Søk

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Forebygging av tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved frihetsberøvelse – Årsmelding for 2016, Dokument 4:1 (2016–2017). Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse ble opprettet våren 2014.

Komiteen viser til at enheten har sett på gjennomføringen av ransaking og visitasjon. Sivilombudsmannen har ved flere anledninger kritisert at fengsler gjennomfører rutinemessige visitasjoner med full avkledning, til tross for at undersøkelser som involverer full avkledning, kun skal gjennomføres når det er absolutt nødvendig. Sivilombudsmannen har også kritisert Politiets utlendingsinternat på Trandum for å ha en rutinemessig praksis for kroppsvisitering av de internerte. Komiteen peker på at denne formen for undersøkelse kan oppleves nedverdigende og krenkende, og vil understreke at den kun skal kunne brukes når det er absolutt nødvendig, slik det også er slått fast i Mandelareglene, som er FNs standard minimumsregler for behandling av innsatte.

Komiteen merker seg at Forebyggingsenheten ved samtlige besøk ved politiarrester i perioden 2014–2016 fulgte opp med anbefalinger om å sikre arrestantene den informasjonen de trenger og har rett til. Forebyggingsenheten anbefaler også at alle arrestanter signerer en erklæring om at de er blitt informert om sine rettigheter på et språk de forstår, slik Den europeiske torturforebyggingskomité (CPT) også anbefalte etter å ha besøkt Norge i 2011. Komiteen mener det er alvorlig at dette ikke har blitt fulgt opp, til tross for at myndighetene har sagt at dette skulle gjennomføres. Komiteen mener også at regjeringen bør snarest sikre at pågrepne får informasjonsbrosjyrer med korrekt informasjon, slik at praksisen med brosjyrer med feilaktig informasjon om rett til advokathjelp blir ryddet opp i.

Komiteen viser til at en gjennomgående utfordring i fengslene er å sikre utenlandske innsatte informasjon på et språk de forstår og tolketjenester når det er nødvendig. Komiteen er kritisk til bruken av andre innsatte som tolker, også når det gjelder informasjon om rutiner og sentrale regler. Det bør generelt vises varsomhet med bruken av innsatte som tolker, også ved formidling av mer hverdagslige beskjeder.

Komiteen understreker viktigheten av at de internerte ved Trandum får skikkelig informasjon ved ankomst ved Politiets utlendingsinternat Trandum. Dette er en gruppe i en svært sårbar situasjon, der tilgang på god informasjon på et språk man forstår er spesielt viktig.

Komiteen peker på at Forebyggingsenheten fant at vanlig praksis ved besøk av sykehus som utøver tvang, var at den enkelte pasient ikke fikk noen konkret begrunnelse for vedtaket, med mindre pasienten søkte om innsyn i sin egen pasientjournal. Komiteen understreker at pasientene bør få en begrunnelse for et slikt vedtak, både skriftlig og muntlig, uten å måtte søke om innsyn i sin egen journal. Komiteen er tilfreds med at Helsedirektoratet høsten 2016 presiserte lovverket i et brev til alle landets kontrollkommisjoner. Komiteen mener likevel dette området må følges videre, fram til praksis er i tråd med regelverket.

Komiteen er bekymret over Forebyggingsenhetens funn av en «oss/dem»-holdning ved enkelte institusjoner. Komiteen mener ledelsen ved disse institusjonene har et ansvar for å fremme verdier, holdninger og en felles kultur som er i overensstemmelse med retten til å bli behandlet humant og med verdighet, slik Forebyggingsenheten også peker på i sin årsmelding.

Forebyggingsenheten skriver også om kvinners soningsforhold i fengsler. Komiteen ser alvorlig på at kvinners sanitære forhold ikke er godt nok ivaretatt ved alle fengslene i dag, og at det nye kvinnefengselet i Kragerø og den nye enheten for kvinner i Kongsvinger fengsel er plassert i gamle bygninger som i for liten grad ivaretar kvinners behov under soning. Komiteen ber regjeringen følge opp dette, slik at kvinnelige innsattes sanitære behov blir ivaretatt.

Komiteen mener det er alvorlig at få fengsler har særskilte rutiner eller opplæring for å oppdage eller håndtere seksuelle overgrep. Komiteen ber regjeringen sørge for at alle fengsler har skriftlige rutiner for dette, og at de ansatte får kompetanse til å forebygge og følge opp overgrep på en faglig forsvarlig måte.

Komiteen mener også at regjeringen bør følge opp Forebyggingsenhetens funn av at arbeidstilbudet for kvinnelige innsatte ofte er mangelfullt eller nedprioritert, og at mange kvinnelige innsatte kan ha et udekket behov for helsehjelp i forbindelse med psykiske lidelser. Komiteen støtter Sivilombudsmannens anbefaling av at kvinner i fengsel som ønsker en kvinnelig lege, skal få innvilget dette. Komiteen mener også at kvinner og menn bør få et likeverdig tilbud om rusbehandling.

Komiteen viser til at innsatte bør ha mulighet til å kommunisere med pårørende via for eksempel Skype, slik Sivilombudsmannen anbefaler. Dette vil være viktig for innsattes velferd, men også kunne være viktig i et rehabiliteringsperspektiv. Ettersom kvinner ofte er i fengsler langt unna hjemstedet, vil dette særlig kunne bety mye for deres velferd.