Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Dagfinn Henrik Olsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til representantforslaget og brev fra samferdselsministeren datert 18. oktober 2018.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne i pkt. 1 ber regjeringen ta initiativ til reforhandling av Bymiljøpakken for Nord-Jæren. Bymiljøpakken er, som alle andre bompengeprosjekter, forankret i lokale vedtak i de berørte kommunene og i fylkeskommunen, som igjen ligger til grunn for Stortingets behandling av Prop. 47 S (2016–2017). Det er et viktig prinsipp for bompengefinansiering av denne typen prosjekter at de har lokal forankring, og det vil ikke være hensiktsmessig å endre dette prinsippet. Komiteen merker seg at forslagsstillerne ønsker at regjeringen skal ta initiativ til en reforhandling av Bymiljøpakken for Nord-Jæren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, er av den oppfatning at et ønske om en reforhandling av betingelsene i Bymiljøpakken for Nord-Jæren må komme fra lokale myndigheter.

Flertallet viser videre til at bymiljøpakken er en del av byvekstavtalen for Nord-Jæren, og at partene allerede har startet reforhandlinger av denne avtalen, jf. brev fra samferdselsministeren datert 18. oktober 2018, der det også vises til at eventuelle forslag til endringer i bompengepakken vil bli lagt frem for Stortinget.

Flertallet er opptatt av å ta i bruk ny teknologi som kan bidra til en mer kostnadseffektiv transportsektor, herunder også andre og mer rettferdige former for veiprising. Flertallet merker seg at Samferdselsdepartementet, i samråd med Klima- og miljødepartementet, nylig har lagt ut et anbud for utredning av et nytt prinsipp for veiprising. Flertallet mener det vil være fornuftig å avvente dette arbeidet før eventuelle pilot- eller testprosjekter iverksettes.

Flertallet viser til at bypakker styres ut fra et porteføljeprinsipp, som betyr at omfanget av porteføljen må tilpasses til tilgjengelige inntekter, og at kostnadsoverskridelser må løses innenfor rammene av dette prinsippet. Flertallet er av den oppfatning at porteføljestyring er med på å sikre at det ikke blir iverksatt prosjekter det ikke er dekning for, at kostnadene blir holdt nede, og at eventuelle overskridelser ikke fører til økte bompenger eller krav om økt finansiering fra offentlige myndigheter.

Flertallet mener det er riktig å videreføre dette prinsippet også for nye bypakker.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at staten vil dekke 50 pst. av utvalgte kollektivprosjekter i de fire største byområdene. I Bymiljøpakke Nord-Jæren vil staten dekke 50 pst. av Bussvei Nord-Jæren. Sammenlignet med tidligere bypakker er dette en vesentlig forbedring i den statlige medfinansieringen, som bidrar til at viktige kollektivløft blir gjennomført.

Dette flertallet merker seg at den statlige finansieringsandelen på 50 pst. følges opp gjennom de årlige budsjettene, og at det gir den nødvendige forutsigbarheten for gjennomføring av prosjektene.

Dette flertallet viser til brev fra samferdselsministeren av 18. oktober 2018, der det er beregnet at en økning til 70 pst. statlig medfinansiering vil bety et økt behov på 10 mrd. kroner i NTP-perioden, og at det vil gå ut over gjennomføringen av andre viktige samferdselsprosjekter.

Flertallet er av den oppfatning at det vil være uheldig å endre rammevilkårene for statlig medfinansiering av store kollektivprosjekter, og vil legge vekt på å følge opp Nasjonal transportplan 2018–2029.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til brev fra samferdselsministeren til komiteen av 18. oktober, der han skriver at han ikke vil legge føringer for det lokale arbeidet med å revidere bompengeopplegget på Nord-Jæren.

Samtidig skriver han i brevet:

«Det er ein føresetnad frå staten at byvekstavtalen bidreg til å nå målet om nullvekst i persontransport med bil.»

Disse medlemmer registrerer at samferdselsministeren ikke vil ta ansvar for bompengeopplegget på Nord-Jæren, men krever nullvekst i biltrafikken. Etter disse medlemmers syn er dette å fraskrive seg ansvaret for bompengeopplegget uten å komme opp med alternativer til bompenger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at ny teknologi/vegprising testes ut på Nord-Jæren.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til reforhandling av Bymiljøpakken for Nord-Jæren og ber om at reforhandlingen avsluttes innen årsskiftet 2018/2019. I reforhandlingene skal man utrede en ny modell for innretning på rushtidsavgiften som vil være mindre belastende for befolkningen. Konsekvensen av rushtidsavgift for innbyggere og næringsliv må utredes grundigere, og det må etableres forsvarlige avbøtende tiltak.»

«Stortinget ber regjeringen avklare hvilke andre prosesser knyttet til Bymiljøpakken for Nord-Jæren som eventuelt krever behandling i Stortinget.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at staten dekker 70 pst. av investeringskostnadene for ‘Bussveien’ i Bymiljøpakken for Nord-Jæren.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede alternative finansieringsopplegg ved eventuelle kostnadsøkninger på riksveger og sykkelstamveger i bypakker, også der ikke hele belastningen finansieres med bompenger.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en kombinasjon av bilregulerende tiltak og kraftfull satsning på kollektiv, sykkel og gange må til for at det tverrpolitisk vedtatte målet om nullvekst i personbiltrafikken i de store byområdene kan nås. Dette medlem støtter en reforhandling av Bymiljøpakken for Nord-Jæren, men mener formålet med reforhandlingen må være å gjøre det lettere for folk å velge andre alternativ enn bil til jobb. Det gjøres ved å øke ambisjonene for kollektiv, sykkel og gange uten å svekke de bilregulerende tiltakene som det er tverrpolitisk enighet om at er effektive.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en reforhandling av Bymiljøpakken for Nord-Jæren, der formålet er å øke satsningen på kollektiv, sykkel og gange, inkludert å sikre at den planlagte bussveien gjøres konverterbar til bybane.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at samferdselsminister Jon Georg Dale skriver følgende i brev til transport- og kommunikasjonskomiteen, som svar på spørsmål om det er mulig å nå nullvekstmålet uten bompenger:

«Eg har meir tru på tiltak som er positive for å nå nullvekstmålet, som til dømes betre kollektivtransport og betre gang- og sykkelveier, enn restriktive tiltak.»

Disse medlemmer merker seg at statsrådens tro står i strid med hans egen regjerings overbevisning som formulert i Nasjonal transportplan, der regjeringen konkluderer:

«Fortetting og bilrestriktive tiltak antas å ha vel så stor betydning for måloppnåelse som investeringer i kollektiv-, gange- og sykkeltiltak.»

Regjeringen skriver videre i Nasjonal transportplan:

«Statens vegvesen har i samarbeid med Jernbanedirektoratet og lokale myndigheter laget byutredninger som viser ulike måter å nå nullvekstmålet på, både gjennom samferdsels- og arealtiltak. (…)Utredningene viser at det er mulig å nå målet, og at det kan gjøres med ulike kombinasjoner av virkemidler. (…) Oppsummert viser disse resultatene at følgende virkemidler har stort betydning for måloppnåelsen: bompenger/vegprising, kompakt byutvikling og fortetting, økte parkeringsavgifter og redusert tilgjengelighet til parkeringsplasser, bedre kollektivtilbud, gang- og sykkelanlegg og redusert vegkapasitet/konkurransekraft for bilen.»

Disse medlemmer synes det er underlig at ministeren i svar til komiteen fronter et annet syn enn det regjeringen selv la frem for kort tid siden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dagens system med bompenger og rushtidsavgift statistisk sett virker omfordelende flere av stedene det er gjennomført. Overordnet viser undersøkelser at det er menn med relativt høy inntekt som kjører mer i rushtiden, mens kvinner og personer med lavere inntekt benytter seg oftere av kollektivtilbudet. Det betyr at å styrke kollektiv, sykkel og gange er viktige tiltak, også fordelingspolitisk. Dette medlem anerkjenner at bompengeinnkreving slår uheldig ut for enkeltpersoner som kan få en urimelig stor bompengebelastning avhengig av hvor langt de kjører. Et veiprisingssystem, der avgiftene beregnes ut fra hvor en faktisk kjører, kan være like effektivt og mer sosialt rettferdig. Dette medlem støtter derfor at dette systemet testes ut på Nord-Jæren, slik forslagsstillerne foreslår. Dette medlem viser imidlertid til Dokument 8:35 S (2018–2019) og Dokument 8:26 S (2018–2019), der en helthetlig utredning av veiprising foreslås. Dette medlem støtter forslaget om uttesting av veiprising på Nord-Jæren under forutsetning at denne uttestingen skjer i etterkant av en slik helhetlig utredning av konsekvensene. Dette medlem understreker videre at en uttesting på Nord-Jæren ikke betyr at andre områder er utelukket for uttesting av veiprising.

Dette medlem støtter forslagsstillerne både i at staten må ta en større andel av kostnadene for store kollektivprosjekter, og at det bør bevilges mer midler enn dagens regjering gjør, til utbygging av sykkel- og gangveier. Dette medlem merker seg imidlertid at forslag 3 i praksis innebærer at staten også skal ta en økt andel av kostnadene for riksveiprosjekter. Dette medlem støtter en reduksjon av bompenger som går til å bygge riksveiprosjekter, men mener formålet da må være å begrense byggingen av riksvei og heller bruke midlene på kollektiv, sykkel og gange.