Innhold

Ny alderspensjon – Påslagspensjon

Innledning og sammendrag

Det går frem av pensjonsavtalen av 3. mars 2018 at dagens bruttoordning skal erstattes av en påslagsordning og innføres fra 2020 for ansatte som er født i 1963 eller senere.

Den nye ordningen skal ha følgende regler:

  • Alle år i jobb frem til 75 år skal gi pensjonsopptjening.

  • Påslagspensjon skal tjenes opp med en grunnsats på 5,7 pst. av pensjonsgrunnlaget i inntektsintervallet 0–12 G og en tilleggssats på 18,1 pst. i inntektsintervallet 7,1–12 G.

  • Den enkelte arbeidstakers pensjonsopptjening akkumuleres i en beholdning.

  • Påslagspensjon skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år, og pensjonen skal kunne kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

  • Ved uttak av påslagspensjon beregnes årlig pensjon ved at beholdningen divideres med folketrygdens delingstall.

  • De som har minst ett års samlet tjenestetid, får en oppsatt rett til påslagspensjon.

  • Påslagspensjonen skal reguleres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden.

Det vises til de enkelte underkapitlene i proposisjonens kapittel 7 når det gjelder pensjonsavtalen, forslagene i høringsnotatet og høringsinstansens syn, samt departementets vurderinger når det gjelder

  • Opptjening av pensjon

  • Uttak av påslagspensjon

  • Regulering av pensjon og påslagspensjon

  • Barnetillegg til påslagspensjon.

Opptjening av pensjon

Departementets forslag

Det foreslås at påslagspensjon tjenes opp med en grunnsats på 5,7 pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp og en tilleggssats på 18,1 pst. av pensjonsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 ganger grunnbeløpet. Det foreslås at det er gjeldende grunnbeløp som skal legges til grunn. Ved deltidsstilling skal opptjeningen utgjøre en forholdsmessig del av opptjeningen for en fulltidsstilling. Det foreslås at opptjeningen skal skje løpende. Det foreslås også at det skal gis opptjening i visse andre tilfeller, blant annet der et medlem har fratrådt med uførepensjon. Det foreslås at det gis pensjonsopptjening frem til og med den måneden medlemmet fyller 75 år, og at opptjeningen akkumuleres i en påslagsbeholdning.

Det vises til proposisjonens kapittel 7.2.3 der det er nærmere redegjort for departementets vurderinger og forslag når det gjelder

  • Innmelding og medlemskap

  • Påslagsbeholdning

  • Opptjeningssatsene

  • Pensjonsgrunnlag

  • Opptjening gjennom året

  • Opptjening på grunnlag av uførepensjon

  • Opptjening ved ulønnet permisjon

  • Uførepensjon og pensjon til etterlatte barn og ektefeller.

Det vises til proposisjonens kapittel 7.2.4 der forslagene til endringer i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene er nærmere redegjort for. Dette gjelder lovendringer i følgende lover:

  • Lov om Statens pensjonskasse, jf. forslag til §§ 8 første ledd, 20 første ledd bokstav d, 14 og 15, 26 a, 26 b, 35 første ledd og kapitteloverskriftene

  • Lov om pensjonsordning for sykepleiere, jf. forslag til §§ 3 første ledd bokstav a, 11 a, 11 b, 20 første ledd bokstav a og kapitteloverskriftene

  • Lov om pensjonsordningen for apotekervirksomhet mv., jf. forslag til §§ 2 første ledd, 26 første ledd første punktum og kapitteloverskriftene

Uttak av påslagspensjon

Departementets forslag

Det foreslås at påslagspensjon kan tas ut fleksibelt fra 62 år. Det foreslås at årlig påslagspensjon fastsettes på grunnlag av påslagsbeholdningen på uttakstidspunktet ved at beholdningen divideres med delingstallet på uttakstidspunktet for pensjonen. Dersom pensjonen ikke er tatt ut innen 75 år, foreslås det at pensjonen utbetales fra og med måneden etter fylte 75 år.

Det foreslås at påslagspensjon kan tas ut helt eller delvis. Pensjonen graderes med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 pst. For å unngå lave utbetalinger, foreslås det at årlig påslagspensjon minst må utgjøre 30 pst. av folketrygdens grunnbeløp for at det gis mulighet for gradert uttak. Dersom medlemmet mottar uførepensjon eller midlertidig uførepensjon, kan summen av uføregrad og uttaksgraden for påslagspensjon ikke overstige 100 pst. Det foreslås at pensjonsgraden kan endres en gang i året, og at det ellers gis mulighet til å ta ut full pensjon og til å stanse uttaket. Det foreslås at reglene for omregning ved endring i pensjonsgrad eller stans av pensjon knyttes til tilsvarende regler for alderspensjon fra folketrygden. Det samme gjelder omregning av påslagspensjon ved opptjening etter pensjonsuttak.

Det vises til proposisjonens kapittel 7.3.3 der det er nærmere redegjort for departementets vurderinger og forslag når det gjelder

  • Avrunding av tjenestetid

  • Krav til medlemstid for rett til alderspensjon

  • Fleksibelt uttak av påslagspensjon

  • Tidspunkt for uttak og opphør av påslagspensjon

  • Omregning ved endring i pensjonsgrad eller stans av pensjon

  • Omregning av alderspensjon ved opptjening etter pensjonsuttak.

Det vises til proposisjonens kapittel 7.3.4 der forslagene til endringer i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene er nærmere redegjort for. Dette gjelder lovendringer i følgende lover:

  • Lov om Statens pensjonskasse, jf. forslag til §§ 19, 26 c, 26 d, 26 g, 26 k, 26 l første ledd, 27 femte ledd og § 44 tiende ledd

  • Lov om pensjonsordning for sykepleiere, jf. forslag til §§ 5, 11 c, 11 d, 11 g, 11 k, 11 l første ledd, 12 femte ledd, 19 a første ledd og 36 tredje ledd

  • Lov om pensjonsordningen for apotekervirksomhet mv., jf. forslag til § 10 femte ledd

Regulering av pensjon og påslagsbeholdning

Departementets forslag

Det foreslås at regelen for regulering av påslagspensjon er i tråd med regulering av alderspensjon fra folketrygden. Påslagsbeholdningen reguleres med virkning fra 1. mai med lønnsveksten og at påslagspensjon under utbetaling reguleres med virkning fra 1. mai med lønnsveksten fratrukket 0,75 pst.

Det vises til proposisjonens kapittel 7.4.4 der forslagene til endringer i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene er nærmere redegjort for. Dette gjelder lovendringer i følgende lover:

  • Lov om Statens pensjonskasse, jf. forslag til § 42

  • Lov om pensjonsordning for sykepleiere, jf. forslag til § 39

Barnetillegg til påslagspensjon

Departementets forslag

Barnetillegget beregnes i dag med utgangspunkt i bruttopensjonen. Dersom det skal gis barnetillegg til påslagspensjonen, må dette utformes som et helt nytt tillegg.

For å gi økt likhet mellom de private pensjonsordningene og ny offentlig tjenestepensjon, foreslås det at påslagspensjon gis uten barnetillegg.

Det vises for øvrig til at det i avtalen 12. desember 2018 om midlertidige regler for særalderspensjon går frem at personer med særaldersgrense fra 2020 skal sikres en tidligpensjon før 67 år på samme nivå som i dag. Gjennom avtalen om midlertidige regler vil denne gruppen fortsatt motta barnetillegg frem til 67 år, eventuelt frem til partene blir enige om en langsiktig løsning for personer med særaldersgrense.