Søk

Vedlegg - Brev fra Finansdepartementet v/statsråd Siv Jensen til finanskomiteen, datert 15. februar 2018

Vedlegg
Spørsmål fra Stortinget om Prop. 159 L (2016-2017) Lov om Bankenes sikringsfond og lov om endringer i finansforetaksloven mv. (innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker)

Jeg viser til brev 12. februar 2018 fra Stortingets finanskomité ved saksordfører Åsunn Lyngedal med spørsmål til Prop. 159 L (2016-2017). Mine svar følger nedenfor.

Spørsmål 1: Det følger av lovforslaget § 20-3 at Bankenes sikringsfond skal bistå Finanstilsynet i utøvelsen av oppgaver og kompetanse som krisehåndteringsmyndighet. Videre skal Bankenes sikringsfond forberede saker hvor Finanstilsynet skal treffe vedtak som krisehåndteringsmyndighet etter første ledd. Komiteen forstår bestemmelsen som en plikt for Bankenes sikringsfond til å bistå Finanstilsynet, dersom tilsynet ber om det men at den ikke pålegger Finanstilsynet å innhente bistand. Vi ber om statsrådens kommentarer til dette.

Svar: Jeg er enig i komiteens forståelse av lovforslaget § 20-3. Forslaget innebærer ikke at Finanstilsynet som krisehåndteringsmyndighet har noen plikt til å be om bistand. For oppgavene som nevnt i lovforslaget § 20-3 tredje ledd første punktum, kommer dette klart frem i annet punktum. For å klargjøre at det samme gjelder for forberedelse av saker etter tredje punktum, kan § 20-3 tredje ledd gis følgende ordlyd (endringer fra forslaget i proposisjonen er merket med kursiv):

«(3) Bankenes sikringsfond skal bistå Finanstilsynet i utøvelsen av oppgaver og kompetanse som krisehåndteringsmyndighet etter første ledd. Finanstilsynet fastsetter hvilke oppgaver som skal utføres av Bankenes sikringsfond i medhold av første punktum. I saker hvor Finanstilsynet skal treffe vedtak som krisehåndteringsmyndighet etter første ledd kan Finanstilsynet bestemme at Bankenes sikringsfond skal forberede saken.»

Spørsmål 2: Etter finansforetaksloven § 19-3 kan Bankenes sikringsfond ikke tas under akkord- eller konkursbehandling. Dette forslaget er ikke videreført i Banklovkommisjonens lovutkast eller i proposisjonen. Komiteen ber om statsrådens kommentarer til om Bankenes sikringsfond skal kunne tas under konkursbehandling.

Svar: Det har ikke vært meningen å endre forholdet til konkursloven. For å ivareta dette kan ordlyden fra finansforetaksloven § 19-3 annet ledd annet punktum inntas som et nytt sjette ledd i lov om Bankenes sikringsfond § 1. Bestemmelsen vil da få følgende ordlyd:

«(6) Konkurs eller akkordforhandlinger kan ikke åpnes i Bankenes sikringsfond.»

Spørsmål 3: Det følger av lovforslaget §§ 19-9 fjerde ledd og 20-50 fjerde ledd at innskuddsgarantifondet og krisetiltaksfondet skal ha etablert alternative finansieringsordninger. Krisetiltaksfondet er ikke et eget rettssubjekt og kan derfor ikke selv være låntaker. Komiteen ber om statsrådens kommentar til hvem skal være låntaker hvis krisetiltaksfondet skal låne midler, jf. § 20-50 (4).

Svar: Det er riktig at krisetiltaksfondet som sådan ikke kan være låntaker. Det avgjørende etter loven er at midlene som lånes opp, vil inngå i krisetiltaksfondet (jf. § 20-56 annet ledd bokstav e) og at fondets midler (herunder senere innbetalte midler) kan benyttes til nedbetaling av lånet. De praktiske spørsmålene om innretningen av den alternative finansieringsordningen kan ved behov avklares i forskrift gitt i medhold av § 20-50 femte ledd.

Spørsmål 4: Etter § 19-8 første ledd skal vertsstatens sikringsordning forestå utbetalinger på vegne av hjemstatens garantiordning. I siste punktum står det imidlertid at midler skal stilles til disposisjon for hjemstatens ordning. Skulle ordet «hjemstat» vært erstattet med «vertsstat» i § 19-8 første ledd siste punktum?

Svar: Lovforslaget § 19-8 regulerer arbeidsdelingen mellom innskuddsgarantiordningen i landet der banken har hovedsete («hjemstaten») og ordningene i de landene der banken har filialer («vertsstat») når et norsk foretak ikke kan betale ut innskudd. Vertsstatens garantiordning skal i slike tilfeller forestå utbetalinger på vegne av den norske innskuddsgarantiordningen. Det er derfor riktig forstått at den norske garantiordningen etter lovforslaget § 19-8 første ledd tredje punktum skal stille midler til disposisjon for vertsstatens ordning. Lovforslaget § 19-8 første ledd kan korrigeres slik (endringer i kursiv):

«(1) Innskuddsgarantiordningen skal sørge for at garanterte innskudd som et medlemsforetak har mottatt gjennom sin filial i annen EØS-stat, blir utbetalt så snart som mulig av garantiordning for bankinnskudd i den stat filialen er etablert etter oppdrag fra og på vegne av garantiordningen. Innskudd i norske kroner omregnes til vertsstatens valuta etter kjøpskursen på den dagen innskuddet ble utilgjengelig. Innskuddsgarantiordningen skal stille de nødvendige midler til disposisjon for garantiordningen i filialens vertsstat og erstatte utbetalte beløp og påløpte kostnader.»

Spørsmål 5: I lovforslaget § 19-10 femte ledd er det forslag om at det ved uttreden av fondet skal gjøres forholdsmessig fradrag i årsavgiften for den del av året foretaket ikke er medlem. Bestemmelsen gjør det mulig for foretakene å periodisere årsavgiften i regnskapene. Bør det være en tilsvarende regel for krisetiltaksfondet, for eksempel i § 20-51?

Svar: For at finansforetakene ikke skal måtte kostnadsføre hele årsbidraget til innskuddsgarantiordningen i kvartalsregnskapet for første kvartal, er det i lovforslaget § 19-10 femte ledd foreslått at det ved uttreden av ordningen skal gjøres forholdsmessig fradrag i årsbidraget for den del av året foretaket ikke har vært medlem. Bestemmelsen innebærer at bidraget regnskapsmessig fordeles jevnt over hele året. Det vil etter mitt syn være hensiktsmessig å vedta en tilsvarende bestemmelse for bidraget til krisetiltaksfondet, slik at også dette kan regnskapsmessig fordeles jevnt over hele året. En slik bestemmelse vil komme til anvendelse i år hvor et foretak mottar eller leverer inn konsesjonen som gir bidragsplikt, jf. virkeområdet i lovforslaget § 20-1 første ledd bokstav a. Den vil også kunne komme til anvendelse i tilfeller der et foretak har drevet virksomhet som ikke gir bidragsplikt, det vil si annen virksomhet enn den som er omfattet av virkeområdet i lovforslaget § 20-1 første ledd bokstav a.

En bestemmelse som nevnt i lovforslaget § 20-51, kan gjennomføres ved å innta følgende som nytt fjerde ledd:

«(4) Dersom et foretak ikke har vært omfattet av bidragsplikten hele året, skal det ved beregningen av bidraget gjøres fradrag for den del av året foretaket ikke har vært omfattet. Har et foretak drevet virksomhet før foretaket ble bidragspliktig, kan Finanstilsynet fastsette et særlig innmeldingsbidrag tilsvarende opptil det bidraget foretaket ville ha måttet betale for hele året.»

Lovforslaget § 20-51 fjerde ledd må dermed bli nytt femte ledd.

Spørsmål 6: I lovforslaget § 19-11 (4) benyttes begrepet «kostnad ved støttetiltak». Den endelige kostnaden ved å benytte et tiltak vil imidlertid ikke være kjent før lenge etter at tiltaket er benyttet. Vi ber om statsrådens kommentarer til om begrepet «midler benyttes til tiltaket» kan benyttes i stedet.

Svar: Jeg er enig i at det vil være mer presist å knytte bestemmelsen til midlene som er benyttet til tiltaket. Lovforslaget § 19-11 fjerde ledd første punktum (før bokstavlisten) kan i så fall endres slik (endringer i kursiv):

«(4) Når det er truffet tiltak etter annet eller tredje ledd, skal øvrige medlemsforetak straks tilføre innskuddsgarantifondet et beløp tilsvarende midlene benyttet til tiltaket i form av tilleggsbidrag etter § 19-10 annet ledd, dersom:»

Spørsmål 7: Etter lovforslaget § 20-9 annet ledd skal Finanstilsynet kunne beslutte at minstekravet til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld delvis skal oppfylles med gjeldsinstrumenter med lavere prioritet enn annen gjeld. I krisehåndteringsdirektivet artikkel 45 nr. 13 og 14 er det angitt at slike gjeldsinstrumenter i tilfelle skal være såkalte «contractual bail-in instruments» som tilfredsstiller visse krav. Bør dette fremgå også i loven?»

Svar: Det er riktig at gjeldende direktiv har mer presise kriterier for hvilke instrumenter som kan inngå i et pålegg fra krisehåndteringsmyndigheten om at det nevnte minstekravet delvis skal oppfylles med gjeldsinstrumenter med lavere prioritet enn annen gjeld. Departementet foreslo i proposisjonen at dette ikke blir nærmere konkretisert i lovreglene, ettersom det ligger an til betydelige endringer i direktivet på dette punktet, se avsnitt 5.7.5.2 (side 53, høyre spalte) i proposisjonen. Forslaget til direktivendringer ble fremlagt av EU-kommisjonen i november 2016, og er ennå ikke vedtatt av Rådet og Parlamentet. Det tilsier at lovforslaget § 20-9 bør vedtas som foreslått i proposisjonen. Den foreslåtte bestemmelsen vil gi Finanstilsynet som krisehåndteringsmyndighet fleksibilitet til å fastsette minstekrav i henhold til gjeldende og ventede direktivregler, og en konkretisering av kriteriene kan eventuelt også fastsettes i forskrift i medhold av lovforslaget § 20-4. Avhengig av utfallet av EUs regelverksprosess, kan det også bli nødvendig å fremme nye lovforslag på et senere tidspunkt for å gjennomføre direktivreglene.