Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Martin Henriksen, Nina Sandberg og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen, Marianne Synnes og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og lederen Roy Steffensen, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til at ved behandlingen av Representantforslag 3 S (2016–2017) bad Stortinget i Innst. 63 S (2016–2017) regjeringen om å utarbeide og eventuelt foreslå nasjonale regler som sikrer at ansiktene til elever, studenter og lærere skal være fullt synlige på skoler, universitet og høgskoler.

Komiteen merker seg at departementet har fått 638 høringssvar. Det er 150 organisasjoner og virksomheter som har innspill til forslaget. Av disse er det 85 som støtter forslaget, og 62 som ikke støtter forslaget.

Komiteen viser til forslaget, som er en oppfølging av Stortingets vedtak. Forslaget innebærer en innføring av forbud mot plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager, skoler, universiteter og høyskoler og ordningene etter introduksjonsloven. Forslaget innebærer endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven, folkehøyskoleloven, voksenopplæringsloven, universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og introduksjonsloven. Komiteen merker seg at forslaget gjelder forbud mot ansiktstildekking i undervisningssituasjoner.

Komiteen viser for øvrig til at et forslag til endringer i introduksjonsloven nylig er behandlet av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, jf. Prop. 45 L (2017–2018) og Innst. 327 L (2017–2018). I forslaget til lovvedtak i innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen endres introduksjonsloven §§ 23 og 24. Komiteen har i denne innstillingen lagt den endrede ordlyden i disse bestemmelsene til grunn i sin tilråding. Det er også foreslått noen mindre språklige justeringer i disse bestemmelsene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at lovforslaget om et nasjonalt forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehager og undervisningssituasjoner vil skape større forutsigbarhet for dem forbudet gjelder og gi likere regler i hele landet. Lovendringen fastsetter et felles grunnprinsipp, men åpner fortsatt for at man lokalt kan vedta et forbud med videre virkeområder, så lenge det ligger innenfor diskrimineringsregelverket. Flertallet vil vise til at loven vil gjelde for elever, studenter og ansatte i barnehager, barneskoler, ungdomsskoler, videregående skoler, folkehøyskoler, fagskoler, høyskoler og universiteter. Forbudet gjelder også for introduksjonsprogram og opplæring for nyankomne innvandrere i kommunene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, registrerer at et forbud mot ansiktsdekkende plagg er fremmet på Stortinget ved flere anledninger, og at det i 2016 ble flertall i Stortinget for å lage nasjonale regler som sikrer åpen kommunikasjon mellom barn, ansatte, elever, studenter og lærere.

Dette flertallet viser til at regjeringen har drøftet denne saken grundig i høringsforslaget og proposisjonen og at berørte aktører i samfunnet har gitt innspill til regelverkets utforming. Flere universiteter har store campuser som går kraftig inn i bysentrum, og institusjonene har ikke myndighet over hvordan folk kler seg på gata mellom byggene. Den foreslåtte lovendringen tar høyde for det.

Dette flertallet viser til at ansiktsdekkende plagg kan hindre god kommunikasjon og svekke utbyttet av opplæringen og samspillet i barnehager. Dette flertallet viser til at forbudet ikke skal gjelde barna i barnehagen, fordi erfaringen viser at barn i barnehagealder ikke bruker ansiktsdekkende plagg som nikab og burka.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Stortinget i november 2016 i Innst. 63 S (2016–2017) sluttet seg representantforslaget fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne om

«nasjonale regler som siker at elevers, studenters og læreres ansikt skal være fullt synlig i skoler og på universiteter og høyskoler».

Disse medlemmer mener at i skolen og på utdanningsinstitusjoner skal vi se ansiktene på hverandre.

Disse medlemmer er opptatt av at samfunnet bør ta et felles ansvar for å sette grenser og bygge holdninger, og ikke skyve det over på de lokale, og fremmet derfor representantforslaget i Stortinget om nasjonale regler som sier at i skoler og på utdanningsinstitusjoner skal ansiktet være synlig.

Disse medlemmer viser til at i Stortingets behandling mente hele kirke-, utdannings- og forskningskomiteen at man

«ikke bør bruke plagg som dekker ansiktet, i en undervisningssituasjon. Slike plagg vanskeliggjør kommunikasjonen med den enkelte elev eller student.»

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, mente også at dette er et komplisert tema som bør drøftes grundig, og at en slik drøfting bør innebære en anledning for berørte aktører i samfunnet til å gi innspill om hvorvidt regelverket bør utarbeides. Dette samme flertallet varslet at de ville ta stilling til et konkret regelverk når dette forelå fra regjeringen og hadde vært på høring.

Disse medlemmer viser til at regjeringen nå foreslår at forbudet mot heldekkende plagg bare skulle gjelde inne i klasserommet og lignende, og ikke på hele skolens eller utdanningsinstitusjonenes område.

Disse medlemmer mener at det i barnehager og skoler er vanskelig, om ikke umulig, å skille mellom undervisningssituasjon og fritid eller lek. Her er barn og unge til stede hele dagen, og disse medlemmer mener at slike nasjonale regler som det her er snakk om, må gjelde hele den tiden barn og unge er i barnehagen eller grunnskolen. Med det foreslåtte lovforslaget kan for eksempel eventuelle elever det måtte gjelde, bare måtte vise ansikt når de sitter i klasserommet, og ellers kunne gå med tildekket ansikt på skolen. Disse medlemmer mener det er lite hensiktsmessig å skille mellom når elevene sitter i klasserommet og når de er sammen ellers i skolemiljøet.

Disse medlemmer viser til at læringsmiljøet på skolen består av mye mer enn når elevene sitter ved pulten. Det er like viktig å se hverandres ansikter og ha god kontakt og kommunikasjon når elevene er sammen i hele det åpne skolelandskapet og læringsmiljøet som moderne skoler er. Elevene diskuterer, jobber, opplever, blir kjent, leker, har møter og løser oppgaver sammen rundt på skolen utenom klasserommet. Når Stortinget vil at de skal kunne se hverandres ansikter for å få best mulig kontakt og kommunikasjon, må det gjelde hele læringsmiljøet.

Disse medlemmer mener at denne begrunnelsen tilsier at også for studenter og ansatte i høyere utdanning bør forbudet mot heldekkende ansiktsplagg omfatte hele utdanningsinstitusjonens område. For utdanningsinstitusjoner med campuser som går inn i bysentrum, må det likevel gis rom for lokal tilpasning og noe fleksibilitet i praktiseringen av forbudet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«I barnehageloven skal ny § 18 c lyde:

Ansatte og barn med plass i barnehagen skal ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet når de befinner seg på barnehagens område eller deltar i aktiviteter i barnehagens regi utenfor barnehagens område, med mindre bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold.

Dersom en ansatt bruker klesplagg i strid med forbudet, skal barnehageeieren eller kommunen gi personen pålegg om å fjerne plagget. Gjentatte brudd på forbudet kan gi grunnlag for oppsigelse.»

«I opplæringslova skal ny § 9-7 første ledd lyde:

Elevar skal ikkje bruke klesplagg som heilt eller delvis dekkjer ansiktet

• a) i undervisninga

• b) i friminutt på skolen sitt område

• c) på turar og arrangement i regi av skolen

• d) når skoleeigar tilbyr leksehjelp etter § 13-7a

• e) i skolefritidsordninga.»

«I friskolelova skal ny § 3-15 første leddlyde:

Elevar skal ikkje bruke klesplagg som heilt eller delvis dekkjer ansiktet

• a) i undervisninga

• b) i friminutt på skolen sitt område

• c) på turar og arrangement i regi av skolen

• d) når skoleeigar tilbyr leksehjelp etter § 7-1e

• e) i skolefritidsordninga.»

«I folkehøyskoleloven skal ny § 5 b første ledd lyde:

Elever skal ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet

• a) i undervisningen

• b) i friminutt på skolen sitt område

• c) på turer og arrangement i regi av skolen,

med mindre bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold.»

«I universitets- og høyskoleloven skal ny § 7-8 første ledd lyde:

(1) Studenter og ansatte skal ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet på utdanningsinstitusjonenes områder, og i forbindelse med turer, ekspedisjoner og lignende i tilknytning til utdanningsinstitusjonens undervisning eller virksomhet. Forbudet gjelder ikke når bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, læringsmessige, helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold.»

«I fagskoleloven skal § 43 første ledd lyde:

Studenter og ansatte skal ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet på utdanningsinstitusjonenes områder, og i forbindelse med turer, ekspedisjoner og lignende i tilknytning til utdanningsinstitusjonens undervisning eller virksomhet. Forbudet gjelder ikke når bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, læringsmessige, helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener åpen og god kommunikasjon er en grunnleggende forutsetning for god undervisning. Et heldekkende ansiktsplagg hos den som underviser, kan i undervisningssituasjonen være til hinder for læring og et inkluderende læringsmiljø.

Dette medlem mener imidlertid at en ikke kan støtte regjeringens lovforslag om nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg for elever og studenter. Lik rett til utdanning står sterkt i det norske samfunnet, og dette medlem vil dessuten vise til at retten til utdanning som også er hjemlet i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948, artikkel 26. Retten til utdanning ble slått fast for første gang i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948. En rekke påfølgende konvensjoner og erklæringer styrker og bekrefter denne retten. At utdanning for alle er en menneskerett, innebærer at etnisitet, språk, kjønn, religion, politisk oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom eller annen status ikke skal være til hinder for utdanning. Ut fra et menneskerettighetsperspektiv er det hvert enkelt lands myndigheter som har ansvaret for å realisere retten til utdanning.

Dette medlem vil vise til at institusjonene som har innført lokalt forbud, melder at ansiktsdekkende plagg blant studenter og ansatte er et minimalt problem, og at det i tilfelle løses greit gjennom dialog. Dette medlem støtter derfor ikke at regjeringens lovforslag skal omfatte nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg hos elever og studenter. Skolene og undervisningsinstitusjonene kan håndtere dette lokalt der det er et problem, og bruke dialog som verktøy istedenfor lovforbud.

På denne bakgrunn mener dette medlem at det nasjonale forbudet mot ansiktsdekkende plagg kun skal omfatte de ansatte, og ikke elever og studenter.

Dette medlem går derfor imot forslaget til første til fjerde ledd i ny § 9-7 i opplæringslova, forslaget til første til tredje ledd i § 3-15 i friskolelova og forslaget til første og andre ledd i ny § 5 b i folkehøyskoleloven.

Videre fremmer dette medlem følgende forslag:

«I fagskoleloven skal § 43 lyde:

§ 43. Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Ansatte skal ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i forbindelse med undervisning eller tilsvarende, inkludert på turer, ekspedisjoner og lignende i tilknytning til utdanningsinstitusjonens undervisning. Forbudet gjelder ikke når bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, læringsmessige, helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold.

Dersom en ansatt opptrer i strid med forbudet i første ledd, skal den ansatte bes om å fjerne klesplagget som dekker ansiktet. Gjentatte brudd på forbudet kan være grunnlag for oppsigelse.»

«I introduksjonsloven skal ny § 27 a lyde:

§ 27 a. Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Lærere og andre personer som i opplæringssituasjoner og vurderingssituasjoner bidrar til kommunens oppfyllelse av pliktene i loven, skal ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet. Forbudet gjelder i forbindelse med opplæringssituasjoner og vurderingssituasjoner. Med opplæringssituasjon menes opplæring etter loven og opplæringslignende tiltak, inkludert praksis og turer. Det samme gjelder personer med liknende roller som arbeider for private aktører som har etablert samarbeid med kommunen om gjennomføring av kommunens plikter etter loven. Forbudet gjelder ikke når bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold.

Dersom en person som nevnt i første ledd opptrer i strid med forbudet i første ledd, skal personen bes om å fjerne klesplagget som dekker ansiktet. Gjentatte brudd på forbudet kan være grunnlag for oppsigelse.»

«I universitets- og høyskoleloven skal ny § 7-8 lyde:

§ 7-8. Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet

(1) Ansatte skal ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i forbindelse med undervisning eller tilsvarende, inkludert på turer, ekspedisjoner og lignende i tilknytning til utdanningsinstitusjonens undervisning. Forbudet gjelder ikke når bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, læringsmessige, helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold.

(2) Dersom en ansatt opptrer i strid med forbudet i første ledd, skal den ansatte bes om å fjerne klesplagget. Gjentatte brudd på forbudet kan være grunnlag for oppsigelse.»