Brev fra Klima- og miljødepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 26. februar 2016

Representantforslag 51 S (2015-2016) om tiltak for å redusere klimagassutslipp

Jeg viser til representantforslag 51 S (2015-2016) fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Åsmund Aukrust, Tone-Helen Toften, Eirik Sivertsen og Magne Rommetveit om tiltak for å redusere klimagassutslipp.

I forkant av Paris gjorde regjeringen en grundig vurdering av hvordan Norge best kan bidra til å løse de globale klimautfordringene. I Meld. St. 13 (2014-2015) la vi, i nær dialog med samarbeidspartiene, frem det som er det norske bidraget til Paris-avtalen. Vårt mål er å kutte minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990. Vi legger opp til felles gjennomføring sammen med EU. Alle land inkludert Norge skal bekrefte eller oppdatere bidraget innen 2020. Alle land inkludert Norge skal også rapportere på hvordan vi følger opp klimabidragene våre.

I tillegg til utslippsmålet på 40 prosent innebærer Paris-avtalen at land skal bidra til teknologiutvikling og -overføring, kapasitetsbygging og klimafinansiering. Vi vil bidra på alle disse områdene. Vedtaket i Paris er i tråd med norske posisjoner og det norske bidraget slik det fremgår i Meld. St. 13 (2014-2015) er et ambisiøst bidrag. I Innst. 211 S (2014-2015) støttet Stortinget regjeringens forslag.

I tråd med Meld. St. 13 (2014-2015) har Norge oppnådd en felles intensjon med EU om å inngå en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen sammen med EU, med et klimamål på minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990-nivået. En avtale om felles oppfyllelse med EU vil innebære:

• · I kvotepliktig sektor vil Norge bidra til gjennomføring av utslippsreduksjoner på 43 prosent sammenlignet med 2005 innenfor EUs kvotesystem.

• · Norge vil også bidra til utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor ved at det fastsettes et nasjonalt utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor på linje med sammenlignbare EU land.

• · EU legger opp til at noen av kuttene i ikke-kvotepliktig sektor kan gjennomføres ved kjøp av kvoter i EUs kvotesystem eller gjennomføring av klimatiltak i andre EU-land. Norge vil benytte seg av denne fleksibiliteten på lik linje med EU-land.

Nasjonale utslipp skal i tråd med dette reduseres frem mot 2030. I Meld. St. 13 (2014-2015) om klimamålet for 2030 peker Regjeringen ut fem satsingsområder i klimapolitikken:

• · Lavutslippsutvikling i industrien.

• · Grønn skipsfart.

• · Fangst- og lagring av CO2.

• · Fornybar energi.

• · Transportsektoren.

I Innst. 211 S (2014-2015) ber Stortinget regjeringen om å komme tilbake til Stortinget "med en sak etter at innsatsfordelingen er klar, som beskriver hvordan regjeringen vil arbeide for å nå disse målene". I tråd med Stortingets vedtak vil regjeringen på egnet måte, etter at innsatsfordelingen er klar, legge frem for Stortinget resultatet av forhandlingene med EU og hvordan de norske klimamålene skal nås. Som jeg nevnte i muntlig spørretime 17. februar, vil jeg også snarlig be Stortingets presidentskap om å få redegjøre om Paris-avtalen og oppfølgningen av denne avtalen.

I klimaforliket, jf. Innst. 390 S (2011-2012), har Stortinget lagt til grunn at klimapolitikken skal innrettes slik at den gir størst mulig utslippsreduksjon for innsatsen og gir utslippsreduksjoner i både Norge og i utlandet. Forliket viser videre til at generelle virkemidler er sentrale i den nasjonale klimapolitikken. Sektorovergripende økonomiske virkemidler legger grunnlag for desentraliserte, kostnadseffektive og informerte tiltak, der forurenser betaler. På områder som er underlagt generelle virkemidler, skal det som hovedregel unngås ytterligere regulering. Muligheten til å benytte andre virkemidler i tillegg til kvoter og avgifter videreføres også i disse sektorene. For eksempel kan raskere utvikling av ny teknologi i Norge bidra til raskere omstilling til bruk av mer klimavennlige teknologier.

Klimautfordringen er global. Norges innsats må derfor bidra til å redusere de samlede globale utslipp av klimagasser. Ofte er det nettopp slik innsats som best oppfyller klimaforlikets krav om å oppnå størst mulig utslippsreduksjon for innsatsen. Klimapolitikken må også innrettes slik at den gir størst mulig utslippsreduksjon for innsatsen. Den viktigste utfordringen i årene framover blir å sørge for at ambisjonsnivået som er nedfelt i Parisavtalen blir omsatt i tilsvarende mål for nasjonal klimapolitikk og at mål og innsats styrkes i tråd med avtalens bestemmelser. Det fordrer en gjennomtenkt politikk – på globalt, europeisk og nasjonalt nivå.

Regjeringen og samarbeidspartiene forsterker klimaforliket blant annet gjennom økte bevilgninger til klima- og miljøteknologi, økt satsning på jernbane, forsert utfasing av oljefyring i statlige bygg med mer.

I dag er over 80 pst. av utslippene underlagt en pris enten gjennom deltakelse i EUs kvotesystem eller gjennom betaling av CO2-avgift, eller begge. Grønn skattekommisjon avleverte sin innstilling i desember og presenterte mer enn 80 konkrete anbefalinger. Utredningen er på høring frem til 9. mars 2016. Som en del av oppfølgingen er regjeringspartiene og samarbeidspartiene enige om å fremme forslag om et grønt skatteskifte i statsbudsjettet for 2017.

Om lag én tredel av de samlede norske utslippene og størsteparten av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor stammer fra transport (veitrafikk, sjøfart og fiske, anleggsmaskiner, traktorer og lignende). Reduserte utslipp i transportsektoren er ett av regjeringens fem klimapolitiske satsningsområder. CO2-komponenten i engangsavgiften er økt i 2016, og vi har skissert en retning for videre omlegging. Vi har også oppjustert omsetningskravet for biodrivstoff til 5,5 pst., og vil legge fram en langsiktig plan for videre opptrapping og overgang til biodrivstoff med bedre bærekraft. For å legge til rette for at veksten i persontransporten i de største byområdene tas med kollektiv, sykkel og gange, overoppfyller vi NTP-rammen for bevilgninger til belønningsordningen for kollektivtrafikk og har startet inngåelsen av bymiljøavtaler. Sammenliknet med 2015 har vi økt midlene til gang- og sykkelveier med mer enn 60% til 625 mill. kr i 2016 og vi har innført en ny tilskuddsordning for fylkeskommunale og kommunale gang- og sykkelveger. Vi forlenget avgiftsfordelene for nullutslippsbiler til ut 2017, til tross for at klimaforlikets tak på 50 000 biler ble nådd allerede i april 2015, og vi har gitt avgiftslette for plug-in hybridbiler.

På jernbanefeltet har vi endelig snudd utviklingen i det enorme vedlikeholdsetterslepet. Bevilgningene til jernbaneformål utgjør 21,5 mrd. kr i 2016. Det gir blant annet reduksjon i vedlikeholdsetterslepet på 0,5 mrd. kr i 2016. Dette vil bidra til å bedre jernbanens driftsstabilitet, noe som særlig er viktig for godstransporten. De siste årene har vi videre sett at persontog samlet sett har nådd punktlighetsmålene. Tiltak i ny nasjonal transportplan vil også kunne bidra til reduserte utslipp. Som del av grunnlagsmaterialet for ny Nasjonal Transportplan har regjeringen for første gang bedt transportetatene om å utarbeide en klimastrategi, der etatene i prioriteringen av investeringsprosjekter og andre tiltak utelukkende skal legge vekt på omstilling til lavutslippssamfunnet. Dette kommer i tillegg til at plangrunnlaget prioriteres ut fra kriterier om samfunnsøkonomisk lønnsomhet, inkludert ikke-prissatte konsekvenser. Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2018-2027 legges fram våren 2017.

Utvikling av lavutslippsteknologi i industrien er et annet prioritert innsatsområde i regjeringens klimapolitikk. Tiltak for teknologiutvikling kan ha overføringsverdi globalt og dermed bidra til utslippsreduksjoner også i andre land. Ved å stimulere til utviklingen av nye lavutslippsløsninger kan vi bidra til å gjøre forskjell globalt og vi kan fremme norsk næringslivs grønne konkurransekraft. Vi har allerede gjennomført store økninger i Klima- og energifondet siden regjeringen tiltrådte. Fondet er nå på 67,75 milliarder. Det er 17,75 milliarder kroner mer enn ambisjonen fra klimaforliket. Som en del av satsingen har vi også styrket Innovasjon Norges miljøteknologiordning betraktelig i 2016. Regjeringen følger også opp et anmodningsvedtak fra Stortinget om å utrede behovet for, og eventuelt hvordan, det offentlige kan stimulere til etablering og videreutvikling av næringsnære sentre/anlegg for testing, simulering og visualisering av teknologi. Regjeringen følger også opp Stortingets vedtak om å forberede opprettelsen av Fornybar AS ("Greenfund"). Fondet skal sammen med private kunne investere i selskaper som utvikler og benytter grønn teknologi, herunder for eksempel fornybar energi, hydrogen, energilagring, transportløsninger med lave klimatrykk, reduksjon, fjerning, transport og lagring av CO2, energieffektive industriprosesser, og innrettet slik at selskapet forventes å gi markedsmessig avkastning over tid.

I 2016-budsjettet satser Regjeringen videre på CO2-håndtering. Det er bevilget 65 mill. kroner til arbeid med videre studier av muligheter for fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering i Norge. Gassnova la frem sine idéstudier for fullskalaprosjektet i mai 2015, og har deretter inngått avtaler med Norcem Brevik, Yara Porsgrunn og Energigjenvinningsetaten i Oslo (Klemetstrud) om videre mulighetsstudier. Studiene planlegges fullført sommeren 2016. Regjeringen har også bevilget 125 mill. kroner til å bidra til å realisere et europeisk fullskala CO2-håndteringsprosjekt under Horisont 2020-programmet, jf. Prop. 1 S. (2014-2015). Vi har også økt innsatsen på utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering i CLIMIT-programmet i tillegg til fortsatt aktivitet på teknologisenteret på Mongstad.

Flere av punktene i representantforslaget går inn på detaljerte tiltak på områder som allerede er dekket med støtteordninger gjennom Enova. Regjeringen er opptatt av en overordnet styring av Enova for å sikre en slagkraftig satsing, men mener det er viktig at Enova får ta enkeltbeslutninger basert på faglige vurderinger. For eksempel har Enova utlyst støtte til landstrøm for skip og ladeinfrastruktur til elbiler. Enova har blant annet programmer for støtte til biodrivstoffproduksjon, energi- og klimatiltak på skip og utvikling av energi- og klimateknologi både i fastlandsindustri, maritim sektor og innen olje og gass. I tillegg til dette har Regjeringen en historisk satsing på det grønne skiftet i skipsfarten. Det er med virkning fra den tid Finansdepartementet bestemmer vedtatt å sette elavgiften for skip fra 16 til 0,48 øre/kWh. Finansdepartementet avklarer nå sammen med Nærings- og fiskeridepartementet spørsmål om notifikasjonsplikt til ESA. Dette gjelder både ved bruk av landstrøm og ved lading av skip med batteridrift. Regjeringen har lagt fram tiltak for grønn skipsfart i Maritim strategi og tiltak for styrking av nærskipsfarten i Nasjonal havnestrategi. Vi er i gang med å fase inn lav- og nullutslippsteknologi i ferjetrafikken.

En forsterket satsing på bioøkonomien og klimatiltak i skogen kan gi bidrag både til økt lager av karbon i norske skoger og reduserte utslipp i andre sektorer, samt nye arbeidsplasser. Vi følger opp klimaforlikets punkter om klimatiltak i skogen, og har i tillegg satt i verk nye tiltak for å redusere utslippene fra myr. Regjeringen har også besluttet at det skal utarbeides en nasjonal bioøkonomistrategi.

Regjeringen vil følge opp Stortingets anmodning om å legge frem en stortingsmelding om avfallspolitikk og den sirkulære økonomien.

Regjeringen fremmer nå forslag om ny lov om offentlige anskaffelser. Forslaget inneholder en helt ny miljøbestemmelse som vil bidra til å styrke klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser som et viktig bidrag til det grønne skiftet.

Kunnskap er avgjørende for å løse klimaproblemet. Det er behov for mer forskning på hvordan konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren kan begrenses, særlig forskning på teknologier som kan bidra til den nødvendige omstillingen. Regjeringen har en omfattende satsning på klimaforskning, og bevilgningen til Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) ble betraktelig styrket i 2016-budsjettet.

Forskningsinnsatsen for klima, miljø og miljøvennlig energi er styrket som ledd i oppfølgingen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, senest blant annet med økte bevilgninger FME-ordningen. Samtidig som vi utvikler den grunnleggende klimaforskningen må et større fokus rettes mot å fremme overgangen til lavutslippssamfunnet. Det er stort behov for forskning som kan bidra til å løse klimaproblemet. Det kan også bidra til å styrke grønn konkurransekraft i norsk næringsliv.

Klimautfordringen er global og må over tid møtes med tiltak i alle land. Parisavtalen er tydelig på at det er stort behov for finansiering av klimatiltak i utviklingsland for å gjennomføre ambisjonene. Regjeringen satser betydelig på klimatiltak i utviklingsland. Klima- og skogsatsingen er på om lag 2,8 mrd. kroner i 2016. På klimatoppmøtet i Paris annonserte min forgjenger Tine Sundtoft at satsingen skal videreføres til 2030. I Paris forlenget vi også skogpartnerskapet med Brasil, og sammen med Tyskland og Storbritannia inngikk vi en ambisiøs skogavtale med Colombia. Det bevilges også 470 mill. kroner til fornybar energi i utviklingsland i 2016. Regjeringen har ønsket å dreie innsatsen innenfor fornybar energi mer i retning av private investeringer. Kapitaltilførselen til Norfunds investeringer i fornybar energi har derfor blitt økt i budsjettet for 2016. Det er gitt tilsagn om 1,6 mrd. til Det grønne klimafondet mellom 2015-2018. Norge vil kunne øke sitt bidrag innen 2020, med mulighet for en dobling, dersom fondet sikrer verifiserte utslippsreduksjoner fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland.Vi arbeider også med å videreutvikle ordningene for kvotekjøp for perioden etter 2020 gjennom et nytt globalt fond, Transformative Carbon Asset Facility. Målet er et mest mulig effektivt virkemiddel for samarbeid mellom land om reduksjon av utslipp av klimagasser som kan bidra tilå heve ambisjonene under en ny klimaavtale.

Regjeringen vil legge fram forslag til en klimalov for Stortinget i inneværende stortingsperiode i tråd med Stortingets vedtak nr 475, hvor Stortinget ber om at loven fastsetter nasjonale utslippsmål for 2030 og frem mot 2050, samt regulerer hensiktsmessige rapporterings- og styringsmekanismer mellom regjering og Storting på klimaområdet. Forslag til lov vil bli sendt på høring våren 2016.

Global oppvarming er en stor utfordring. Å stoppe oppvarmingen i tråd med FNs mål er en global oppgave som vil bli svært krevende. En verden med en aktiv klimapolitikk med prising av utslipp kan også skape nye muligheter. Vi skal omstille Norges økonomi i grønn retning. Våre tiltak må bidra til å redusere utslipp hjemme og ute, og vil kreve ny eller forbedret teknologi. Samspill mellom myndigheter og næringsliv kan bidra til utvikling av nye løsninger som også kan gi grunnlag for ny verdiskapning og nye, lønnsomme arbeidsplasser. For å bedre slike muligheter arbeider Regjeringen med en strategi for grønn konkurransekraft og det grønne skiftet. Et ekspertutvalg bestående av Connie Hedegaard og Idar Kreutzer vil legge fram forslag til denne strategien.