Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund
Hagesæter og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik
Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid
Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og
fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Forebygging
av tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling
eller straff ved frihetsberøvelse – Årsmelding for 2016, Dokument
4:1 (2016–2017). Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur
og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse ble opprettet våren
2014.
Komiteen viser til at enheten
har sett på gjennomføringen av ransaking og visitasjon. Sivilombudsmannen
har ved flere anledninger kritisert at fengsler gjennomfører rutinemessige
visitasjoner med full avkledning, til tross for at undersøkelser som
involverer full avkledning, kun skal gjennomføres når det er absolutt
nødvendig. Sivilombudsmannen har også kritisert Politiets utlendingsinternat
på Trandum for å ha en rutinemessig praksis for kroppsvisitering
av de internerte. Komiteen peker
på at denne formen for undersøkelse kan oppleves nedverdigende og
krenkende, og vil understreke at den kun skal kunne brukes når det
er absolutt nødvendig, slik det også er slått fast i Mandelareglene,
som er FNs standard minimumsregler for behandling av innsatte.
Komiteen merker seg at Forebyggingsenheten ved
samtlige besøk ved politiarrester i perioden 2014–2016 fulgte opp
med anbefalinger om å sikre arrestantene den informasjonen de trenger
og har rett til. Forebyggingsenheten anbefaler også at alle arrestanter
signerer en erklæring om at de er blitt informert om sine rettigheter
på et språk de forstår, slik Den europeiske torturforebyggingskomité
(CPT) også anbefalte etter å ha besøkt Norge i 2011. Komiteen mener
det er alvorlig at dette ikke har blitt fulgt opp, til tross for
at myndighetene har sagt at dette skulle gjennomføres. Komiteen mener også
at regjeringen bør snarest sikre at pågrepne får informasjonsbrosjyrer
med korrekt informasjon, slik at praksisen med brosjyrer med feilaktig
informasjon om rett til advokathjelp blir ryddet opp i.
Komiteen viser til at en gjennomgående
utfordring i fengslene er å sikre utenlandske innsatte informasjon
på et språk de forstår og tolketjenester når det er nødvendig. Komiteen er
kritisk til bruken av andre innsatte som tolker, også når det gjelder
informasjon om rutiner og sentrale regler. Det bør generelt vises
varsomhet med bruken av innsatte som tolker, også ved formidling
av mer hverdagslige beskjeder.
Komiteen understreker viktigheten
av at de internerte ved Trandum får skikkelig informasjon ved ankomst
ved Politiets utlendingsinternat Trandum. Dette er en gruppe i en
svært sårbar situasjon, der tilgang på god informasjon på et språk
man forstår er spesielt viktig.
Komiteen peker på at Forebyggingsenheten fant
at vanlig praksis ved besøk av sykehus som utøver tvang, var at
den enkelte pasient ikke fikk noen konkret begrunnelse for vedtaket,
med mindre pasienten søkte om innsyn i sin egen pasientjournal. Komiteen understreker
at pasientene bør få en begrunnelse for et slikt vedtak, både skriftlig
og muntlig, uten å måtte søke om innsyn i sin egen journal. Komiteen er
tilfreds med at Helsedirektoratet høsten 2016 presiserte lovverket
i et brev til alle landets kontrollkommisjoner. Komiteen mener likevel dette
området må følges videre, fram til praksis er i tråd med regelverket.
Komiteen er bekymret over
Forebyggingsenhetens funn av en «oss/dem»-holdning ved enkelte institusjoner. Komiteen mener
ledelsen ved disse institusjonene har et ansvar for å fremme verdier, holdninger
og en felles kultur som er i overensstemmelse med retten til å bli
behandlet humant og med verdighet, slik Forebyggingsenheten også
peker på i sin årsmelding.
Forebyggingsenheten skriver også
om kvinners soningsforhold i fengsler. Komiteen ser alvorlig på at
kvinners sanitære forhold ikke er godt nok ivaretatt ved alle fengslene
i dag, og at det nye kvinnefengselet i Kragerø og den nye enheten
for kvinner i Kongsvinger fengsel er plassert i gamle bygninger som
i for liten grad ivaretar kvinners behov under soning. Komiteen ber
regjeringen følge opp dette, slik at kvinnelige innsattes sanitære
behov blir ivaretatt.
Komiteen mener det er alvorlig
at få fengsler har særskilte rutiner eller opplæring for å oppdage
eller håndtere seksuelle overgrep. Komiteen ber regjeringen sørge
for at alle fengsler har skriftlige rutiner for dette, og at de
ansatte får kompetanse til å forebygge og følge opp overgrep på
en faglig forsvarlig måte.
Komiteen mener også at regjeringen
bør følge opp Forebyggingsenhetens funn av at arbeidstilbudet for
kvinnelige innsatte ofte er mangelfullt eller nedprioritert, og
at mange kvinnelige innsatte kan ha et udekket behov for helsehjelp
i forbindelse med psykiske lidelser. Komiteen støtter Sivilombudsmannens
anbefaling av at kvinner i fengsel som ønsker en kvinnelig lege,
skal få innvilget dette. Komiteen mener også at kvinner
og menn bør få et likeverdig tilbud om rusbehandling.
Komiteen viser til at innsatte
bør ha mulighet til å kommunisere med pårørende via for eksempel Skype,
slik Sivilombudsmannen anbefaler. Dette vil være viktig for innsattes
velferd, men også kunne være viktig i et rehabiliteringsperspektiv.
Ettersom kvinner ofte er i fengsler langt unna hjemstedet, vil dette
særlig kunne bety mye for deres velferd.