Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, lederen Kristin Ørmen Johnsen, Anne Karin Olli og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Anette Carnarius Elseth og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til representantforslag om lukket fritids- og undervisningsopplegg med overnatting i trossamfunn. Komiteen viser til at en del av bakteppet for forslaget er avsløringene om skolefritidstilbud i regi av Det Islamske Kultursenter i Oslo, Drammen og Nedre Eiker, men intensjonen i forslaget er å ramme alle lukkede fritids- og undervisningsopplegg med overnatting over lengre tid som kan innebære segregering, negativ sosial kontroll eller andre skadelige konsekvenser for barn, i alle trossamfunn.

Komiteen viser til at opplæring av barn og unge reguleres av opplæringsloven og friskoleloven. Koranskoler, søndagsskoler og annen trosopplæring i trossamfunn regnes som fritidsaktiviteter og er ikke underlagt offentlig tilsyn etter dagens lovgivning. Komiteen vil understreke at terskelen for å gripe inn i indre anliggender i trossamfunn skal være svært høy.

Komiteen vil påpeke at når gutter og jenter får koranundervisning og leksehjelp hver for seg, kan det føre til isolasjon og manglende integrering i det norske samfunnet. Kjønnsdelte etterskoletilbud med overnatting, hvor barn og unge tilbringer mye av sin fritid, kan føre til at barna får problemer med å integrere seg og delta i vanlige fritidsaktiviteter. Komiteen viser til at trossamfunns motivasjon for å ha slike tilbud er å styrke barns kulturelle og religiøse identitet. De mener videre at det skal gi trygghet og bidra til mestring.

Komiteen viser også til at tros- og livssynsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet som står sterkt i vårt liberale demokrati. Tankefrihet, samvittighet, religion og overbevisning er noe av det mest grunnleggende for et menneske og anses derfor for å stå i en særstilling blant menneskerettighetene. Komiteen merker seg at Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i sin praksis har fremholdt at religionsfriheten, tankefriheten og samvittighetsfriheten er en forutsetning for et demokratisk samfunn, og at pluralismen som nødvendigvis må opptre i et demokratisk samfunn, er avhengig av disse rettighetene.

Komiteen viser til at beskyttelsen av barns rettigheter ble styrket i 2014 gjennom vedtak av ny § 104 i Grunnloven. Bestemmelsen bygger på rettighetene i FNs barnekonvensjon som siden vedtakelsen i 1990 har gitt barn og unge under 18 år et særlig menneskerettsvern med rettigheter som gjelder spesifikt for barn. Komiteen viser også til Barnekonvensjonen artikkel 14, hvor det blant annet står at barn har tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet. I samme artikkel vises det til foreldrenes rett til å veilede barnet om utøvelsen av hans eller hennes rettigheter på en måte som er i samsvar med barnets gradvise utvikling. Videre viser komiteen til Barnekonvensjonen artikkel 31, hvor det står at barn har rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer barnets alder. En av de sentrale rettighetene i konvensjonen, som følger av artikkel 12, er barns rett til å bli hørt og å få si sin mening.

Komiteen mener at barns rett til å medvirke og bestemme selv i spørsmål om tro og livssyn er av stor betydning. Komiteen vil understreke at barns religionsfrihet må tolkes i lys av forholdet mellom foreldre og barn, mellom staten og foreldre og mellom staten og barnet. Komiteen viser til at foreldre har rett til å oppdra sine barn i samsvar med deres religion eller livssyn og har rett og plikt til å veilede sine barn om slike spørsmål.

Komiteen vil peke på at når barn blir kontrollert og fulgt tett opp i sitt miljø, kan det være utfordrende for dem å få oppfylt sine rettigheter. Barn kan mangle kunnskap om rettighetene sine, og de har en sterk lojalitet til sine foreldre og øvrige autoritetspersoner. Komiteen ber derfor departementet sørge for at tros- og livssynssamfunn får informasjon og veiledning om hvilke rettigheter barn har.

I Norge er trosfrihet en viktig menneskerett, og komiteen vil understreke at det er enhver forelders ansvar å oppdra barna i henhold til egen tro, så lenge de ikke bryter loven. Trosopplæring av barn og unge utgjør en sentral del av virksomheten i mange trossamfunn i Norge. Trossamfunn må rette seg etter norsk lov på lik linje med alle andre i det norske samfunnet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er bekymret for innholdet i reportasjen i Aftenposten fra 2. november 2019, hvor såkalte skolefritidstilbud med overnatting for muslimske barn og unge omtales.

Flertallet viser til enighet mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i forbindelse med Prop. 130 L (2018–2019) Lov om tros- og livssynssamfunn. Enigheten omhandler blant annet faste etter-skole-tilbud med overnatting over lengre tid. Dessuten bes regjeringen komme tilbake med forslag til nødvendige lovendringer for å forhindre segregering, parallelle samfunn, negativ sosial kontroll eller radikalisering, med sikte på å forby dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Hjelpekildens rapport «Små sko, stor tro». I denne forteller flere om problemer med å være barn i religiøse miljøer, noe som har hatt til negative konsekvenser for dem. De har også store problemer med å kunne forlate disse miljøene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener dette viser at det er nødvendig med forsterket reell kontroll, og at man også på beste vis må bidra til å gi barn og unge tilgang på relevant hjelp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til tidligere forslag og behovet for at det utvikles en samfunnskontrakt mellom myndighetene og registrerte tros- og livssynssamfunn. En begrunnelse for dette handler særskilt om barn og unges integreringsmuligheter, f.eks. når det gjelder å kunne delta på ulike fellesarenaer. Disse medlemmer viser til at et krav om samfunnskontrakt vil være del av disse medlemmers forslag i forbindelse med den pågående behandlingen av lov om tros- og livssynssamfunn, jf. Prop. 130 L (2018–2019).

Disse medlemmer viser videre til tidligere forslag om tiltak mot sosial kontroll og æresvold og Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:118 S (2017–2018), der regjeringen bes om å gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her er bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil gjenta disse kravene i forbindelse med den pågående behandlingen av lov om tros- og livssynssamfunn, jf. Prop. 130 L (2018–2019). Det vil også være behov for et aktivt og velfungerende tilsyn for å sikre at offentlige tilskudd benyttes i tråd med forutsetningene. I den sammenheng vil disse medlemmer vise til at Oslo kommune har gjennomført uanmeldte tilsyn hos foreninger som mottar kommunal støtte til leksehjelp. Under disse fant man ingen tegn til leksehjelp, og kommunen vil derfor nå gjennomgå sine ordninger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er enig med forslagsstillerne i at det er uheldig med kjønnsdelt undervisning, og at negativ sosial kontroll eller annen praksis som hemmer integrering og inkludering i storsamfunnet, er uakseptabelt. Dette medlem mener imidlertid at deler av ordlyden i forslaget er uheldig, da den implisitt mistenkeliggjør noen tros- og livssynssamfunn ved at det antydes at de opererer under et «fritidsalibi». Dette medlem er kjent med at det er delte meninger om virksomheten til det konkrete kultursenteret. Dette medlem er videre kjent med at Drammen kommune tidlig tok tak i denne saken da den dukket opp i media. Det er gjort en grundig gjennomgang av saken i hovedutvalget for oppvekst og utdanning i kommunen. IMDi og Kunnskapsdepartementet har besøkt Det Islamske Kultursenter. Det viser seg at det er et gjensidig ønske fra Drammen kommune og Det Islamske Kultursenter om å etablere en arena for dialog, samarbeid og gjensidig læring.

Dette medlem viser til forslaget om ny lov om tros- og livssynsamfunn i Prop. 130 L (2017–2018), som komiteen har til behandling. Et av temaene i proposisjonen er hva som skal danne grunnlag for å nekte statstilskudd. § 6 første ledd første punktum i forslaget i proposisjonen lyder:

«Dersom et tros- eller livssynsamfunn, eller enkeltpersoner som opptrer på vegne av samfunnet, utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter, kan samfunnet nektes tilskudd eller tilskudd kan avkortes.»

Dette medlem mener den aktuelle paragrafen ivaretar det forslagsstillerne peker på i sitt forslag, men det forutsetter at fylkesmannen har effektive tilsyn. I den nye loven foreslår departementet at tilsynsmyndighetene kan kreve rapportering i særskilte forhold, eksempelvis barns situasjon i tros- og livssynssamfunn. Dette medlem er av den oppfatning at regjeringens lovforslag om tilsyn er svakt. Rapporteringskrav er ikke tilstrekkelig. Det er nødvendig med observasjoner og kontroll gjennom fysiske tilsyn. Dette medlem viser til behandlingen av Prop. 130 L (2018–2019) og forslaget fra Senterpartiet om et forsterket tilsyn med trossamfunn.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil på vegne av forslagsstillerne understreke at representantforslaget ikke er ment å ramme ordinært leirskoletilbud. Dette medlem understreker at tros- og livssynsfriheten, og foreldres rett til å oppdra sine barn i samsvar med eget verdisyn, skal forsvares. Likevel kan ikke disse frihetene og rettighetene forsvare skadelig praksis og negativ sosial kontroll som krenker barns grunnleggende menneskerettigheter etter for eksempel barnekonvensjonen.

Dette medlem viser også til at både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har gitt støtte til forslaget i media.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til øvrig bakgrunn i representantforslaget og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å sikre at ulike organisasjoner – herunder særlig ulike tros- og livssynssamfunn – ikke på lovlig vis kan drive omfattende og lukkede undervisningsopplegg med overnatting over lengre tid, som for eksempel koranskole, som kan innebære segregering, negativ sosial kontroll eller ha andre skadelige konsekvenser for barn under alibiet fritidstilbud.»