Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren, Audun Otterstad og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde og Torhild Aarbergsbotten, fra Frem-skrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til forhandlingene om Minamata-konvensjonen om kvikksølv, vedtatt og signert av 92 land, deriblant Norge, i 2013. Stortinget har i flere sammenhenger og under skiftende regjeringer støttet at Norge har inntatt en pådriverrolle i dette arbeidet, og komiteen er tilfreds med at det nå legges fram forslag om norsk ratifikasjon av konvensjonen, som har til hensikt å redusere utvinning, omsetting, bruk og utslipp av kvikksølv.

Komiteen betrakter i likhet med regjeringen Minamata-konvensjonen som en viktig avtale for Norge. Komiteen ser også et sammenfall av viktige norske interesser både når det gjelder det generelle behovet for å redusere helse- og miljøskadelig forurensning for befolkningen og det spesielle behovet for å hegne om sårbare økosystem i Arktis. Komiteen understreker at kvikksølvforurensning utgjør en særlig alvorlig trussel mot helse og miljø, siden dette tungmetallet akkumuleres i levende organismer og konsentrasjonen stiger jo høyere opp i næringskjedene man kommer. Komiteen understreker at kampen mot kvikksølvforurensning er av global karakter.

Komiteen legger særlig vekt på at Minamata-konvensjonen gir bindende regler for å beskytte helse og miljø mot utslipp av kvikksølv. Avtalens bestemmelser regulerer tilførsel av kvikksølv til markedet fra gruvevirksomhet eller andre kilder, bruk av kvikksølv i produkter og prosesser og utslipp til luft og vann. Den har et eget kapittel om bruk av kvikksølv i småskala og håndverksmessig gullgraving, som sammen med utslipp fra kullkraftverk er den største kilden til kvikksølvutslipp. Avtalen regulerer også lagring av kvikksølv og håndtering av avfall. Avtalen vil bidra til å støtte arbeid i utviklingsland for å redusere kvikksølvutslipp gjennom teknisk assistanse og kapasitetsbygging, og det er også en finansiell mekanisme i avtalen.

Komiteen merker seg de prosedyrer regjeringen legger opp til når det gjelder tvisteløsning og regler for endringer i konvensjonen, vedtakelse av nye vedlegg og endringer i vedlegg. Regjeringen anser det for mest hensiktsmessig og administrativt besparende å godta endringer gjennom den hovedprosedyren som konvensjonen legger opp til. Det innebærer at om Norge ikke godtar nye vedlegg eller endringer i disse, må dette meddeles til depositar innen ett år. Tilsvarende prosedyre finnes i Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen. Komiteen støtter regjeringen i synet på dette og understreker at Norge i dag regulerer kvikksølv strengere enn det som følger av Minamata-konvensjonen.

Komiteen har også merket seg at avtalen ikke vil ha administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning for Norge, og at det heller ikke er nødvendig med forskrifts- eller lovendring ut fra dagens avtale. Partsbidrag vil bli dekket innenfor Klima- og miljødepartementets budsjettrammer. Komiteen noterer at det av artikkel 13 fremgår at partene skal søke å bidra finansielt til å gjennomføre konvensjonen i utviklingsland. Komiteen støtter at Norge på denne måten bidrar til å bekjempe kvikksølvforurensning, og forutsetter at regjeringen følger opp dette arbeidet på en hensiktsmessig måte i tiden som kommer.