Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus og Runar Sjåstad, frå Høgre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, frå Framstegspartiet, Jon Georg Dale og Terje Halleland, frå Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, frå Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, frå Venstre, leiaren Ketil Kjenseth, frå Kristeleg Folkeparti, Tore Storehaug, og frå Miljøpartiet Dei Grøne, Une Bastholm, syner til Dokument 8:37 S (2019–2020), Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Sandra Borch, Kari Anne Bøkestad Andreassen, Emilie Enger Mehl og Ole André Myhrvold om å forvalte bjørnebestanden ut fra riktig antall bjørn.

Komiteen vil peike på at forvaltinga av store rovdyr i Noreg, herunder bjørn, byggjer på breie politiske forlik i Stortinget – i dette tilfellet forlika frå 2004 og 2011.

Komiteen vil understreke at Stortingets vedtak om rovviltpolitikken skal følgjast opp. Det inneber også den todelte målsetjinga, som sikrar at det både vert lagt vekt på Noregs medansvar for levedyktige bestandar av store rovdyr i Skandinavia og omsynet til beitenæringa.

Komiteen vil også understreke at all naturforvalting skal vere kunnskapsbasert. Kunnskap og innsikt, i dette tilfellet i bjørnen sitt levesett, er viktig for at vi skal få ei rett forvalting.

Komiteen syner til vedlagt svarbrev frå statsråd Sveinung Rotevatn, datert 12. februar 2020, der han mellom anna skriv følgjande:

«Det fyrste forslaget omhandlar å utarbeide ei ny metode for teljing av ungekull av bjørn. Slik eg forstår bakgrunnen for forslaget, meiner dei som fremjar representantforslaget at dokumentasjon av ungekull kan vere eit alternativ eller supplement til dagens metode med estimering av talet på ungekull av bjørn. Frå rovviltforliket i 2004 vart nettopp dokumenterte ungekull lagt til grunn i vurderinga av måloppnåinga for bjørn. Det er utfordringar knytt til bruk av denne metoden.»

Komiteen merkar seg at statsråden vidare gjer greie for at ein i 2010 fekk ein ny modell, som også vart lagt til grunn for rovdyrforliket i 2011. Modellen er utvikla av Det skandinaviske bjørneprosjektet spesielt for å berekne ungekull av bjørn i Noreg. Det er denne modellen som i dag vert brukt for vurdering av om bestandsmålet for bjørn er nådd.

Komiteen meiner forvaltinga, herunder bestandsberekningar, alltid må basere seg på beste tilgjengelege faglege metode. Komiteen kan forstå at det kan opplevast som frustrerande at lokale observasjonar tyder på at det finst fleire ynglande binner i eit område enn det offisielle talet som er berekna.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Senterpartiet, er likevel av den meining at også den modellen som forslagsstillarane tek til orde for, har svakheiter ved seg.

Fleirtalet meiner at Stortinget ikkje skal overprøve forvaltinga i den faglege vurderinga av kva som er best metode for treffsikker teljing av bjørneynglingar.

Komiteen føreset likevel at regjeringa og forvaltinga løpande forsikrar seg om at bestands- og berekningsmetodane er dei best tilgjengelege. Det er avgjerande for at det er tillit mellom folk og forvalting. Og denne tilliten er ein føresetnad for ein føreseieleg rovdyrpolitikk som står seg over tid.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Senterpartiet, meiner difor forslaget ikkje skal vedtakast.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til rovviltforliket fra 2011, jf. Dokument 8:163 S (2010–2011), som slår fast at bestandsmålet for ynglende bjørn er 13, og at bestanden av brunbjørn overvåkes gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt og beregnes ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår. Siden overvåkning av bestanden er konsentrert til innsamling og analyse av biologisk materiale, er antall registrerte bjørner, slik disse medlemmer forstår det, til enhver tid et minimumstall. Stortingets bestandsmål retter seg mot hvor mange bjørnekull som blir født årlig. For bjørn beregnes ikke dette ved faktisk observasjon eller telling av ynglinger. I stedet gjøres en matematisk beregning av antall ynglinger basert på DNA-prøvene og hvor mange bjørner som er registrert med oppholdssted i Norge i inneværende sesong. Det gjøres en simulering ut fra faktorer som arealbruk, alderssammensetning og reproduksjonsdata. Disse medlemmer mener at når tallet på ynglinger er basert på en slik matematisk beregning av ulike parametre, blir det også svært usikkert. Videre er det slik at sikre observasjoner av enkeltbjørner eller binner med ynglinger ikke teller med i bestandstellingen. DNA-prøver som registreres som bjørn, men som ikke ID-registreres på individnivå, medregnes heller ikke. Disse medlemmer viser til at data fra Rovbase og Rovdata indikerer at det reelle tallet på bjørneynglinger kan være høyere enn den offisielle bestandsstatusen etter dagens tellemetode. Disse medlemmer viser til at det for perioden 2011–2018 er funnet 350 bjørner som er registrert som tidligere ukjente. Disse medlemmer ser det derfor som sannsynlig at mange av de nye bjørnene er uregistrerte bjørner født i Norge, og at dette funnet indikerer unøyaktighet i tellingen. I tillegg vil disse medlemmer peke på at innsamling av prøver i stor grad baserer seg på frivillige bidrag, noe som kan være med på å øke tilfeldigheter i forbindelse med registrering og telling av bjørn.

Disse medlemmer viser etter dette til at dagens tellemetode for bjørn har mange feilkilder, og at det er indikasjoner på at bestanden i realiteten er høyere enn det som registreres. Disse medlemmer mener det må utarbeides en ny metode som gir et reelt bilde av bjørnebestanden, og er av den oppfatning at dagens tellemetode er konfliktdrivende og ikke ivaretar den todelte målsettingen i rovviltforvaltningen på en god måte. En mer nøyaktig registrering av bestandsstatus er avgjørende for å skape tillit til forvaltningen. Disse medlemmer mener det blant annet er problematisk at sikre og dokumenterte observasjoner av ynglinger ikke vurderes opp mot den matematiske bestandsutregningen. Disse medlemmer peker videre på at det er behov for å gjennomføre en telling av bestanden for å få kartlagt bestandens utbredelse per i dag. Dette vil være et viktig utgangspunkt for videre forvaltning av bjørnestammen.

Disse medlemmer mener dette er spesielt viktig når regjeringen la følgende til grunn, jf. side 91 i Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon, Prop. 1 S (2019–2020):

«For å auke sannsynet for å auke bestanden av brunbjørn opp mot bestandsmålet, vil regjeringa leggje føringar om at område med kjent førekomst av binner må prioriterast til bjørn inntil det nasjonale bestandsmålet er nådd.»

Disse medlemmer vil vise til Senterpartiets merknad i den forbindelse, jf. Innst. 9 S (2019–2020):

«Disse medlemmer reagerer sterkt på at regjeringen går ut over rovviltforliket, og vil påpeke at endringer av Stortingets rovviltforlik må gjøres gjennom aktive vedtak og ikke gjennom beskrivelser av den aktive rovviltforvaltingen. Disse medlemmer vil påpeke at rovviltforvaltningen skal iverksette uttak når bjørnebinner skader og dreper husdyr i beiteprioriterte områder selv om bestandsmålet ikke er nådd. Raske uttak av rovdyr som gjør skade i beiteprioriterte områder er svært viktig for å skape forutsigbare rammer for beitebrukerne og konfliktreduksjon.»

På denne bakgrunn vil disse medlemmer sette frem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny tellemetode for bjørneynglinger som viser det reelle nivået på bestanden.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kartlegging av det reelle nivået på bjørnebestanden gjennom en telling.»