I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres lavterskel psykisk helsetilbud til barn, unge og familier i alle kommuner. Tiltakene kan realiseres gjennom etablering av Familiens hus og/eller andre lett tilgjengelige tjenester. Tjenestene må være flerfaglige og tverretatlige, slik at man sikrer barn, unge og familier gode og helhetlige tjenester.»

Forslagsstillerne påpeker at ungdomstiden er en sårbar tid, og at mange strever med overgangen fra barndom til voksenliv. Det er kjent at psykiske problemer er en viktig grunn til det store frafallet i videregående skole og til tidlig uføretrygd. Ifølge Folkehelseinstituttet har om lag 15–20 prosent av barn og unge symptomer som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. Flere studier tyder på at det er en økning i depressive symptomer blant jenter, selv om forskningen ikke er entydig på om psykiske problemer øker blant unge.

Det finnes flere kommuner i dag som har gode lavterskeltilbud for sine innbyggere, men ikke alle kommuner har fått på plass et godt fungerende og samarbeidende system. Felles for kommunene som lykkes, er at de tar utgangspunkt i den enkeltes behov og samordner tjenestene.

For at tilbudet skal treffe best mulig, mener forslagsstillerne det bør være tverrfaglig, også med tanke på å gi et helhetlig tilbud basert på ulik kompetanse og erfaring. Budsjetterings- og finansieringssystemene må understøtte tverrfaglighet og oppgavedeling på tvers av tjenester. I dag jobber mange aktører i stor grad med de samme barna, ungdommene og familiene.

Forslagsstillerne påpeker at det er avgjørende at det gjøres lettere å få god hjelp tidlig, og at tilgangen på hjelp ikke er avhengig av hvor man bor. Derfor mener forslagsstillerne at det må etableres et lavterskel psykisk helsetilbud med mulighet for drop-in i alle kommuner, enten som en del av et samarbeid mellom flere kommuner eller som et selvstendig tilbud i den enkelte kommune.