Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser til proposisjonen der det fremmes forslag om en ny lov som skal legge til rette for å forbedre, modernisere og profesjonalisere regelverket knyttet til undersøkelser av ulykker og hendelser i Forsvaret samt opprette en fast, uavhengig undersøkelsesmyndighet for Forsvaret. Komiteen viser til at Forsvaret er en viktig samfunnsaktør med et tidvis høyt skadepotensial, og at det er viktig for Forsvarets troverdighet at det legges stor vekt på ulykkesforebyggende arbeid, og at det har hensiktsmessige rutiner for undersøkelser av ulykker og hendelser. Komiteen merker seg at dagens forskrift er fragmentarisk og kan danne rom for tolkningstvil, og at modernisering og oppdatering av regelverket har vært etterspurt i lengre tid. Komiteen støtter derfor at et revidert regelverk nå samles i egen lov.

Komiteen mener at den nye loven vil kunne føre til en forbedring av det eksisterende regelverket knyttet til undersøkelser av ulykker og hendelser i Forsvaret. Komiteen viser til at lovforslaget er tuftet på behovet for en mer åpen og tillitsskapende rapporteringskultur og en profesjonalisering av undersøkelsesarbeidet i Forsvaret. Komiteen ønsker en slik forbedring velkommen og mener at åpenhet er en viktig forutsetning for læring og utvikling og for å forebygge og avverge ulykker i Forsvaret i fremtiden.

Komiteen viser til at formålet med den nye loven er å klarlegge hendelsesforløpet og søke å avdekke de bakenforliggende årsakene til ulykker eller hendelser og å innhente viktig erfaringsmateriell som kan bedre sikkerheten i Forsvaret.

Komiteen viser til at det i lovforslaget foreslås innføring av en forklaringsplikt overfor undersøkelsesmyndigheten, kombinert med et vern mot at opplysninger som gis etter forklaringsplikten, kan brukes som bevis i en senere straffesak mot vedkommende eller som grunnlag for nærmere bestemte sanksjoner fra arbeidsgiver. Komiteen mener at en god sikkerhetskultur må være grunnfundamentet for Forsvaret, og at anvendelsen av forklaringsplikt, en streng taushetsplikt og beskyttelsesreglene vil kunne danne grunnlaget for en åpen rapporteringskultur som igjen vil lede til bedre sikkerhet. Komiteen mener derfor at dette er nødvendige grep som sikrer ansattes og vernepliktiges rettsvern, og som samtidig sørger for å gi undersøkelsesmyndigheten tilgang til flest mulig opplysninger som kan føre til at man avverger fremtidige ulykker eller hendelser.

Komiteen er opptatt av at Forsvaret som en profesjonell aktør tar sikkerhet på alvor og viser til viktigheten av at Forsvaret har systemer som sørger for å ivareta sikkerheten på en betryggende måte. Komiteen merker seg forslaget om å opprette en fast undersøkelsesmyndighet som utelukkende skal jobbe med ulykkesundersøkelser. Komiteen er opptatt av hensynet til habilitet og uavhengighet og imøteser at det med dette legges til rette for et mer profesjonelt og effektivt undersøkelsesarbeid, samt at undersøkelsesmyndighetens faglige og uavhengige stilling sikres ved at den legges administrativt under departementsråden i Forsvarsdepartementet. Komiteen viser til de drøftelser som er gjort med hensyn til sammensetning og ledelse, mandat, kompetansekrav til personell mv. forbundet med den enkelte undersøkelse, og at Forsvarsdepartementet gis adgang til å fastsette nærmere bestemmelser på dette området.