Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn
Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati
og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Jenny Klinge og Emilie Enger
Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til
Dokument 8:173 S (2018–2019) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Maria Aasen-Svensrud, Lene Vågslid, Jan Bøhler, Hadia Tajik, Kari
Henriksen og Ingvild Kjerkol om tiltak for å bekjempe netthets.
Komiteen viser videre til at
forslagsstillerne berører et pågående og økende samfunnsproblem
med hets og sjikane på nett, da særlig i kommentarfelt og i sosiale medier,
og at en står overfor en situasjon der samfunnsdebattanter, politikere
og vanlige folk opplever ubehag og trusler i så stor grad at de
ved enkelte tilfeller avstår fra å synliggjøre sitt standpunkt i
den offentlige debatten. Komiteen registrerer også at
forslagsstillerne mener at det bør rettes oppmerksomhet mot forskjellene mellom
hatefulle ytringer, trusler, netthets og uheldig debattkultur for
å sikre riktig oppfølging av de ulike kategoriene.
Komiteen registrerer videre
at forslagsstillerne peker på forskjellige tiltak som bør iverksettes
for å bekjempe problemet – blant annet at politiet må få tilført tilstrekkelige
ressurser for å kunne øke egen kompetanse og systematikk i arbeidet,
at politiet må få et tydelig mandat og en klar strategi i arbeidet
mot hatytringer og at forebygging må være en viktig del, blant annet
gjennom å øke innsatsen til politiets nettpatruljer og styrke opplæringen
i skolen om kildekritikk, teknologisk utvikling, etikk og generelt
nettvett. Videre viser forslagsstillerne til at Riksadvokaten og
statsadvokatene spiller en viktig rolle i oppfølgingen av straffbare
ytringer og at statsadvokatenes rolle bør vurderes med tanke på
å øke innsatsen i saker som omhandler hatefulle ytringer.
Komiteen viser for øvrig til
forslagsstillernes forslag referert over.
Komiteen viser også til vedlagt
brev fra statsråden av 14. oktober 2019, hvor de ulike forslagene
vurderes. Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for
forslaget.
Fleirtalet i komiteen,
medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Senterpartiet, deler
forslagsstillarane sine synspunkt om at det er av stor betydning
å ta vare på ein engasjerande, respektfull og sakleg offentleg debatt
og at ein ikkje skal akseptere at enkeltmenneske vert hetsa til
tausheit for meiningane sine. Fleirtalet deler vidare uroa
over det auka omfanget av hatefulle ytringar og trugslar mot politikarar
og andre som deltek i samfunnsdebatten. Vi må erkjenne at vi har
demokratiske utfordringar også i vårt land som det er viktig å sette
inn tiltak mot. Fleirtalet vil
difor vere tydelege på at ytringsfridomen skal stå sterkt, og at
han er ein grunnleggjande menneskerettsleg verdi i det norske demokratiet.
Alle som deltek i samfunnsdebatten, skal kunne ytre seg fritt, også
på nettet.
Fleirtalet vil vise til at
nyare undersøkingar fortel oss at mange politikarar opplever hets
og trugslar på grunn av sitt politiske engasjement. Mange lokalpolitikarar
har den siste tida stått fram og fortalt om sine opplevingar, og
om at dei unngår å stille i debattar, delta i nettdiskusjonar og
fronte saker fordi dei er redde for hets. Fleirtalet tek avstand frå
eit slikt debattklima og ser denne typen ytringar og hets mot politikarar
og andre samfunnsdebattantar som heilt uakseptable. Fleirtalet meiner
det skal være trygt å seie meiningane sine høgt. Det skal vere lov
å vere ueinig, men ein bør legge vekt på å møte meiningsmotstandarane
med respekt – både på internett og ansikt til ansikt.
Fleirtalet registrerer at regjeringa
tek utviklingstrekka ein ser i samfunnsdebatten på stort alvor,
og vil framheve at fleire departement er involverte- og samarbeider
på tvers for å ta tak i utfordringane. Fleirtalet er tilfreds med
at regjeringa tydeleg viser at dette er eit prioritert område.
Fleirtalet registrerer vidare
at statsråden i sitt grundige svarbrev til komiteen av 14. oktober
2019 tydeleggjer politiet og domstolane sitt arbeid retta mot hatefulle
ytringar, aktuelle lovheimlar, strafferammer, aktuelle rettleiarar
og andre relevante pågåande prosessar. Fleirtalet har tillit til at
regjeringa sitt arbeid retta mot hatefulle ytringar og netthets
har høg prioritet, og at dei problemstillingane forslagsstillarane
har sett fokus på, vert varetatt på ein hensiktsmessig måte.
Medlemene i komiteen
frå Høgre og Framstegspartiet viser til at statsråden i sitt
svarbrev av 14. oktober 2019 peikar på at hatefulle ytringar er
alvorleg kriminalitet som må etterforskast og handsamast på ein
grundig og adekvat måte av politiet, påtalemyndigheita og domstolane. Desse medlemene viser
vidare til at strafferamma for å framsette hatefulle ytringar er
bøter eller fengsel i inntil tre år, jf. straffelova § 185. Ved
«aktlaust brot» (uaktsom overtredelse) er den øvre strafferamma
fengsel i inntil eitt år. Desse medlemene meiner at «overtredelsesgebyr»
eller andre administrative sanksjonar, til liks med forenkla førelegg,
kan sende eit uheldig signal om at slike handlingar ikkje vert tatt
tilstrekkeleg på alvor.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er glade for
at komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet
merker seg den alvorlige situasjonen som hets og sjikane på nett
er. Likevel er disse medlemmer bekymret
over at regjeringspartiene og Senterpartiet ikke tar inn over seg
de store endringene som har oppstått med tanke på ytringer på nett,
men nøyer seg med å være tilfreds med høyreregjeringens håndtering
av temaet. Disse
medlemmer mener det er på høy tid at det settes i gang et
overordnet arbeid som på en grundig måte reflekterer og belyser
alle sider ved utviklingen, slik disse medlemmer har foreslått i
sitt forslag.
Disse medlemmer viser til at
vårt samfunn er et stort fellesskap. Dette fellesskapet gjelder
også på nett. Når enkeltmennesker utsettes for hets eller sjikane
og med dette vegrer seg for å uttale sin mening, delta i demokratiet
eller samfunnsdebatten, da er det etter disse medlemmers mening særdeles
viktig at samfunnet tar denne problematikken på aller høyeste alvor.
Disse medlemmer mener at vi
må ta opp kampen mot netthets slik at alle får like muligheter til
å delta i samfunnsdebatten og ytre sine meninger uten å bli utsatt
for hets, sjikane og trakassering.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiets grunnpilarer er frihet, likhet og rettferdighet. Disse medlemmer kan
derfor ikke akseptere en utvikling der netthets begrenser menneskers
ytringsfrihet og stopper dem fra å delta i vårt demokrati. Storsamfunnet må
derfor gå i front og lede an for å skape en respektfull, saklig
og engasjerende digital debatt.
Disse medlemmer vil vise til
at tilbakemeldinger fra samfunnsdebattanter over hele landet peker
på at netthets kan få svært negative følger for dem som blir utsatt
for det, og kan i ytterste konsekvens hemme demokratiet. Disse medlemmer vil
jobbe for at sosiale media og andre digitale debattflater skal være
en arena der folk kan møtes for å bli opplyst og diskutere utfordringene
samfunnet står overfor, på en ryddig og respektfull måte.
Disse medlemmer viser til svarbrevet
fra departementet og bemerker at det også i dag gjennomføres mye
godt arbeid som knytter seg til denne tematikken. Likevel mener disse medlemmer at
det vil være av stor verdi for vårt samfunn og vårt demokrati at
et bredt offentlig utvalg blir satt ned for å utrede rammene for den
offentlige debatten på nett og i sosiale medier, der grenseoppgangene
for anonym debatt blir drøftet og vurdert. Disse medlemmer mener den krevende problemstillingen
rundt ansvarliggjørelsen av tilretteleggerne for den offentlige
debatten på nett bør settes på dagsordenen. Disse medlemmer registrerer
med dette at regjeringspartiene og Senterpartiet ikke ønsker et
slikt arbeid velkommen, til tross for utallige eksempler og tilbakemeldinger
fra hele landet, men hviler seg på det pågående arbeidet departementet
beskriver og støtter dermed
ikke disse medlemmer i kampen for et trygt og åpent debattklima
også på nett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg for å utrede rammene
for den offentlige debatt på nett og i sosiale medier, der en særlig
vurderer hvor grensene skal gå for anonym deltagelse i offentlig
debatt, og hvordan man bedre kan ansvarliggjøre tilretteleggerne
for offentlig debatt. Utvalget bør se på lovutviklingen i andre
land og vurdere om denne har overføringsverdi til Norge.
Utvalget skal foruten
det ovennevnte ha et mandat som omfatter følgende punkter:
-
Sørge for oppfølging
av vedtak nr. 698 (2017–2018), der regjeringen er bedt om å fremme
forslag om å utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer,
hatkriminalitet og diskriminering slik at de også omfatter hatefulle
ytringer som fremsettes, eller diskriminering som utøves, på grunn
av en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet. Vurdere sammenhengen
mellom kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som diskrimineringsgrunnlag i
straffeloven § 185 og likestillings- og diskrimineringsloven § 39.
-
Vurdere tiltak for
å styrke innhold i og markedsføring av politiets meldetjeneste for
hatefulle ytringer på nett og vurdere i hvilken grad tipsene bør
følges opp av Kripos.
-
Utarbeide et tydelig
mandat til politiet, politidistriktene og statsadvokatene for å
kunne prioritere arbeidet mot hatefulle ytringer, og gjennomgå hvilke
ressurser og hvilken kompetanse som er nødvendig for å kunne forebygge
og stoppe hatefulle ytringer også på nett.
-
Gjennomgå politiets
mulighet til å strømlinjeforme den nasjonale registreringen av anmeldelser
av hatkriminalitet og hatefulle ytringer og systematisere den løpende
datainnsamlingen om slike forbrytelser, og for øvrig se til at FNs
menneskerettskomités anbefalinger i den avsluttende bemerkningen
til Norges syvende periodiske rapport følges opp.
-
Finne tiltak som
vil øke kompetansen om netthets og hatkriminalitet hos politiet,
statsadvokatene og i domstolene.
-
Vurdere mulighetene
og hva som kreves for å etablere en forsøksordning i konfliktrådene,
der ofre for netthets skal ha mulighet til å bringe hetseren til mekling
i konfliktrådet, og der hetseren skal kunne pålegges møteplikt.
-
Legge til rette
for at politiet får myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr eller
annen administrativ sanksjon for netthets.
-
Utrede hvordan mennesker
som er truet på grunn av sine meninger og ytringer kan gis bedre
beskyttelse. Redaktører og journalister skal ha et særskilt vern.
Gå gjennom hvordan politiet kan sørge for etterforskning i disse
sakene, og se på et eventuelt behov for faste kontaktpersoner for
denne gruppen hos politiet.
-
Gjennomgå hvilken
opplæring som i dag gis i nettvett og bruk av sosiale medier i grunnskolen
og vurdere i hvilket stadium av utdanningen dette bør inn med tanke
på videre utvikling av læreplanene på dette området.
-
Gjennomgå forskning
som omhandler netthets, omfanget, teknologiens rolle og hva som
hittil virker som effektive tiltak, og komme med anbefalinger om
videre forskning på området.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener forslagsstillerne tar opp et viktig
tema, og deler intensjonen bak representantforslaget. Disse medlemmer er
imidlertid ikke overbeviste om at en handlingsplan er riktig tiltak
på nåværende tidspunkt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av
hvorvidt det vil være formålstjenlig og forholdsmessig å gi politiet
myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr eller andre administrative sanksjoner
for netthets. Det må gjøres en avveiing av ulike hensyn, inkludert
– men ikke begrenset til – retten til ytringsfrihet og uskyldspresumsjonen.»