Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til Dokument 3:6 (2016–2017) Riksrevisjonens undersøkelse av konsulentbruk i staten.

Komiteen viser til at det i rapporten kommer frem at staten bruker store ressurser på konsulenttjenester. Stortinget har, gjennom vedtak, lagt til rette for at forvaltningen skal kunne velge private leverandører av varer og tjenester på fritt grunnlag, jf. blant annet innføringen av nettoordningen for merverdiavgift i staten fra 2015.

Komiteen innser at konsulenter kan dekke et behov for spisskompetanse som det er vanskelig og kostbart å bygge opp internt i virksomhetene. Alle sektorer, departementer og underliggende virksomheter har ansvar for å organisere virksomheten slik at de politiske målene blir nådd. I denne sammenheng kan konsulenttjenester dekke kapasitetsbehov som det ikke er hensiktsmessig å ha fast ansatte til å dekke. Etter komiteens syn må det være slik at dersom statlige virksomheter har behov for å kjøpe konsulenttjenester, må dette være en bedre og mer effektiv måte å løse oppgavene på enn å øke egen bemanning, både ut ifra et kortsiktig og et langsiktig perspektiv.

Komiteen viser til rapporten, hvor det pekes på at noe av årsaken til det store omfanget av konsulenttjenester har sammenheng med moderniseringen og effektiviseringen av statlig forvaltning. I den forbindelse har store ressurser blitt brukt til utvikling og løpende drift av IKT-systemer.

Komiteen viser videre til at målet med undersøkelsen har vært å vurdere statens bruk av konsulenter og å peke på årsaker til at staten eventuelt ikke bruker konsulenter på en målrettet og hensiktsmessig måte. I tillegg har det vært et mål å gi en oversikt over omfanget av konsulentkjøp i staten og hvilke behov som ligger til grunn for konsulentbruken.

Undersøkelsen viser at til tross for et ønske om å oppnå større effektivitet ved bruk av spisskompetanse og kjøp av konsulenttjenester, har flere av de statlige IKT-prosjektene likevel endt med store budsjettoverskridelser, og de har heller ikke gitt de forutsatte resultatene.

Undersøkelsen viser at to tredjedeler av de virksomhetene som er undersøkt, mangler en overordnet strategi for kjøp og bruk av konsulenttjenester. Det medfører risiko for at kjøp av konsulenttjenester blir for tilfeldig og lite målrettet. Effektiv konsulentbruk forutsetter at formål og innhold i konsulenttjenesten er klarlagt ut fra det behovet tjenesten skal dekke. I undersøkelsen pekes det på viktigheten av bestillerkompetanse på det fagområdet som konsulentbistanden skal dekke. Riksrevisjonen peker også på at statlige myndigheter i for liten grad sørger for at kompetanseoverføring er en del av konsulentoppdraget på områder der virksomheten selv har svak faglig kompetanse.

Komiteen viser til at hovedfunnene i undersøkelsen kan oppsummeres slik:

• Bruk av konsulenttjenester i statlige virksomheter er omfattende og har i stor grad sammenheng med moderniseringen av statlig forvaltning.

• Det er mye bruk av konsulenttjenester uten at behov og formål med tjenestene er tilstrekkelig klarlagt.

• Det er potensial til å bedre prosessen med kjøp og bruk av konsulenttjenester.

• Det legges ikke godt nok til rette for kompetanseoverføring og gjenbruk av erfaringer fra tidligere konsulentkjøp.

• Tilgjengelig støtteverktøy kan utnyttes bedre.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen anbefaler Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) å være en mer aktiv pådriver for å få statlige virksomheter til å benytte veiledere, prosjektmetodikk og annen støtte i forbindelse med kjøp og bruk av konsulenttjenester.

Dette kan bidra til:

• en mer strategisk og målrettet bruk av konsulenttjenester og mer presise mandater for konsulentoppdragene.

• at statlige virksomheter anskaffer, følger opp og evaluerer konsulenttjenester på en hensiktsmessig måte.

• å legge bedre til rette for overføring av kompetanse fra konsulentvirksomhet.

Komiteen registrerer at statsråden i sitt svar til Riksrevisjonen opplyser at han er opptatt av en effektiv offentlig sektor, med effektive innkjøp og oppfølging av konsulenttjenester. Statsråden viser til at i tiden etter at denne undersøkelsen er blitt gjennomført, har regjeringen lansert flere tiltak som skal effektivisere forvaltningen. Statsråden viser også til Digitaliseringsrådet, som ble etablert i 2016. Rådet skal bidra til bedre styring og gjennomføring av digitaliseringsprosjekter i staten. Statsråden viser videre til Difi, som er regjeringens fagorgan på forvaltningsutvikling, digitalisering og offentlige anskaffelser. Difi publiserte i 2016 en ny veileder dedikert til kjøp av konsulenttjenester.

Komiteen viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i stortingsmeldingen «Digital agenda for Norge» har sagt at statlige virksomheter skal ha en sourcing-strategi ved utvikling, forvaltning og drift av digitale løsninger. I digitaliseringsrundskrivet (H-7/17) er det stilt krav om at virksomhetene skal utvikle slike strategier, noe som betyr at det skal lages strategier for hva virksomheten skal gjøre selv, og hva den bør kjøpe inn i markedet.

Komiteen merker seg at statsråden sier han vil vurdere Riksrevisjonens rapport i forbindelse med planleggingen av arbeidet med å fremme effektiv ressursbruk i forvaltningen, og at departementet i den forbindelse vil se på behovet for å forsterke eksisterende tiltak eller innføre nye.

Komiteen viser til at bruken av konsulenttjenester i statlig forvaltning er omfattende, og forventer at departementet følger opp revisjonens anbefalinger.

Komiteen mener det er viktig at virksomhetene har et bevisst forhold til kjøp av konsulenttjenester. Det bør utarbeides gode strategier for hvilken kompetanse det er viktig å bygge opp i egen virksomhet, og hvilken kompetanse det er mest hensiktsmessig og effektivt å kjøpe i markedet. Komiteen understreker viktigheten av at departementene utvikler strategier slik de er pålagt.

Komiteen mener også det er viktig å legge til rette for kompetanseoverføring til egne enheter ved kjøp av tjenester.

Komiteen vil understreke at bruk av konsulenttjenester bør reduseres og holdes på et lavest mulig nivå. Dersom trange bemanningsrammer omgås ved å leie inn konsulenter, kan det føre til at utgiftene reelt økes uten at kompetansen i egen organisasjon utvikles. I de særlige tilfellene hvor bruk av innleid arbeidskraft er fornuftig, må det være en forutsetning at behov og formål med bruken er klart definert og avgrenset, samt at det er lagt til rette for kompetanseoverføring.

Komiteen stiller spørsmål ved definisjonen på konsulent i undersøkelsen, som lyder: «En konsulent er en ekstern person med spesialkompetanse som for en avgrenset periode engasjeres av virksomheten for å utføre en definert oppgave». Når det i samme undesøkelse åpnes for at konsulentbruken som undersøkes også omfatter «tilleggskapasitet», jf. Dokument 3:6 (2016–2017) side 9, nest siste avsnitt, er det ikke åpenbart hva man legger i begrepet «spesialkompetanse».

Komiteen viser videre til forsvarsministerens svar på komiteens brev av 21. november 2017, hvor det fremgår at Forsvarsdepartementet med underliggende organer har innleid kapasitet, vikartjenester unntatt, for over 750 mill. kroner i 2015, mens anslaget i tabellen i undersøkelsen på side 38 i Dokument 3:6 (2016–2017) antyder en sum i størrelsesorden 150 mill. kroner.

Komiteen har videre merket seg at statlig regnskapsføring ikke er utformet slik at utgifter til konsulenttjenester fremgår direkte av virksomhetenes regnskaper, og vil understreke behovet for å sikre en fullstendig oversikt over omfanget.

Komiteen viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet / Difi har en veiledende rolle overfor de andre departementene. Komiteen ber statsråden vurdere behovet for en tydeligere grenseoppgang og klargjøring mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementets ansvar og det enkelte departements ansvar.

Komiteen mener det er viktig å sikre at Digitaliseringsrådets tjenester og Difis veileder for kjøp av tjenester gjøres godt kjent i statlig forvaltning og blir brukt av virksomhetene. Komiteen ber departementet ta initiativ til å evaluere og eventuelt justere disse innen rimelig tid.