige tjenester fra kommunen og spesialisthelsetjenesten
under samme tak, jf. Stoltenberg-utvalget. Tiltakene varierer fra
de som tilbyr utdeling av brukerutstyr og lavterskel helsetiltak,
til behandlingsforberedende tiltak for unge.
Aktivt oppsøkende behandlingsteam etter ACT-modellen
er teambasert, flerfaglig og omfatter et bredt spekter av tjenester.
I Norge er modellen implementert som et faglig og økonomisk samarbeid
mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Dette gjør at ACT-teamene
kan levere både spesialisert helsehjelp og kommunale tjenester samtidig.
Resultatene fra evalueringen av ACT-team er gode og viser at tjenestene
treffer målgruppen godt. Regjeringen vil i løpet av planperioden
stimulere til etablering av flere flerfaglige, oppsøkende behandlingsteam,
blant annet etter modell av ACT-team.
Det er de senere årene blitt etablert flere
tiltak som tilbyr lavterskel substitusjonsbehandling og/eller helsetiltak,
som for eksempel LASSO-prosjektet i Oslo (legemiddelassistert skadereduserende
substitusjonsbehandling i Oslo) og Gatehospitalet i regi av Frelsesarmeen
i Oslo. Regjeringen vil gjennom særskilte midler stimulere til at
det blir opprettet flere lavterskel tiltak i de største byene.
Regjeringen vil føre en politikk som bidrar
til at pårørende av personer med rus- og psykiske problemer blir
tatt vare på og får nødvendig avlastning, støtte, informasjon og
faglig veiledning. Det er samtidig viktig å anerkjenne pårørende
som en viktig ressurs både for brukeren og for helse- og omsorgstjenestene.
Mange barn er også pårørende. Selv om kommunene
ikke er pålagt å ha barneansvarlig personell, gjelder likevel plikten
etter helsepersonelloven § 10 a til å ivareta barn som pårørende
på tilsvarende måte som i spesialisthelsetjenesten. Regjeringen
vil i løpet av planperioden vurdere om helse- og omsorgstjenesten
i kommunen skal ha barneansvarlig personell og om en slik plikt
bør innføres. Det er behov for å synliggjøre i hvilken utstrekning
tjenestene arbeider med å inkludere pårørende og barn som pårørende.
Regjeringen vil vurdere om det bør etableres nasjonale kvalitetsindikatorer
for arbeidet med pårørende og barn som pårørende.
Frivillige og ideelle organisasjoner har historisk vært
viktige pådrivere på rusfeltet, og spiller fortsatt en sentral rolle
innen forebygging og det samlede tilbudet til rusmiddelavhengige.
De statlige stimuleringsmidlene til ideelle og frivillige på rusfeltet
har imidlertid et økonomisk tyngdepunkt mot de institusjonsbaserte
tjenestene, og institusjonene har en begrenset geografisk spredning.
Regjeringen vil i samarbeid med partene gjennomgå tilskuddsordninger
til frivillige og ideelle organisasjoner på tjenestefeltet med sikte
på en mer rettferdig og forutsigbar tildeling av midler i tråd med
gjeldende regelverk.
Det er et mål at tilgjengeligheten til tjenestene skal
øke og at man i større grad skal se psykiske lidelser og rusavhengighet
i sammenheng. Videre er det viktig at private og offentlige tjenester
trekkes tettere sammen i utviklingen av det samlede og helhetlige
behandlingstilbudet for rusavhengige og for å styrke den faglige
utviklingen. I dette ligger blant annet behov for å knytte de offentlige
og private tjenesteyterne tettere opp mot felles forskning, fagutvikling
og i felles planarbeid. For å sikre dette skal strukturen til de
distriktspsykiatriske sentrene (DPS) legges til grunn som nøkkelstruktur
for videre utvikling av spesialisthelsetjenester ved rus- og avhengighetslidelser
der lokale forhold tilsier det.
Regjeringen ønsker økt mangfold i behandlingstilbudene
til rusavhengige, og har økt rammene til de regionale helseforetakene
til kjøp av om lag 200 nye døgnplasser. Regjeringen ønsker å sikre
tilbud om LAR-frie behandlingsplasser i alle helseregioner
Det er viktig å utvikle behandlings- og oppfølgingstilbud
til grupper som i dag mangler et adekvat tilbud, som barn og unge,
eldre og spillavhengige. Mange unge mangler i dag et tilbud tilpasset
deres behov og problemer. Egne tilbud innen TSB, spesielt rettet
inn mot de yngste, vil bli utviklet. Blant annet vil det bli vurdert
om det er behov for etablering av TSBung.
Mange innsatte har til dels omfattende psykiske lidelser,
og mange er rusavhengige. Det vil derfor være behov for å styrke
det polikliniske tilbudet innen psykisk helsevern og TSB for innsatte.
Årsrapporten fra Norsk pasientregister for 2014 viser
at gjennomsnittlig ventetid for TSB har gått ned 20 dager fra 2010
til 2014, og var 55 dager ved utgangen av 2014. For å sikre rask
oppfølging av rusavhengige vil det bli vurdert en 24-timers behandlingsgaranti,
der det sikres at ruspasienter får time til poliklinisk eller annen behandling
etter avrusning.
Over 50 prosent av den samlede døgnkapasiteten innen
TSB ytes i dag av private institusjoner – i det alt vesentlige ideelle
virksomheter. Samtidig er det private med avtale som har ledig tilleggskapasitet
eller private som ikke har noen avtale med de regionale helseforetakene,
men som har ledig kapasitet. Mange pasienter må vente for lenge
på oppstart av behandling i spesialisthelsetjenesten. Ordningen
med fritt behandlingsvalg skal redusere ventetidene, øke valgfriheten
og mangfoldet i tjenestene som tilbys, og stimulere de offentlige
sykehusene til å bli mer effektive.
Helsedirektoratet har startet arbeidet med å
revidere dagens nasjonale retningslinje for legemiddelassistert
rehabilitering (LAR). Det videre arbeidet skal legge vekt på å styrke
brukermedvirkningen i LAR, nye medikamenter som kan inngå i LAR
skal vurderes og det skal etableres gode og sikre ordninger for
de som ønsker nedtrapping/avslutning av LAR.
I løpet av første halvår av 2016 vil Helsedirektoratet
ha sluttført sitt arbeid med nasjonale retningslinjer for alle deler
av tverrfaglig spesialisert behandling. Disse retningslinjene vil også
omhandle hvordan tjenestene bør forholde seg til denne tematikken
for å redusere drop-out og legge til rette for raskt re-inntak.
Det er også etablert egne drop-out team i alle helseregioner for
å bidra til å redusere brudd i behandlingen. I tillegg er det behov
for å utvide ordningen med brukerstyrte plasser.
På bakgrunn av et stabilt høyt antall overdoser og
overdosedødsfall i Norge, har Helsedirektoratet fått i oppdrag fra
Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomføre den nasjonale overdosestrategien
2014–2017. Målet er en årlig nedgang i antallet dødsfall med en
langsiktig nullvisjon. Regjeringen vil vurdere behovet for tiltak
innen den nasjonale overdosestrategien, herunder vurdere å utvide
prosjektet med Nalokson nesespray til flere byer.
Helsedirektoratet har i 2015 fått i oppdrag
å gjennomgå finansieringsordningene i spesialisthelsetjenesten med
sikte på å identifisere mulige utviklingsbehov. Direktoratet ble
særlig bedt om å vurdere ambulante tjenester, digital samhandling
og samarbeidsløsninger med kommunehelsetjenesten.
I 2010 fikk de regionale helseforetakene ansvaret
for å dekke legemiddelkostnadene for LAR-medikamenter. Fra 2014
fikk de også det økonomiske ansvaret for å dekke kostnadene ved
utlevering av LAR-medikamenter. I 2014 var det noe over 50 prosent
av alle LAR-pasienter som hentet sine medikamenter på apotek. For
å kunne få bedre kontroll med utleveringskostnadene fra apotek og
tilgjengeligheten til LAR-medikamentene for berørte pasienter, vil
Helse- og omsorgsdepartementet vurdere grunnlaget for en nasjonal
godtgjørelse for utlevering av LAR-medikamenter fra apotek.
Det er en nær sammenheng mellom bruk av rusmidler
og somatisk helseskade, og omfanget av helseskade øker med økt rusmiddelkonsum. Tilsvarende
vet vi at mennesker med psykisk sykdom har høyere forekomst av rusproblemer enn
befolkningen for øvrig, og at mennesker med rusproblemer har høyere
forekomst av psykiske helseproblemer enn resten av befolkningen.
Nasjonal faglig retningslinje for forebygging
og behandling av underernæring må følges opp i tjenestene, og dokumentasjon
på ernæringsstatus og ernæringsplan må følge med pasienter med behov
for det ved utskrivning.
Helse- og omsorgspersonell som møter mennesker
med rusproblemer, må ha kompetanse om vold og traumer. Vold bør
i større grad tematiseres i grunn- og videreutdanninger for relevante
profesjoner og faggrupper, samt i kompetanseutviklingstiltak for
ansatte i rusfeltet. Det vil i løpet av 2015 bli igangsatt et arbeid
med å vurdere om en bør tydeliggjøre helse- og omsorgstjenestens
ansvar på systemnivå for å bidra til å avdekke og avverge vold og
seksuelle overgrep.
Norsk narkotikapolitikk bygger på en balanse mellom
forbud mot narkotika på den ene siden og hjelp til rusavhengige
på den andre. Dette er også en avveining mellom hensyn til og tiltak
på samfunnsnivå og hensynet til enkeltindividet. Begge forhold skal
hensyntas samtidig.
Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) er
en straffereaksjon for personer med rusproblemer som begår narkotikarelatert
kriminalitet. Straffen er et alternativ til ubetinget fengsel for lovbrytere
som ønsker å gjøre en innsats for å bryte et negativt handlingsmønster.
En evaluering gjennomført av Statens institutt for rusmiddelforskning
viser positive effekter av ND i prøveordningen i Bergen og Oslo.
De gode resultatene og behovet for å sikre rettslikhet taler for
en nasjonal utvidelse av ordningen slik at alle som faller innunder
målgruppen skal kunne bli idømt ND.
Det foreslås at det etableres ND-koordinatorer ved
friomsorgskontorene som fordeles etter tilgangen av saker og i geografisk
nærhet til tingretter som vil ha domstolsoppfølgning. En utvidelse
av ND til å gjelde hele landet forventes å bidra til en reduksjon
i tilbakefall og en økning i livskvaliteten for en særlig tungt
belastet gruppe.
Regjeringen vil styrke det polikliniske tilbudet innen
psykisk helsevern i fengslene for å tilby tjenester innen både TSB
og psykisk helsevern. Regjeringen vil også styrke primærhelsetjenestetilbudet
i fengslene.
Regjeringen vil:
Styrke kommunale
tjenester til personer med rusproblemer gjennom vekst i frie inntekter.
Åpne mottakssentre i de største byene.
Øke antall oppsøkende behandlingsteam etter modell
av ACT og FACT og lavterskeltiltak etter modell av Gatehospitalet.
Etablere lavterskel substitusjonsbehandling
etter modell av LASSO i alle helseregioner innen 2020.
Styrke behandlingsforberedende tiltak i
kommunen og i spesialisthelsetjenesten.
Lovfeste plikt for kommunene til å ha psykologkompetanse,
plikten vil tre i kraft tidligst i 2020.
Vurdere å innføre plikt om at helse- og
omsorgstjenesten i kommunen har barneansvarlig personell, jf. spesialisthelsetjenesteloven
§ 3-7a.
Vurdere å utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer for
arbeid med pårørende og barn som pårørende.
Gjennomgå tilskuddsordninger til frivillige
og ideelle organisasjoner med sikte på en mer rettferdig og forutsigbar
tildeling av midler i tråd med gjeldende regelverk.
Innføre ordningen med fritt behandlingsvalg.
Øke kapasiteten og redusere ventetiden
til rusbehandling, blant annet til et voksende antall eldre med
rusproblemer.
Vurdere behandlings- og oppfølgingstilbud
til grupper som i dag mangler et adekvat tilbud, som barn og unge,
og spillavhengige, herunder vurdere etablering av TSBung.
Innføre pakkeforløp for rusbehandling og psykisk
helsevern innen 2020 etter mal av pakkeforløp for kreft.
Vurdere effekten av integrert rus- og voldsbehandling,
samt brukerens synspunkter på arbeid med volds- og traumeerfaringer
i rusbehandling.
Vurdere omfanget av volds- og traumeerfaringer hos
mennesker med rusproblemer/avhengighet.
Følge opp pågående tiltak for å sikre at
rus og vold i større grad tematiseres i grunn- og etterutdanningene,
herunder oppfølging av tiltaksplanen En god barndom varer livet
ut (2014–2017) og Meld. St 13 (2011–2012) Utdanning for velferd.
Bidra til økt kompetanse i tjenestene om
vold og traumer, risikovurderinger og sikkerhetsarbeid, og der det
er relevant kunnskap om behandling av voldsutsatthet og voldsutøvelse,
inkl. miljøterapeutiske intervensjoner.
Legge til rette for økt vektlegging av
fysisk aktivitet og ernæring i rusbehandling.
Vurdere innføring av en 24-timers behandlingsgaranti
der det sikres at ruspasienter får time til poliklinisk eller annen
behandling innen 24 timer etter avrusning.
Økt fokus på de helsemessige utfordringene knyttet
til spilleavhengighet.
Vurdere økt bruk av medikamentell behandling av
alkoholproblemer.
Vurdere behovet for å styrke tiltak innen
den nasjonale overdosestrategien, herunder vurdere å utvide prosjektet
med Nalokson til flere byer, tilgang på rent brukerutstyr og tiltakspakke
mot overdoser.
Igangsette utviklingsprosjekter for å bedre
krisesentertilbudet til utsatte grupper.
Utvide og gjøre Narkotikaprogram med domstolskontroll
(ND) permanent.
Styrke det poliklinisk psykiatriske behandlingstilbudet
i fengslene for å tilby tjenester innen både TSB og psykisk helsevern.
Bidra til å styrke primærhelsetjenestetilbudet
i fengslene.
Vurdere å etablere nye tilbud om tverrfaglig
spesialisert behandling i fengsel etter Stifinner-modellen.
Stimulere til økt bruk av § 12 i løpet
av opptrappingsperioden.
Vurdere hvordan avrusningstilbudet for
innsatte kan styrkes, herunder vurdere et pilotprosjekt med avrusning
i fengsel.
Samhandlingsreformen legger til grunn at kommunene
skal ta et større ansvar for behandling og oppfølging av pasienter,
også innen rus og psykisk helse. Personer med rus- og psykiske problemer
har ofte behov for flere tjenester fra ulike tjenesteytere, på tvers
av sektorer og gjerne samtidig. Dette stiller krav til god samhandling mellom
aktørene og at virkemidlene innrettes slik at de understøtter gode
behandlingsforløp og stimulerer til rett behandling, til rett tid,
på rett nivå.
I samhandlingsreformen ble det innført en rekke tiltak,
fra lovendringer, via pedagogiske virkemidler, til innføring av
økonomiske ordninger, som har som mål å bidra til mer helhetlige
tjenester. Samtidig ble flere av tiltakene kun innført innen somatiske
tjenester. I tråd med primærhelsemeldingen har regjeringen gått
bort fra den utdaterte tanken om psykisk helse- og rusfeltet som
så spesielle og vanskelige områder at de må holdes utenfor nye og
framtidsrettede ordninger.
Helse- og omsorgstjenesteloven stiller krav
om at kommunene planlegger sine tjenester, og at det inngås samarbeidsavtaler
mellom kommuner og regionale helseforetak. Tilsvarende krav stilles
til de regionale helseforetakene i spesialisthelsetjenesteloven.
Det er et krav at avtalene skal omfatte omforente beredskapsplaner
og planer for den akuttmedisinske kjeden. Regjeringen vil vurdere
behovet for å tydeliggjøre eksisterende veiledningsmateriell, for
å sikre at samarbeidsavtalene omhandler ansvar og oppgaver innen
rus og psykisk helse.
Med samhandlingsreformen fikk kommunene betalingsplikt
for utskrivningsklare somatiske pasienter fra spesialisthelsetjenesten.
Betalingsplikten ble ikke innført for TSB og psykisk helsevern.
Dette har bidratt til en oppfatning om at rus og psykisk helse er
holdt utenfor samhandlingsreformen. Dette har påvirket prioriteringene
i kommunene, der hovedansvaret for pasientene ligger. Dette har
vært uheldig ettersom formålet med betalingsplikt for utskrivningsklare
pasienter også er å stimulere til bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten
og kommunene.
Ansvaret for oppfølgingen av pasientene vil
ofte være felles mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste, og
departementet vil derfor vurdere å foreslå et krav om at spesialisthelsetjenesten
og kommunen i samarbeid må ha utarbeidet en plan for behandling
og oppfølging av den enkelte pasient med behov for tjenester fra
begge nivåer, før betalingsplikten for den utskrivningsklare pasienten
inntrer. Regjeringen vil komme tilbake til de økonomiske rammene
for en overføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunene for
denne pasientgruppen i de ordinære budsjettprosessene. Plikten skal
på dette grunnlag tre i kraft for psykisk helse og rus fra 2017.
Av Brukerplan-kartleggingen 2014 framgår det at
41 prosent av tjenestemottakere som har rusproblemer ikke er i noen
form for lønnet arbeid eller meningsfylt aktivitet. Arbeidsrettede
tiltak og aktivisering i et arbeidsrettet løp er sentralt for rehabilitering
og inkludering av personer med rusproblemer i arbeids- og samfunnsliv.
Regjeringen vil bidra til økt bruk av frivillige
organisasjoner for å bedre tilknytningen til arbeidsmarkedet og
motvirke sosial ekskludering for personer med rusproblemer gjennom
følgende to ordninger:
Arbeids- og sosialdepartementet har i Prop.
39 L (2014–2015) foreslått å opprette Arbeidsforberedende trening
(AFT) som et nytt arbeidsrettet tiltak. Målgruppen er personer med sammensatte
bistandsbehov. Den første delen av tiltaket gjennomføres i et skjermet,
tilrettelagt arbeidsmiljø. Deler av tiltaket skal også gjennomføres
i ordinært arbeidsliv. Det skjermede arbeidsstedet skal i størst
mulig grad fungere som en base for utprøving og arbeidsforberedende
aktiviteter før utprøving i ordinært arbeidsliv.
Regjeringen vil øke antall tiltaksplasser for
de med nedsatt arbeidsevne med 500 plasser. Videre vil Arbeids-
og sosialdepartementet følge opp at arbeidsrettede tiltak avsatt
til personer i LAR, benyttes i tråd med intensjonen.
I 2014 ble det innvilget tilskuddsmidler til
åtte pilotprosjekter for Individuell jobbstøtte (IPS). IPS-prosjektene
er forankret i en forpliktende samarbeidsavtale i spesialisthelsetjenesten,
kommunehelsetjenesten og Nav. Avtalen er en viktig suksessfaktor
for et godt, integrert samarbeid mellom aktørene. IPS er basert
på at personer med psykiske helseproblemer kommer seg raskest mulig
ut i arbeid med bistand fra en jobbkonsulent, og får psykisk behandling
parallelt med bistanden knyttet til arbeid.
Jobbmestrende oppfølging er rettet mot arbeidsrehabilitering
for personer med psykoselidelser. De positive erfaringene fra denne utprøvingen
tilsier at det kan være et betydelig potensial for å videreutvikle
metodene til å omfatte også mennesker som primært har et rusproblem.
Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet
vil vurdere hvordan dette eventuelt kan skje i forbindelse med at
oppfølgingsplanen for arbeid og psykisk helse løper ut i 2016.
En forsøksordning med tidsubestemt lønnstilskudd
(TULT) erstattes fra 2016 med en ny varig lønnstilskuddsordning.
Ordningen vil fra det tidspunktet bli et ordinært arbeidsmarkedstiltak rettet
mot personer med omfattende helsemessige eller sosiale problemer.
Et viktig mål med ordningen er å gi muligheter for yrkesdeltakelse til
personer som ellers ville hatt store problemer med å komme inn på
arbeidsmarkedet, og som står i fare for å bli uførepensjonert. Arbeidsgiver vil
kunne få refusjon for inntil 75 prosent av lønn og sosiale utgifter.
Arbeidstakeren skal tilsettes på ordinære lønns- og arbeidsvilkår.
Ordningen kan kombineres med gradert uførepensjon.
Brukerstyrte sentre er et viktig supplement
til det offentlige tjenesteapparatet, og tilbyr sosiale fellesskap,
likepersonsstøtte og aktivitet for brukere. Regjeringen vil stimulere
til at flere kommuner etablerer brukerstyrte sentre eller tiltak
i samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner.
I tillegg til god behandling er det behov for
å stimulere til at brukernes egne ressurser blir brukt, både i samhandlingen
med behandlingsapparatet, men også på andre arenaer. Spesielt i etterkant
av behandling kan dette være viktig, blant annet for å sikre en
meningsfull hverdag.
Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere å utarbeide
en nasjonal veileder eller lignende, for bruk av fysisk og sosial
aktivitet i behandling og oppfølging av personer med rus- og/eller psykiske
problemer.
Regjeringen vil gjennom etablerte tilskuddsordninger
bidra til at flere kommuner kan opprette botilbud basert på prinsippene
for Housing first, der det tas utgangspunkt i at bolig er et grunnleggende
behov som må dekkes før beboeren kan ta fatt på andre utfordringer.
Modellen er brukerorientert, og beboeren skal selv kunne påvirke
bosted og avgjøre hvilke tjenester han eller hun skal motta.
Det er kommunene som kjenner innbyggernes behov
best og er nærmest til å vurdere hvilken type bolig den enkelte
har behov for. Regjeringen vil gjennom dagens stimuleringsordninger bidra
til at kommunene etablerer flere boliger til personer med rus- og
psykiske problemer. Forslaget ses også i sammenheng med oppfølging
av den nasjonale boligsosiale strategien.
Regjeringen vil i opptrappingsperioden styrke tilskuddsordningen
til utleieboliger for å stimulere til flere boliger til personer
med rusproblemer og/eller psykiske problemer. Regjeringen vil i tillegg
til å styrke tilskuddsordningen til utleieboliger, bidra til å gjøre
investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser kjent blant norske kommuner,
for å stimulere til flere boliger til personer med rusproblemer
og/eller psykiske problemer.
Gjennom de ti siste årene har brukerstyrte plasser
blitt implementert ved de fleste DPS med svært gode resultater.
Erfaringer viser at slike avtaler gir brukerne en sterkere opplevelse
av autonomi og at bedringsprosessene går raskere. Bruk av akuttinnleggelser
og tvang går betydelig ned. På bakgrunn av disse erfaringene fikk
de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentet for 2014 i oppdrag
å etablere brukerstyrte plasser også i TSB.
For å skape sømløse overganger mellom behandling
og oppfølging/ettervern, er det behov for god planlegging og godt
samarbeid mellom pasient, pårørende, behandlingsinstitusjon og kommune.
Individuell plan er et viktig verktøy for å sette tiltak i system
og sammenheng, og skape forutsigbarhet for brukeren, samtidig som ansvarsforholdene
mellom etater og nivåer kan avklares. Individuell plan er også et
godt redskap for å sette brukerens egne ønsker og behov på dagsordenen
og avklare hva som er viktig for ham eller henne.
Et slikt mestringsorientert perspektiv på oppfølging/ettervern
er med på å aktivere brukerens egne ressurser, og gjør at hjelpeapparatet
retter sin innsats inn mot det som har størst sannsynlighet for
å lykkes. Den siloorganiserte, stykkevis og delt-tilnærmingen som
ofte har kjennetegnet kommunale helse- og omsorgstjenester kan lett
komme i veien for et vellykket oppfølgingsarbeid. Kommunenes rolle
er nøkkelen for å lykkes med å skape bedre oppfølgings- og ettervernstjenester,
men det er behov for en bedre samlet innsats også fra andre tjenester
som spesialisthelsetjenesten, Nav og de frivillige og ideelle organisasjonene.
Videre vil regjeringen styrke kommunenes arbeid med oppfølgingstjenester
etter behandling og ved løslatelse fra fengsel.
Regjeringen vil:
Innføre plikt til
å ha kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud for personer med psykisk
helse- og/eller rusproblemer.
Ta sikte på å innføre betalingsplikt for
utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB, men tidligst
fra 2017.
Styrke det frivillige arbeidet med å bedre
tilknytningen til arbeidsmarkedet og motvirke sosial ekskludering
for personer med rusproblemer.
Øke antall tiltaksplasser for de med nedsatt
arbeidsevne med 500 plasser.
Vurdere bruken av metodikk som IPS og jobbmestrende
oppfølging også for personer med rusproblemer.
Kartlegge hvilken kompetanse Nav-kontorene har
om rus- og avhengighetsproblematikk.
Styrke attføringstilbudet for personer
med sammensatte problemer ved å etablere arbeidsforberedende trening
(AFT).
Følge opp at arbeidsrettede tiltak avsatt
til personer i LAR benyttes i tråd med intensjonen.
Bidra til at flere kommuner etablerer brukerstyrte
sentre/tiltak i samarbeid med brukerorganisasjonene.
Utarbeide en nasjonal veileder for bruk
av fysisk og sosial aktivitet i behandling og oppfølging av personer
med rus- og psykiske problemer.
Legge til rette for økt vektlegging av
fysisk aktivitet og ernæring i behandling, oppfølging og ettervern
av personer med rus- og psykiske problemer.
Bidra til at flere rusavhengige får et
egnet sted å bo.
Sikre brukermedvirkning ved bosetting og
ved utformingen av tjenestetilbudet for personer med rusproblemer
og/eller psykiske problemer.
Opprette brukerstyrte senger i alle helseregioner.
Alle med behov for tjenester skal få hjelp
til å mestre boforholdet.
Legge til rette for at alle rusavhengige
får en individuell plan og oppfølging av koordinator.
Bidra til å styrke kommunenes arbeid med
oppfølgingstjenester etter behandling og ved løslatelse fra fengsel
– ettervern.
Stimulere til utvikling og implementering
av flere typer bosettingsmodeller for vanskeligstilte.
Sikre økt kunnskap om hva som må til for
å sikre vellykkede overganger fra institusjon til egen bolig.
Regjeringen vil foreslå å øke bevilgningene
til rusfeltet med 2,4 mrd. kroner i perioden 2016–2020. I tillegg
kommer veksten i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), som
sikres gjennom høyere prioritet av TSB enn somatikk, beregnet til
om lag 185 mill. kroner i 2016 inkludert ordningen fritt behandlingsvalg.
Regjeringen vil i de årlige budsjettforslagene vurdere innfasing
og prioritering av enkelttiltak innenfor planrammen.
Regjeringen legger til grunn at mål og tiltak rettet
mot kommunene som hovedregel skal finansieres gjennom kommunenes
frie inntekter. Dersom resultatrapporteringen viser manglende oppfølging
i kommunene, vil regjeringen vurdere å ta i bruk sterkere virkemidler.
Departementet vil gjennom etablerte rapporteringsordninger følge
nøye med på utviklingen i sektoren, og på om kommunene følger opp
regjeringens satsing med tiltak innenfor rusområdet.
Enkelte prioriterte satsinger vil imidlertid
kreve særskilt finansiering, som f.eks. etablering av mottaks- og
oppfølgingssentre i de store byene. Tilsvarende skal finansieringen
av spesialisthelsetjenesten skje gjennom de årlige økonomiske oppleggene
for helseforetakene. I tillegg vil regjeringen videreføre styringskravet
overfor de regionale helseforetakene om at veksten innen psykisk
helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal være høyere
enn for somatikk på regionnivå.
Helse- og omsorgsdepartementet vil som koordinerende
departement fortløpende følge opp fremdriften og resultatoppnåelsen
i opptrappingsplanen.
Justis- og beredskapsdepartementet vil følge
implementeringen av en landsdekkende ordning for Narkotikaprogram
med domstolskontroll gjennom den ordinære styringsdialogen.
Det legges opp til en femårig planperiode. Det vil
bli etablert et eget evalueringsprogram. I tillegg er det viktig
å bidra til å gjøre planen kjent. Helsedirektoratet vil derfor,
i samarbeid med rusrådgiverne hos Fylkesmannen, få i oppdrag å etablere
et opplegg som sikrer erfaringsutveksling og spredning av gode eksempler.
Forankring av opptrappingsplanen i kommunale administrative
og politiske organer er sentralt for gjennomføring og måloppnåelse.
Fylkesmannen skal gjennom råd og veiledning og sine kontaktpunkter
med kommunene, understøtte kommunene i planlegging og utvikling
av kommunalt rusarbeid i planperioden. Helsedirektoratet får i oppdrag
å legge til rette for at fylkesmannen målretter sin innsats i henhold
til opptrappingsplanens innretning og målsettinger.