Jeg viser til brev fra komitéen 12 april der det bes om en vurdering av representantforslag 201 S (2017 – 2018) om å oppheve medleverforskriften.

Medleverforskriften

Medleverforskriften gjelder arbeid ved institusjoner hvor det er nødvendig at arbeidstaker oppholder seg i lengre sammenhengende perioder, for å ivareta institusjonens særlige omsorgs- eller behandlingsoppgaver (medleverordninger).

Medleverforskriften er i bruk ved institusjoner som tar seg av brukere som har spesielle behov, og er særlig sårbare. De helt spesielle behandlings- og omsorgsinstitusjonene det er snakk om har oppgaver som enten krever at de ansatte er tilstede kontinuerlig i lengre perioder enn det som følger av vanlige skift- og turnusordninger. For å sikre brukerne et best mulig tilbud må det være mulig å etablere medleverordninger som avviker fra de alminnelige reglene om arbeidstid. Det er enighet i fagmiljøene om at dette er viktig for å skape trygghet for beboerne og kunne bygge opp en god relasjon mellom de ansatte og beboerne.

Beboere ved institusjonene vil med en slik ordning forholde seg til samme omsorgsperson gjennom døgnet, og opplever på den måten mer kontinuitet, stabil voksenkontakt, færre avbrudd og personalskifter – noe som kan være viktig for omsorgs- eller behandlingstilbudet. Denne stabiliteten og kontinuiteten er for flere pasientgrupper/beboere helt sentral for å skape gode rammer i hverdagen.

Medleverforskriften ble fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet i juni 2005 og åpnet for unntak fra lovens alminnelige arbeidstidregler for institusjoner som gir omsorg eller behandling til personer med rus- eller atferdsproblemer. I 2017 ble forskriften utvidet til å gjelde flere institusjoner og driftsenheter med samme type brukerbehov, og omfatter nå institusjoner for personer med rus- eller atferdsproblemer, barn plassert i barneverninstitusjoner, personer med utviklingshemming, enslige mindreårige flyktninger som bosettes i kommunene og enslige mindreårige asylsøkere. Utvidelsen av forskriftens virkeområde gjorde det mulig for flere institusjoner å ivareta de behandlings- eller omsorgsbehov som beboeren har på en bedre måte enn tidligere.

Medleverordninger kan fortsatt bare brukes i helt spesielle tilfeller. Forskriftens arbeidstidsordninger kan bare benyttes der lengden på arbeidsperioden er nødvendig ut fra et omsorgs- eller behandlingsperspektiv. Dette sikrer at medleverordninger etter forskriften bare kan benyttes der dette er faglig begrunnet. Økonomiske eller praktiske hensyn vil ikke være tilstrekkelig selv om institusjonen faller inn i en av "gruppene" i virkeområdet.

Undersøkelser viser at medleverordninger er positivt for både ansatte og beboere. Ordningene bidrar til at institusjonene kan gi et best mulig tilbud til sine beboere. Samtidig kan arbeidstidsordninger med vakter over flere døgn og med hvile på arbeidsplassen være belastende for arbeidstaker. Selv om undersøkelser viser at arbeidstakerne i det store og hele er positive til medleverordninger, er det fra arbeidshelseforskning kjent at lange vakter og lite hvile er risikofaktorer som kan påvirke arbeidstakernes helse og velferd. Medleverordninger er derfor arbeidstidsordninger som ikke passer til, eller bør benyttes i store deler av arbeidslivet. Den utvidelse av virkeområdet som ble foretatt i 2017 antas ikke å medføre en stor økning i omfanget av medleverordninger, og var nødvendig for å avhjelpe et viktig behov for slike ordninger.

Videre benyttes slike ordninger ikke i ordinær pasientbehandling, men i institusjoner der innholdet i arbeidet, kombinert med passive perioder og perioder med uforstyrret hvile bidrar til å redusere de negative effektene for arbeidstakers helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. De evalueringene som er gjennomført viser dessuten at bruk av medleverordninger oppleves som gunstige for arbeidstakere både fordi de gjør det mulig med godt faglig arbeid og fordi de legger til rette for lengre sammenhengende friperioder.

Ukentlig arbeidstid og samtykke

Institusjonene som benytter seg av medleverordninger organiserer arbeidstiden på ulike måter. Det er viktig at velfungerende ordninger skal kunne videreføres, med de rammer for arbeidstiden som er innarbeidet og som fungerer i dag. Det er viktig å opprettholde muligheten til å avtale den ordningen som er best tilpasset den enkelte institusjon, og de ansatte ved institusjonen uten å sette en grense som griper inn i fungerende ordninger.

Arbeidstakere skal gi sitt samtykke til å utvide arbeidstiden ut over 48 timer før slike arbeidstidsordninger benyttes. Arbeidstaker som har gitt sitt samtykke til utvidet arbeidstid mellom 48 og 60 timer kan trekke sitt samtykke tilbake. Når det gjelder arbeidstakere som har samtykket til arbeidstid utover 60 timer per uke er det en mer begrenset mulighet til å trekke samtykket tilbake. Det må ses i sammenheng med institusjonenes behov for forutsigbarhet, og at dette gjelder institusjonene der institusjonen må tilby arbeidstaker en egen bolig på eller i tilknytning til institusjonen. Disse institusjonen vil tilpasse lokalene spesielt for å dekke behovet for boliger til arbeidstakerne. For arbeidstakerne i disse institusjonene som har samtykket til en arbeidstid på over 60 timer per uke er det derfor en mer begrenset mulighet til å trekke samtykket tilbake En endring i anledningen til å trekke tilbake samtykke til utvidet arbeidstid vil påvirke forutsigbarheten og kontinuiteten både for driften av institusjonene og behandlings- eller omsorgsoppgavene.

Omfang og evaluering

Det er gjennomført flere undersøkelser og evalueringer som tar for seg medleverordninger og langturnuser, og effektene av disse. Disse studiene ser alle ut til å peke i retning av klare positive erfaringer hos brukerne. Problemstillinger knyttet til medleverordninger og ulike former for langturnus var hovedtemaet i en undersøkelse NOVA gjennomførte i 2005/2006. Her ble det blant annet lagt vekt på hvordan disse arbeidstidsordningene bidro til en positiv hverdag for barn og unge som bodde ved institusjonene.

Barnevernpanelet, som avga sin rapport til Barne- og likestillingsdepartementet i 2011, anbefalte også at man i høyere grad bør vurdere medleverskap for ansatte i barnevernsinstitusjoner. Panelet begrunnet dette med at det er stressende for unge å måtte forholde seg til mange voksne i løpet av én dag, at unge trenger stabile voksenpersoner rundt seg, og at de ønsker en tilværelse som er mest mulig lik det som flertallet av norske barn har.

Medleverordningen ble i 2015 evaluert av Fafo. Fafo fant at de ansatte i hovedsak er fornøyde med langturnus og medleverordninger. Flere av de som arbeider innenfor rammen av medleverordninger legger stor vekt på at turnusordningene har stor betydning for stabilitet og kontinuitet i tjenestetilbudet. Det blir trukket fram at dette gir de ansatte mulighet til å bygge relasjoner til ungdommene på andre måter enn det ordinær turnus gjør. De ansatte legger vekt på at flertallet av ungdommene som bor på institusjon har opplevd mange relasjonsbrudd, og at de har et ønske om at ansatte skal være til stede så mye som mulig.

Evalueringen fra Fafo trekker fram at ansatte som jobbet ordinær todelt turnus, var særlig opptatt av at arbeidsperioden ikke ga tilstrekkelig tid til å skape en god relasjon til beboerne. I sin beskrivelse av belastninger ved jobben sammenliknet de ofte sin arbeidstid med medleverordninger som de oppfattet som bedre enn egen arbeidstidsordning. Fafo fant også at medleverordninger oppleves som gunstige, ettersom de gir ansatte mer sammenhengende fritid.

Enkelte institusjoner har framhevet at det er positivt for tilgangen på kvalifisert personell å kunne tilby medleverordninger.

Evaluering

Det er viktig at konsekvensene av utvidelsen av hvile type institusjoner som kan benytte medleverordning følges nøye, både når det gjelder konsekvensene for de ansatte og brukerne. Også utfordringer knyttet til forståelsen og praktiseringen av regelverket bør følges. I høringsnotatet om utvidelse av virkeområdet varslet Arbeids- og sosialdepartementet at departementet tar sikte på at det i løpet av noe tid foretas en evaluering av medleverforskriften hvor det vurderes hvilke konsekvenser en utvidelse av virkeområdet har hatt. Det er under ett år siden endringen trådet i kraft, og det er derfor for tidlig å si noe om konsekvensene av endringen. Departementet vil sette i gang undersøkelser av effektene av medleverarbeid og konsekvensene av endringene i forskriften på et passende tidspunkt.