Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Bastholm om nye virkemidler for utslippskutt i kommunene

Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen opprette en nasjonal ekspert- og støtteenhet for klimabudsjettering i fylker og kommuner.

  2. Stortinget ber regjeringen skjerpe det nasjonale klimamålet til 60 prosent. kutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå, og sørge for at kommunene må bidra ved å blant annet stille følgende krav til at kommunene må:

    1. fra 2020 ha et eget klimabudsjett med konkrete tiltak og ansvarsfordeling som styringsdokument på lik linje med budsjett og økonomiplan.

    2. vurdere klimakonsekvensene i alle relevante saker til politisk behandling.

    3. utarbeide en klimastrategi for kommunens eierskap.

    4. vurdere klimarisiko og -muligheter i styrende dokumenter for kommunens fondsplasseringer og andre investeringer.

    5. fjerne alle fossile utslipp fra egen virksomhet innen 2025.

  3. Stortinget ber regjeringen systematisk gå gjennom og endre statlig regelverk slik at det bidrar til å nå mål om utslippskutt lokalt og nasjonalt.

  4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide kommunenes myndighet til å kutte utslipp. Blant annet må kommunene få hjemmel for å innføre lavutslippssoner av hensyn til klima, og kunne stille krav til energi- og materialbruk i områdereguleringer.

  5. Stortinget ber regjeringen om å prioritere mer penger til klimakutt i kommunene blant annet ved å:

    1. utvide Klimasatsordningen kraftig, fjerne maksimal støttesats og redusere kravet til egenandel.

    2. gi kommunene midler til å ansette flere klima- og miljørådgivere.

    3. belønne foregangskommuner med raske reduksjoner i klimautslipp.

    4. vektlegge kommunenes ambisjon og potensial for klimakutt i fordelingen av inntekter og rammetilskudd mellom kommunene.

    5. øke statens bidrag til kutt i store kommunale punktutslipp, som f.eks. CO2-rensing av avfallsforbrenning.

  6. Stortinget ber regjeringen gjøre offentlige innkjøp klimasmarte blant annet ved å:

    1. endre anskaffelsesforskriften som i dag sier at det kan stilles miljøkrav ved anskaffelser, til at offentlige innkjøp skal stille miljøkrav.

    2. endre anskaffelsesforskriften til å pålegge foretak som vil prekvalifisere seg i offentlige anbudskonkurranser, å ha dokumenterte tilfredsstillende miljøforpliktelser, for eksempel via Miljøfyrtårn-sertifisering.

    3. lage en nasjonal anskaffelsesstrategi etter modell av Oslo kommune, som fastsetter når fornybar- eller nullutslippsløsninger skal velges i offentlige innkjøp.

    4. subsidiere merkostnader ved kommunale innkjøp som er mer klima-, ressurs- og miljøsmarte enn billigere alternativer.

  7. Stortinget ber regjeringen om å tilrettelegge for en planmessig avvikling av fossilbasert cruisetrafikk til fordel for cruisetrafikk basert på fornybare energikilder, med følgende mål:

    1. den fossilbaserte cruisetrafikken i Norge må avvikles innen 2025.

    2. norske havner skal stille krav om landstrøm for alle anløp innen 2024.

  8. Stortinget ber regjeringen tilrettelegge og stimulere til lokal grønn energiproduksjon og -sparing blant annet ved å:

    1. gi kommunen en rolle som initiativtaker og rådgiver til utslippskutt, ikke bare for egen virksomhet, men for kommunens innbyggere og næringsliv.

    2. styrke Enovas muligheter til å stimulere lokalprodusert energi gjennom økte tilskudd til solenergi med mer, begrenset oppad til 50 pst. av anleggets kostnader.

    3. gi energiselskapene mottaksplikt for lokalprodusert strøm, til en framforhandlet rettferdig pris.

    4. gjøre det lettere for kommuner, fylker og større bedrifter å få konsesjon til produksjon av solenergi som de kan bruke selv eller selge.

    5. tilby gunstig finansiering for de tiltak som Enova gir støtte til, f.eks. etterisolasjon, varmestyring, varmepumpe og solfanger. Dette skal dekke kostnadene ut over det som Enova gir støtte til, og gi flere råd og incentiv til boligoppgradering som gir lavere klimautslipp.

  9. Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en nasjonal klimabelønning (også kalt karbonavgift til fordeling, KAF) for bensin og diesel og flyreiser for å øke oppslutningen om en ambisiøs klimapolitikk, ved å belønne alle som innretter seg miljøvennlig, ved at økte avgifter betales tilbake til folk.

  10. Stortinget ber regjeringen utrede og stimulere til lokale selvfinansierende varianter av klimabelønningsordninger i kommuner og fylkeskommuner for å øke oppslutningen om en ambisiøs klimapolitikk.

  11. Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå en klimabelønningsordning for næringslivet. Inntektene fra CO2-avgiften skal gå til klimafond og klimarådgivning til bedrifter.

  12. Stortinget ber regjeringen sikre at statistikk over kommunale klimautslipp publiseres årlig, og senest et halvt år etter avsluttet år.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus og Runar Sjåstad, fra Høyre, Tina Bru, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Theodor Barndon Helland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til forslag fra representanten Une Bastholm om nye virkemidler for utslippskutt i kommunene. Komiteen viser videre til brev av 24. oktober 2019 fra statsråd Ola Elvestuen. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen er enig med forslagsstiller i at kommunene spiller en nøkkelrolle i omstillingen til et lavutslippssamfunn, og at byene har en viktig rolle i dette arbeidet.

Opprette en nasjonal ekspert- og støtteenhet for klimabudsjettering i fylker og kommuner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, ser ikke behov for å etablere en ny enhet. Flertallet registrerer at Oslo, Trondheim, Bergen, Hamar, Nesodden, Kristiansand samt Akershus og Nordland har styringsdokumenter omtalt som klimabudsjett.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Miljødirektoratet og enkelte fylkesmenn har lagt ned et betydelig arbeid med oppfølging av kommunenes klimaarbeid de siste par årene. På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har direktoratet styrket og forbedret arbeidet med å gi støtte og veilede kommunene i klimaarbeidet. Miljødirektoratet har blant annet laget et bedre kommunefordelt klimagassregnskap, nye beregningsverktøy, administrert støtteordningen Klimasats, utbedret veiledningen på Miljøkommune.no og i webinarer og lagt til rette for aktivitet i lokale og regionale nettverk og møteplasser. Dette flertallet merker seg at arbeidet med å veilede kommunene vil ha høy prioritet i direktoratet også framover.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, støtter intensjonen om at alle kommuner og fylker utarbeider egne klimabudsjett samt vurderer klimakonsekvenser i relevante saker, men det er avgjørende at kommunene selv får et eierforhold til prosessen og innholdet.

Skjerpe det nasjonale klimamålet til 60 pst. kutt innen 2030 sammenlignet med 1990

Flertallet konstaterer at regjeringen arbeider for at EUs samlede ambisjonsnivå øker til 55 pst., at norsk klimapolitikk er knyttet til EU, og at regjeringen vil melde inn et forsterket klimamål til FN i 2020. Regjeringen vil utarbeide en plan for å oppfylle Norges forpliktelser med 45 pst. innenlandsk reduksjon i ikke-kvotepliktig sektor. Flertallet viser til kommunenes selvstyre og til at klimaarbeidet må forankres lokalt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til klimalovrapporteringen, initiert og innført av regjeringspartiene. Dette har bidratt til de første klimabudsjettene i et statsbudsjett, en praksis som skal videreføres og forbedres. Disse medlemmer viser videre til avtalen med EU, der klimabudsjett inngår som en del av virkemidlene.

Tilpasse statlig regelverk

Komiteen viser til at Stortinget i 2015 ba regjeringen om å gjennomgå eksisterende lovgivning som kan ha betydning på klimaområdet. I Prop. 77 L (2016–2017) Klimaloven ble det gjort en slik vurdering. Eksisterende regelverk åpner opp for å ta og vektlegge klimahensyn både sektorovergripende og sektorspesifikt. Gjennom avtalen med EU om felles oppfyllelse av utslippsmål for 2030 vil Norge få ytterligere juridisk forpliktende rammer for klimapolitikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det er viktig at klimakonsekvenser blir hensyntatt ved fremtidige lovendringer.

Utvide kommunenes myndighet til å kutte utslipp

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det hvert fjerde år fremmes oppdaterte nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. De siste nasjonale forventningene ble vedtatt 14. mai 2019 med blant annet forventninger om at kommunene arbeider med å redusere utslipp av klimagasser, inkludert utslipp fra arealbruksendringer, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Kommunene har stor lokal frihet til å stille krav til miljøkvalitet og grenseverdier for tillatt forurensning samt andre krav til miljøkvalitet i reguleringsarbeidet. I desember 2016 ble forskrift vedtatt som åpner for at kommuner gjennom lokal forskrift kan etablere en permanent lavutslippssone i ett eller flere områder for å motvirke lokal luftforurensning.

Komiteen mener det er viktig å være lydhør for innspill fra kommunene på tiltak som kan redusere klimaavtrykket.

Prioritere mer penger til klimakutt i kommunene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at klimasatsordningen ble innført som en femårig ordning i 2016. Det er gitt tilsagn om 628 mill. kroner til 951 prosjekter. Det er foreslått 181,1 mill. kroner til ordningen i statsbudsjettet for 2020. I tillegg er det avsatt 80 mill. kroner til en øremerket midlertidig hurtigbåtsatsing under Klimasats. Menon Economics gjennomfører en treårig følgeevaluering, men har ikke faglig grunnlag til å kunne kvantifisere utslippsreduksjonene. I tillegg til Klimasats kan kommunene søke Enova og miljøteknologiordningen.

Flertallet støtter dagens rammestyring av kommunene, som er basert på objektive kriterier. Flertallet går imot å differensiere rammetilskuddet ut fra ønsker om hvordan miljøhensyn bør ivaretas.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, forventer at regjeringen i løpet av våren 2020 tar en investeringsbeslutning om videre satsing på fangst, transport og lagring av CO2.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens offensive arbeid for å lykkes med fangst, transport og lagring av CO2. Disse medlemmer viser til at en investeringsbeslutning ikke kan fattes før beslutningsgrunnlaget er ferdig, men merker seg at det planlegges for beslutning høsten 2020.

Inntektssystemet for kommunesektoren og mer klimasmarte offentlige innkjøp

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at gjeldende anskaffelsesregelverk har en skal-bestemmelse om at det offentlige skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremmer klimavennlige løsninger der dette er relevant. Kommunene må få økt kompetanse på hvordan de kan stille relevante miljøkrav tilpasset type oppdrag. Flertallet fraråder et generelt regelverkskrav om en bestemt type sertifiseringsordning.

Avvikle fossil cruisetrafikk

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, har merket seg at regjeringen har bedt Sjøfartsdirektoratet om å utrede muligheten for å utvide miljøkravene i verdensarvfjordene til cruiseskip i andre norske fjorder. Siden 2015 har Enova innvilget over 0,5 mrd. kroner i støtte til om lag 80 landstrømprosjekter. I 2018 åpnet Kristiansand havn Europas største landstrømanlegg tilpasset cruiseskip, og Bergen havn vil tilby det samme i 2020. Enova har også gitt støtte til landstrømanlegg for cruise i Ålesund.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det må stilles miljøkrav til alle skip som anløper norske havner.

Stimulere til lokal grønn energiproduksjon og -sparing

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til økt lokalt selvstyre, Klimasats, Enova og Innovasjon Norge som gir mulighet for lokale tiltak. Alle nettselskap har tilknytningsplikt, slik at alle som ønsker tilgang til nettet, skal få det. Plusskundeordningen gir mulighet til å selge overskuddsproduksjon på inntil 100 kW. Plusskunder betaler ikke elavgift eller nettleie for strømmen de produserer og bruker selv, og heller ikke innmatingstariff på strømmen de leverer inn til strømnettet. Enova vurderer løpende innretning på programmene og justerer dem i forhold til markedsutviklingen, men gir ikke lån eller annen finansiering til privatpersoner ut over investeringsstøtten gjennom Enovatilskuddet. Flertallet viser også til at Enova i noen tilfeller har mulighet for å gi betingede lån til avlastning av teknisk risiko i demonstrasjonsprosjekter for energi- og klimateknologi for bedrifter.

Nasjonal klimabelønning

Komiteen viser til at dagens CO2-avgift setter en pris på utslipp av CO2 i tråd med «forurenser betaler»-prinsippet for å gi husholdningene og bedrifter insentiv til å redusere utslippene. Norge innførte CO2-avgiften i 1991 som et av de første landene i verden. Inntektene går til fellesskapet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at dersom de skulle utbetales som en kontantytelse til innbyggerne, vil det skape et inndekningsbehov på ca. 9 mrd. kroner årlig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter prinsippet om CO2-fond for næringstransporten som insentiv i omstillingsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens innføring av nullutslippsfond for næringstransporten.

Stimulere til lokale selvfinansierende varianter av klimabelønningsordninger

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, konstaterer at om lag 2/3 av klimautslippene i ikke-kvotepliktig sektor er ilagt avgift, herunder utslipp fra nær all bruk av fossil energi. Kommunene har anledning til å iverksette belønningsordninger som blant annet tilskudd til utskifting av vedovner, oljetanker og kjøp av elsykler, samt differensiering i bomringer og lavutslippssoner. Gratis parkering, fergetransport og tilgang til kollektivfelt kan fastsettes lokalt, men utslippsfrie biler skal ikke ha mer enn halvparten av taksten.

Klimabelønningsordning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at Enova forvalter et nullutslippsfond for næringstransport for å redusere utslipp og bidra til en raskere omstilling til lavutslipp.

Årlig publisering av kommunale klimautslipp

Komiteen viser til at Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte statistikk over kommunefordelte klimagassutslipp frem til 2012, men dette ble avviklet fordi det ikke var mulig å beregne utslipp med tilstrekkelig tallkvalitet. SSB har publisert fylkesstatistikk siden 2014 og kommuneanalyse fra 2016. Miljødirektoratet i samarbeid med KS arbeidet parallelt med å forbedre det kommunefordelte klimagassregnskapet. Ferdig løsning var klar i 2019 og erstatter SSBs kommuneanalyse og fylkesstatistikk. Det publiseres kommunefordelt regnskap årlig. Målet er at alle kommuner skal få informasjon med et detaljnivå som gjør det mulig å vurdere tilstand og utvikling.

Generelle merknader

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet deler forslagsstillers syn på at kommunene spiller en nøkkelrolle i omstillingen til et lavsutslippssamfunn. Disse medlemmer noterer seg at Oslo blir holdt frem som et eksempel på en suksess som forslagsstiller ønsker som en modell som kan brukes over hele landet. Disse medlemmer ser at forslagsstiller peker på at staten har et ansvar for å bidra og tilrettelegge for kommunenes mulighet til å drive aktiv og reell klimapolitikk og redusere utslipp lokalt. Disse medlemmer er enige i at staten har et ansvar, men at ansvaret ikke kan utøves uten medvirkning fra kommunene.

Disse medlemmer vil også peke på at Oslo har utviklet sin modell ut fra det regelverk og de retningslinjer som allerede er gjeldende, og mener behovet for en større endring av disse fremstår som usikkert. Disse medlemmer vil videre understreke at det er bred enighet om de aller fleste av forslagene som legges frem, også tverrpolitisk, og at forslagene i stor grad består av at regjeringen bes om å tilrettelegge, utrede og stimulere til at vedtatt politikk blir oppfylt.

Disse medlemmers utgangspunkt er at kommunenes mulighet og motivasjon til å spille den nøkkelrollen i klimaarbeidet som forslagsstiller peker på, er avhengig av at kommunene selv er involvert i dette arbeidet og kan påvirke det. Disse medlemmer viser til at det lokale selvstyret forutsetter dialog, samarbeid og forankring av virkemidler overfor kommunene for å lykkes i dette arbeidet. Disse medlemmer mener at en bedre måte å nå målet på i denne sammenheng er å be regjeringen sette i gang et arbeid om virkemidler og tiltak for lokalt klimaarbeid og utslippskutt i kommunene, hvor kommunene blir involvert og hørt, for deretter å komme tilbake til Stortinget med en plan for iverksettelse av dette arbeidet. Disse medlemmer mener at kommunene må få være med på å påvirke og prege arbeidet, slik at man finner frem til de beste tiltakene og virkemidlene lokalt og faktisk utarbeider den politikken som fungerer best i kommunene. Disse medlemmer mener at man for å lykkes på dette området må legge opp til et reelt samarbeid mellom stat og kommune, og at dette også innebærer en økt handlefrihet for kommunene på sin side til å sette inn tiltak som vurderes som formålstjenlige for en god og effektiv lokal klimapolitikk. Disse medlemmer vil til slutt understreke at mange kommuner allerede jobber godt med utslippskutt og klimapolitikk på selvstendig grunnlag, og at en kartlegging av nettopp det arbeidet må være en del av et arbeidet.

På denne bakgrunn vil komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for iverksettelse av virkemidler og tiltak for lokalt klimaarbeid og reelle utslippskutt i kommunene. Planen utformes i et samarbeid mellom stat og kommunesektor.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at en form for klimaavgift til fordeling med en kompensasjon for høyere kostnader når forurensning må koste mer, vil kunne være nødvendig for å gjennomføre en klimaomstilling på en måte som er rettferdig. Dette medlem mener likevel slik kompensasjon kan skje på ulike måter, også gjennom omfordeling i skattesystemet, hvor helheten sørger for at de som har minst, får mest. Dette medlem mener derfor at forslaget om en direktebetaling først må utredes for å gi et best mulig resultat før det konkluderes med at det skal innføres som et forslag.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag om en nasjonal klimabelønning (også kalt karbonavgift til fordeling, KAF) for bensin og diesel og flyreiser for å øke oppslutningen om en ambisiøs klimapolitikk ved å belønne alle som innretter seg miljøvennlig, ved at økte avgifter betales tilbake til folk.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en klimabelønningsordning for næringslivet. Inntektene fra CO2-avgiften kan gå til klimafond og klimarådgivning til bedrifter.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til at kommunene i hele Norge spiller en nøkkelrolle i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Miljødirektoratet anslår at kommunene kan bidra til å redusere klimagassutslippene globalt med 13–26 millioner tonn årlig. Det tilsvarer 15–30 pst. av det samlede utslippet fra nordmenns forbruk og 25–50 pst. av utslippene fra norsk territorium.

Flertallet viser til at kommunene kan bidra særlig på tre måter: De kan kutte direkte utslipp innenfor kommunegrensene, for eksempel fra veitrafikk, fossil oppvarming, avfall og jordbruk. Dette vil bidra til oppfyllelsen av nasjonale klimamål. Videre kan de gjennom klimakrav og endret forbruk bidra til kutt utenfor kommunen og landet fra produksjon av mat, forbruksvarer og reiser. Endelig kan de gjennom innovative klimavennlige anskaffelser bidra til å utvikle nullutslippsteknologi som er viktig for Norge og verden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne understreker at byene spiller en spesielt viktig rolle i dette arbeidet. Verdens byer står for 70 pst. av de totale klimagassutslippene. Samtidig gjøres det her store fremskritt. Både Oslo, Trondheim og Bergen har ambisiøse klimamål og egne klimabudsjetter. Flere kommuner og fylkeskommuner følger nå etter. Oslo har blitt trukket frem som et internasjonalt klimaforbilde. Det grønne byrådet har som kanskje eneste by i verden satt et utslippsmål i tråd med Paris-avtalen: Utslippene skal reduseres med hele 95 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.

Disse medlemmer mener suksessoppskriften fra Oslo nå må kopieres og implementeres i byer og kommuner over hele landet, tilpasset lokale behov. Staten har et ansvar for å bidra til dette ved å fjerne barrierer, stille krav og styrke tilgjengelige ressurser.

Disse medlemmer viser til at kommunene er pålagt å utarbeide planer for å redusere klimagassutslippene. De fleste kommuner har nå en slik plan, men det er stor forskjell på hvor mye kommunene gjør. Disse medlemmer mener det trengs tydeligere forventninger og bedre oppfølging fra statens side for å løfte den totale innsatsen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det ikke stilles krav til hvor mye utslippene skal kuttes i kommunene, eller hvilke utslipp som skal kuttes. Disse medlemmer mener det er viktig å tydeliggjøre dette, slik at det ikke bare lages planer som blir lagt i en skuff, men at planene faktisk bidrar til å realisere potensialet for utslippskutt. De nasjonale utslippene skal kuttes med 40 pst. innen 2030, og det er naturlig at alle kommuner bidrar til dette ved å redusere egne utslipp.

Disse medlemmer mener at det nasjonale målet for 2030 må økes til 60 pst. innen 2030, og at kommunene bør pålegges å sette mål om minst 60 pst. klimakutt i kommunen innen 2030. Kommunene bør videre pålegges å rapportere på måloppnåelse på dette området.

For at planene skal brukes som aktive styringsdokumenter, er det etter disse medlemmers oppfatning viktig at utslippsbudsjetter og -regnskaper utarbeides og blir en del av budsjettprosessen i kommunen. De siste årene har bedre verktøy og beregningsnormer kommet på plass for dette formålet. Likevel er det behov for å styrke kompetansen.

Disse medlemmer viser til at begrenset handlingsrom for å kutte utslipp innenfor kommunegrensen utgjør en barriere for klimagassreduksjoner. Eksempler på dette er at kommunene i dag ikke kan opprette lavutslippssoner av hensyn til klima, og at de mangler hjemmel for å stille krav til energi- og materialbruk i områdereguleringer.

Disse medlemmer viser til at mangel på kompetanse og kommunenes økonomiske situasjon er andre begrensninger for muligheten til å kutte utslipp. Kommunene har selv gitt uttrykk for at oppfølgingen av klimaarbeidet er svært avhengig av personalressurser, og at økonomi vanskeliggjør klimaarbeidet i svært stor grad.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at kommunene i dag kan få støtte til klimatiltak gjennom Klimasats-ordningen. En evaluering utført på oppdrag fra Miljødirektoratet viser at det er behov for å utvide ordningen ved å fjerne maksimal støttesats og redusere kravet til egenandel. I tillegg er flertallet av den oppfatning at det bør settes av mer ressurser til å behandle søknader.

Når det gjelder kompetanse, benytter kommunene i dag ofte konsulenter i klimaarbeidet. Dette kan svekke eierskapet og gjøre det vanskeligere å spre kunnskap fra administrasjon til politikere og dermed få politisk tilslutning til realisering av planer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener derfor det er et behov for økt kompetanse på klima og miljø i administrasjonen i mange kommuner. Det kan oppnås ved å gi kommunene midler til å ansette flere klima- og miljørådgivere.

Disse medlemmer viser til at offentlige anskaffelser har et klimafotavtrykk på rundt 12 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge Asplan Viak. Hele 70 pst. av disse utslippene kan reduseres gjennom klimasmarte offentlige anskaffelser ifølge DIFI og Miljødirektoratet.

Disse medlemmer viser til at anskaffelsesforskriften åpner for at det kan stilles miljøkrav ved anskaffelser der det er relevant. Disse medlemmer mener det må være en forpliktelse at offentlige innkjøpere skal stille miljøkrav, og ikke en mulighet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne understreker at offentlige innkjøp også er et kraftig innovasjonsfremmende verktøy for å utvikle klimaløsninger. Det bør derfor settes av økte statlige midler til risikoavlastning ved slike innkjøp, samtidig som kompetansen hos innkjøpere, samt møteplasser mellom det offentlige og innovasjonsbedrifter, styrkes.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at klima- og miljøavgifter skal ha til hensikt å kutte utslipp, ikke finansiere stat og kommuner. Samtidig vil det å belønne alle som innretter seg miljøvennlig, skape oppslutning om nødvendige klima- og miljøavgifter. Disse to hensynene kan kombineres ved at økte avgifter betales tilbake til folk. Dette medlem ønsker derfor en slik nasjonal klimabelønning for bensin, diesel og flyreiser og lokale selvfinansierende varianter av klimabelønningsordninger i kommuner og fylkeskommuner. Dette medlem mener at klimabelønning skal ha differensiert utbytte for by og land der det er relevant – for eksempel som kompensasjon for at en i distriktene er avhengig av bilen, mens det i de store byene er tilfredsstillende kollektivtilbud og kortere avstander.

Dette medlem viser til at flere partier og ungdomspartier ønsker å innføre en form for klimabelønning. Blant annet vedtok Unge Venstre nylig at de vil innføre klimabelønning (KAF).

Dette medlem ønsker også en klimabelønningsordning for næringslivet. Inntektene fra CO2-avgiften skal gå til klimafond og klimarådgivning til bedrifter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at cruiseskip bruker enorme mengder fossil energi, gjerne tungolje eller diesel. Det betyr betydelige klimagassutslipp og lokal luftforurensning. Flere undersøkelser, blant annet fra NHO Reiseliv, viser at cruiseturisme er den mest forurensende formen for turisme – og at de besøkende turistene legger igjen lite penger i Norge og bidrar lite til lokal verdiskaping. Samtidig legger cruiseskipene beslag på noen av de beste sjønære arealene i byene.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en nasjonal ekspert- og støtteenhet for klimabudsjettering i fylker og kommuner.»

«Stortinget ber regjeringen skjerpe det nasjonale klimamålet til 60 pst. kutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå, og sørge for at kommunene må bidra, blant annet ved å stille følgende krav til at kommunene må:

  • a. fra 2020 ha et eget klimabudsjett med konkrete tiltak og ansvarsfordeling som styringsdokument på lik linje med budsjett og økonomiplan.

  • b. vurdere klimakonsekvensene i alle relevante saker til politisk behandling.

  • c. utarbeide en klimastrategi for kommunens eierskap.

  • d. vurdere klimarisiko og -muligheter i styrende dokumenter for kommunens fondsplasseringer og andre investeringer.

  • e. fjerne alle fossile utslipp fra egen virksomhet innen 2025.»

«Stortinget ber regjeringen systematisk gå gjennom og endre statlig regelverk slik at det bidrar til å nå mål om utslippskutt lokalt og nasjonalt.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide kommunenes myndighet til å kutte utslipp. Blant annet må kommunene få hjemmel for å innføre lavutslippssoner av hensyn til klima og kunne stille krav til energi- og materialbruk i områdereguleringer.»

«Stortinget ber regjeringen om å prioritere mer penger til klimakutt i kommunene blant annet ved å:

  • a. utvide Klimasatsordningen kraftig, fjerne maksimal støttesats og redusere kravet til egenandel.

  • b. gi kommunene midler til å ansette flere klima- og miljørådgivere.

  • c. belønne foregangskommuner med raske reduksjoner i klimautslipp.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å prioritere mer penger til klimakutt i kommunene ved å vektlegge kommunenes ambisjon og potensial for klimakutt i fordelingen av inntekter og rammetilskudd mellom kommunene.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å prioritere mer penger til klimakutt i kommunene blant annet ved å øke statens bidrag til kutt i store kommunale punktutslipp, som f.eks. CO2-rensing av avfallsforbrenning»

«Stortinget ber regjeringen gjøre offentlige innkjøp klimasmarte blant annet ved å:

  • a. endre anskaffelsesforskriften som i dag sier at det kan stilles miljøkrav ved anskaffelser, til at det ved offentlige innkjøp skal stilles miljøkrav.

  • b. endre anskaffelsesforskriften til å pålegge foretak som vil prekvalifisere seg i offentlige anbudskonkurranser, å ha dokumenterte tilfredsstillende miljøforpliktelser, for eksempel via Miljøfyrtårn-sertifisering.

  • c. lage en nasjonal anskaffelsesstrategi etter modell av Oslo kommune, som fastsetter når fornybar- eller nullutslippsløsninger skal velges i offentlige innkjøp.

  • d. subsidiere merkostnader ved kommunale innkjøp som er mer klima-, ressurs- og miljøsmarte enn billigere alternativer.»

«Stortinget ber regjeringen om å tilrettelegge for en planmessig avvikling av fossilbasert cruisetrafikk til fordel for cruisetrafikk basert på fornybare energikilder, med følgende mål:

  • a. Den fossilbaserte cruisetrafikken i Norge må avvikles innen 2025.

  • b. Norske havner skal stille krav om landstrøm for alle anløp innen 2024.»

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge og stimulere til lokal grønn energiproduksjon og -sparing blant annet ved å:

  • a. gi kommunen en rolle som initiativtaker til og rådgiver for utslippskutt, ikke bare for egen virksomhet, men til kommunens innbyggere og næringsliv.

  • b. styrke Enovas muligheter til å stimulere lokalprodusert energi gjennom økte tilskudd til solenergi med mer, begrenset oppad til 50 pst. av anleggets kostnader.

  • c. gi energiselskapene mottaksplikt for lokalprodusert strøm til en framforhandlet rettferdig pris.

  • d. gjøre det lettere for kommuner, fylker og større bedrifter å få konsesjon til produksjon av solenergi som de kan bruke selv eller selge.

  • e. tilby gunstig finansiering for de tiltak som Enova gir støtte til, f.eks. etterisolasjon, varmestyring, varmepumpe og solfanger. Dette skal dekke kostnadene ut over det som Enova gir støtte til, og gi flere råd og incentiv til boligoppgradering som gir lavere klimautslipp.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en nasjonal klimabelønning (også kalt karbonavgift til fordeling, KAF) for eksempel for bensin, diesel og flyreiser for å øke oppslutningen om en ambisiøs klimapolitikk ved å belønne alle som innretter seg miljøvennlig, ved at økte avgifter betales tilbake til folk.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og stimulere til lokale selvfinansierende varianter av klimabelønningsordninger i kommuner og fylkeskommuner for å øke oppslutningen om en ambisiøs klimapolitikk.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en klimabelønningsordning for næringslivet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at statistikk over kommunale klimautslipp publiseres årlig, og senest et halvt år etter avsluttet år.»

Uttalelse fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Komiteens utkast til innstilling ble 26. november 2019 oversendt til kommunal- og forvaltningskomiteen for uttalelse.

Kommunal- og forvaltningskomiteen uttaler følgende i brev av 3. desember 2019:

«Kommunal- og forvaltningskomiteen viser til brev fra energi- og miljøkomiteen av 26. november 2019 hvor komiteen er bedt om å gi sin uttalelse før innstilling avgis.

Komiteen har følgende uttalelse:

Komiteen viser til merknadene og forslagene fra de respektive partiers medlemmer i energi- og miljøkomiteen, og støtter disse.»

Uttalelse fra finanskomiteen

Komiteens utkast til innstilling ble 27. november 2019 oversendt til finanskomiteen for uttalelse.

Finanskomiteen uttaler følgende i brev av 3. desember 2019:

«Finanskomiteen viser til utkast til innstilling datert 27. november 2019 vedrørende representantforslag fra stortingsrepresentant Une Bastholm om nye virkemidler for utslippskutt i kommunene.

Finanskomiteens medlemmer slutter seg til energi- og miljøkomiteens utkast til innstilling og har ingen ytterligere merknader.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen utrede en klimabelønningsordning for næringslivet.

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 2

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for iverksettelse av virkemidler og tiltak for lokalt klimaarbeid og reelle utslippskutt i kommunene. Planen utformes i et samarbeid mellom stat og kommunesektor.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 3

Stortinget ber regjeringen opprette en nasjonal ekspert- og støtteenhet for klimabudsjettering i fylker og kommuner.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen skjerpe det nasjonale klimamålet til 60 pst. kutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå, og sørge for at kommunene må bidra, blant annet ved å stille følgende krav til at kommunene må:

  • a. fra 2020 ha et eget klimabudsjett med konkrete tiltak og ansvarsfordeling som styringsdokument på lik linje med budsjett og økonomiplan.

  • b. vurdere klimakonsekvensene i alle relevante saker til politisk behandling.

  • c. utarbeide en klimastrategi for kommunens eierskap.

  • d. vurdere klimarisiko og -muligheter i styrende dokumenter for kommunens fondsplasseringer og andre investeringer.

  • e. fjerne alle fossile utslipp fra egen virksomhet innen 2025.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen systematisk gå gjennom og endre statlig regelverk slik at det bidrar til å nå mål om utslippskutt lokalt og nasjonalt.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide kommunenes myndighet til å kutte utslipp. Blant annet må kommunene få hjemmel for å innføre lavutslippssoner av hensyn til klima og kunne stille krav til energi- og materialbruk i områdereguleringer.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen om å prioritere mer penger til klimakutt i kommunene blant annet ved å:

  • a. utvide Klimasatsordningen kraftig, fjerne maksimal støttesats og redusere kravet til egenandel.

  • b. gi kommunene midler til å ansette flere klima- og miljørådgivere.

  • c. belønne foregangskommuner med raske reduksjoner i klimautslipp.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen om å prioritere mer penger til klimakutt i kommunene blant annet ved å øke statens bidrag til kutt i store kommunale punktutslipp, som f.eks. CO2-rensing av avfallsforbrenning.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen gjøre offentlige innkjøp klimasmarte blant annet ved å:

  • a. endre anskaffelsesforskriften som i dag sier at det kan stilles miljøkrav ved anskaffelser, til at det ved offentlige innkjøp skal stilles miljøkrav.

  • b. endre anskaffelsesforskriften til å pålegge foretak som vil prekvalifisere seg i offentlige anbudskonkurranser, å ha dokumenterte tilfredsstillende miljøforpliktelser, for eksempel via Miljøfyrtårn-sertifisering.

  • c. lage en nasjonal anskaffelsesstrategi etter modell av Oslo kommune, som fastsetter når fornybar- eller nullutslippsløsninger skal velges i offentlige innkjøp.

  • d. subsidiere merkostnader ved kommunale innkjøp som er mer klima-, ressurs- og miljøsmarte enn billigere alternativer.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen om å tilrettelegge for en planmessig avvikling av fossilbasert cruisetrafikk til fordel for cruisetrafikk basert på fornybare energikilder, med følgende mål:

  • a. Den fossilbaserte cruisetrafikken i Norge må avvikles innen 2025.

  • b. Norske havner skal stille krav om landstrøm for alle anløp innen 2024.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen tilrettelegge og stimulere til lokal grønn energiproduksjon og -sparing blant annet ved å:

  • a. gi kommunen en rolle som initiativtaker til og rådgiver for utslippskutt, ikke bare for egen virksomhet, men for kommunens innbyggere og næringsliv.

  • b. styrke Enovas muligheter til å stimulere lokalprodusert energi gjennom økte tilskudd til solenergi med mer, begrenset oppad til 50 pst. av anleggets kostnader.

  • c. gi energiselskapene mottaksplikt for lokalprodusert strøm til en framforhandlet rettferdig pris.

  • d. gjøre det lettere for kommuner, fylker og større bedrifter å få konsesjon til produksjon av solenergi som de kan bruke selv eller selge.

  • e. tilby gunstig finansiering for de tiltak som Enova gir støtte til, f.eks. etterisolasjon, varmestyring, varmepumpe og solfanger. Dette skal dekke kostnadene ut over det som Enova gir støtte til, og gi flere råd og incentiv til boligoppgradering som gir lavere klimautslipp.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen utrede en nasjonal klimabelønning (også kalt karbonavgift til fordeling, KAF) for eksempel for bensin, diesel og flyreiser for å øke oppslutningen om en ambisiøs klimapolitikk ved å belønne alle som innretter seg miljøvennlig, ved at økte avgifter betales tilbake til folk.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen utrede og stimulere til lokale selvfinansierende varianter av klimabelønningsordninger i kommuner og fylkeskommuner for å øke oppslutningen om en ambisiøs klimapolitikk.

Forslag 14

Stortinget ber regjeringen sikre at statistikk over kommunale klimautslipp publiseres årlig, og senest et halvt år etter avsluttet år.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 15

Stortinget ber regjeringen utrede forslag om en nasjonal klimabelønning (også kalt karbonavgift til fordeling, KAF) for bensin og diesel og flyreiser for å øke oppslutningen om en ambisiøs klimapolitikk ved å belønne alle som innretter seg miljøvennlig, ved at økte avgifter betales tilbake til folk.

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen utrede en klimabelønningsordning for næringslivet. Inntektene fra CO2-avgiften kan gå til klimafond og klimarådgivning til bedrifter.

Forslag fra Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 17

Stortinget ber regjeringen om å prioritere mer penger til klimakutt i kommunene ved å vektlegge kommunenes ambisjon og potensial for klimakutt i fordelingen av inntekter og rammetilskudd mellom kommunene.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:176 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Bastholm om nye virkemidler for utslippskutt i kommunene – vedtas ikke.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 5. desember 2019

Ketil Kjenseth

Ruth Grung

leder

ordfører