Brev fra Arbeids- og sosialkomiteen v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 2. mars 2016

Svar til Stortinget vedrørende representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås, Kirsti Bergstø og Karin Andersen om tiltak for et anstendig arbeidsliv og mot sosial dumping (dokument 8:47 S (2015-2016))

Jeg viser til brev fra Stortingets arbeids- og sosialkomité 10. februar 2016 der det er bedt om min vurdering av Dokument 8:47 S (2015-2016). Mitt svar er på noen punkter utarbeidet i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet.

Norsk arbeidsliv preges i dag i all hovedsak av ryddige og ordentlige forhold, men i enkelte bransjer er det betydelige utfordringer med useriøse arbeidsforhold og lovstridig virksomhet. Tilbakemeldinger fra etatene som samarbeider om å bekjempe arbeidslivkriminalitet tyder på at kriminaliteten er bedre organisert enn tidligere. I mange tilfeller framstår lovbruddene som systematiske, godt planlagte og mer profesjonelt utført enn tidligere, med tildekking av de reelle forholdene gjennom blant annet bruk av falske dokumenter og opplysninger.

Regjeringen er opptatt av å fremme seriøse og gode arbeidsforhold og bekjempe arbeidslivskriminalitet gjennom et bredt samarbeid med offentlige myndigheter og arbeidslivets parter. Dette er bakgrunnen for at regjeringen i fjor la fram en strategi for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Strategien ble utarbeidet etter dialog med hovedorganisasjonene i arbeidslivet og tiltakene følges opp av en rekke departementer. Som ledd i oppfølgingen av dette holdt statsministeren toppmøte om arbeidslivskriminalitet i januar i år.

Jeg har følgende merknader til representantforslaget:

Kommentar til forslag 1

Representantene foreslår å innføre "Telemarksmodellen" som regelverk for alle offentlige innkjøp. I regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet står det offentliges rolle som innkjøper av varer og tjenester som et sentralt virkemiddel for å fremme seriøsitet og bekjempe kriminalitet i arbeidslivet. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter stiller klare krav til utformingen av kontraktsvilkårene. Jeg viser også til at Nærings- og fiskeridepartementet har lagt fram lovforslag om endringer i regelverket for offentlige anskaffelser, jf. Prop. 51 L (2015-2016). Forslagene går ut på at offentlige oppdragsgivere som hovedregel skal stille krav om bruk av lærlinger i bransjer der det er særlig behov for læreplasser, og at det skal innføres en ny lovhjemmel for å pålegge oppdragsgiverne å stille krav om maksimalt antall ledd i kontraktskjeden ved offentlige anskaffelser i bransjer der det er særskilte utfordringer. Lovendringene innebærer en skjerping av regelverket og ligger nå til behandling i Stortinget.

Som omtalt i representantforslaget er det tatt flere initiativ, blant annet fra partene i arbeidslivet, til å utarbeide anbefalinger og retningslinjer om krav til seriøsitet ved offentlige anskaffelser. I tillegg foreligger det en rekke veiledninger som offentlige virksomheter kan benytte for å sikre god oppfølging av innkjøp. På oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet utarbeidet for eksempel Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i 2015 en veileder om beste praksis for etterlevelse av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser. Det kan også vises til at KS, Fellesforbundet, Byggenæringens landsforening og Difi sammen har utarbeidet anbefalinger til seriøsitetskrav som kan stilles ved bygg- og anleggsanskaffelser, og at Samarbeid mot svart økonomi, der Skatteetaten, LO, NHO, KS, Unio og YS er involvert, har lagt fram anbefalinger i sitt dokument "Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet ved anskaffelser i kommuner og fylkeskommuner". Flere kommuner har på eget initiativ utarbeidet retningslinjer for anskaffelser. Det er positivt at det foreligger gode eksempler og anbefalinger for hvordan statlige virksomheter, fylkeskommuner og kommuner kan følge opp sine anskaffelser for å sikre seriøse arbeidsforhold. Regjeringen vil på dette området avvente ytterligere regelverksendringer.

Kommentar til forslag 3

Representantene foreslår at godkjenningskravene i bemanningsforetaksregisteret forsterkes, og at det sørges for at det stilles krav til bemanningsforetakene om soliditet (kapitalkrav). Regjeringen er opptatt av å ha ryddige forhold i bemanningsbransjen og at det generelt i arbeidslivet skal lønne seg å være seriøs. Når det gjelder bemanningsforetaksregisteret er det viktig å påpeke at dette ikke er en godkjenningsordning, men et register over virksomheter som oppfyller bestemte offentlige registreringsplikter og som har et visst økonomisk fundament. Formålet med registeret er å gi en oversikt over slike virksomheter og gjøre det enkelt for brukerne å finne frem til registrerte virksomheter. Samtidig vil det også ha en funksjon for Arbeidstilsynet i deres arbeid. I dag gjelder det allerede et krav om at bemanningsforetakene skal være registrert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap i Norge. Alternativt kan de stille sikkerhet i form av garanti fra bank eller forsikringsselskap for egenkapital tilsvarende minstekrav til aksjekapital for slike selskaper. Ved innføringen av reglene ble det lagt til grunn at dette ville utgjøre en rimelig forsikring for at selskapet drives på en økonomisk forsvarlig måte. Jeg mener det er lite hensiktsmessig med konkrete regelendringer nå, slik representantene foreslår.

Kommentar til forslag 4

Representantene foreslår at avtaler om tidsbegrenset innleie bare kan inngås der det er hjemlet i en landsomfattende overenskomst, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd. Jeg viser her til mitt tidligere svar til Stortinget i forbindelse med Dokument 8:32 L (2015-2016), hvor det både pekes på at innleieadgangen etter § 14-12 andre ledd er underlagt visse begrensninger og at Arbeidstilsynet fra 1. januar 2014 har fått myndighet til å føre tilsyn med bestemmelsen. Arbeidstilsynet kan nå kreve at virksomheten fremlegger dokumentasjon på at den er bundet av tariffavtale og at det faktisk er inngått avtale med de tillitsvalgte. Det må også dokumenteres at avtalen gjelder tidsbegrenset innleie og at de tillitsvalgte representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleie gjelder. Hensikten er å styrke etterlevelsen av regelverket på innleieområdet.

Departementet har siden høsten 2015 hatt en dialog med partene i arbeidslivet om utviklingen i ulike tilknytningsformer i arbeidslivet, herunder om ansettelsesavtaler i bemanningsbransjen. Etter mitt syn bør ikke § 14-12 andre ledd i arbeidsmiljøloven endres slik representantene har foreslått. Jeg mener det er viktig at de ulike problemstillingene rundt bemanningsbransjen blir sett i sammenheng og håndtert i god dialog med partene i arbeidslivet. Regjeringen er opptatt av å sikre at samtlige tiltak mot sosial dumping er målrettede og velfungerende. Utviklingen og problemstillingene på dette området vil derfor bli fulgt videre.

Kommentar til forslag 5

Representantene ber regjeringen innfører et treparts bransjeprogram for bemanningsbransjen. Formålet med et treparts bransjeprogram er å etablere et samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet om langsiktige forbedringer i utsatte bransjer. Det er i dag etablert slike bransjeprogrammer i renhold, uteliv og transport. Etableringen av disse bygger på drøftinger med partene, både med hovedorganisasjonene og på bransjenivå. Dette vil også være naturlig fremgangsmåte når det gjelder opprettelsen av eventuelle nye bransjeprogram.

Kommentar til forslag 6

Representantene ber regjeringen innføre tiltak som kan øke organisasjonsgraden i det norske arbeidslivet, som for eksempel å heve fagforeningsfradraget. Regjeringens politikk er å legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid. I samsvar med regjeringens politiske plattform skal inntektsfradraget for fagforeningskontingent videreføres på 2013-nivå. Jeg viser til at det allerede er etablert samarbeid med organisasjonene i arbeidslivet om en særskilt innsats i bransjer hvor det er høy risiko for useriøse arbeidsforhold og arbeidslivskriminalitet, der informasjonstiltak blant annet har bestått i å gjøre arbeidstakere og arbeidsgivere oppmerksomme på muligheter og fordeler ved å organisere seg.

Kommentar til forslag 7 og 8

Representantene ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sikre at bedrifter som begår alvorlige lovbrudd kan tvangsoppløses, samt å styrke muligheten for å gi næringsforbud for aktører som gjentatte ganger alvorlig bryter allmenngjøringsloven. Representantene viser til at det er nødvendig å slå hardt ned på alvorlig arbeidslivskriminalitet. Det er jeg enig i. Disse spørsmålene må eventuelt utredes nærmere, blant annet fordi det er nødvendig å få med domstolenes erfaringer i slike saker dersom nye regler skal vurderes. Innenfor dagens regler har domstolene allerede adgang til å reagere ovenfor kriminelle aktører med rettighetstap, og i forbindelse med konkurs ilegge karantene.

Kommentar til forslag 2, 9, 10 og 11

Representantene presenterer flere forslag knyttet til allmenngjøringsordningen, herunder å innføre solidaransvar for offentlige byggherrer, å redusere dokumentasjonskravet i allmenngjøringsloven, å sørge for at vedtak i Tariffnemnda gjøres for fire år av gangen og å sørge for at beviskravet ved forlengelse av et vedtak i Tariffnemnda endres. Allmenngjøringsordningen er et sentralt virkemiddel mot uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. Det er viktig at ordningen fungerer effektivt. Partene i arbeidslivet har en svært sentral rolle i ordningen ikke minst fordi lønnsdannelsen er partenes ansvar. En eventuell videreutvikling må derfor skje i samarbeid og forståelse med dem.