Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen,
Anne Odenmarck og Tone Merete Sønsterud, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Lill Harriet Sandaune og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders
Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin
Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
viser til meldingen.
Komiteen viser til at regjeringen
ifølge meldingen tar sikte på å utvikle en samordnet og helhetlig
politikk for voksne med lite utdanning, svake grunnleggende ferdigheter
eller ikke godkjent kompetanse. Meldingen har tre hovedsatsingsområder: bedre
opplæring for voksne med svake grunnleggende ferdigheter, bedre
mulighet til videregående opplæring og bedre kvalitet i de særskilte
tilbudene til innvandrere.
Komiteen viser til at det norske
samfunnet har høy yrkesdeltakelse og en befolkning med høy kompetanse.
Det er også et relativt høyt ferdighetsnivå i den voksne befolkningen
sammenliknet med andre OECD-land, og mange voksne i Norge opparbeider og
oppdaterer sine ferdigheter gjennom arbeidsliv og etter- og videreutdanning.
Komiteen vil likevel peke på
at det er en klar sammenheng mellom grunnleggende ferdigheter og deltakelse
i arbeidslivet. Voksne med svak kompetanse deltar mindre enn andre
voksne i opplæring og i arbeidslivet. Rundt 560 000 personer mellom
25 og 66 år i Norge har grunnskole som høyeste fullførte utdanning.
Dette tilsvarer om lag 20 pst. av gruppen. Rundt 400 000 personer,
eller om lag 12 pst. av norske voksne, har svake leseferdigheter
ifølge den internasjonale undersøkelsen av lese- og tallforståelse (PIAAC).
Mange av disse står utenfor eller har svak tilknytning til arbeidslivet.
Komiteen understreker at framtidens
arbeidsliv stiller høyere krav til kompetanse, og at de fleste vil
måtte forvente å omstille seg, skifte jobb og hyppig oppdatere egen
kunnskap og egne ferdigheter. En politikk for læring gjennom hele
livet må etter komiteens mening favne bredt, involvere
helheten i det offentlige tjenesteapparatet og inkludere arbeidslivet
og frivillig sektor i arbeidet.
Komiteen mener det er en viktig
målsetting å øke den samlede kompetansen i den voksne befolkningen
for å sikre den enkelte selvstendighet og muligheter i arbeidslivet,
øke yrkesdeltakelsen og sikre samfunnet kompetente arbeidstakere.
Arbeidslivet stiller høye krav til kompetanse, og en helhetlig politikk
må legge til rette for at den enkelte får den kompetansen de trenger
for å få arbeid.
Norge har et ansvar for at asylsøkere og flyktninger
som får opphold settes i stand til å delta i arbeidsmarkedet. For
å sikre en god integrering og ta i bruk ressursene innvandrerne
tar med seg, mener komiteen det er avgjørende med
en effektiv kartlegging av kompetansen innvandrere har, god kvalifisering og
riktig opplæring.
Komiteen vil peke på at voksne
er i en annen situasjon enn barn og unge i det ordinære utdanningsløpet
og ofte trenger mer fleksible tilbud der arbeid og opplæring kombineres.
Sammen med en mer mangfoldig befolkning stiller det krav til at
tjenestene utformes slik at de treffer målgruppenes behov.
Komiteen mener det er positivt
at meldingen tar sikte på å gi en mer samlet framstilling av arbeidet med
voksnes læring, og at dette arbeidet ses tverrsektorielt og involverer
flere departementer og etater. En helhetlig tilnærming er etter komiteens oppfatning
nødvendig for å bruke samfunnets virkemidler mest mulig effektivt
og sikre flest mulig økt kompetanse.
For mange er arbeidslivet den viktigste læringsarenaen. Komiteen vil
understreke at arbeidet med voksnes læring forutsetter innsats fra
flere aktører: offentlig sektor, lokale og sentrale myndigheter,
arbeidsliv og privat og ideell sektor. Et konstruktivt samarbeid
med partene i arbeidslivet er derfor nødvendig for å lykkes med
å øke kompetansen blant voksne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at selv om denne
meldingen har voksnes læring som tema, tar den likevel ikke for
seg voksnes læring i bred forstand. I dagens og fremtidens arbeidsliv
vil alle ha behov for jevnlig å oppdatere egen kunnskap og kompetanse.
Voksnes læring gjelder ikke bare det som karakteriseres som marginaliserte
grupper på arbeidsmarkedet eller voksne med svake grunnleggende
ferdigheter. Etter flertallets syn er de brede, grunnleggende
utdanningstilbudene for alle det beste virkemiddelet for inkludering. Flertallet er
klar over at voksnes læring i bred forstand er definert ut av meldingen,
men mener at dette svekker en nødvendig helhetstenkning og virker
begrensende på virkemidler og tiltak som burde vært med i en slik
melding. Mye av det som tas opp i meldingen, burde vært satt inn
i en bredere utdanningspolitisk sammenheng, slik flertallet ser det.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter hovedlinjene
i meldingen. Disse medlemmer vil i likhet med flere
høringsinstanser likevel påpeke at mange av forslagene i meldingen
er lite konkretisert, at regjeringen vil ta stilling til ulike sider
ved flere av forslagene i forskriftsarbeidet og unnlater å ta stilling
til større områder, som karriereveiledning. Disse medlemmer understreker
derfor at regjeringens oppfølging og konkretisering av meldingen
vil være viktig, og vil følge dette arbeidet i tiden fremover.
Disse medlemmer viser til at
KS i sitt høringsinnspill understreker at flere av de foreslåtte
tiltakene vil få administrative og økonomiske konsekvenser. Disse
medlemmer vil påpeke at en vellykket gjennomføring av tiltakene
i meldingen krever tilstrekkelig finansiering til kommuner og fylkeskommuner.
Dette gjelder blant annet endringen i ungdomsretten. I arbeidet
med opplæring særlig knyttet til integreringsarbeidet er det, etter disse medlemmers syn,
også nødvendig med en tydeligere avklaring av ansvarsfordeling mellom
stat, fylkeskommune og kommuner for å sikre at oppgavene løses mest
mulig effektivt.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at denne meldingen er den
første i sitt slag, hvor regjeringen har utviklet en samordnet og
helhetlig politikk for voksne med lite utdanning, svake grunnleggende
ferdigheter eller ikke godkjent kompetanse. Mange av utfordringene går
på tvers av sektorlinjer, og meldingen er derfor utarbeidet i fellesskap
av Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Justis-
og beredskapsdepartementet. Disse medlemmer viser
til at meldingen gjennom sine tre hovedinnsatsområder vil bidra
til å skape bedre tilgang til opplæring for voksne og et bedre grunnlag
for samarbeid mellom utdannings-, integrerings- og arbeidsmarkedsmyndighetene.
Disse medlemmer ser frem til
at det skal bli enklere for voksne å få opplæring mens de er i jobb, og
hvor relevant opplæring gjøres tilgjengelig på flere arenaer. Mange
voksne har behov for å kombinere utdanning med arbeid og andre forpliktelser,
noe som gjør at opplæring for voksne må være mer fleksibel og mer
tilpasset voksnes liv. Disse medlemmer viser videre
til at flyktninger skal få bedre norskopplæring og større mulighet
til å ta utdanning samtidig som de lærer språket. Mange flyktninger
og innvandrere har behov for norskopplæring og annen kvalifisering
for å få seg arbeid. Til nå har det vært vanskelig å kombinere norskopplæring
med deltakelse i grunnskole eller videregående opplæring.
Komiteen mener det
er riktig å legge til rette for at flere voksne får opplæring eller
utdanning for å gi dem en sterkere tilknytning til arbeidslivet.
Hvilke tiltak ulike personer trenger, varierer avhengig av arbeidssituasjon,
tidligere utdanning og alder, og komiteen mener tilbudene
så langt som mulig bør tilpasses den enkeltes behov og livssituasjon.
At man kan kombinere opplæring med arbeid, vil gjøre det enklere
for flere å tilegne seg ny kompetanse.
Komiteen viser til
at regjeringen vil sette i gang utvikling av kartleggingsverktøy
for grunnleggende ferdigheter og utvikle et nettbasert opplæringstilbud
i lesing, regning og skriving. Komiteen støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Venstre mener et slikt kartleggingsverktøy må favne personer
både i og utenfor arbeidslivet. Det er derfor viktig at kompetansetilbydere
i både offentlig, privat og frivillig sektor er tett på prosessen
og får være med i utviklingen av verktøyet slik at det blir relevant
for bruk for flest mulig.
Disse medlemmer mener det er
viktig at et lavterskeltilbud for voksne med svake grunnleggende
ferdigheter må utvikles, brukes og spres både gjennom arbeidslivet
og ved hjelp av studieforbundene, som er læringsarenaen for frivillig
sektor.
Komiteen deler meldingens
intensjon om at flere voksne skal kunne delta i grunnskoleopplæring og
videregående opplæring, og at opplæringen da må bli mer relevant
og fleksibel for voksne og kunne kombineres med arbeid eller omsorgsoppgaver. Komiteen viser
til at regjeringen vil sette i gang forsøk med forberedende voksenopplæring
i form av modulstrukturert opplæring på grunnskolenivå og utvikle
læreplaner for forsøkene som er bedre tilpasset voksnes behov, også
behovene til voksne innvandrere. Komiteen viser også
til at regjeringen vil gjennomføre forsøk med modulstrukturert opplæring
for voksne i lærefag innenfor utvalgte yrkesfaglige utdanningsprogrammer.
Komiteen vil peke på at moduler
kan være en måte å gjøre det enklere for den enkelte å ta opplæring
på når det passer, og at man på denne måten kan få kompetanse i
et fag uten å måtte ta opplæring i de delene av faget man allerede
har fullført. Komiteen ser det som viktig at tilbudet
gis på flere arenaer, slik at det er tilgjengelig for flest mulig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det under komitéhøringen
4. april 2016 om meldingen var flere høringsinstanser som stilte
spørsmål ved hvilken sluttkompetanse moduler innen fag- og yrkesopplæringen
er ment å gi. Flertallet vil understreke at en ny
ordning med modulstrukturert opplæring bør sikre at sluttkompetansen
er av samme kvalitet som ordinært utdanningsløp til fagbrev, og
at ordningen ikke legges opp slik at den senker ambisjonene for
å få flere til å ta fullt fag- eller svennebrev. Etter flertallets oppfatning
må arbeidslivets parter involveres grundig i utviklingen av modulene
i forsøket.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at ny ordning med modulstrukturert
opplæring vil bidra til at flere vil sikres dokumenterbar kompetanse
underveis i utdanningsløpet, og samtidig ivaretar at sluttkompetansen er
av samme kvalitet som ordinært utdanningsløp til fagbrev. Disse
medlemmer mener dette vil bidra til økt fleksibilitet, noe
som ivaretar målgruppen for tilbudet bedre og kan være et viktig
virkemiddel for at flere kan fullføre og bestå videregående opplæring.
Komiteen viser til
at Arbeids- og velferdsetaten vil gi et bedre kurstilbud i grunnleggende
ferdigheter og arbeidsrettet norskopplæring, og til at regjeringen
i meldingen foreslår å utvikle opplæringen i etaten gjennom forsøk
med modulstrukturert opplæring på nivået under videregående opplæring
og forsøk med modulstrukturert opplæring i utvalgte lærefag i fag-
og yrkesopplæring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, vil ytterligere understreke
de frivillige organisasjonenes og studieforbundenes viktige rolle
som tilbydere av opplæring for voksne.
Flertallet viser til at «utenforskap»
ikke bare handler om å være utenfor arbeidslivet, men også om samfunnsdeltakelse
og demokratiske prosesser. Studieforbundene og deres organisasjoner
representerer et bredt og mangfoldig opplæringstilbud og har mulighet
til å treffe de gruppene som det kanskje er vanskeligst å nå ut
til, og å motivere for opplæring i det formelle utdanningssystemet.
Derfor er opplæring i regi av frivillige organisasjoner et verdifullt
bidrag i kampen mot utenforskap og arbeidet for sosialisering og
kompetanseheving blant voksne. Flertallet mener at
opplæring i regi av frivilligheten også kan bidra til å bygge nødvendig
selvtillit og rive ned barrierer mot å delta i mer formell opplæring
senere.
Flertallet viser til at stortingsflertallet
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2016 ba regjeringen
gå i dialog med studieforbundene og komme tilbake til Stortinget
med en modell for hvordan tilskuddene til studieforbund kan utformes, slik
at de når nye grupper og ivaretar målene om flere tilbud rettet
mot inkludering og integrering. Flertallet imøteser
regjeringens oppfølging av dette.
Flertallet mener ordningen med
basiskompetanse for frivilligheten er viktig og bør opprettholdes og
videreutvikles.
Komiteen vil peke
på at frivillige organisasjoner og studieforbundene er viktige tilbydere
av opplæring for voksne, og at tilbudene kan nå de som av ulike
grunner ikke er del av det offentlige utdanningssystemet eller arbeidslivet. Komiteen mener det
er et potensial for å bruke denne ressursen bedre, både mot voksne
med svake grunnleggende ferdigheter og for inkludering av innvandrere.
Komiteen viser til at de lokale
studiesentrene tilbyr mange etterspurte og attraktive kurs- og utdanningstilbud
som bidrar til å gi offentlig og privat arbeids- og næringsliv kompetent
arbeidskraft, samtidig som de bidrar til å høyne befolkningens utdanningsnivå.
Komiteen understreker at omstillings-
og kompetansehevingsbehovene er store i hele landet, og at det er
et behov for fleksible utdanningstilbud som gjør utdanning mer tilgjengelig
der folk bor. Her spiller utdanningssentrene en viktig rolle gjennom sine
desentraliserte tilbud, og representerer en verdifull arena for
kompetanse og opplæring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at meldingen ikke
omtaler folkehøgskolenes plass og rolle i utdanningssystemet. Flertallet mener
dette ville vært naturlig i en stortingsmelding om voksnes læring
og innsatsen mot utenforskap. Flertallet mener folkehøgskolene kan
spille en avgjørende rolle i mange unge menneskers liv, og at de
bidrar med kunnskap og kompetanse som både er verdifull i seg selv,
og som kan gjøre flere i stand til å fullføre videre studieløp senere.
Flertallet viser til forskningsprosjektet «Elevers
utbytte av folkehøgskolen» som ble gjennomført av Program for Lærerutdanning
og NTNU Samfunnsforskning i 2010, og rapporten som ble overlevert
Kunnskapsdepartementet i august samme år. Denne rapporten konkluderer
med at personlig modning, utvikling av selvverd og mestringsforventning,
sosial læring og forberedelse til utdanning er det viktigste utbyttet
av et år på folkehøgskole.
Flertallet viser videre til at
det har vært en dialog mellom Folkehøgskolerådet, Kunnskapsdepartementet
og IMDi om hvordan folkehøgskolene kan bidra i integreringsarbeidet
blant unge mennesker som kommer til Norge som flyktninger, og at
flere folkehøgskoler har unge flyktninger som elever i inneværende
skoleår.
Komiteen viser til
at mange voksne som er motiverte til, eller ville hatt nytte av,
å fullføre videregående opplæring, ikke har rett til slik opplæring
i dag. Unge som har brukt opp retten, herunder de som har fullført,
men ikke bestått opplæringen, og innvandrere som ikke får sin videregående
opplæring godkjent i Norge, står dermed uten rett til å få opplæring
som gir dem kompetanse på videregående nivå. Dette innebærer at
arbeidslivet går glipp av potensielle arbeidstakere, eller at den
enkelte ikke får arbeid man ellers kunne vært kvalifisert for.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår at ungdomsretten til videregående opplæring
skal gå direkte over i voksenretten.
Komiteen viser til at regjeringen
vil vurdere å endre opplæringsloven slik at voksne som har gjennomført
videregående opplæring i utlandet og som ikke får denne anerkjent
i Norge, får rett til videregående opplæring.
Komiteen er positiv til å utvide
retten til videregående opplæring for søkere som har gjennomført videregående
opplæring i utlandet, men ikke får anerkjent denne i Norge. Komiteen mener
at en slik utvidelse også må gjelde for dem som ikke har oppnådd
en godkjent sluttkompetanse i Norge, det vil si studiekompetanse
eller fagbrev. Komiteen vil understreke at arbeid
er nøkkelen til god integrering i Norge, og at utdanning er en viktig
forutsetning for å få innpass på det norske arbeidsmarkedet. At
personer uten godkjent sluttkompetanse får mulighet til å oppnå
det gjennom rett til videregående skole, er viktig for å styrke
den enkeltes mulighet til deltakelse i arbeidslivet, og selvstendighet,
noe som selvsagt også er positivt for fellesskapet. I tillegg vil komiteen påpeke
at Norge har stort behov for fagarbeidere, en utvidet rett kan gi
flere en svært ønskelig mulighet til å ta fag- eller svennebrev.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til forslag fra Senterpartiet i Dokument 8:84 S (2013–2014) om å
endre reglene i opplæringsloven slik at kravet om sammenhengende
uttak av retten til videregående opplæring i løpet av fem år oppheves. Dette
medlem viser til at regjeringspartiene og flertallet på
Stortinget i 2015 stemte imot dette forslaget, som i praksis er
det samme som regjeringen nå tar til orde for i meldingen. Dette
medlem er derfor glad for at regjeringen signaliserer at
den nå vil foreslå at opplæringsloven endres slik at ungdomsretten
til videregående opplæring går direkte over i voksenretten, og støtter
dette.
Komiteen viser til
at Norge i det nordiske samarbeidet har påtatt seg et særlig ansvar
for små og verneverdige håndverksfag. Voksne elever uten rett til
videregående opplæring utgjør en avgjørende viktig elevgruppe for
skoler som tilbyr utdanning innen små og verneverdige håndverksfag.
Ved inntak stiller disse søkerne etter elever med ungdomsrett. Komiteen er
kjent med at regjeringen arbeider med en endring av tilbudsstrukturen
på yrkesfag. I denne sammenhengen vil rekruttering til de små og
verneverdige håndverksfagene og Norges forpliktelser etter UNESCO-konvensjonen
om immateriell kulturarv, bli særskilt behandlet. Komiteen er
kjent med at Kunnskapsdepartementet vurderer hvordan friskoleloven
bedre kan ivareta de friskolene som tilbyr slike fag. Komiteen ber
regjeringen vurdere å likestille voksne som søker inntak til små
og verneverdige fag, med søkere med ungdomsrett.
Komiteen viser til
at voksne gjennom lærlingordningen eller praksiskandidatordningen
i dag kan oppnå fag- og svennebrev eller få formalisert sin kompetanse.
Det er av ulike grunner vanskelig for en del voksne å benytte seg
av disse ordningene slik de er lagt opp i dag. Komiteen mener
derfor at det er riktig å se på endringer som gir flere muligheten
til opplæring i kombinasjon med arbeid.
Komiteen ser positivt på at regjeringen
vil etablere en ordning med fagbrev på jobb i samarbeid med partene
i arbeidslivet, som en alternativ vei til fag- og svennebrev.
Komiteen viser til
at regjeringen vil foreslå endringer i opplæringsloven som gjør
praksisbrevet, og opplæringen fram mot dette, til en formell mulighet
innenfor videregående opplæring, og som pålegger alle fylkeskommuner
å ha tilbud om opplæring med sikte på praksisbrev.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
uklart hva regjeringen mener formålet for innføring av praksisbrev for
voksne skal være. I meldingen skriver regjeringen at å åpne for
praksisbrev for voksne vil gjøre fagutdanning tilgjengelig «[…]
for voksne som ikke vil fullføre et langt utdanningsløp i første
omgang». Disse medlemmer stiller seg spørrende til
om meldingens forslag om å ta fag- og yrkesopplæring i moduler ikke
vil dekke det behovet regjeringen beskriver. Disse medlemmer vil
påpeke at praksisbrev for ungdom ble opprettet som en ordning rettet
mot dem som manglet motivasjon eller forutsetninger for å gjennomføre
et vanlig opplæringsløp. Disse medlemmer kan ikke
se at argumentet om å få dem med manglende motivasjon til å gjennomføre
bør gjelde voksne på samme måte som ungdom. Disse medlemmer kan
derimot være åpne for at praksisbrev kan være et tilbud for voksne
som ikke har forutsetninger for å gjennomføre fag- og yrkesopplæring
etter ordinær modell eller i form av moduler.
Komiteen viser til
at regjeringen vil styrke tilbudet i regi av Arbeids- og velferdsetaten
til arbeidssøkere gjennom et to-årig yrkesrettet opplæringstiltak
for personer over 19 år med svake grunnleggende ferdigheter, og
som står uten rett til videregående opplæring etter opplæringsloven.
Komiteen viser til
at regjeringen vil senke aldersgrensen for utdanning som arbeidsmarkedstiltak fra
26 år til 22 år for personer med nedsatt arbeidsevne.
Komiteen vil peke
på at gode språkkunnskaper og grunnleggende kjennskap til det norske
samfunnet er en forutsetning for å kunne ta videre opplæring og
ta del i arbeidsmarkedet. For å sette flest mulig i stand til å
ta arbeid og bli godt integrert mener komiteen det
er nødvendig å forsterke og gjøre tilbudet til innvandrere mer effektivt. Komiteen vil peke
på behovet for rask kartlegging av innvandreres kompetanse, riktig
kvalifisering og opplæring som er tilpasset den enkeltes behov.
Komiteen merker seg at regjeringen
har lagt fram en egen melding til Stortinget om integreringspolitikk,
der regjeringen presenterer en videreutvikling av politikken for
voksnes læring.
Komiteen viser til
at introduksjonsprogrammet retter seg mot nyankomne flyktninger
som har behov for kvalifisering, og inneholder opplæring i norsk
og samfunnskunnskap, samt tiltak som forbereder til videre opplæring
eller arbeid. Bruken av grunnskole og videregående opplæring er
relativt lav. Komiteen mener det er positivt at meldingen legger
til rette for å øke bruken av grunnskoleopplæring og videregående
opplæring i introduksjonsprogrammet, og at begrensningen om at kun
deler av videregående opplæring kan inngå i introduksjonsprogrammet,
fjernes.
Komiteen ønsker tiltak som gir
deltakerne større kontakt med og praksis i arbeidslivet, og mener
en gjennomgang av minimumsinnholdet i introduksjonsprogrammet for
å sikre økt bruk av arbeidsrettede tiltak vil være fornuftig.
Komiteen vil peke på at selv
om introduksjonsprogrammet generelt har gitt gode resultater med
å integrere innvandrere, er det store variasjoner mellom kommunene
i hvor stor grad man lykkes i å få deltakerne over i arbeid eller
utdanning, om man har et tilstrekkelig utvalg av utdanningstilbud
og arbeidsrettede tiltak, og om kommunene klarer å tilby helårige
programmer på fulltid. Kommunene kan i stor grad påvirke resultatene
gjennom systematisk arbeid. Komiteen er opptatt av
at kommunene øker kvaliteten og innholdet i introduksjonsprogrammet
gjennom å få økonomisk handlingsrom til å prioritere tilbudene,
og at feltet blir prioritert av kommunens ledelse.
Komiteen er enig i intensjonen
om å tilpasse programmet slik at de som kan fullføre på kort tid,
får mulighet til det, mens det tilrettelegges bedre for at de som
trenger lengre tid, får gjøre det. Komiteen støtter
at det utredes om introduksjonsloven skal endres slik at flere bruker
muligheten til å forlenge programmet til inntil tre år. For å gjøre
gjennomføringen mer effektiv, og sikre mer individuell tilpasning,
er komiteen positiv til å endre reglene for hva som skal
gi fritak fra plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Komiteen viser til at det er
en lavere andel kvinner enn menn som går over i arbeid eller utdanning
etter introduksjonsprogrammet. Noe av årsaken til dette kan være
opphold eller mer ujevn progresjon som følge av permisjon eller
omsorg for barn. I meldingen varsler regjeringen at den vil vurdere
hvordan de deltakerne i introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk
og samfunnskunnskap som har omsorgspermisjon, kan følges tettere
opp for å motivere dem til å gjenoppta kvalifiseringen etter permisjonen. Komiteen støtter
en bedre oppfølging og motivering av denne gruppen.
Komiteen viser til at regjeringen
vil vurdere om adgangen til permisjoner fra introduksjonsprogrammet
kan begrenses, og vil avvente resultatet av vurderingene rundt dette.
Komiteen merker seg at regjeringen
i den varslede meldingen om integrering vil vurdere innretningen
på introduksjonsprogrammet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil i denne sammenheng vise
til disse partiers merknader i behandlingen av integreringsmeldingen.
Komiteen viser til
at det i meldingen foreslås å innføre krav om at lærere som skal
undervise i norsk etter introduksjonsloven skal ha faglig fordypning
i relevante fag, og å utrede hvordan kompetansekrav skal innføres.
Det er etter komiteens oppfatning
viktig at lærere og programrådgivere har riktig og god kompetanse
for å sikre deltakerne et kvalitetsmessig godt tilbud, og komiteen mener
det må jobbes systematisk med kompetanseheving for disse gruppene.
Komiteen viser til
at regjeringen vil utvikle felles moduler og en ny læreplan for
forberedende voksenopplæring i et samarbeid mellom utdannings- og
integreringssektoren.
Komiteen viser til
at Norge har manglet en sentral godkjenning for utenlandsk fagopplæring
og fagskoleutdanning, og at det har vanskeliggjort arbeidet med
å få innvandrere, både asylsøkere og arbeidsinnvandrere, raskt inn
i arbeidslivet. Komiteen støtter at det etableres
nasjonale godkjenningsordninger for disse feltene. Komiteen mener
det er naturlig at NOKUT har ansvaret for en slik ordning.
Komiteen viser til at regjeringen
vil vurdere tiltak som kan gi økt forutsigbarhet, større grad av
likebehandling og enkel tilgang til informasjon og veiledning for
ikke-EØS-borgere som søker om godkjenning til lovregulerte yrker.
Arbeidet vil inkludere en vurdering av en informasjonsportal.
Kompletterende utdanning gir personer
som allerede har kvalifikasjoner fra utlandet, mulighet til å komme
raskere inn på arbeidsmarkedet, og komiteen ser positivt
på at tilbudet om kompletterende utdanninger i høyere utdanning
styrkes.
Komiteen merker seg
at regjeringen vil vurdere et helhetlig system for karriereveiledning
når utvalget for livslang karriereveiledning har lagt fram sin innstilling,
og at utvalgets forslag skal på høring. Komiteen imøteser
en sak fra regjeringen om karriereveiledning på et senere tidspunkt.
Komiteen merker seg
at regjeringen skriver i meldingen at dagens støtteordninger for
voksne som mangler grunnskoleopplæring eller videregående opplæring,
ikke er tilstrekkelig tilpasset denne gruppen, og at regjeringens
forslag til tiltak er å nedsette en ekspertgruppe som skal utrede
løsninger på området.