Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og lederen Erlend
Wiborg, fra Senterpartiet, Sigrid Simensen Ilsøy, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, fra Venstre, Terje Breivik, og fra
Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til regjeringen
Solbergs forslag om å innføre krav om bosted og opphold i Norge
for å få rett til ektefelle- og barnetillegg.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at forslagene er ment å ytterligere bidra til å begrense
og stanse eksport av velferdsytelser. Flertallet viser til at Stortinget
tidligere har sluttet seg til regjeringens forslag om å begrense
eksport av flere andre ytelser ved behandlingen av Meld. St. 40
(2016–2017), jf. Innst. 108 S (2017–2018).
Flertallet viser til at Norge,
som følge av internasjonale avtaler og konvensjoner på trygdeområdet,
har et begrenset handlingsrom for å innskrenke eksport av forsørgingstillegget.
Et krav om bosted og opphold i Norge vil dermed ikke få betydning
ved enkelte utenlandsopphold, som følge av de inngåtte avtalene,
ettersom de får forrang der det er i motstrid med folketrygdloven.
Flertallet viser til at det
i 2017 var 99 mottakere av barnetillegg til alderspensjon og 334
mottakere av barnetillegg til uføretrygd, som var bosatt i land
Norge ikke har trygdekoordineringsavtale med. Land utenfor trygdeavtaleområdene
og med flere enn 10 mottakere av barnetillegg var Thailand, Filippinene,
Marokko, Pakistan og Libanon. Mottakere av ektefelletillegg til
alderspensjon bosatt i slike land utgjorde totalt 374 personer.
Flertallet merker seg at forslagene
har vært på høring og at til sammen 14 instanser og tre privatpersoner
har avgitt realitetsuttalelse i saken. Flertallet av høringsinstansene
som har uttalt seg, er positive til de foreslåtte endringene eller
støtter intensjonen med forslagene.
Flertallet mener velferdsytelser
primært skal sikres for de som bor og oppholder seg i Norge, og
mener forslagene godt ivaretar dette prinsippet. Flertallet slutter seg til
forslagene.
Flertallet viser til at Norges
bi- og multilaterale avtaler på trygdeområdet, som europaparlaments-
og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger,
Nordisk konvensjon om trygd og bilaterale trygdeavtaler, innebærer
en utvidet adgang til å motta norske trygdeytelser under bosetting
eller opphold i de aktuelle landene. Et vilkår om opphold i Norge vil
i hovedsak kun få effekt dersom mottaker eller forsørget barn/ektefelle
oppholder seg i land utenfor EØS som Norge ikke har inngått trygdeavtale
med.
Flertallet mener den nylig
avdekkede saken om feil rettsanvendelse ved opphold i EØS viser
at regelverket i avtalene på trygdeområdet ikke synes å være tilstrekkelig
kjent blant de aktører som forvalter regelverket. Flertallet ber derfor regjeringen
se på måter å sikre at relevante aktører får tilstrekkelig kunnskap
om de til enhver tid gjeldende regler.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at på bakgrunn av rettsskandalen som har rammet mottakere av
trygdeytelser, er det avgjørende viktig at Stortinget klarlegger
forholdet mellom norsk rett, forpliktelser etter EØS-avtalen og forpliktelser
etter trygdeavtaler med andre land. Dette betyr at Stortingets handlingsrom
for å stramme inn på trygdeytelser vil være ulikt om den som mottar
trygdeytelser, oppholder seg i EØS-området eller utenfor EØS-området.
Det er behov for å gå grundigere inn i dette temaet som følge av
rettsskandalen, før vi tar stilling til endringer i disse ordningene.
På denne bakgrunn er det naturlig at saken sendes tilbake til regjeringen
slik at saken kan bli grundigere utarbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til redegjørelse
av arbeids- og sosialministeren om praktiseringen av EUs trygdeforordning
883/2004 artikkel 21 i Stortingets møte 5. november 2019. Saken
gjelder feil fortolkning og praktisering av retten til å ta med
seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold
i andre EØS-land. Statsråden betegnet feilen i fortolkning og praktisering
av regelverket fra trygdemyndighetene, påtalemyndighetene og domstolene som
en skandale, som har fått store og alvorlige konsekvenser for mange
mennesker ved urettmessige tilbakebetalingskrav av til dels store
beløp, og for noen også urettmessig anmeldelse og straffeforfølgelse. Disse medlemmer viser
til at saken skal komitébehandles i Stortinget, i tillegg til den
oppfølgingen statsråden varslet i sin redegjørelse.
Disse medlemmer viser til
at forslagene i Prop. 129 L (2018–2019) omhandler retten til forsørgingstillegg
for barn og/eller ektefelle knyttet til dagpenger, arbeidsavklaringspenger,
uføretrygd, alderspensjon etter kapittel 19, kvalifiseringsstønad,
tiltakspenger og uførepensjon omregnet til uføretrygd. Disse medlemmer viser
til at Prop. 129 L (2018–2019) om krav til bosetting/opphold i Norge
for barn/ektefelle det kreves forsørgingstillegg for, og krav om
bosetting i Norge for mottaker av forsørgingstillegg til alderspensjon
og uføretrygd, ble godkjent i statsråd 21. juni 2019, mens rettsskandalen
om feil fortolkning og praktisering av retten til å ta med seg nevnte
ytelser til andre EØS-land, ble offentlig kjent gjennom statsrådens
pressekonferanse 28. oktober 2019, først fire måneder senere.
Disse medlemmer viser i den
forbindelse til brev fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 29. oktober 2019,
der det ble bedt om en avklaring på om feiltolkingen av EØS-reglene
også kunne ha betydning for (noen av) forslagene i Prop. 129 L (2018–2019).
Statsråden viser i sitt svarbrev av 4. november 2019 til at endringene som
her foreslås, gjelder endringer i folketrygdloven, mens reglene
for å ta med trygdeytelser ved bosted eller opphold i et annet EØS-land,
fremgår av EØS-retten, herunder forordning nr. 883/2004. Det vises
videre til at det i proposisjonens avsnitt 3.2 og 5.3 fremgår at
de foreslåtte endringene i folketrygdloven begrenses av de rammer
internasjonale avtaler og konvensjoner på trygdeområdet setter.
Disse medlemmer viser videre
til Sosialistisk Venstrepartis brev til statsråden av 30. oktober
2019 med følgende to spørsmål:
«Vil forslagene
i Prop. 129 L ville kunne bli påvirket av det som er kommet frem
i pressekonferansen 28. oktober 2019 om feil praksis i Nav?
Kan regjeringen
garantere at det er foretatt avklaringer om at endringene ikke kommer
i konflikt med andre forpliktelser etter avtaler eller konvensjoner Norge
er part til?»
I svarbrevet fra
statsråden av 6. november 2019 uttaler statsråden blant annet:
«De endringer som
foreslås i Prop. 129 L gjelder endringer i folketrygdloven. Reglene
for å ta med trygdeytelser ved bosted eller opphold i et annet EØS-land fremgår
av EØS-retten, herunder Europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 883/2004 om koordinering av trygdeforordninger (EØS-trygdeforordningen).
Forholdet til relevante
internasjonale avtaler og konvensjoner er vurdert i proposisjonen.
Det fremgår bl.a. i avsnitt 3.2 og 5.3 i proposisjonen at de foreslåtte endringer
i folketrygdloven begrenses av de rammer internasjonale avtaler
og konvensjoner på trygdeområdet setter, herunder trygdeforordningen.
Videre er forholdet til FNs barnekonvensjon redegjort for og vurdert i
avsnitt 3.3 og 5.3.
Informasjonen om
feil praksis vedrørende rettsanvendelsen hva gjelder artikkel 21
i forordningen (883/2004) har heller ikke betydning for omtalen
i avsnitt 10.2 Økonomiske og administrative konsekvenser.
Jeg kan således
ikke se at saken det vises til har betydning for lovforslagene som
fremmes i Prop. 129 L.»
Disse medlemmer kan derfor
ikke se annet enn at noen av forslagene i proposisjonen kan bli
gjenstand for de samme fortolkningene av forholdet mellom norske
trygderegler og internasjonale trygdeavtaler som den aktuelle rettsskandalen
handler om. Disse
medlemmer viser til sine merknader i Innst. 108 S (2017–2018)
til Meld. St. 40 (2016–2017) Eksport av norske velferdsytelser,
der en enstemmig komité sluttet seg til regjeringens målsetting
om å redusere eksporten av norske velferdsytelser.
Disse medlemmer mener imidlertid
at man må komme til bunns i årsakene til dagens rettsskandale, før nye
regler vedtas innenfor samme problemområde. Det vises i den forbindelse
til statsrådens redegjørelse i Stortinget 5. november 2019, der
statsråden uttalte følgende:
«Selv om forordningen
har vært innlemmet i norsk rett, har denne saken vist at regelverket
ikke har vært tilgjengelig nok. Trygdelovgivningen bør gi bedre
veiledning, både til medlemmene av folketrygden og til profesjonelle
aktører. Jeg har derfor allerede bedt om at departementet går i
gang med å se på hvordan dette best kan løses.»
Disse medlemmer mener de løsningene
man velger for å gjøre regelverket mer tilgjengelig, også bør gjelde
forslagene i Prop. 129 L (2018–2019).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
på denne bakgrunn forslag:
«Prop.
129 L (2018–2019) Endringer i folketrygdloven (krav om bosted og
opphold i Norge for rett til ektefelle- og barnetillegg, sendes
tilbake til regjeringen.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å fremme ny sak etter at årsakene til rettsskandalen
med feil fortolkning av EØS-retten er avdekket og løsninger for
å gjøre regelverket mer tilgjengelig er vurdert.»