Søk

Innhold

1. Oppsummering av den årlige revisjonen og kontrollen for budsjettåret 2018

1.1 Revisjonsomfang

Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan og reviderer statlige virksomheter og departementer. Årlig reviderer Riksrevisjonen statsregnskapet og alle regnskaper avlagt av departementene, statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige til staten. Riksrevisjonen reviderer hvordan statlige midler anvendes, rapporterer om faktisk anvendelse bryter med Stortingets vedtak og forutsetninger, og anbefaler endringer som bør iverksettes. Resultatet av revisjonen rapporteres til Stortinget i Dokument 1, som Riksrevisjonen oversender Stortinget hver høst. Dokumentet har, sammen med forvaltningsrevisjonene som rapporteres i Dokument 3-serien, som formål å gi aktuell, relevant og samlet informasjon om resultatet av Riksrevisjonens arbeid.

Dokument 1 presenterer resultatet av regnskapsrevisjonen og av forvaltningsrevisjonene som ikke blir presentert i egne rapporter. Riksrevisjonen gjennomfører sine revisjoner i tråd med lov om Riksrevisjonen og tilhørende instruks og internasjonale revisjonsstandarder for riksrevisjoner (International Standards for Supreme Audit Institutions (ISSAI)).

I revisjonsåret 2018 har Riksrevisjonen revidert totalt 232 årsregnskaper avlagt av departementer, underliggende virksomheter og fond. I tillegg presenterer Riksrevisjonen revisjonen av 15 saksforhold (forvaltnings- og etterlevelsesrevisjoner).

1.2 Revisjonstyper

Regnskapsrevisjon

Riksrevisjonen skal ved revisjon av regnskapene kontrollere om regnskapet gir et riktig bilde av den økonomiske virksomhet, herunder

  1. bekrefte at regnskapene ikke inneholder vesentlige feil og mangler, og

  2. kontrollere om de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet, er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger og gjeldende regelverk, og om disposisjonene er akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning

Revisjonen av virksomhetsregnskapene omfatter finansiell revisjon av årsregnskapet og kontroll av virksomhetens overholdelse av administrative regelverk for økonomistyring i staten. I den finansielle revisjonen kontrollerer Riksrevisjonen om årsregnskapet til den enkelte regnskapspliktige gir et dekkende bilde i tråd med rammeverket for finansiell rapportering. Rammeverket for finansiell rapportering er for statlige virksomheter regulert i bevilgningsreglementet, økonomiregelverket med tilhørende rundskriv og statlige regnskapsstandarder (SRS) der dette er aktuelt.

Sammen med den finansielle revisjonen kontrollerer Riksrevisjonen også om det administrative regelverket er etterlevd. Revisjonen er begrenset til å omhandle de forhold som er avdekket gjennom den ordinære finansielle revisjonen.

Riksrevisjonen rapporterer resultatet av den finansielle revisjonen og overholdelse av administrativt regelverk i en revisjonsberetning per virksomhet. Revisjonsberetningen inneholder en uttalelse om årsregnskapet med betryggende sikkerhet og en uttalelse om administrative regelverk med moderat sikkerhet. Departementene og virksomhetene gjør revisjonsberetningene tilgjengelige på sine hjemmesider sammen med sine årsregnskaper.

Statsregnskapet er en sammenstilling av alle statlige regnskaper. Riksrevisjonen kontrollerer statsregnskapet opp mot bevilgningsreglementet med tilhørende bestemmelser. Revisjonen av statsregnskapet bygger på revisjonen av departementene og de underliggende virksomhetene og er innrettet etter departementenes ansvarsområder.

Riksrevisjonen kontrollerer også om virksomheten i det vesentlige etterlever de lover, regler og budsjettvedtak som gjelder for det aktuelle saksforholdet. At en virksomhet etterlever budsjettvedtak, betyr at bevilgede midler faktisk brukes til de formålene Stortinget har forutsatt. Riksrevisjonen gjennomfører revisjonen i tråd med anerkjente internasjonale standarder for offentlig revisjon.

Forvaltningsrevisjon

Riksrevisjonen gjør systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger.

Forvaltningsrevisjoner innebærer blant annet å undersøke om forvaltningens bruk av ressurser og andre virkemidler bidrar til å oppnå de tilsiktede resultatene på en effektiv måte.

I tillegg til å undersøke om systemene virker som forutsatt, kan en forvaltningsrevisjon undersøke resultatene på et område og eventuelle årsaker til manglende måloppnåelse.

1.3 Riksrevisjonens kritikkformer

Riksrevisjonen benytter følgende begreper for kritikk i alle sine dokumenter til Stortinget, med denne rangeringen:

  • Svært alvorlig brukes ved forhold der konsekvensene for samfunnet eller berørte borgere er svært alvorlige, for eksempel risiko for liv eller helse.

  • Alvorlig benyttes ved forhold som kan ha betydelige konsekvenser for samfunnet eller berørte borgere, eller der summen av feil og mangler er så stor at dette må anses som alvorlig i seg selv.

  • Sterkt kritikkverdig angir forhold som har mindre alvorlige konsekvenser, men gjelder saker med prinsipiell eller stor betydning.

  • Kritikkverdig brukes for å karakterisere mangelfull forvaltning der konsekvensene ikke nødvendigvis er alvorlige. Dette kan gjelde feil og mangler som har økonomiske konsekvenser, overtredelse av regelverk eller saker som er tatt opp tidligere og som fortsatt ikke er rettet opp.

1.4 Erklæring om revisjon av statsregnskapet og regnskapet for administrasjonen av Svalbard

Riksrevisjonen har revidert bevilgningsregnskapet, kapitalregnskapet, regnskapet for administrasjonen av Svalbard og alle årsregnskaper avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige til staten.

Revisjonen av årsregnskapene er gjennomført i tråd med internasjonale standarder for offentlig revisjon (ISSAI). Riksrevisjonen anser de fleste årsregnskapene til departementene og deres underliggende virksomheter for å være uten vesentlige feil eller mangler. Feil i årsregnskapene og/eller brudd på administrativt regelverk medfører ikke vesentlige feil i statsregnskapet og påvirker derfor ikke erklæringen om revisjon av statsregnskapet.

Basert på dette anser Riksrevisjonen at Statsrekneskapen (Meld. St. 3 (2018–2019)) i det vesentlige er korrekt avlagt og presentert. Dette gjelder:

  • bevilgningsregnskapet på kapittel og post med

    • regnskapsførte utgifter (vedlegg 2, tabell 2.1), overført beløp fra forrige år, total bevilgning i budsjettåret, mer- og mindreutgifter og overført beløp til neste år

    • regnskapsførte inntekter (vedlegg 2, tabell 2.2) med bevilgning og mer- og mindreinntekter

  • kapitalregnskapet (vedlegg 3, tabell 3.1) med oversikt over statens eiendeler og gjeld samt endringer i året

  • oversikter i tilknytning til statsregnskapet, hvor avvikene fra hovedprinsippene i bevilgningsreglementet er hjemlet. Dette er fullmakter til

    • overskridelse av budsjettet (vedlegg 2, tabell 2.3)

    • forpliktelser ut over budsjettåret med tilsagnsfullmakter (vedlegg 2, tabell 2.4), bestillingsfullmakter (vedlegg 2, tabell 2.5) og lån og garantier og hvilke forpliktelser som er pådratt i henhold til samtykkene (vedlegg 4, tabell 4.1 og 4.2)

    • låneopptak, hva staten har lånt og endring av statsgjelden (vedlegg 3, tabell 3.3)

  • Svalbard-regnskapet (vedlegg 5, tabell 5.1. og 5.2)

1.4.1 Statsregnskapets hovedtall med kommentarer

Her presenteres utvalgte tall, tabeller og figurer fra statsregnskapet 2018 som revisjonen av statsregnskapet og regnskapet for administrasjonen av Svalbard tar utgangspunkt i. Tall og illustrasjoner er i hovedsak basert på Meld. St. 3 (2018–2019) Statsrekneskapen 2018 supplert med informasjon fra Årsmelding til Statens pensjonsfond utland 2018, og tidsserier for de siste 10 årene hvor det er ønskelig å se årets regnskapstall i sammenheng med et lengre tidsintervall.

1.5 Riksrevisjonens hovedfunn

1.5.1 Revisjon av statsregnskapet og regnskapet for administrasjonen av Svalbard

Statsregnskapet med bevilgningsregnskapet og kapitalregnskapet samt tilhørende oversikter er i det vesentlige korrekt avlagt og presentert, jf. Erklæring om revisjon av statsregnskapet og regnskapet for administrasjonen av Svalbard.

Riksrevisjonen anser de fleste årsregnskapene til departementene og deres underliggende virksomheter for å være uten vesentlige feil eller mangler. Tabell 1 under viser en oversikt over de virksomhetene der Riksrevisjonen har konkludert med at det foreligger vesentlige feil i årsregnskapet og/eller brudd på administrativt regelverk som har medført at det er avgitt en modifisert uttalelse. I tillegg er det avvik fra bevilgningsreglementets bestemmelser under Landbruks- og matdepartementet og under Helse- og omsorgsdepartementet. Samlet sett vurderes ikke disse feilene som vesentlige feil i statsregnskapet, og de påvirker derfor ikke erklæringen om revisjon av statsregnskapet.

1.5.2 Finansiell revisjon

Statlige virksomheter kan ha ulike tilknytningsformer til staten. Det er først og fremst budsjettfullmaktene fra Stortinget som skiller dem. De fleste virksomhetene er ordinære forvaltningsorganer (bruttobudsjetterte) hvor utgifter og inntekter budsjetteres og rapporteres til statsregnskapet hver for seg etter kontantprinsippet.

For forvaltningsorganer med særskilte fullmakter (nettobudsjetterte) vedtas en netto utgiftsramme, som er forskjellen mellom forventede utgifter og inntekter.

De nettobudsjetterte virksomhetene fører sitt regnskap etter de statlige regnskapsstandardene (SRS). De bruttobudsjetterte virksomhetene kan etter avtale med overordnet departement velge å føre periodisert regnskap etter SRS i tillegg til kontantregnskapet.

I tillegg reviderer Riksrevisjonen regnskapet til 34 fond som statlige virksomheter forvalter.

Årsregnskapene for statlige virksomheter og departementer er viktige for å sikre at det er tillit til offentlige myndigheter, for at statlige midler skal bli brukt etter hensikten, og for at man skal utnytte budsjettene effektivt.

Statlige regnskapsstandarder (SRS) er et rammeverk for periodiserte regnskaper, utviklet som et supplement til de prinsippene som ligger til grunn for statsregnskapet. Formålet med SRS er å bidra med et mer omfattende og standardisert informasjonsgrunnlag for styring i statlige virksomheter og å gi et dekkende kostnadsbilde av virksomhetens aktiviteter. For å oppnå dette målet er det viktig at standardene anvendes konsistent på tvers av virksomhetene og over år.

Riksrevisjonen er positiv til utviklingen av SRS-rammeverket, men har tidligere pekt på at det er viktig at standardene så langt som mulig bygger på anerkjente prinsipper for periodiserte regnskaper. Den finansielle revisjonen for 2018 viser at sammenlignbare transaksjoner blir behandlet og rapportert ulikt. Videre har Riksrevisjonen gjennom flere år observert at Direktoratet for økonomistyring (DFØ) i utstrakt grad gir unntak fra ett eller flere krav i SRS-standardene for virksomheter som søker om dette.

Riksrevisjonen påpeker betydningen av at tilpasningene som gjøres, og valgmulighetene som gis ikke reduserer informasjonsverdien av regnskapene.

Regnskap av høy kvalitet er et viktig virkemiddel for å sikre tilliten til bruken av offentlige midler. SRS skal anvendes i statlige virksomheter og departementer. Disse standardene forvaltes og fortolkes av DFØ og Finansdepartementet. Det er Riksrevisjonens vurdering at forvaltningen av det finansielle rammeverket bør legges til et bredere sammensatt organ på lik linje med det som skjer i kommunal sektor. Dette kan bidra til økt tillit til regnskapene i offentlig sektor, gjennom at sammenlignbare transaksjoner så langt som mulig presenteres og rapporteres enhetlig og i tråd med felles prinsipper, uavhengig av sektor.

Riksrevisjonen har avgitt totalt 227 revisjonsberetninger til statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige til staten. I tillegg har Riksrevisjonen revidert fem nordiske virksomheter.

Virksomheter, tilknytningsform og regnskapsprinsipper

Virksomhet

Modifisering regnskap

Modifisering administrativt regelverk

Forsvaret

Forbehold

X

Forsvarets forskningsinstitutt

Forbehold

X

Ombudsmannen for Forsvaret

Forbehold

Fond for offentlig helsetjeneste

Negativ

Fond for privat helsetjeneste

Negativ

Forsvarsdepartementet

X

Helsedirektoratet

X

Mattilsynet

X

Skatteetaten

X

Statens vegvesen

X

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

X

Forsvarsmateriell

X

Tabellen viser en oversikt over de virksomhetene der Riksrevisjonen har konkludert med at det er vesentlige feil i årsregnskapet og/eller brudd på administrativt regelverk. Av totalt 232 reviderte årsregnskaper har 227 fått en umodifisert beretning. Fem virksomheter har fått en modifisert uttalelse om regnskapet. Forsvaret er en stor statlig virksomhet og har fått en modifisert uttalelse om regnskapet for tredje år på rad. Revisjonen kunne ikke uttale seg om Forsvarets regnskap i 2016. Forsvarets regnskap viser forbedringer i 2017 og 2018, men fortsatt er det vesentlige feil i regnskapet.

To fond under Helse- og omsorgsdepartementet har fått en negativ uttalelse om regnskapet fordi fondene ikke har avlagt årsregnskapet etter kontantprinsippet som er rammeverket for finansiell rapportering for disse fondene.

Ni virksomheter har fått en modifisert uttalelse om administrativt regelverk. Av disse fikk Forsvarsdepartementet og tre underliggende virksomheter en modifisering på bakgrunn av Forsvarsdepartementets feiltolkning av lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven).

1.5.3 Revisjon av saksforhold (forvaltnings- og etterlevelsesrevisjoner)

Oppsummeringene av saksforholdene blir presentert etter fallende kritikkform og ellers i alfabetisk rekkefølge etter departement.

Angrep mot IKT-systemer i politi- og lensmannsetaten (Justis- og beredskapsdepartementet)

Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at politi- og lensmannsetaten (politiet) ikke har sikret kritiske IKT-systemer mot etterretning og angrep i henhold til krav i lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven).

Politiet arbeider ikke systematisk med å planlegge og følge opp sikkerhet, og kompleks organisering og fragmenterte ansvarsforhold gjør arbeidet vanskeligere. Riksrevisjonen har blant annet tatt opp mangler ved styringssystemet for informasjonssikkerhet i politiet i flere år, og årets revisjon viser at mye av arbeidet med å få etablert et styringssystem fortsatt gjenstår.

Politiet har de seneste årene gjennomført tekniske tiltak for å forbedre sin evne til å forebygge og oppdage angrep mot sine IKT-systemer. Revisjonen viser imidlertid at det fortsatt er vesentlige svakheter i politiets tekniske sikkerhetstiltak. Flere av sikkerhetstiltakene er ikke gjennomført slik Nasjonal sikkerhetsmyndighet anbefaler i sine grunnprinsipper for IKT-sikkerhet.

Politiet utfører viktige oppgaver og behandler store mengder sensitiv informasjon, noe som gjør etaten til et attraktivt mål for etterretning og angrep i det digitale rom. Dersom politiet rammes av et alvorlig dataangrep, kan dette få konsekvenser for liv og helse, politiets operative evne og personvernet. God informasjonssikkerhet er derfor en forutsetning for at politiet kan løse sine oppgaver på en effektiv og sikker måte.

Sikring mot dataangrep i Oljedirektoratet (Olje- og energidepartementet)

Riksrevisjonen finner det sterkt kritikkverdig at Oljedirektoratets (OD) vurdering av IKT-systemer, med påfølgende risikovurdering og sikkerhetsplanlegging, ikke er kommet lenger, og at IKT-systemene har svakheter som uvedkommende kan utnytte.

Riksrevisjonen finner det videre sterkt kritikkverdig at direktoratet i sin rapportering om IKT-sikkerhet til Olje- og energidepartementet feilinformerer departementet om sikkerhetstilstanden. Direktoratet har imidlertid etablert et grunnlag for systematisk arbeid med informasjonssikkerhet, men har ikke i tilstrekkelig grad arbeidet systematisk med å forhindre dataangrep og oppdage urettmessig tilgang til IKT- systemene. Oljedirektoratet har dermed i begrenset grad etterlevd blant annet forskrift om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (eForvaltningsforskriften) § 15 og anbefalinger fra den internasjonale standardiseringsorganisasjonen.

Riksrevisjonen har også tidligere funnet vesentlige svakheter knyttet til informasjonssikkerheten i OD (Dokument 1 (2014–2015) og Dokument 1 (2017–2018)). OD har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel, og direktoratet behandler informasjon som ikke bør komme på avveie. Det er derfor viktig at OD beskytter informasjonen det forvalter, og sørger for at nettverk og systemer til enhver tid er sikre og stabile. De påviste svakhetene kan medføre at uvedkommende får tilgang til uberettiget informasjon.

Anskaffelser og oppfølging av arbeidsmarkedstiltak i arbeids- og velferdsetaten (Arbeids- og sosialdepartementet)

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at arbeids- og velferdsetaten ikke i tilstrekkelig grad kontrollerer at de forhåndsgodkjente leverandørene av arbeidsmarkedstiltak oppfyller kravene i forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften). Dette gjelder krav til organisasjonsform, primærvirksomhet, disponering av overskudd, uttak av utbytte og at tiltaksplasser ikke skal virke konkurransevridende. Det er også viktig å etterleve kravene i tiltaksforskriften for å overholde kravene i EØS-avtalen til offentlig støtte.

Arbeidsmarkedstiltak er et sentralt nasjonalt virkemiddel i arbeidsmarkedspolitikken og skal styrke tiltaksdeltakernes muligheter til å skaffe seg eller beholde arbeid. I 2018 har arbeids- og velferdsetaten anskaffet arbeidsmarkedstiltak for 5,8 mrd. kroner. I gjennomsnitt deltok 72 348 personer i et arbeidsmarkedstiltak hver måned i 2018.

Tiltakene omfatter for eksempel kurs som skal bidra til at arbeidssøkere kvalifiserer seg til ledige jobber, avklaring av den enkeltes arbeidsevne og oppfølging i form av å motivere og veilede.

Riksrevisjonen konstaterer at arbeids- og velferdsetaten i all hovedsak følger kravene i anskaffelsesregelverket ved kjøp av arbeidsmarkedstiltakene avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering. Etaten anskaffer derimot tiltaket opplæring med liten grad av konkurranse.

Riksrevisjonen mener også at det er kritikkverdig at arbeids- og velferdsetaten ikke har systemer for å sikre nødvendig styringsinformasjon og tilstrekkelig internkontroll når den betaler tiltaksleverandørene. Etaten har ikke oversikt over hvor mye som er utbetalt per avtale, og det er mangelfull sporbarhet mellom priser og tjenester spesifisert i avtalene og spesifiseringene i fakturaene/refusjonskravene fra tiltaksarrangørene.

Rett hjelpemiddel til boligtilpasning for personer med nedsatt funksjonsevne (Arbeids- og sosialdepartementet)

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at arbeids- og velferdsetaten ikke sikrer brukerne like rettigheter til tilrettelegging av boligen. Etaten tolker vilkåret for å få hjelp ulikt, noe som fører til at bosted kan avgjøre om brukeren får tilpasset boligen. Arbeids- og velferdsetatens arbeid med hjelp til å tilpasse boligen er et viktig virkemiddel for at flere med nedsatt funksjonsevne skal kunne bli boende hjemme. Få boliger i Norge er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Den største utfordringen på hjelpemiddelområdet er at det blir flere eldre brukere med behov for bolighjelpemidler.

Det varierer hvordan etaten involverer brukerne i arbeidet med å vurdere hvilken løsning for å tilrettelegge boligen som er best for den enkelte. Ulik brukerinvolvering gir ulikt grunnlag for å vurdere alternative løsninger og ulikt resultat. Etaten underretter brukerne om hjelpemiddelsentralens vurdering på forskjellig måte, også på måter som ikke sikrer klageadgang. Dette reduserer brukerens mulighet til å medvirke i egen sak, og det ivaretar ikke brukerens rettssikkerhet.

Som alternativ til utlån av et hjelpemiddel kan arbeids- og velferdsetaten gi brukere tilskudd til å bygge om boligen. Tilskudd gir brukere en varig tilrettelagt bolig, men etaten innvilger få tilskudd. Årsaken til dette er blant annet kravene til brukerens egeninnsats og andre vilkår i regelverket. Brukerne må ofte delfinansiere ombyggingen med andre midler. Regelverket inneholder også krav om å administrere ombyggingen selv, noe som kan være krevende for en som har en funksjonsnedsettelse.

Departementenes styringsinformasjon og rapportering til Stortinget på et tverrsektorielt område med barnefattigdom som eksempel (Finansdepartementet)

Riksrevisjonen vurderer det som kritikkverdig at departementene i sine budsjettproposisjoner ikke gir bedre oversikt over den tverrsektorielle innsatsen mot barnefattigdom og tilhørende bevilgninger og resultater. Etter Riksrevisjonens vurdering er det også kritikkverdig at departementene ikke har gitt tydeligere styringssignaler til aktuelle direktorater om forventede resultater, framdrift og tilhørende rapportering for tiltakene som inngår i arbeidet mot barnefattigdom. Revisjonen viser at Prop. 1 S ikke gir oversikt over hvilke bevilgninger som inngår i den tverrsektorielle strategien mot barnefattigdom, og hvilke resultater som er oppnådd. Rapporteringen om resultater i budsjettproposisjonene for 2019 er i hovedsak rettet mot aktiviteter og tjenesteleveranser og gir lite informasjon om effekter på bruker- og samfunnsnivå.

Revisjonen viser at årsrapportene og andre kilder for styringsinformasjon ikke har gitt departementene tilstrekkelig informasjon om resultatene av strategien mot barnefattigdom.

Med bakgrunn i de påviste svakhetene for et svært aktuelt og relevant eksempel på en tverrsektoriell satsing er Riksrevisjonens anbefalinger rettet mot Finansdepartementet som følge av departementets overordnede ansvar for økonomistyring i statsforvaltningen.

Omorganisering av anskaffelsesområdet (Helse- og omsorgsdepartementet)

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at departementet ikke har sørget for at omorganiseringen av anskaffelsesområdet har medført mer effektiv ressursbruk, eller sørget for at vurderingen av omorganiseringen var realistisk.

Bakgrunnen for omorganiseringen var å få en mer effektiv forvaltning, jf. Prop. 1 S for Helse- og omsorgsdepartementet for budsjettåret 2016. Departementet la til grunn Norsk Helsenett SF sin rapport av 30. mai 2016, der det står at gevinster ved omorganisering av anskaffelsesområdet skulle realiseres fra 1. januar 2017, jf. Protokoll fra ekstraordinært foretaksmøte i Norsk Helsenett SF 22. juni 2016.

Revisjonen viser at omorganiseringen av anskaffelsesområdet ved blant annet å opprette et tjenestesenter i Norsk Helsenett SF samlet sett har medført økt ressursbruk og økte kostnader for virksomhetene. Departementet har i liten grad sørget for grunnlag for å vurdere om kvaliteten er blitt bedre. Videre er beregningen av de potensielle gevinstene ikke egnet til å vurdere om selve omorganiseringen gir lavere anskaffelseskostnader for virksomhetene, og departementet har heller ikke etablert et system for å følge opp om virksomhetene faktisk realiserer gevinstene.

Oppstartskostnadene som påløp da Norsk Helsenett SF etablerte tjenestesenteret, var ikke bevilget i statsbudsjettet, og ble derfor finansiert av Norsk Helsenett SF sin egenkapital. Egenkapitalen er delvis innbetalt fra private aktører til Norsk Helsenett SF. Departementet har ikke opplyst når eller hvor mye av oppstartskostnadene virksomhetene skal tilbakebetale til Norsk Helsenett SF.

Anskaffelser er en vesentlig del av virksomhetenes administrative tjenester og er regulert av anskaffelsesregelverket, som skal sikre effektive offentlige innkjøp. Høye administrative kostnader vil redusere virksomhetenes evne til å løse sitt samfunnsoppdrag.

Bruken av digitale løsninger ved etablering av restaurant (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at lite gjenbruk av informasjon bidrar til at arbeidsprosessene for etablererne og saksbehandlingen i de offentlige virksomhetene ikke blir så rask og enkel som digitale løsninger gir muligheter for. Etablerere som skal starte restaurant som aksjeselskap, savner informasjon om hvilke søknader som er nødvendige, i hvilken rekkefølge de må søke, og hvilken dokumentasjon de må levere. Riksrevisjonen vurderer det som kritikkverdig at de digitale løsningene ikke dekker etablerernes behov for informasjon og veiledning når de skal starte en restaurant som aksjeselskap.

Eksisterende informasjons- og veiledningstiltak er heller ikke godt nok tilpasset kompleksiteten i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Det er et mål i Ot.prp. nr. 45 (2007–2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling å ta i bruk de mulighetene som ligger i digitale verktøy som kan hjelpe brukere med å fylle ut søknader og simulere vedtak (regelsjekk) før de sender søknadene. Riksrevisjonen vurderer det som kritikkverdig at regelverket fortsatt ikke legger godt nok til rette for utvikling av gode selvbetjeningsløsninger og digitale verktøy for etablererne og saksbehandlerne.

At det mangler digital og søkbar informasjon om styrer og stedfortreder på tvers av kommunegrensene, gjør det vanskelig å kontrollere at ikke samme person har slike verv flere steder, og dette fører også til mindre effektiv saksbehandling og lengre ventetid for etablererne. Riksrevisjonen mener at det er kritikkverdig at korrespondansen mellom kommunene og staten i en del tilfeller er unødvendig tidkrevende fordi noen statlige virksomheter, for eksempel politi- og lensmannsetaten, i liten grad bruker digital postformidling.

Ubrukte budsjettmidler ved universiteter og høgskoler (Kunnskapsdepartementet)

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Kunnskapsdepartementet ikke har fastsatt rammer for universitets- og høgskolesektorens avsetninger av ubrukte budsjettmidler. Riksrevisjonen finner det videre kritikkverdig at utviklingen i avsetningene ikke kommer fram på en samlet og entydig måte i Kunnskapsdepartementets rapportering til Stortinget.

Bevilgningsreglementet stiller krav om at det skal gis opplysninger om oppnådde resultater og annen regnskapsinformasjon for siste regnskapsår. Dette er av betydning for vurderingen av bevilgningsforslagene for neste års statsbudsjett.

Universitets- og høgskolesektorens akkumulerte avsetninger av ubrukte budsjettmidler ved utgangen av 2018 var 3,3 mrd. kroner. Dette tilsvarer nær 10 prosent av bevilgningen på 35 mrd. kroner til statlige universiteter og høgskoler i 2018, hvor avsetningsnivået per virksomhet varierte fra 4 til 28 prosent.

Revisjonen viser at omfanget av ubrukte budsjettmidler ikke påvirker utmålingen av nye årlige bevilgninger gjennom det finansieringssystemet som er fastsatt for statlige universiteter og høgskoler. Dette kan føre til at en vesentlig andel av bevilgningene til høyere utdanning og forskning fortsatt blir stående ubenyttet dersom bevilgningene til sektoren fortsetter å øke, slik de har gjort i de senere årene.

Revisjonen viser videre at Kunnskapsdepartementets årlige rapportering til Stortinget ikke gir et samlet og entydig bilde av universitets- og høgskolesektorens økonomiske situasjon, eller hvordan avsetningene av ubrukte budsjettmidler påvirker virksomhetenes måloppnåelse og ressursbehov.

Balanseføring av eiendeler og opprettelse av åpningsbalanse (Kunnskapsdepartementet)

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at virksomhetene under Kunnskapsdepartementet i varierende grad etterlever de statlige regnskapsstandardene (SRS) når det gjelder å balanseføre og kostnadsføre programvare. Videre finner Riksrevisjonen det kritikkverdig at Kunnskapsdepartementet har gitt føringer til underliggende virksomheter, blant annet om å opprette en åpningsbalanse, som medfører at virksomhetenes regnskap ikke fullt ut følger kravene i de statlige regnskapsstandardene.

Virksomhetens balanse skal gi et dekkende bilde av virksomhetens eiendeler, i samsvar med SRS. Åpningsbalansen skal danne et grunnlag for framtidig måling av kostnader knyttet til å utføre samfunnsoppdraget. Uensartet regnskapsføring gir ulik informasjon og reduserer mulighetene for å sammenligne regnskapene mellom perioder og virksomheter.

Myndighetenes saksbehandling og kontroll av produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket (Landbruks- og matdepartementet)

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Landbruks- og matdepartementet ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å håndtere svakheter ved saksbehandling og kontroll av produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket. Svakhetene gjelder brudd på lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og manglende etterlevelse av forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket (forskrift om produksjonstilskudd mv. i jordbruket) og reglement for økonomistyring i staten (økonomireglementet).

For 2018 ble det utbetalt om lag 9,8 mrd. kroner i tilskudd til ca. 39 500 jordbruksforetak. Landbruksdirektoratet har det overordnende ansvaret for forvaltningen av produksjonstilskuddet. Kommunen fatter vedtak om tilskudd på vegne av staten.

Fylkesmannen kontrollerer kommunenes saksbehandling, og Landbruksdirektoratet følger opp fylkesmannens kontroller. Kvalitet i saksbehandlingen, korrekt utbetaling av tilskudd og likeverdig behandling av jordbruksforetakene som søker tilskudd, forutsetter at de kommunale landbrukskontorene får faglig støtte og veiledning fra Landbruksdirektoratet og fylkesmannen.

Revisjonen viser manglende etterlevelse av kravet til gjennomføring av kontroller og manglende oppfølging av kommunenes saksbehandling både hos fylkesmannen og Landbruksdirektoratet. Mangelfullt grunnlag for å vurdere kvaliteten i kommunenes saksbehandling gir risiko for at eventuelle feil i kommunenes saksbehandling ikke blir oppdaget eller korrigert. Departementet får dermed ikke nødvendig informasjon om svakheter i forvaltningen av tilskuddet.

Myndighetenes innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven i landbruket (Landbruks- og matdepartementet)

Revisjonen viser at Mattilsynet mangler gode verktøy og systemer for å fange opp de dyreholderne som har størst risiko for å bryte lov om dyrevelferd (dyrevelferdsloven). Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Mattilsynet ikke har systematisert tilgjengelige data fra ulike kilder, som for eksempel kjøttkontrollen. Konsekvensen er at risikobildet ikke blir dekkende, og grunnlaget for å risikobasere tilsynsvirksomheten blir dermed svakere.

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at det tar for lang tid før kronisk dårlige dyrehold med fare for å bryte dyrevelferdsloven flere ganger får ny inspeksjon av Mattilsynet. Det er etter Riksrevisjonens vurdering også kritikkverdig at kronisk dårlige dyrehold får pågå for lenge. En gjennomgang av saker der Mattilsynet har fattet vedtak om aktivitetsforbud, viser at til tross for alvorlige funn og gjentatte pålegg tok det i gjennomsnitt sju år fra første inspeksjon til Mattilsynet vedtok aktivitetsforbud. I mange tilfeller har Mattilsynet gitt gjentatte pålegg om samme forhold over flere år. Dette gjelder også akutte forhold, som eksempelvis hastevedtak om mangel på fôr og vann. Mattilsynet har ikke trappet opp virkemiddelbruken nok i disse sakene. Riksrevisjonen vil påpeke at konsekvensene kan være at dyr, ofte over tid, utsettes for lidelser. Revisjonen viser videre at det ikke er mulig å hente ut statistikk og oversikter som gir et dekkende bilde av arbeidet med dyrevelferdsområdet, fra Mattilsynets saksbehandlingssystem MATS. Riksrevisjonen vil påpeke at Mattilsynet dermed ikke har systemer for å sikre seg nødvendig styringsinformasjon på en effektiv måte.

Etats- og virksomhetsstyringen av Havforskningsinstituttet (Nærings- og fiskeridepartementet)

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Nærings- og fiskeridepartementet ikke har utarbeidet et mål- og resultatstyringssystem som gir tilstrekkelig informasjon om hvorvidt Havforskningsinstituttet utnytter ressursene sine effektivt. Havforskningsinstituttet har ikke etablert et godt nok system for å følge opp måloppnåelse, effektiv ressursutnyttelse og internkontroll i virksomheten. Havforskningsinstituttet har ikke tilstrekkelig kunnskap om hvorvidt ressursene utnyttes effektivt, og svakheter i risikoarbeidet kan føre til at instituttet mangler grunnlag for å prioritere.

Etats- og virksomhetsstyringen av Luftfartstilsynet (Samferdselsdepartementet)

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at viktige forutsetninger for effektiv drift i Luftfartstilsynet fremdeles ikke er på plass selv om Luftfartstilsynet i lang tid har arbeidet med å forbedre virksomhetsstyringen og omorganiserte i 2017. Etaten utnytter ikke informasjon om flysikkerhetsrisikoen godt nok. Luftfartstilsynet har heller ikke fått på plass et ressursstyringssystem som gir oversikt over hvor mye ressurser som brukes til ulike oppgaver, og etaten dokumenterer i for liten grad hvor effektivt den utnytter ressursene. For at Luftfartstilsynet skal være i stand til å levere mer enhetlige tjenester med mer effektiv ressursutnyttelse, mener Riksrevisjonen at det fortsatt er behov for å standardisere etatens godkjennings-, tilsyns- og regelverksprosesser. For at Samferdselsdepartementet skal kunne forbedre kontrollen med Luftfartstilsynets mål og resultater, mener Riksrevisjonen at det er behov for bedre styringsinformasjon og oppfølging av måloppnåelse, effektivitet og resultater.

Utenriksdepartementets etterlevelse av anskaffelsesregelverket (Utenriksdepartementet)

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Utenriksdepartementet ikke i tilstrekkelig grad etterlever sentrale bestemmelser i forskrift om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften) og dermed ikke ivaretar grunnleggende prinsipper i lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven). Det er kritikkverdig at departementet har foretatt flere ulovlige direkteanskaffelser.

I tillegg til flere ulovlige direkteanskaffelser viser revisjonen at det mangler eller er mangelfull dokumentasjon, særlig for anskaffelser under en terskelverdi på 1,3 mill. kroner, at kontraktsoppfølgingen er mangelfull, og at det mangler strategiske føringer for hvordan departementet skal ivareta kravene til miljø- og samfunnsansvar i sine anskaffelser.

Revisjonen viser videre at Utenriksdepartementet har etablert rutiner og iverksatt kompetansehevingstiltak som har redusert risikoen for at departementet tildeler og utbetaler tilskudd som helt eller delvis skulle vært behandlet etter anskaffelsesregelverket.

Gjennom innkjøp av varer og tjenester for omtrent 1 milliard kroner årlig er Utenriksdepartementet en stor offentlig aktør. Utenriksdepartementet skal sikre at fellesskapets midler brukes best mulig, og at departementet bidrar til et konkurransedyktig næringsliv og til at sentrale samfunnshensyn blir ivaretatt, slik anskaffelsesregelverket forutsetter. Hvis Utenriksdepartementet ikke etterlever regelverket, vil det kunne redusere allmennhetens tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.

Sikring mot dataangrep i Utenriksdepartementet (Utenriksdepartementet)

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Utenriksdepartementet på flere områder ikke etterlever krav og anbefalinger til styringssystem for informasjonssikkerhet og til sikkerhetstiltak for å forhindre dataangrep. De sentrale kildene til revisjonskriterier har vært forskrift om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (eForvaltningsforskriften) og internasjonale standarder for styringssystem for informasjonssikkerhet (NS-ISO/IEC 27001 og 27002).

Utenriksdepartementets system for risikovurderinger gir ikke departementet en fullstendig oversikt over risikobildet for informasjonssikkerheten i systemer og teknisk infrastruktur. Dette kan medføre at departementet ikke identifiserer kritisk risiko, og at det derfor ikke planlegger og iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte informasjon mot dataangrep og andre trusler. Riksrevisjonen har også avdekket svakheter i gjennomføringen av flere forebyggende sikkerhetstiltak, som gjør systemene sårbare ved dataangrep mot Utenriksdepartementet. Dette gjelder særskilt for eldre systemer og maskiner. Departementet har utfordringer med å få kontroll på brukerkontoer og begrense disse til tjenstlig behov. Videre har departementet ikke fullt ut tatt i bruk tilgjengelige overvåkningsverktøy som skal fange opp eventuelle dataangrep.

Revisjonen viser også at departementet lagrer sensitive personopplysninger på ulike filområder i nettverket og ikke har rutiner på plass for å sikre at slike opplysninger slettes når det ikke lenger er nødvendig å oppbevare dem.

Utenriksdepartementets system for å følge opp informasjonssikkerheten har svakheter som reduserer muligheten for helhetlig oppfølging av området.

Utenriksdepartementet behandler informasjon som ikke bør komme på avveie i flere av sine datasystemer. Denne informasjonen kan eksterne aktører være interessert i. Dette kan for eksempel være politisk sensitiv informasjon, sensitive personopplysninger eller grunnlaget for saksbehandlingen i Utenriksdepartementet.

Mangler i sikkerhetstiltak som skal forebygge dataangrep, gir risiko for at departementets informasjon kan bli eksponert. Det er derfor viktig at Utenriksdepartementet beskytter informasjonen de forvalter, og sørger for at nettverk og systemer til enhver tid er sikre og stabile.

1.6 Orientering om Riksrevisjonens revisjon av sametingsrådets styringssystem for måloppnåelse

1.6.1 Riksrevisjonens funn, merknader og anbefalinger

Riksrevisjonen har revidert sametingsrådets styringssystem for måloppnåelse for budsjettåret 2018. Målet med revisjonen var å vurdere om sametingsrådet har et styringssystem med rutiner og praksis som er hensiktsmessige for å sikre måloppnåelse i tråd med Sametingets vedtak og forutsetninger.

Revisjonen er rapportert til sametingsrådet og Sametingets kontrollkomité. Riksrevisjonen finner det hensiktsmessig at også Stortinget orienteres om revisjonen og Riksrevisjonens funn.

Sametinget er ikke et underordnet organ av departementene, og er ikke underlagt instruksjons- og kontrollmyndighet fra regjeringen. Sametinget er delegert myndighet til å forvalte midlene som stilles til disposisjon for Sametinget over det årlige statsbudsjettet, jf. lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) § 2-1 tredje ledd. Sametinget mottok i 2018 bevilgninger over seks ulike departementers budsjetter. Midlene Sametinget disponerer, fordeles av Sametinget i plenum og forvaltes ut fra Sametingets vedtak og forutsetninger. Bevilgningene til Sametinget utgjorde i 2018 i underkant av 487 mill. kroner.

Riksrevisjonens konklusjon er at sametingsrådet ikke har et styringssystem med rutiner som er hensiktsmessige for å sikre måloppnåelse i tråd med Sametingets vedtak og forutsetninger. Økonomireglement for Sametinget beskriver ikke styringsprosessene på en systematisk måte, og det framstår som uklart hvilke mål som er styrende for virksomheten. Det årlige budsjettdokumentet, som også er sametingsrådets virksomhetsplan, omfatter bare deler av Sametingets oppgaver og inneholder i liten grad konkrete mål å vurdere måloppnåelse mot. Verken rådet eller avdelingene konkretiserer målene ytterligere som utgangspunkt for styring. Det benyttes ikke risikovurderinger for å styre og prioritere ressurser ut fra Sametingets egenart. Det mangler krav til og rutiner for resultatrapportering som kunne gitt grunnlag for å vurdere måloppnåelse i tråd med målene i plenums vedtak.

Sametinget gjennomfører flere tiltak for å utbedre avdekkede svakheter. Det er blant annet utarbeidet en oppfølgingsplan etter tilskuddsrevisjonene som ble gjennomført i 2016 og 2017, og satt i gang et arbeid med å forbedre regelverkene. Både medarbeidere og ledere i Sametinget viser stor evne til læring og utvikling og bidrar til oppgaveløsningen gjennom erfaringsbasert kunnskap og stort engasjement for Sametinget som parlament.

Riksrevisjonen anbefaler at sametingsrådet utformer rutiner for planmessig gjennomføring av plenums vedtak ved å:

  • tydeliggjøre at målene som vedtas av plenum, er styrende for virksomheten

  • operasjonalisere målene i Sametingets vedtak slik at de blir konkrete og målbare

  • gjennomføre overordnede risiko- og vesentlighetsvurderinger som ivaretar Sametingets egenart

  • utforme resultatrapporteringen slik at den er rettet mot målene i budsjettet og øvrige plenumsvedtak

Et tiltak kan være å omarbeide Økonomireglement for Sametinget til et operativt styringsdokument i tråd med anbefalingene ovenfor.

Det anbefales at det utarbeides et styringssystem som underbygger en effektiv ressursbruk i Sametinget.

1.6.2 Sametingsrådets oppfølging

Sametingspresidenten tar revisjonsfunnene og anbefalingene videre i sitt arbeid og er positiv til at Riksrevisjonen har brukt ressurser til å revidere Sametinget de siste årene.

Sametingspresidenten opplyser at sametingsrådet allerede har iverksatt enkelte forbedringstiltak og har gjennomført en rekke tiltak for å møte anbefalingene fra tidligere revisjoner. Blant annet er arbeidet med å etablere ett felles styringssystem i hele administrasjonen iverksatt. Her er målet å sikre at Sametinget når målene sine, i tråd med Sametingets vedtak og forutsetninger. Sametinget har også planlagt å revidere og omarbeide økonomireglementet for Sametinget i henhold til Riksrevisjonens anbefalinger, slik at det blir et operativt styrende dokument som inngår i en hierarkisk modell av styringsdokumenter.

Videre opplyser sametingspresidenten at det er satt i gang et arbeid med å revidere og oppdatere internkontrollsystemet i Sametinget for å sikre at gjeldende krav blir etterlevd, og at kravet til risikovurderinger blir ivaretatt. Sametingsrådet vurderer behovet for å omorganisere med mål om tydeligere styrings- og ansvarslinjer.

Sametingspresidenten er svært glad for at Riksrevisjonen også har sett at Sametingets ansatte er svært engasjerte, og at det er stor gjennomføringsevne i organisasjonen.

1.7 Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og uavhengig representant Ulf Leirstein, viser til at Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet, herunder regnskapet for administrasjonen av Svalbard, alle årsregnskaper avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige til staten, samt gitt en orientering om revisjon av Sametingets tilskuddsforvaltning for regnskapsåret 2018.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen i sin erklæring om revisjon av statsregnskapet og regnskapet for administrasjonen av Svalbard anser de fleste årsregnskapene til departementene og underliggende virksomheter å være uten vesentlige feil eller mangler, og at resultatet av den finansielle revisjonen viser at regnskapene i hovedsak er korrekt avlagt. Riksrevisjonen har avgitt totalt 227 revisjonsberetninger til statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige til staten.

Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen har konkludert med vesentlige feil i årsregnskapene for Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt og Ombudsmannen for Forsvaret, samt at Fond for offentlig helsetjeneste og Fond for privat helsetjeneste ikke har fått sine regnskap godkjent. Det er videre registrert brudd på administrativt regelverk for 9 virksomheter: Forsvarsdepartementet, ytterligere tre i forsvarssektoren, Helsedirektoratet, Mattilsynet, Skatteetaten, Statens vegvesen og Universitetet i Tromsø.

Komiteen vil særlig fremheve Forsvarsdepartementet, som med underliggende virksomheter har vært en gjenganger for Riksrevisjonens og komiteens kritikk. Forsvaret har heller ikke denne gang kunnet vise til regnskap uten anmerkninger og har fått modifisert uttalelse om regnskapet for tredje år på rad. Feiltolkning av lov om merverdiavgift har dessuten ført til at Forsvarsdepartementet og tre underliggende virksomheter også har fått modifiserte uttalelser når det gjelder det administrative regelverket. Videre har åpningsbalansen for Forsvarets ammunisjonsbeholdninger vært satt for lavt, og følgelig ikke reflektert gjenanskaffelsesverdien. Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen følger utviklingen nøye.

Komiteen viser til sine merknader under de enkelte kapitler, men vil innledningsvis fremheve noen forhold som krever særlig oppmerksomhet:

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen også for regnskapsåret 2018 har avdekket en rekke svakheter ved informasjonssikkerheten. Riksrevisjonen finner det sterkt kritikkverdig at politi- og lensmannsetaten ikke har sikret kritiske IKT-systemer mot etterretning og angrep i henhold til krav i lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten. Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering og ber om tilbakemelding om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging i Dokument 1 (2020–2021).

Komiteen registrerer videre at Riksrevisjonen fortsatt finner vesentlige svakheter i Oljedirektoratets informasjonssikkerhet, og noterer seg at direktoratet, ifølge Riksrevisjonen, feilinformerer departementet om sikkerhetstilstanden. Komiteen viser til at Riksrevisjonen anser forholdet som sterkt kritikkverdig, og ber om å bli holdt orientert om utviklingen.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har satt søkelyset på anskaffelser og oppfølging av arbeidsmarkedstiltak i arbeids- og velferdsetaten og funnet det kritikkverdig at etaten ikke i tilstrekkelig grad kontrollerer at de forhåndskontrollerte leverandørene av arbeidsmarkedstiltak oppfyller kravene i forskrift om arbeidsmarkedstiltak som organisasjonsform. Disse kravene er blant annet disponering av overskudd, uttak av utbytte og at tiltaksplasser ikke skal virke konkurransevridende. Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering.

Riksrevisjonen har også funnet det kritikkverdig at personer med nedsatt funksjonsevne ikke er sikret like muligheter til å få tilrettelegging av bolig. Ifølge Riksrevisjonen tolker etaten vilkåret for å få hjelp ulikt. Komiteen er enig i Riksrevisjonens kritikk og vil understreke betydningen av at mennesker med behov for tilpassing av bolig får mulighet til å bo hjemme. Komiteen ber Riksrevisjonen følge saken.

Komiteen viser til utfordringer ved tverrsektoriell styringsinformasjon og rapportering på viktige områder og støtter Riksrevisjonens anbefaling om at Finansdepartementet som sitter med det overordnede ansvaret for økonomistyringen, vil være rette instans til å ta fatt i utfordringene.

Komiteen har også merket seg og støtter Riksrevisjonens kritikk av at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har sørget for at omorganiseringen av anskaffelsesområdet har ført til mer effektiv ressursbruk, men snarere til økt ressursbruk og økte kostnader for brukerne.

Komiteen deler videre Riksrevisjonens kritikk av manglende rammer for avsetning av ubrukte budsjettmidler ved universiteter og høgskoler og at utviklingen i avsetningen ikke kommer fram på en samlet og tydelig måte i Kunnskapsdepartementets rapportering til Stortinget. Komiteen har merket seg at akkumulerte avsetninger av ubrukte budsjettmidler utgjorde 3,3 mrd. kroner ved utgangen av 2018. Komiteen har merket seg at det er fremlagt en tabell over utviklingen i avsetningene i universitetene og høgskolene i budsjettproposisjonen for 2020, men uten at årsakene klart fremgår. Komiteen støtter Riksrevisjonens anbefaling om at det utarbeides et regelverk for avsetninger av ubrukte budsjettmidler, og ber om at Stortinget får en årlig redegjørelse for hvordan avsetningene av ubrukte budsjettmidler påvirker virksomhetenes måloppnåelse og ressursbehov.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen finner myndighetenes saksbehandling og kontroll av produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket kritikkverdig, og forutsetter at landbruksministeren iverksetter nødvendige tiltak for å håndtere svakheter ved saksbehandlingen og sikre kontroll av produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket.

Komiteen viser til at Mattilsynets kontroll av og innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven i landbruket lenge har stått på agendaen, og støtter Riksrevisjonens kritikk av manglende systematisering av tilgjengelige data som grunnlag for risikovurdering og derved mulighet for oppfølging.

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens kritikk av at Nærings- og fiskeridepartementet ikke har utarbeidet et mål- og resultatstyringssystem for å sikre informasjon om hvorvidt Havforskningsinstituttet utnytter ressursene sine effektivt. Likeledes Samferdselsdepartementets oppfølging av Luftfartstilsynet, hvor Riksrevisjonen etterlyser bedre styringsinformasjon og oppfølging av måloppnåelse, effektivitet og resultater.

Komiteen viser for øvrig til at Riksrevisjonen har kritisert Utenriksdepartementets mangelfulle etterlevelse av anskaffelsesregelverket samt manglende sikkerhetstiltak for å forebygge dataangrep.

Komiteen registrerer med tilfredshet at Riksrevisjonen i årets rapport redegjør for oppfølging av tidligere revisjoner på de ulike departementenes områder. Dette bidrar til å gjøre det enklere for komiteen å følge utviklingen i sakene over flere år.

Komiteen vil særlig fremheve følgende saker som ble omtalt under komiteens behandling av Dokument 1 (2018–2019):

Allerede i Dokument 1 (2015–2016) rapporterte Riksrevisjonen om alvorlige svakheter i sikkerheten og kontrollen ved saksbehandling og utstedelse av biometriske pass. Saken ble fulgt opp både av Riksrevisjonen og kontroll- og konstitusjonskomiteen under behandlingen av Dokument 1 (2016–2017), (2017–2018) og (2018–2019). Komiteen registrerer at Justis- og beredskapsdepartementet opplyser i Prop. 1 S (2019–2020) at ferdigstillelse først er forventet i 2020.

Komiteen viser også til sine merknader i Dokument 1 (2018–2019) vedrørende svakhetene i politiets forvaltning av sivile våpen. Komiteen var sterkt kritisk til at det ikke fantes oversikt over et stort antall våpen, og at det nasjonale våpenregisteret var beheftet med betydelige svakheter. Komiteen har merket seg at Justis- og beredskapsdepartementet opplyser at politidirektoratet arbeider med saken, og ber om å bli orientert om status i Dokument 1 (2020–2021).

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har revidert sametingsrådets styringssystem for måloppnåelse for budsjettåret 2018. Revisjonen er rapportert til Sametinget, og Riksrevisjonen har funnet det hensiktsmessig at også Stortinget orienteres om revisjonen og funn. Sametingsrådet er delegert myndighet til å forvalte midlene som stilles til disposisjon for Sametinget over det årlige statsbudsjettet.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen konkluderer sin revisjon med at sametingsrådet ikke har et styringssystem med rutiner som er hensiktsmessige for å sikre måloppnåelse i tråd med Sametingets vedtak og forutsetninger, og at det er svakheter ved sametingsrådets utforming og forvaltning av tilskuddsordningene.

Komiteen konstaterer at sametingsrådet har tatt fatt i svakhetene og vil gjennomføre tiltak i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger. Komiteen tar opplysningene om Riksrevisjonens revisjon av sametingsrådets styringssystem for måloppnåelse til orientering.

Neste kapittel