Styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten
Komiteen viser til at styrking
av aktivitets- og redegjørelsesplikten i henhold til Skjeie-utvalgets
anbefalinger er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr.
1119 (2016–2017).
Komiteen registrerer at det
i proposisjonen er forsøkt å hensynta styrking av aktivitets- og
redegjørelsesplikten og målsetting om forenkling og avbyråkratisering. Komiteen viser
til at departementet foreslår at redegjørelsesplikten skal gjelde
for alle offentlige virksomheter samt private virksomheter over
50 ansatte. For virksomheter med ansatte mellom 20 og 50 utløses
redegjørelsesplikten når en av arbeidslivets parter krever det.
Komiteen peker på at formålet
med forslagene i proposisjonen er å fremme likestillingsarbeid med
underliggende strukturer og systemer på alle samfunnsområder. Komiteen mener
likestillingsarbeid er et viktig samfunnsanliggende som krever systematisk
og målrettet innsats på alle nivåer.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
støtter regjeringens forslag om å styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten,
samtidig som det tas hensyn til at de minste bedriftene skal slippe
økt byråkrati.
Flertallet viser til at Norge
fremdeles har et kjønnsdelt arbeidsmarked, at kvinner i gjennomsnitt fremdeles
tjener mindre enn menn, jobber mer deltid og sitter i færre beslutningstakende
posisjoner. Flertallet merker
seg at studier fra Institutt for samfunnsforskning viser at nesten
halvparten av lønnsforskjellene skyldes at kvinner og menn velger
ulike yrker, med ulik lønnsevne og avtaledekning. I tillegg påvirkes
forskjellene av at kvinner jobber mer deltid, har mer tid utenfor
arbeidslivet – eksempelvis på grunn av barnefødsler – og at de tradisjonelle
kvinneyrkene fremdeles har lavere status- og lønnsnivå enn tradisjonelle
mannsdominerte yrker.
Flertallet vil samtidig understreke
at pilene peker i riktig retning, og forskjellene blir mindre for
hvert år. En styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten betyr
at bevisstheten rundt likestillings- og diskrimineringsspørsmål
må økes blant arbeidsgivere, og at det blir lettere å se negative
strukturer og gjøre noe med dem.
Flertallet understreker at
de styrkede aktivitets- og redegjørelsespliktene er forebyggende
tiltak. Det forebyggende perspektivet som bevisst- og ansvarliggjør
arbeidsgivere er svært viktig i kampen mot eksempelvis seksuell
trakassering og kjønnsbasert vold, men også for å forhindre diskriminering
generelt.
Flertallet mener det er viktig
at næringslivet og det offentlige bidrar systematisk og etterrettelig
for et likestilt arbeidsliv, og slutter seg derfor til forslagene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker
på at anmodningsvedtaket, fremmet av disse partiene samt Kristelig
Folkeparti, som har ledet frem til behandlingen av denne saken,
sa at regjeringen skulle styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten (heretter
kalt ARP) i tråd med Skjeie-utvalgets anbefalinger i NOU 2012:15
Politikk for likestilling. Disse medlemmer understreker
at den foreslåtte styrkingen etter flertallets mening skulle ses
i forhold til rettstilstanden fra før endringene i likestillings-
og diskrimineringsloven av 2017, samt endringene i regnskapsloven
av 2017, altså aktivitets- og redegjørelsesplikten som fulgte av
lovverket fra 2013.
Disse medlemmer understreker
videre at regjeringens forslag ikke innebærer en oppfølging av anmodningsvedtaket
i sin helhet, slik Stortinget la til grunn. Dette gjelder først
og fremst regjeringens forslag til nye regler for redegjørelsesplikt. Disse medlemmer peker
på at i lovverket, før endringene ble gjort i 2017, hadde alle arbeidsgivere
redegjørelsesplikt om kjønn, mens alle arbeidsgivere med over 50
ansatte hadde redegjørelsesplikt om etnisitet, seksuell orientering og
om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Slik sett innebærer
regjeringens forslag en svekkelse av redegjørelsesplikten på grunnlaget
kjønn, ettersom arbeidsgivere med mindre enn 20 ansatte kun får
dokumentasjonsplikt, ikke redegjørelsesplikt, og at bedrifter med mellom
20 og 50 ansatte kan få redegjørelsesplikt dersom en av partene
krever det.
Disse medlemmer anerkjenner
at for andre diskrimineringsgrunnlag innebærer regjeringens forslag
en potensiell styrking, da også virksomheter med under 50 ansatte,
men over 20, kan måtte dokumentere arbeidet med aktivitetsplikten
også på andre diskrimineringsgrunnlag enn kjønn. Disse medlemmer mener ikke
at dette er tilstrekkelig. Med forslaget blir 96 pst. av norske
bedrifter unntatt pålagt redegjørelsesplikt. Disse medlemmer mener alle
virksomheter med over 20 ansatte skal ha redegjørelsesplikt for
hele aktivitetsplikten, uten at partene krever det, og ikke kun dokumentasjons-
og oppbevaringsplikt.
Disse medlemmer støtter dermed
ikke regjeringens foreslåtte svekkelse, og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om at alle arbeidsgivere med over
20 ansatte skal redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder
likestilling i virksomheten, og hva de gjør for å oppfylle aktivitetsplikten.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det i dag er svært få private virksomheter som er omfattet
av redegjørelsesplikten, siden den kun gjelder virksomheter som
leverer årsberetning – altså «store» og «øvrige» foretak. Når det
nå innføres en redegjørelsesplikt – som også inkluderer kjønn –
for alle arbeidsgivere i private virksomheter ned mot 20 ansatte,
innebærer det altså en styrking av redegjørelsesplikten på dette
grunnlaget.
Flertallet peker også på at
det innføres en dokumentasjonsplikt for de minste virksomhetene,
som både ivaretar hensynet til økt bevissthet rundt og innsats for
likestilling og ønsket om å holde mengden byråkrati på et minimum
for små bedrifter.
Flertallet mener dette svarer
opp Stortingets anmodningsvedtak om å følge Skjeie-utvalgets anbefalinger
om en redegjørelsesplikt for virksomheter som er pålagt å utarbeide
årsberetning. Når dette årsberetningskravet siden ble begrenset
til de store virksomhetene, falt redegjørelsesplikten ut for de
små og mellomstore bedriftene. Den styrkede redegjørelsesplikten
og innføring av dokumentasjonskrav er en styrking av likestillingsarbeidet,
samtidig som plikten står i forhold til virksomhetens størrelse
og ressurser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til innspillene fra en rekke høringsinstanser som Likestillings-
og diskrimineringsombudet, KVIBALD, Finansforbundet, JURK, Bufdir,
YS, Universitetet i Oslo senter for utvikling og miljø (SUM), LO
og Hørselshemmedes landsforbund, som ga uttrykk for at det også
skal være en aktivitetsplikt for arbeidsgivere knyttet til diskrimineringsgrunnlaget
alder.
Disse medlemmer reagerer på
lik linje med disse høringsinstansene på at alder som diskrimineringsgrunnlag
er utelatt fra arbeidsgivers aktivitetsplikt. At alder dekkes i
arbeidsmiljøloven, kan ikke være et argument for å utelate det fra
§ 26 i likestillings- og diskrimineringsloven. Disse medlemmer mener at alder bør
inn i aktivitetsplikten. Det vil være av betydning for å forebygge
aldersdiskriminering.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å ta inn alder som diskrimineringsgrunnlag
i likestillings- og diskrimineringsloven § 26 første ledd, som en
del av arbeidsgivers aktivitetsplikt.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at aktivitetspliktene i arbeidslivet ikke gjelder for
grunnlaget alder, fordi dette reguleres gjennom arbeidsmiljøloven
kapittel 13 og skipsarbeidsloven kapittel 10. Siden plikten til
ikke å diskriminere på dette grunnlaget ligger her, er det lite hensiktsmessig
å ta den inn i likestillings- og diskrimineringsloven.