2.1 Generelt

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Anne Odenmarck og Tone Merete Sønsterud, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet, Lill Harriet Sandaune og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, viser til meldingen.

Komiteen viser til at regjeringen ifølge meldingen tar sikte på å utvikle en samordnet og helhetlig politikk for voksne med lite utdanning, svake grunnleggende ferdigheter eller ikke godkjent kompetanse. Meldingen har tre hovedsatsingsområder: bedre opplæring for voksne med svake grunnleggende ferdigheter, bedre mulighet til videregående opplæring og bedre kvalitet i de særskilte tilbudene til innvandrere.

Komiteen viser til at det norske samfunnet har høy yrkesdeltakelse og en befolkning med høy kompetanse. Det er også et relativt høyt ferdighetsnivå i den voksne befolkningen sammenliknet med andre OECD-land, og mange voksne i Norge opparbeider og oppdaterer sine ferdigheter gjennom arbeidsliv og etter- og videreutdanning.

Komiteen vil likevel peke på at det er en klar sammenheng mellom grunnleggende ferdigheter og deltakelse i arbeidslivet. Voksne med svak kompetanse deltar mindre enn andre voksne i opplæring og i arbeidslivet. Rundt 560 000 personer mellom 25 og 66 år i Norge har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Dette tilsvarer om lag 20 pst. av gruppen. Rundt 400 000 personer, eller om lag 12 pst. av norske voksne, har svake leseferdigheter ifølge den internasjonale undersøkelsen av lese- og tallforståelse (PIAAC). Mange av disse står utenfor eller har svak tilknytning til arbeidslivet.

Komiteen understreker at framtidens arbeidsliv stiller høyere krav til kompetanse, og at de fleste vil måtte forvente å omstille seg, skifte jobb og hyppig oppdatere egen kunnskap og egne ferdigheter. En politikk for læring gjennom hele livet må etter komiteens mening favne bredt, involvere helheten i det offentlige tjenesteapparatet og inkludere arbeidslivet og frivillig sektor i arbeidet.

Komiteen mener det er en viktig målsetting å øke den samlede kompetansen i den voksne befolkningen for å sikre den enkelte selvstendighet og muligheter i arbeidslivet, øke yrkesdeltakelsen og sikre samfunnet kompetente arbeidstakere. Arbeidslivet stiller høye krav til kompetanse, og en helhetlig politikk må legge til rette for at den enkelte får den kompetansen de trenger for å få arbeid.

Norge har et ansvar for at asylsøkere og flyktninger som får opphold settes i stand til å delta i arbeidsmarkedet. For å sikre en god integrering og ta i bruk ressursene innvandrerne tar med seg, mener komiteen det er avgjørende med en effektiv kartlegging av kompetansen innvandrere har, god kvalifisering og riktig opplæring.

Komiteen vil peke på at voksne er i en annen situasjon enn barn og unge i det ordinære utdanningsløpet og ofte trenger mer fleksible tilbud der arbeid og opplæring kombineres. Sammen med en mer mangfoldig befolkning stiller det krav til at tjenestene utformes slik at de treffer målgruppenes behov.

Komiteen mener det er positivt at meldingen tar sikte på å gi en mer samlet framstilling av arbeidet med voksnes læring, og at dette arbeidet ses tverrsektorielt og involverer flere departementer og etater. En helhetlig tilnærming er etter komiteens oppfatning nødvendig for å bruke samfunnets virkemidler mest mulig effektivt og sikre flest mulig økt kompetanse.

For mange er arbeidslivet den viktigste læringsarenaen. Komiteen vil understreke at arbeidet med voksnes læring forutsetter innsats fra flere aktører: offentlig sektor, lokale og sentrale myndigheter, arbeidsliv og privat og ideell sektor. Et konstruktivt samarbeid med partene i arbeidslivet er derfor nødvendig for å lykkes med å øke kompetansen blant voksne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at selv om denne meldingen har voksnes læring som tema, tar den likevel ikke for seg voksnes læring i bred forstand. I dagens og fremtidens arbeidsliv vil alle ha behov for jevnlig å oppdatere egen kunnskap og kompetanse. Voksnes læring gjelder ikke bare det som karakteriseres som marginaliserte grupper på arbeidsmarkedet eller voksne med svake grunnleggende ferdigheter. Etter flertallets syn er de brede, grunnleggende utdanningstilbudene for alle det beste virkemiddelet for inkludering. Flertallet er klar over at voksnes læring i bred forstand er definert ut av meldingen, men mener at dette svekker en nødvendig helhetstenkning og virker begrensende på virkemidler og tiltak som burde vært med i en slik melding. Mye av det som tas opp i meldingen, burde vært satt inn i en bredere utdanningspolitisk sammenheng, slik flertallet ser det.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter hovedlinjene i meldingen. Disse medlemmer vil i likhet med flere høringsinstanser likevel påpeke at mange av forslagene i meldingen er lite konkretisert, at regjeringen vil ta stilling til ulike sider ved flere av forslagene i forskriftsarbeidet og unnlater å ta stilling til større områder, som karriereveiledning. Disse medlemmer understreker derfor at regjeringens oppfølging og konkretisering av meldingen vil være viktig, og vil følge dette arbeidet i tiden fremover.

Disse medlemmer viser til at KS i sitt høringsinnspill understreker at flere av de foreslåtte tiltakene vil få administrative og økonomiske konsekvenser. Disse medlemmer vil påpeke at en vellykket gjennomføring av tiltakene i meldingen krever tilstrekkelig finansiering til kommuner og fylkeskommuner. Dette gjelder blant annet endringen i ungdomsretten. I arbeidet med opplæring særlig knyttet til integreringsarbeidet er det, etter disse medlemmers syn, også nødvendig med en tydeligere avklaring av ansvarsfordeling mellom stat, fylkeskommune og kommuner for å sikre at oppgavene løses mest mulig effektivt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at denne meldingen er den første i sitt slag, hvor regjeringen har utviklet en samordnet og helhetlig politikk for voksne med lite utdanning, svake grunnleggende ferdigheter eller ikke godkjent kompetanse. Mange av utfordringene går på tvers av sektorlinjer, og meldingen er derfor utarbeidet i fellesskap av Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Disse medlemmer viser til at meldingen gjennom sine tre hovedinnsatsområder vil bidra til å skape bedre tilgang til opplæring for voksne og et bedre grunnlag for samarbeid mellom utdannings-, integrerings- og arbeidsmarkedsmyndighetene.

Disse medlemmer ser frem til at det skal bli enklere for voksne å få opplæring mens de er i jobb, og hvor relevant opplæring gjøres tilgjengelig på flere arenaer. Mange voksne har behov for å kombinere utdanning med arbeid og andre forpliktelser, noe som gjør at opplæring for voksne må være mer fleksibel og mer tilpasset voksnes liv. Disse medlemmer viser videre til at flyktninger skal få bedre norskopplæring og større mulighet til å ta utdanning samtidig som de lærer språket. Mange flyktninger og innvandrere har behov for norskopplæring og annen kvalifisering for å få seg arbeid. Til nå har det vært vanskelig å kombinere norskopplæring med deltakelse i grunnskole eller videregående opplæring.

2.2 Opplæring for voksne med svake grunnleggende ferdigheter

Komiteen mener det er riktig å legge til rette for at flere voksne får opplæring eller utdanning for å gi dem en sterkere tilknytning til arbeidslivet. Hvilke tiltak ulike personer trenger, varierer avhengig av arbeidssituasjon, tidligere utdanning og alder, og komiteen mener tilbudene så langt som mulig bør tilpasses den enkeltes behov og livssituasjon. At man kan kombinere opplæring med arbeid, vil gjøre det enklere for flere å tilegne seg ny kompetanse.

Kartlegging og lavterskeltilbud

Komiteen viser til at regjeringen vil sette i gang utvikling av kartleggingsverktøy for grunnleggende ferdigheter og utvikle et nettbasert opplæringstilbud i lesing, regning og skriving. Komiteen støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre mener et slikt kartleggingsverktøy må favne personer både i og utenfor arbeidslivet. Det er derfor viktig at kompetansetilbydere i både offentlig, privat og frivillig sektor er tett på prosessen og får være med i utviklingen av verktøyet slik at det blir relevant for bruk for flest mulig.

Disse medlemmer mener det er viktig at et lavterskeltilbud for voksne med svake grunnleggende ferdigheter må utvikles, brukes og spres både gjennom arbeidslivet og ved hjelp av studieforbundene, som er læringsarenaen for frivillig sektor.

Modulstrukturert opplæring

Komiteen deler meldingens intensjon om at flere voksne skal kunne delta i grunnskoleopplæring og videregående opplæring, og at opplæringen da må bli mer relevant og fleksibel for voksne og kunne kombineres med arbeid eller omsorgsoppgaver. Komiteen viser til at regjeringen vil sette i gang forsøk med forberedende voksenopplæring i form av modulstrukturert opplæring på grunnskolenivå og utvikle læreplaner for forsøkene som er bedre tilpasset voksnes behov, også behovene til voksne innvandrere. Komiteen viser også til at regjeringen vil gjennomføre forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne i lærefag innenfor utvalgte yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Komiteen vil peke på at moduler kan være en måte å gjøre det enklere for den enkelte å ta opplæring på når det passer, og at man på denne måten kan få kompetanse i et fag uten å måtte ta opplæring i de delene av faget man allerede har fullført. Komiteen ser det som viktig at tilbudet gis på flere arenaer, slik at det er tilgjengelig for flest mulig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det under komitéhøringen 4. april 2016 om meldingen var flere høringsinstanser som stilte spørsmål ved hvilken sluttkompetanse moduler innen fag- og yrkesopplæringen er ment å gi. Flertallet vil understreke at en ny ordning med modulstrukturert opplæring bør sikre at sluttkompetansen er av samme kvalitet som ordinært utdanningsløp til fagbrev, og at ordningen ikke legges opp slik at den senker ambisjonene for å få flere til å ta fullt fag- eller svennebrev. Etter flertallets oppfatning må arbeidslivets parter involveres grundig i utviklingen av modulene i forsøket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at ny ordning med modulstrukturert opplæring vil bidra til at flere vil sikres dokumenterbar kompetanse underveis i utdanningsløpet, og samtidig ivaretar at sluttkompetansen er av samme kvalitet som ordinært utdanningsløp til fagbrev. Disse medlemmer mener dette vil bidra til økt fleksibilitet, noe som ivaretar målgruppen for tilbudet bedre og kan være et viktig virkemiddel for at flere kan fullføre og bestå videregående opplæring.

Arbeids- og velferdsetatens kurstilbud

Komiteen viser til at Arbeids- og velferdsetaten vil gi et bedre kurstilbud i grunnleggende ferdigheter og arbeidsrettet norskopplæring, og til at regjeringen i meldingen foreslår å utvikle opplæringen i etaten gjennom forsøk med modulstrukturert opplæring på nivået under videregående opplæring og forsøk med modulstrukturert opplæring i utvalgte lærefag i fag- og yrkesopplæring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil ytterligere understreke de frivillige organisasjonenes og studieforbundenes viktige rolle som tilbydere av opplæring for voksne.

Flertallet viser til at «utenforskap» ikke bare handler om å være utenfor arbeidslivet, men også om samfunnsdeltakelse og demokratiske prosesser. Studieforbundene og deres organisasjoner representerer et bredt og mangfoldig opplæringstilbud og har mulighet til å treffe de gruppene som det kanskje er vanskeligst å nå ut til, og å motivere for opplæring i det formelle utdanningssystemet. Derfor er opplæring i regi av frivillige organisasjoner et verdifullt bidrag i kampen mot utenforskap og arbeidet for sosialisering og kompetanseheving blant voksne. Flertallet mener at opplæring i regi av frivilligheten også kan bidra til å bygge nødvendig selvtillit og rive ned barrierer mot å delta i mer formell opplæring senere.

Flertallet viser til at stortingsflertallet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2016 ba regjeringen gå i dialog med studieforbundene og komme tilbake til Stortinget med en modell for hvordan tilskuddene til studieforbund kan utformes, slik at de når nye grupper og ivaretar målene om flere tilbud rettet mot inkludering og integrering. Flertallet imøteser regjeringens oppfølging av dette.

Flertallet mener ordningen med basiskompetanse for frivilligheten er viktig og bør opprettholdes og videreutvikles.

Medvirkning fra andre instanser

Komiteen vil peke på at frivillige organisasjoner og studieforbundene er viktige tilbydere av opplæring for voksne, og at tilbudene kan nå de som av ulike grunner ikke er del av det offentlige utdanningssystemet eller arbeidslivet. Komiteen mener det er et potensial for å bruke denne ressursen bedre, både mot voksne med svake grunnleggende ferdigheter og for inkludering av innvandrere.

Komiteen viser til at de lokale studiesentrene tilbyr mange etterspurte og attraktive kurs- og utdanningstilbud som bidrar til å gi offentlig og privat arbeids- og næringsliv kompetent arbeidskraft, samtidig som de bidrar til å høyne befolkningens utdanningsnivå.

Komiteen understreker at omstillings- og kompetansehevingsbehovene er store i hele landet, og at det er et behov for fleksible utdanningstilbud som gjør utdanning mer tilgjengelig der folk bor. Her spiller utdanningssentrene en viktig rolle gjennom sine desentraliserte tilbud, og representerer en verdifull arena for kompetanse og opplæring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at meldingen ikke omtaler folkehøgskolenes plass og rolle i utdanningssystemet. Flertallet mener dette ville vært naturlig i en stortingsmelding om voksnes læring og innsatsen mot utenforskap. Flertallet mener folkehøgskolene kan spille en avgjørende rolle i mange unge menneskers liv, og at de bidrar med kunnskap og kompetanse som både er verdifull i seg selv, og som kan gjøre flere i stand til å fullføre videre studieløp senere.

Flertallet viser til forskningsprosjektet «Elevers utbytte av folkehøgskolen» som ble gjennomført av Program for Lærerutdanning og NTNU Samfunnsforskning i 2010, og rapporten som ble overlevert Kunnskapsdepartementet i august samme år. Denne rapporten konkluderer med at personlig modning, utvikling av selvverd og mestringsforventning, sosial læring og forberedelse til utdanning er det viktigste utbyttet av et år på folkehøgskole.

Flertallet viser videre til at det har vært en dialog mellom Folkehøgskolerådet, Kunnskapsdepartementet og IMDi om hvordan folkehøgskolene kan bidra i integreringsarbeidet blant unge mennesker som kommer til Norge som flyktninger, og at flere folkehøgskoler har unge flyktninger som elever i inneværende skoleår.

2.3 Muligheter for voksne i videregående opplæring

Komiteen viser til at mange voksne som er motiverte til, eller ville hatt nytte av, å fullføre videregående opplæring, ikke har rett til slik opplæring i dag. Unge som har brukt opp retten, herunder de som har fullført, men ikke bestått opplæringen, og innvandrere som ikke får sin videregående opplæring godkjent i Norge, står dermed uten rett til å få opplæring som gir dem kompetanse på videregående nivå. Dette innebærer at arbeidslivet går glipp av potensielle arbeidstakere, eller at den enkelte ikke får arbeid man ellers kunne vært kvalifisert for.

Ungdomsretten

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at ungdomsretten til videregående opplæring skal gå direkte over i voksenretten.

Komiteen viser til at regjeringen vil vurdere å endre opplæringsloven slik at voksne som har gjennomført videregående opplæring i utlandet og som ikke får denne anerkjent i Norge, får rett til videregående opplæring.

Komiteen er positiv til å utvide retten til videregående opplæring for søkere som har gjennomført videregående opplæring i utlandet, men ikke får anerkjent denne i Norge. Komiteen mener at en slik utvidelse også må gjelde for dem som ikke har oppnådd en godkjent sluttkompetanse i Norge, det vil si studiekompetanse eller fagbrev. Komiteen vil understreke at arbeid er nøkkelen til god integrering i Norge, og at utdanning er en viktig forutsetning for å få innpass på det norske arbeidsmarkedet. At personer uten godkjent sluttkompetanse får mulighet til å oppnå det gjennom rett til videregående skole, er viktig for å styrke den enkeltes mulighet til deltakelse i arbeidslivet, og selvstendighet, noe som selvsagt også er positivt for fellesskapet. I tillegg vil komiteen påpeke at Norge har stort behov for fagarbeidere, en utvidet rett kan gi flere en svært ønskelig mulighet til å ta fag- eller svennebrev.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til forslag fra Senterpartiet i Dokument 8:84 S (2013–2014) om å endre reglene i opplæringsloven slik at kravet om sammenhengende uttak av retten til videregående opplæring i løpet av fem år oppheves. Dette medlem viser til at regjeringspartiene og flertallet på Stortinget i 2015 stemte imot dette forslaget, som i praksis er det samme som regjeringen nå tar til orde for i meldingen. Dette medlem er derfor glad for at regjeringen signaliserer at den nå vil foreslå at opplæringsloven endres slik at ungdomsretten til videregående opplæring går direkte over i voksenretten, og støtter dette.

Små og verneverdige håndverksfag

Komiteen viser til at Norge i det nordiske samarbeidet har påtatt seg et særlig ansvar for små og verneverdige håndverksfag. Voksne elever uten rett til videregående opplæring utgjør en avgjørende viktig elevgruppe for skoler som tilbyr utdanning innen små og verneverdige håndverksfag. Ved inntak stiller disse søkerne etter elever med ungdomsrett. Komiteen er kjent med at regjeringen arbeider med en endring av tilbudsstrukturen på yrkesfag. I denne sammenhengen vil rekruttering til de små og verneverdige håndverksfagene og Norges forpliktelser etter UNESCO-konvensjonen om immateriell kulturarv, bli særskilt behandlet. Komiteen er kjent med at Kunnskapsdepartementet vurderer hvordan friskoleloven bedre kan ivareta de friskolene som tilbyr slike fag. Komiteen ber regjeringen vurdere å likestille voksne som søker inntak til små og verneverdige fag, med søkere med ungdomsrett.

Fagbrev på jobb

Komiteen viser til at voksne gjennom lærlingordningen eller praksiskandidatordningen i dag kan oppnå fag- og svennebrev eller få formalisert sin kompetanse. Det er av ulike grunner vanskelig for en del voksne å benytte seg av disse ordningene slik de er lagt opp i dag. Komiteen mener derfor at det er riktig å se på endringer som gir flere muligheten til opplæring i kombinasjon med arbeid.

Komiteen ser positivt på at regjeringen vil etablere en ordning med fagbrev på jobb i samarbeid med partene i arbeidslivet, som en alternativ vei til fag- og svennebrev.

Praksisbrev

Komiteen viser til at regjeringen vil foreslå endringer i opplæringsloven som gjør praksisbrevet, og opplæringen fram mot dette, til en formell mulighet innenfor videregående opplæring, og som pålegger alle fylkeskommuner å ha tilbud om opplæring med sikte på praksisbrev.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er uklart hva regjeringen mener formålet for innføring av praksisbrev for voksne skal være. I meldingen skriver regjeringen at å åpne for praksisbrev for voksne vil gjøre fagutdanning tilgjengelig «[…] for voksne som ikke vil fullføre et langt utdanningsløp i første omgang». Disse medlemmer stiller seg spørrende til om meldingens forslag om å ta fag- og yrkesopplæring i moduler ikke vil dekke det behovet regjeringen beskriver. Disse medlemmer vil påpeke at praksisbrev for ungdom ble opprettet som en ordning rettet mot dem som manglet motivasjon eller forutsetninger for å gjennomføre et vanlig opplæringsløp. Disse medlemmer kan ikke se at argumentet om å få dem med manglende motivasjon til å gjennomføre bør gjelde voksne på samme måte som ungdom. Disse medlemmer kan derimot være åpne for at praksisbrev kan være et tilbud for voksne som ikke har forutsetninger for å gjennomføre fag- og yrkesopplæring etter ordinær modell eller i form av moduler.

Toårig yrkesrettet opplæringstiltak

Komiteen viser til at regjeringen vil styrke tilbudet i regi av Arbeids- og velferdsetaten til arbeidssøkere gjennom et to-årig yrkesrettet opplæringstiltak for personer over 19 år med svake grunnleggende ferdigheter, og som står uten rett til videregående opplæring etter opplæringsloven.

Lavere aldersgrense for arbeidsmarkedstiltak

Komiteen viser til at regjeringen vil senke aldersgrensen for utdanning som arbeidsmarkedstiltak fra 26 år til 22 år for personer med nedsatt arbeidsevne.

2.4 Kvalitet i de særskilte tilbudene til innvandrere

Komiteen vil peke på at gode språkkunnskaper og grunnleggende kjennskap til det norske samfunnet er en forutsetning for å kunne ta videre opplæring og ta del i arbeidsmarkedet. For å sette flest mulig i stand til å ta arbeid og bli godt integrert mener komiteen det er nødvendig å forsterke og gjøre tilbudet til innvandrere mer effektivt. Komiteen vil peke på behovet for rask kartlegging av innvandreres kompetanse, riktig kvalifisering og opplæring som er tilpasset den enkeltes behov.

Komiteen merker seg at regjeringen har lagt fram en egen melding til Stortinget om integreringspolitikk, der regjeringen presenterer en videreutvikling av politikken for voksnes læring.

Ulike tiltak i introduksjonsprogrammet

Komiteen viser til at introduksjonsprogrammet retter seg mot nyankomne flyktninger som har behov for kvalifisering, og inneholder opplæring i norsk og samfunnskunnskap, samt tiltak som forbereder til videre opplæring eller arbeid. Bruken av grunnskole og videregående opplæring er relativt lav. Komiteen mener det er positivt at meldingen legger til rette for å øke bruken av grunnskoleopplæring og videregående opplæring i introduksjonsprogrammet, og at begrensningen om at kun deler av videregående opplæring kan inngå i introduksjonsprogrammet, fjernes.

Komiteen ønsker tiltak som gir deltakerne større kontakt med og praksis i arbeidslivet, og mener en gjennomgang av minimumsinnholdet i introduksjonsprogrammet for å sikre økt bruk av arbeidsrettede tiltak vil være fornuftig.

Komiteen vil peke på at selv om introduksjonsprogrammet generelt har gitt gode resultater med å integrere innvandrere, er det store variasjoner mellom kommunene i hvor stor grad man lykkes i å få deltakerne over i arbeid eller utdanning, om man har et tilstrekkelig utvalg av utdanningstilbud og arbeidsrettede tiltak, og om kommunene klarer å tilby helårige programmer på fulltid. Kommunene kan i stor grad påvirke resultatene gjennom systematisk arbeid. Komiteen er opptatt av at kommunene øker kvaliteten og innholdet i introduksjonsprogrammet gjennom å få økonomisk handlingsrom til å prioritere tilbudene, og at feltet blir prioritert av kommunens ledelse.

Komiteen er enig i intensjonen om å tilpasse programmet slik at de som kan fullføre på kort tid, får mulighet til det, mens det tilrettelegges bedre for at de som trenger lengre tid, får gjøre det. Komiteen støtter at det utredes om introduksjonsloven skal endres slik at flere bruker muligheten til å forlenge programmet til inntil tre år. For å gjøre gjennomføringen mer effektiv, og sikre mer individuell tilpasning, er komiteen positiv til å endre reglene for hva som skal gi fritak fra plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Komiteen viser til at det er en lavere andel kvinner enn menn som går over i arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogrammet. Noe av årsaken til dette kan være opphold eller mer ujevn progresjon som følge av permisjon eller omsorg for barn. I meldingen varsler regjeringen at den vil vurdere hvordan de deltakerne i introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap som har omsorgspermisjon, kan følges tettere opp for å motivere dem til å gjenoppta kvalifiseringen etter permisjonen. Komiteen støtter en bedre oppfølging og motivering av denne gruppen.

Komiteen viser til at regjeringen vil vurdere om adgangen til permisjoner fra introduksjonsprogrammet kan begrenses, og vil avvente resultatet av vurderingene rundt dette.

Komiteen merker seg at regjeringen i den varslede meldingen om integrering vil vurdere innretningen på introduksjonsprogrammet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil i denne sammenheng vise til disse partiers merknader i behandlingen av integreringsmeldingen.

Kompetansekrav

Komiteen viser til at det i meldingen foreslås å innføre krav om at lærere som skal undervise i norsk etter introduksjonsloven skal ha faglig fordypning i relevante fag, og å utrede hvordan kompetansekrav skal innføres.

Det er etter komiteens oppfatning viktig at lærere og programrådgivere har riktig og god kompetanse for å sikre deltakerne et kvalitetsmessig godt tilbud, og komiteen mener det må jobbes systematisk med kompetanseheving for disse gruppene.

Ny læreplan

Komiteen viser til at regjeringen vil utvikle felles moduler og en ny læreplan for forberedende voksenopplæring i et samarbeid mellom utdannings- og integreringssektoren.

Godkjenning for fagopplæring og fagskole

Komiteen viser til at Norge har manglet en sentral godkjenning for utenlandsk fagopplæring og fagskoleutdanning, og at det har vanskeliggjort arbeidet med å få innvandrere, både asylsøkere og arbeidsinnvandrere, raskt inn i arbeidslivet. Komiteen støtter at det etableres nasjonale godkjenningsordninger for disse feltene. Komiteen mener det er naturlig at NOKUT har ansvaret for en slik ordning.

Komiteen viser til at regjeringen vil vurdere tiltak som kan gi økt forutsigbarhet, større grad av likebehandling og enkel tilgang til informasjon og veiledning for ikke-EØS-borgere som søker om godkjenning til lovregulerte yrker. Arbeidet vil inkludere en vurdering av en informasjonsportal.

Kompletterende høyere utdanning

Kompletterende utdanning gir personer som allerede har kvalifikasjoner fra utlandet, mulighet til å komme raskere inn på arbeidsmarkedet, og komiteen ser positivt på at tilbudet om kompletterende utdanninger i høyere utdanning styrkes.

2.5 Andre spørsmål

Karriereveiledning

Komiteen merker seg at regjeringen vil vurdere et helhetlig system for karriereveiledning når utvalget for livslang karriereveiledning har lagt fram sin innstilling, og at utvalgets forslag skal på høring. Komiteen imøteser en sak fra regjeringen om karriereveiledning på et senere tidspunkt.

Støtte til livsopphold for voksne i utdanning

Komiteen merker seg at regjeringen skriver i meldingen at dagens støtteordninger for voksne som mangler grunnskoleopplæring eller videregående opplæring, ikke er tilstrekkelig tilpasset denne gruppen, og at regjeringens forslag til tiltak er å nedsette en ekspertgruppe som skal utrede løsninger på området.