Jeg viser til representantforslag 151 S fra stortingsrepresentantene Ivar Odnes, Geir Pollestad, Kari Anne Bøkestad Andreassen og Sigbjørn Gjelsvik om mindre bompenger gjennom statlig overtakelse av garanti på bompengelån.

God infrastruktur binder landet sammen, gjør hverdagen enklere og tryggere, og bidrar til økonomisk velstand og vekst. Dagens regjering har derfor prioritert utvikling av landets infrastruktur. Veksten i veibevilgninger har vært stor, og veibudsjettet er over ti milliarder kroner høyere i 2018 enn i 2013. Samtidig betaler bilistene samlet sett mindre i bilrelaterte avgifter nå sammenlignet med 2013. Utviklingen tilsier at det nå er en positiv balanse mellom det bilistene betaler inn i bilrelaterte avgifter, og det offentliges bevilgninger til veiformål. Regjeringen har således vist sterkere vilje og evne til å prioritere samferdsel innenfor de budsjettrammene som har vært tilgjengelig. Dette er positivt for landets bilister og alle andre brukere av veiinfrastrukturen.

I Nasjonal transportplan 2018-29 legges det opp til ytterligere vekst i veisatsingen. Det er verdt å merke seg at hele veksten i satsinger kommer fra økte statlige bevilgninger, mens andelen bompenger vil gå ned sammenlignet med den NTP som ble fremlagt under forrige regjering. Det er i tråd med regjeringens målsetning om å øke satsingen på infrastruktur, men redusere andelen bompenger.

I forrige stortingsperiode ble omfanget av bompenger lavere enn hva Stoltenberg II-regjeringen la opp til i NTP 2014-2023. Bompengegjelden i en rekke prosjekter er slettet som følge av ekstraordinære statlige bevilgninger. En rekke prosjekter har fått økte statlige bevilgninger. Det ble innført en ordning hvor staten øker den statlige finansieringen i over 40 eksisterende/vedtatte bomprosjekt, mot at takstene reduseres og bomprosjekter innlemmes i bompengereformen.

Sistnevnte ordning ble opprinnelig foreslått i forbindelse med regjeringens veireform – På rett vei, som Stortinget behandlet før sommeren 2015. I Stortingsmeldingen lå det inne forslag fra regjeringen om en tilskuddsordningen for å kompensere deler av rentekostnadene for bompengelån. Ordningen fikk da ikke støtte i Stortinget, men kom inn i en revidert versjon i forbindelse med budsjettforliket for statsbudsjettet for 2017.

Reform av bomsektoren var en viktig del av veireformen. I nevnte stortingsmelding foreslo regjeringen flere endringer, som blant annet vil medføre færre bomselskap og legge til rette for lavere administrasjonskostnader og mer profesjonelt finanseringsmiljø i bomselskapene.

Mange av de effekter som man indikerer i forslaget er således tatt ut gjennom tiltak regjeringen har fått gjennomslag for de siste årene.

Når det gjelder ordningen med å stille fylkeskommunale garantier for bompengelån, så har det vært en langvarig etablert praksis, både på fylkes- og riksvegprosjekter. Bakgrunnen har vært tanken at fylkeskommunal garanti gir legitimitet til den lokale dimensjonen i den norske bompengemodellen, ved at lokale/regionale myndigheter tar ansvar for finansieringsplanen som legges frem for Stortinget og bidrar med grundige vurderinger av hvilke prosjekter som bør prioriteres først.

Representantene viser i sitt forslag til at statlig garanti vil gi bedre lånebetingelser enn fylkeskommunal og kommunal garanti. På generelt grunnlag kan det ikke forventes at bompengeselskapene vil kunne oppnå vesentlig bedre lånebetingelser med statlig garanti. Både fylkeskommunale og kommunale garantier er å anse som svært sikre.

I anmodningsvedtak nr. 105, 5. desember 2013, ba Stortinget regjeringen vurdere bl.a. en ordning med statlig garanti for bompengelån. Samferdselsdepartementet har i flere runder vurdert ulike ordninger for å redusere finansieringskostnadene ved bompengelån, inkludert statlig garanti. For å spare bilistene for å dekke store løpende finansieringskostnader presenterte regjeringen, som nevnt ovenfor, rentekompensasjonsordning for bompengelån i Meld. 25 (2014-2015) På rett vei. Formålet med ordningen var at mer av de innbetalte bompengene skulle gå til prosjektene og mindre til å betale for finansieringen av lånene. I Prop. 1 S (2015-2016) ble det fremmet forslag på 400 mill. kr til rentekompensasjonsordningen.

Ved behandlingen av budsjettet fattet Stortinget et nytt anmodningsvedtak, vedtak nr. 71, av 3. desember 2015, der Stortinget ba regjeringen omdanne rentekompensasjonsordningen for bompengeselskaper for 2016 til en rentetilskuddsordning. Regjeringen ble bedt om å vurdere andre alternative innretninger for å oppnå lavere finansierings- og innkrevingskostnader i tråd med intensjonen i bompengereformen. Samtidig ble bevilgningen for 2016 redusert fra 400 til 100 mill. kr.

Samferdselsdepartementet vurderte på nytt ulike innretninger for å oppnå lavere finansierings- og innkrevingskostnader for bompengeselskapene og så på andre måter å redusere bilistenes bompengeutgifter. Regjeringen foreslo så i budsjettet for 2017 en ny tilskuddsordning for å redusere bompengetakstene utenfor byområdene. Denne ordningen gir om lag 500 mill. kr til reduserte bompengetakster årlig.

Samferdselsdepartementet har dermed i flere runder vurdert statlig garanti sammen med andre tiltak som skulle redusere bilistenes utgifter. Vurderingen har vært at statlig garanti ikke vil gi vesentlig bedre rentebetingelser for bompengeselskapene enn fylkeskommunale garantier. Tilskuddsordningen som er etablert, forutsettes å gi en takstreduksjon på om lag 10 pst. i de prosjektene som er omfattet av ordningen.