Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

Sammendrag

Innledning

Kunnskapsdepartementet har i Prop. 96 L (2019–2020) lagt frem forslag til flere endringer i opplæringslova, folkehøyskoleloven, friskolelova, barnehageloven og voksenopplæringsloven. Enkelte av disse bestemmelsene bør av hensyn til situasjonen som har oppstått ved koronavirusutbruddet, behandles meget raskt. Komiteen har derfor, med presidentskapets samtykke, besluttet å dele behandlingen av proposisjonen i to innstillinger, jf. Stortingets forretningsorden § 31 fjerde ledd.

Forslagene i proposisjonens kapittel 5 Realkompetanse som krav for inntak av voksne søkere til videregående friskoler og kapittel 12 Betalingsutsettelse etter utdanningsstøtteloven er behandlet i Innst. 274 L (2019–2020). I denne innstillingen behandles de resterende forslagene i proposisjonen.

Hovedinnholdet i forslaget

Departementet foreslår at det i opplæringslova blir lovfestet en plikt for fylkeskommunene til å tilby karriereveiledning for innbyggerne. Tilbudet skal være gratis og åpent for innbyggerne i fylkeskommunen og skal skje i et samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten.

I folkehøyskoleloven foreslås det en endring slik at retten til å motta tilskudd til kortkurs fases ut fra 1. januar 2021. Dette er en oppfølging av et tidligere budsjettvedtak.

I friskolelova foreslås det endringer i reglene om internkontroll for å sikre like regler for private og offentlige skoler. Forslagene i friskolelova er i samsvar med foreslåtte endringer i opplæringslova, fremmet i Prop. 81 L (2019–2020) Endringer av internkontrollregler i sektorlovgivningen (tilpasning til ny kommunelov), kapittel 12.

I barnehageloven foreslås det regler om at alle barnehageeiere skal ha internkontroll med barnehagens virksomhet for å sikre at barnehagen oppfyller kravene i barnehageloven med forskrifter. Internkontrollen skal være systematisk og tilpasses barnehagens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold.

Videre fremmes det flere forslag til endringer i barnehageloven som skal bidra til å sikre at barn har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Dette omfatter barn og foreldres rett til medvirkning, krav om nulltoleranse mot krenkelser, krav om å arbeide forebyggende og en aktivitetsplikt. Departementet foreslår å lovfeste at i alle handlinger og avgjørelser som gjelder barn i barnehagen, skal hva som er best for barnet, være et grunnleggende hensyn.

Departementet fremmer forslag til endringer i reguleringene av private barnehager. Kravene til bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal tydeliggjøres i loven. Departementet foreslår å opprette et nasjonalt tilsyn med økonomiske forhold for private barnehager og foreslår tilhørende reguleringer om dokumentasjon, tilgang til opplysninger, reaksjoner mv.

Det fremmes forslag til regulering av kommunen som barnehagemyndighet. Departementet foreslår å lovfeste i barnehageloven at kommunen som lokal barnehagemyndighet skal likebehandle kommunale og private barnehager. Videre foreslås det å lovfeste et krav om at kommunen skal organisere oppgavene den har som barnehagemyndighet, adskilt fra oppgavene kommunen har som barnehageeier, når dette er egnet til å ivareta tilliten til kommunens upartiskhet som barnehagemyndighet.

I proposisjonen omtales også en gjennomført høring av et forslag om å forskriftsfeste krav til stedlig leder i barnehagen og om bruk av vikarer. Dette er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 801 og nr. 803 (2017–2018).

I voksenopplæringsloven foreslås det mindre endringer som en følge av at tilskuddsordningen til studieforbund foreslås delt mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Videre foreslås det å oppheve reglene om nettskoler, da tilskuddet til slike ble avviklet i 2015 og det ikke lenger er nødvendig å regulere disse i loven. Departement foreslår også at reglene i voksenopplæringslovens kapittel 4 om diverse skoler som gir yrkesrettet opplæring, flyttes til friskolelova. Dette innebærer ingen realitetsendringer for disse skolene.

Neste kapittel