Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Else-May Botten, Espen Barth Eide, Tom Kalsås og
Runar Sjåstad, fra Høyre, Tina Bru, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund
og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland
og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og
Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore
Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes,
viser til Representantforslag 51 S (2017–2018) om en helhetlig forvaltningsplan
for Oslofjorden.
Komiteen viser til at Oslofjorden
er landets mest trafikkerte fjord, og at om lag to millioner mennesker bruker
eller bor i nærheten av fjorden. Oslofjorden brukes av befolkingen
både til transport, næringsliv og til friluftsliv. Oslofjorden er
et viktig leve-, gyte- og oppvekstområde for en rekke marine arter.
Mange sjøfugler har også hekkeplasser langs fjorden og bruker denne
til å finne føde. Det finnes flere rødlistede arter, både langs fjorden
og i den. Den store bruken av fjorden sliter på miljøet i fjorden. Komiteen viser
til viktigheten av å sikre fjordens økologi, som er under press. Komiteen viser
også til at det gjennom god forvaltning med riktige tiltak vil være
mulig å restaurere Oslofjorden til å få en bedre miljøtilstand enn
det som er dagens situasjon. Dette er bakgrunnen for at forslagsstillerne
ønsker en egen forvaltningsplan for Oslofjorden.
Komiteen viser til at helhetlige
planer for hvordan norske fjorder og kystområder forvaltes, er viktige elementer
for det generelle forvaltningsplanarbeidet i de store havområdene
Nordsjøen/Skagerak, Norskehavet og Barentshavet.
Komiteen viser til at arbeidet
med helhetlige planer skal baseres på best mulig kunnskap, skal
ivareta og bygge opp igjen viktige naturverdier samt legge til rette for
bruk som er i tråd med vitenskapelige biologiske rammer. Arbeidet
med planen skal også følge nasjonalt lovverk og være i tråd med
internasjonale forpliktelser for ivaretagelse og gjenoppbygging
av arter og naturområder.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram helhetlig plan for Oslofjorden – med
mål om at fjorden skal oppnå god miljøtilstand, restaurere viktige
naturverdier og ivareta det biologiske mangfoldet i fjorden.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre,
viser til statsrådens svarbrev av 15. desember 2017, jf. vedlegg,
og er enig i vurderingene som gjøres rundt en helhetlig plan. Planen
skal blant annet ha som formål å ivareta og bygge opp igjen viktige
naturverdier.
Flertallet viser til forslaget
om en plan for Oslofjorden. Flertallet mener naturmangfoldet
og livsgrunnlaget må sikres for kommende generasjoner, slik at vi
overlater naturen og miljøet til våre barn i minst like god stand
som vi overtok det fra våre forfedre.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er opptatt av at Oslofjorden
skal være tilrettelagt for friluftsliv med god tilgang på friområder,
stor satsing på kyststiene og tilrettelagte forhold for bruk av
sykkel og ankomst med kollektivtransport der det er trafikkgrunnlag.
Disse medlemmer viser til at
den aktive bruken fører til press på Oslofjorden fra skipstrafikk,
fiske, landbruk, friluftsliv og båtliv. Oslofjorden er matfat, rekreasjonsområde,
trafikkåre og kulturminner. Et av landets viktigste rekreasjonsområder
har behov for en helhetlig forvaltning som går ut over vannforvaltningsplanene for
Glomma og Vest-Viken.
Disse medlemmer mener det er
viktig å legge grunnlag for en god bærekraftig bruk, bevaring og
gjenoppbygging av det rike biologiske mangfoldet i Oslofjorden. Disse medlemmer er
derfor positive til at det er satt i gang et forskningsprosjekt
om kysttorskbestanden og det marine økosystemet i Ytre Oslofjord, med
utgangspunkt i nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler. Disse medlemmer mener
likevel det er behov for en helhetlig plan for å sikre økosystemet
i hele fjorden. Disse
medlemmer mener tiltak i planen bør bygge på faglige grunnlag
og vurderinger.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne ser positivt på at regjeringspartiene understreker
at fremtidens forvaltning av Oslofjorden både skal ivareta og bygge
opp igjen naturverdiene i Oslofjord-regionen. Disse medlemmer vil peke på
at potensialet for å reetablere en rikere natur med mer robuste
bestander av fisk, fugl og pattedyr er stort. Mange steder er stedegen
fisk borte, og vi trenger mer eller mindre varig vern eller begrensning
på redskap for å få opp bestandene. Disse medlemmer vil peke på
at gjenoppbyggingen av torskebestanden og hummerbestanden er to
eksempler på viktige grep som både kan gi en rikere havnatur og
rikere muligheter for fangst og fiske i fremtiden.
Disse medlemmer vil understreke
at det må jobbes systematisk med å begrense forurensing og andre
miljøtrusler i Oslofjorden, herunder giftig og forurenset sjøbunn. Disse medlemmer vil
derfor minne om at en enstemmig energi- og miljøkomité fremhevet behovet
for å forsere innsatsen for opprydning i giftig sjøbunn i Innst.
9 S (2017–2018). Komiteen skrev blant annet:
«at det er behov
for å sikre at opprydningen i Horten, Ålesund og Hammerfest kan
komme i gang for fullt i 2019.»
Disse medlemmer forventer at
denne merknaden følges opp med bevilgninger i statsbudsjettet for 2019.
Disse medlemmer mener at en
helhetlig restaureringsplan er et bedre virkemiddel for Oslofjorden, og
vil be regjeringen sette i gang arbeidet med det.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en
forvaltningsplan for Oslofjorden som inkluderer forslag til nye
verneområder.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil samtidig
peke på at tilgangen til strandsonen og Oslofjorden er kraftig redusert
de siste femti årene i mange av kommunene rundt fjorden, blant annet
som følge av at forbudet mot bygging i strandsonen i liten grad
har blitt håndhevet. Disse
medlemmer viser til at det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet
langs sjø første gang ble innført i 1965, og har siden blitt tatt
inn i plan- og bygningsloven. Loven gir imidlertid kommunen mulighet
til å gi dispensasjon.
Disse medlemmer viser til at
denne muligheten benyttes i stor utstrekning, noe som fører til
en systematisk privatisering og begrensning av adgangen til fjorden.
I 100-metersbeltet ved sjø fikk 83 av 100 søknader om nybygg dispensasjon
i perioden 2011–2014 ifølge Norges Naturvernforbund. I Oslofjord-fylket
Akershus fikk 564 av 650 søknader dispensasjon til nybygg i strandsonen
og andre områder med byggeforbud i årene 2005–2010. Det betyr at
86 pst. av søknadene ble innvilget. Disse medlemmer mener at disse
tallene illustrerer svært tydelig at dagens lovverk ikke virker
og at Stortinget må ta grep for å sikre fremtidige generasjoners
tilgang til sjøen langs Oslofjorden. Den omfattende nedbyggingen
av strandsonen er ekstra kritisk i denne regionen fordi svært mye
av strandsonen allerede er bygget ned eller utilgjengeliggjort,
sammenliknet med situasjonen i andre kystområder i Norge.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag til innstramminger i plan- og
bygningsloven som sikrer at byggeforbudet i strandsonen håndheves
slik at fremtidige generasjoner sikres tilgang til strandsonen.»
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne mener at en «Oslofjordlov» etter
modell av markaloven bør vurderes av flere grunner. Oslofjorden har
en rekke likheter med Oslomarka når det gjelder betydning for natur,
friluftsliv og rekreasjon for en stor andel av Norges befolkning.
Oslofjorden utgjør i dag en allmenning der store deler av strandsonen
og ikke minst fjorden i hovedsak er tilgjengelig for alle.
Dette medlem mener at privatiseringen
og nedbyggingen av strandsonen i området er et tydelig eksempel
på at fjordens status som allmenning er under press. Oslofjordområdet
blir stadig mer attraktivt som arena for bygging av hytter, boliger,
næringseiendom, veier og annen infrastruktur. I andre deler av landet
har det oppstått en økende arealkonflikt mellom oppdrettsnæring
og fiskere om sjøarealet.
Dette medlem mener at en «Oslofjordlov»,
som slår fast at fjorden i hovedsak skal være en allmenning, kan
være viktig for å ta vare på fjorden og befolkningens mulighet til
å drive med friluftsliv, idrett og rekreasjon.
Dette medlem viser til at markagrensen
og senere markaloven har bidratt til å forhindre en bit-for-bit-nedbygging
av Oslomarka. Dette
medlem viser videre til at Oslofjorden er et naturområde som
forvaltes av fem ulike fylker og et tjuetalls kommuner. Det er derfor sterkt
behov for samordna forvaltning av de viktigste påvirkningsfaktorene
på naturen i området.
Dette medlem vil videre vise
til at Oslofjordregionen fra naturens side er et av Norges klart
mest artsrike områder. Mange av artene på den norske rødlista finnes kun
her. Dette medlem mener
derfor at en Oslofjordlov bygget på noen av de samme prinsippene
som markaloven, bør vurderes. Dette medlem mener imidlertid
det er behov for å utrede både det geografiske virkeområdet og innholdet
i en slik lov nærmere, og mener derfor at en slik utredning bør
komme på plass før Stortinget tar endelig stilling til om en lov
er det mest hensiktsmessige virkemidlet.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede en «Oslofjordlov» etter modell fra markaloven,
som skal sikre allmennhetens tilgang til strandsonen og sjøen og
fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett
i og rundt Oslofjorden.»