Jeg viser til brev fra Stortingets arbeids-
og sosialkomité 10. februar 2016 der det er bedt om min vurdering
av Dokument 8:47 S (2015-2016). Mitt svar er på noen punkter utarbeidet
i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet.
Norsk arbeidsliv preges i dag i all hovedsak
av ryddige og ordentlige forhold, men i enkelte bransjer er det
betydelige utfordringer med useriøse arbeidsforhold og lovstridig
virksomhet. Tilbakemeldinger fra etatene som samarbeider om å bekjempe
arbeidslivkriminalitet tyder på at kriminaliteten er bedre organisert
enn tidligere. I mange tilfeller framstår lovbruddene som systematiske,
godt planlagte og mer profesjonelt utført enn tidligere, med tildekking
av de reelle forholdene gjennom blant annet bruk av falske dokumenter
og opplysninger.
Regjeringen er opptatt av å fremme seriøse og gode
arbeidsforhold og bekjempe arbeidslivskriminalitet gjennom et bredt
samarbeid med offentlige myndigheter og arbeidslivets parter. Dette
er bakgrunnen for at regjeringen i fjor la fram en strategi for
å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Strategien ble utarbeidet etter
dialog med hovedorganisasjonene i arbeidslivet og tiltakene følges
opp av en rekke departementer. Som ledd i oppfølgingen av dette holdt
statsministeren toppmøte om arbeidslivskriminalitet i januar i år.
Jeg har følgende merknader til representantforslaget:
Representantene foreslår å innføre "Telemarksmodellen"
som regelverk for alle offentlige innkjøp. I regjeringens strategi
mot arbeidslivskriminalitet står det offentliges rolle som innkjøper
av varer og tjenester som et sentralt virkemiddel for å fremme seriøsitet
og bekjempe kriminalitet i arbeidslivet. Forskrift om lønns- og
arbeidsvilkår i offentlige kontrakter stiller klare krav til utformingen
av kontraktsvilkårene. Jeg viser også til at Nærings- og fiskeridepartementet
har lagt fram lovforslag om endringer i regelverket for offentlige
anskaffelser, jf. Prop. 51 L (2015-2016). Forslagene går ut på
at offentlige oppdragsgivere som hovedregel skal stille krav om
bruk av lærlinger i bransjer der det er særlig behov for læreplasser,
og at det skal innføres en ny lovhjemmel for å pålegge oppdragsgiverne
å stille krav om maksimalt antall ledd i kontraktskjeden ved offentlige
anskaffelser i bransjer der det er særskilte utfordringer. Lovendringene
innebærer en skjerping av regelverket og ligger nå til behandling
i Stortinget.
Som omtalt i representantforslaget er det tatt flere
initiativ, blant annet fra partene i arbeidslivet, til å utarbeide
anbefalinger og retningslinjer om krav til seriøsitet ved offentlige
anskaffelser. I tillegg foreligger det en rekke veiledninger som offentlige
virksomheter kan benytte for å sikre god oppfølging av innkjøp.
På oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet utarbeidet for eksempel
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i 2015 en veileder om
beste praksis for etterlevelse av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i
offentlige anskaffelser. Det kan også vises til at KS, Fellesforbundet,
Byggenæringens landsforening og Difi sammen har utarbeidet anbefalinger
til seriøsitetskrav som kan stilles ved bygg- og anleggsanskaffelser,
og at Samarbeid mot svart økonomi, der Skatteetaten, LO, NHO, KS,
Unio og YS er involvert, har lagt fram anbefalinger i sitt dokument
"Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet ved
anskaffelser i kommuner og fylkeskommuner". Flere kommuner har på
eget initiativ utarbeidet retningslinjer for anskaffelser. Det er positivt
at det foreligger gode eksempler og anbefalinger for hvordan statlige
virksomheter, fylkeskommuner og kommuner kan følge opp sine anskaffelser
for å sikre seriøse arbeidsforhold. Regjeringen vil på dette området
avvente ytterligere regelverksendringer.
Representantene foreslår at godkjenningskravene
i bemanningsforetaksregisteret forsterkes, og at det sørges for
at det stilles krav til bemanningsforetakene om soliditet (kapitalkrav).
Regjeringen er opptatt av å ha ryddige forhold i bemanningsbransjen
og at det generelt i arbeidslivet skal lønne seg å være seriøs.
Når det gjelder bemanningsforetaksregisteret er det viktig å påpeke
at dette ikke er en godkjenningsordning, men et register over virksomheter
som oppfyller bestemte offentlige registreringsplikter og som har
et visst økonomisk fundament. Formålet med registeret er å gi en
oversikt over slike virksomheter og gjøre det enkelt for brukerne
å finne frem til registrerte virksomheter. Samtidig vil det også
ha en funksjon for Arbeidstilsynet i deres arbeid. I dag gjelder
det allerede et krav om at bemanningsforetakene skal være registrert
som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap i Norge. Alternativt
kan de stille sikkerhet i form av garanti fra bank eller forsikringsselskap
for egenkapital tilsvarende minstekrav til aksjekapital for slike
selskaper. Ved innføringen av reglene ble det lagt til grunn at
dette ville utgjøre en rimelig forsikring for at selskapet drives
på en økonomisk forsvarlig måte. Jeg mener det er lite hensiktsmessig
med konkrete regelendringer nå, slik representantene foreslår.
Representantene foreslår at avtaler om tidsbegrenset
innleie bare kan inngås der det er hjemlet i en landsomfattende
overenskomst, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd. Jeg viser
her til mitt tidligere svar til Stortinget i forbindelse med Dokument
8:32 L (2015-2016), hvor det både pekes på at innleieadgangen etter
§ 14-12 andre ledd er underlagt visse begrensninger og at Arbeidstilsynet
fra 1. januar 2014 har fått myndighet til å føre tilsyn med bestemmelsen. Arbeidstilsynet
kan nå kreve at virksomheten fremlegger dokumentasjon på at den
er bundet av tariffavtale og at det faktisk er inngått avtale med
de tillitsvalgte. Det må også dokumenteres at avtalen gjelder tidsbegrenset
innleie og at de tillitsvalgte representerer et flertall av den
arbeidstakerkategori innleie gjelder. Hensikten er å styrke etterlevelsen
av regelverket på innleieområdet.
Departementet har siden høsten 2015 hatt en
dialog med partene i arbeidslivet om utviklingen i ulike tilknytningsformer
i arbeidslivet, herunder om ansettelsesavtaler i bemanningsbransjen.
Etter mitt syn bør ikke § 14-12 andre ledd i arbeidsmiljøloven endres
slik representantene har foreslått. Jeg mener det er viktig at de
ulike problemstillingene rundt bemanningsbransjen blir sett i sammenheng
og håndtert i god dialog med partene i arbeidslivet. Regjeringen
er opptatt av å sikre at samtlige tiltak mot sosial dumping er målrettede
og velfungerende. Utviklingen og problemstillingene på dette området
vil derfor bli fulgt videre.
Representantene ber regjeringen innfører et treparts
bransjeprogram for bemanningsbransjen. Formålet med et treparts
bransjeprogram er å etablere et samarbeid mellom myndighetene og
partene i arbeidslivet om langsiktige forbedringer i utsatte bransjer.
Det er i dag etablert slike bransjeprogrammer i renhold, uteliv
og transport. Etableringen av disse bygger på drøftinger med partene,
både med hovedorganisasjonene og på bransjenivå. Dette vil også
være naturlig fremgangsmåte når det gjelder opprettelsen av eventuelle
nye bransjeprogram.
Representantene ber regjeringen innføre tiltak som
kan øke organisasjonsgraden i det norske arbeidslivet, som for eksempel
å heve fagforeningsfradraget. Regjeringens politikk er å legge til rette
for et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid.
I samsvar med regjeringens politiske plattform skal inntektsfradraget for
fagforeningskontingent videreføres på 2013-nivå. Jeg viser til at
det allerede er etablert samarbeid med organisasjonene i arbeidslivet
om en særskilt innsats i bransjer hvor det er høy risiko for useriøse
arbeidsforhold og arbeidslivskriminalitet, der informasjonstiltak
blant annet har bestått i å gjøre arbeidstakere og arbeidsgivere
oppmerksomme på muligheter og fordeler ved å organisere seg.
Representantene ber regjeringen fremme nødvendige
lovforslag for å sikre at bedrifter som begår alvorlige lovbrudd
kan tvangsoppløses, samt å styrke muligheten for å gi næringsforbud for
aktører som gjentatte ganger alvorlig bryter allmenngjøringsloven.
Representantene viser til at det er nødvendig å slå hardt ned på
alvorlig arbeidslivskriminalitet. Det er jeg enig i. Disse spørsmålene
må eventuelt utredes nærmere, blant annet fordi det er nødvendig
å få med domstolenes erfaringer i slike saker dersom nye regler
skal vurderes. Innenfor dagens regler har domstolene allerede adgang
til å reagere ovenfor kriminelle aktører med rettighetstap, og i
forbindelse med konkurs ilegge karantene.
Representantene presenterer flere forslag knyttet til
allmenngjøringsordningen, herunder å innføre solidaransvar for offentlige
byggherrer, å redusere dokumentasjonskravet i allmenngjøringsloven,
å sørge for at vedtak i Tariffnemnda gjøres for fire år av gangen
og å sørge for at beviskravet ved forlengelse av et vedtak i Tariffnemnda
endres. Allmenngjøringsordningen er et sentralt virkemiddel mot
uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. Det er viktig at ordningen
fungerer effektivt. Partene i arbeidslivet har en svært sentral
rolle i ordningen ikke minst fordi lønnsdannelsen er partenes ansvar.
En eventuell videreutvikling må derfor skje i samarbeid og forståelse
med dem.