Spørsmål fra Stortinget om
Prop. 159 L (2016-2017) Lov om Bankenes sikringsfond og lov om endringer
i finansforetaksloven mv. (innskuddsgaranti og krisehåndtering av
banker)
Jeg
viser til brev 12. februar 2018 fra Stortingets finanskomité ved
saksordfører Åsunn Lyngedal med spørsmål til Prop. 159 L (2016-2017).
Mine svar følger nedenfor.
Spørsmål 1: Det
følger av lovforslaget § 20-3 at Bankenes sikringsfond skal bistå
Finanstilsynet i utøvelsen av oppgaver og kompetanse som krisehåndteringsmyndighet.
Videre skal Bankenes sikringsfond forberede saker hvor Finanstilsynet
skal treffe vedtak som krisehåndteringsmyndighet etter første ledd.
Komiteen forstår bestemmelsen som en plikt for Bankenes sikringsfond
til å bistå Finanstilsynet, dersom tilsynet ber om det men at den
ikke pålegger Finanstilsynet å innhente bistand. Vi ber om statsrådens
kommentarer til dette.
Svar: Jeg er enig i komiteens
forståelse av lovforslaget § 20-3. Forslaget innebærer ikke at Finanstilsynet som
krisehåndteringsmyndighet har noen plikt til å be om bistand. For
oppgavene som nevnt i lovforslaget § 20-3 tredje ledd første punktum,
kommer dette klart frem i annet punktum. For å klargjøre at det
samme gjelder for forberedelse av saker etter tredje punktum, kan §
20-3 tredje ledd gis følgende ordlyd (endringer fra forslaget i
proposisjonen er merket med kursiv):
«(3) Bankenes sikringsfond
skal bistå Finanstilsynet i utøvelsen av oppgaver og kompetanse
som krisehåndteringsmyndighet etter første ledd. Finanstilsynet
fastsetter hvilke oppgaver som skal utføres av Bankenes sikringsfond
i medhold av første punktum. I saker hvor Finanstilsynet
skal treffe vedtak som krisehåndteringsmyndighet etter første ledd kan Finanstilsynet bestemme
at Bankenes sikringsfond skal forberede saken.»
Spørsmål 2: Etter
finansforetaksloven § 19-3 kan Bankenes sikringsfond ikke tas under
akkord- eller konkursbehandling. Dette forslaget er ikke videreført
i Banklovkommisjonens lovutkast eller i proposisjonen. Komiteen
ber om statsrådens kommentarer til om Bankenes sikringsfond skal
kunne tas under konkursbehandling.
Svar: Det har ikke vært meningen
å endre forholdet til konkursloven. For å ivareta dette kan ordlyden
fra finansforetaksloven § 19-3 annet ledd annet punktum inntas som
et nytt sjette ledd i lov om Bankenes sikringsfond § 1. Bestemmelsen
vil da få følgende ordlyd:
«(6) Konkurs eller
akkordforhandlinger kan ikke åpnes i Bankenes sikringsfond.»
Spørsmål 3: Det
følger av lovforslaget §§ 19-9 fjerde ledd og 20-50 fjerde ledd
at innskuddsgarantifondet og krisetiltaksfondet skal ha etablert
alternative finansieringsordninger. Krisetiltaksfondet er ikke et
eget rettssubjekt og kan derfor ikke selv være låntaker. Komiteen
ber om statsrådens kommentar til hvem skal være låntaker hvis krisetiltaksfondet
skal låne midler, jf. § 20-50 (4).
Svar: Det er riktig at krisetiltaksfondet
som sådan ikke kan være låntaker. Det avgjørende etter loven er
at midlene som lånes opp, vil inngå i krisetiltaksfondet (jf. §
20-56 annet ledd bokstav e) og at fondets midler (herunder senere
innbetalte midler) kan benyttes til nedbetaling av lånet. De praktiske
spørsmålene om innretningen av den alternative finansieringsordningen
kan ved behov avklares i forskrift gitt i medhold av § 20-50 femte ledd.
Spørsmål 4: Etter
§ 19-8 første ledd skal vertsstatens sikringsordning forestå utbetalinger
på vegne av hjemstatens garantiordning. I siste punktum står det imidlertid
at midler skal stilles til disposisjon for hjemstatens ordning.
Skulle ordet «hjemstat» vært erstattet med «vertsstat» i § 19-8
første ledd siste punktum?
Svar: Lovforslaget § 19-8
regulerer arbeidsdelingen mellom innskuddsgarantiordningen i landet
der banken har hovedsete («hjemstaten») og ordningene i de landene
der banken har filialer («vertsstat») når et norsk foretak ikke
kan betale ut innskudd. Vertsstatens garantiordning skal i slike
tilfeller forestå utbetalinger på vegne av den norske innskuddsgarantiordningen.
Det er derfor riktig forstått at den norske garantiordningen etter
lovforslaget § 19-8 første ledd tredje punktum skal stille midler
til disposisjon for vertsstatens ordning. Lovforslaget § 19-8 første
ledd kan korrigeres slik (endringer i kursiv):
«(1) Innskuddsgarantiordningen
skal sørge for at garanterte innskudd som et medlemsforetak har
mottatt gjennom sin filial i annen EØS-stat, blir utbetalt så snart
som mulig av garantiordning for bankinnskudd i den stat filialen
er etablert etter oppdrag fra og på vegne av garantiordningen. Innskudd
i norske kroner omregnes til vertsstatens valuta etter kjøpskursen
på den dagen innskuddet ble utilgjengelig. Innskuddsgarantiordningen
skal stille de nødvendige midler til disposisjon for garantiordningen
i filialens vertsstat og erstatte utbetalte beløp og påløpte kostnader.»
Spørsmål 5: I
lovforslaget § 19-10 femte ledd er det forslag om at det ved uttreden
av fondet skal gjøres forholdsmessig fradrag i årsavgiften for den
del av året foretaket ikke er medlem. Bestemmelsen gjør det mulig for
foretakene å periodisere årsavgiften i regnskapene. Bør det være
en tilsvarende regel for krisetiltaksfondet, for eksempel i § 20-51?
Svar: For at finansforetakene
ikke skal måtte kostnadsføre hele årsbidraget til innskuddsgarantiordningen
i kvartalsregnskapet for første kvartal, er det i lovforslaget §
19-10 femte ledd foreslått at det ved uttreden av ordningen skal
gjøres forholdsmessig fradrag i årsbidraget for den del av året
foretaket ikke har vært medlem. Bestemmelsen innebærer at bidraget
regnskapsmessig fordeles jevnt over hele året. Det vil etter mitt
syn være hensiktsmessig å vedta en tilsvarende bestemmelse for bidraget
til krisetiltaksfondet, slik at også dette kan regnskapsmessig fordeles
jevnt over hele året. En slik bestemmelse vil komme til anvendelse
i år hvor et foretak mottar eller leverer inn konsesjonen som gir
bidragsplikt, jf. virkeområdet i lovforslaget § 20-1 første ledd
bokstav a. Den vil også kunne komme til anvendelse i tilfeller der
et foretak har drevet virksomhet som ikke gir bidragsplikt, det
vil si annen virksomhet enn den som er omfattet av virkeområdet
i lovforslaget § 20-1 første ledd bokstav a.
En bestemmelse
som nevnt i lovforslaget § 20-51, kan gjennomføres ved å innta følgende
som nytt fjerde ledd:
«(4) Dersom et
foretak ikke har vært omfattet av bidragsplikten hele året, skal
det ved beregningen av bidraget gjøres fradrag for den del av året
foretaket ikke har vært omfattet. Har et foretak drevet virksomhet
før foretaket ble bidragspliktig, kan Finanstilsynet fastsette et
særlig innmeldingsbidrag tilsvarende opptil det bidraget foretaket
ville ha måttet betale for hele året.»
Lovforslaget §
20-51 fjerde ledd må dermed bli nytt femte ledd.
Spørsmål 6: I
lovforslaget § 19-11 (4) benyttes begrepet «kostnad ved støttetiltak».
Den endelige kostnaden ved å benytte et tiltak vil imidlertid ikke
være kjent før lenge etter at tiltaket er benyttet. Vi ber om statsrådens
kommentarer til om begrepet «midler benyttes til tiltaket» kan benyttes
i stedet.
Svar: Jeg er enig i at det
vil være mer presist å knytte bestemmelsen til midlene som er benyttet
til tiltaket. Lovforslaget § 19-11 fjerde ledd første punktum (før bokstavlisten)
kan i så fall endres slik (endringer i kursiv):
«(4) Når det er
truffet tiltak etter annet eller tredje ledd, skal øvrige medlemsforetak
straks tilføre innskuddsgarantifondet et beløp tilsvarende midlene benyttet til
tiltaket i form av tilleggsbidrag etter § 19-10 annet ledd, dersom:»
Spørsmål 7: Etter
lovforslaget § 20-9 annet ledd skal Finanstilsynet kunne beslutte
at minstekravet til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld
delvis skal oppfylles med gjeldsinstrumenter med lavere prioritet
enn annen gjeld. I krisehåndteringsdirektivet artikkel 45 nr. 13
og 14 er det angitt at slike gjeldsinstrumenter i tilfelle skal
være såkalte «contractual bail-in instruments» som tilfredsstiller
visse krav. Bør dette fremgå også i loven?»
Svar: Det er riktig at gjeldende
direktiv har mer presise kriterier for hvilke instrumenter som kan
inngå i et pålegg fra krisehåndteringsmyndigheten om at det nevnte
minstekravet delvis skal oppfylles med gjeldsinstrumenter med lavere
prioritet enn annen gjeld. Departementet foreslo i proposisjonen
at dette ikke blir nærmere konkretisert i lovreglene, ettersom det
ligger an til betydelige endringer i direktivet på dette punktet, se
avsnitt 5.7.5.2 (side 53, høyre spalte) i proposisjonen. Forslaget
til direktivendringer ble fremlagt av EU-kommisjonen i november
2016, og er ennå ikke vedtatt av Rådet og Parlamentet. Det tilsier
at lovforslaget § 20-9 bør vedtas som foreslått i proposisjonen.
Den foreslåtte bestemmelsen vil gi Finanstilsynet som krisehåndteringsmyndighet
fleksibilitet til å fastsette minstekrav i henhold til gjeldende
og ventede direktivregler, og en konkretisering av kriteriene kan
eventuelt også fastsettes i forskrift i medhold av lovforslaget
§ 20-4. Avhengig av utfallet av EUs regelverksprosess, kan det også
bli nødvendig å fremme nye lovforslag på et senere tidspunkt for
å gjennomføre direktivreglene.