Søk

Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Ingrid Heggø, Siv Henriette Jacobsen, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, frå Høgre, Elin Rodum Agdestein, leiaren Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, frå Framstegspartiet, Sivert Bjørnstad, Hans Andreas Limi og Sylvi Listhaug, frå Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, frå Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, frå Venstre, Ola Elvestuen, frå Kristeleg Folkeparti, Tore Storehaug, frå Miljøpartiet Dei Grøne, Une Bastholm, og frå Raudt, Bjørnar Moxnes, viser til at regjeringas vurderingar og forslag er nærmare omtalte i proposisjonen.

Komiteen viser til Prop 131 L (2019–2020) og at regjeringa har fremma forslag til lov om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet). Komiteen viser vidare til at formålet med lova er skiping av ei ordning der arbeidsgivarar får støtte til å ta eigne permitterte tilbake i jobb og gjennom dette redusere talet på personar som er permitterte på grunn av virusutbrotet.

Komiteen viser til at ordninga bygger på forslaga til LO, NHO og ekspertgruppa leia av professor Steinar Holden, samt på erfaringane til regjeringa med kompensasjonsordninga for næringslivet. Ordninga skal vare over to månadar og inkludere juli og august. Arbeidsgivarar kan søke om støtte for begge desse månadane eller berre for august. Komiteen sluttar seg til regjeringa si vurdering om at ordninga skal vere kortvarig, og at det over tid ikkje er berekraftig at det offentlege subsidierer løna til arbeidstakarar med normal produktivitet.

Komiteen viser til at ein kan gje tilskot til enkeltpersonføretak og selskap. Også stiftingar, foreiningar og organisasjonar som ikkje har næringsverksemd som formål, og som blir omfatta av skattelova § 2-32, kan få tilskot. Sistnemnde gruppe vil mellom anna omfatte idrettsforeiningar, humanitære organisasjonar, trussamfunn og ideelle organisasjonar som driv velgjerande arbeid. Slike foreiningar kan søke om tilskot uavhengig av om dei driv skattepliktig verksemd eller ikkje, og komiteen støttar dette.

Komiteen viser til at ordninga skal gjelde for arbeidsgivarar som tar tilbake eigne tilsette som var permitterte (heilt eller delvis) per 28. mai 2020, før ordninga vart annonsert ved utløpet av arbeidsdagen. Ein gjev ikkje støtte til permittering som blir gjennomført etter lanseringa, fordi ordninga ikkje skal gje verksemder insentiv til å gjennomføre nye permitteringar. Komiteen meiner det er viktig at arbeidsgivarar som får støtte, ikkje bør kunne bruke tilsette som har rett til stønad, for å erstatte tilsette som ikkje utløyser støtte.

Komiteen viser til at regjeringa foreslår at støtte til føretak som driv næringsverksemd, blir utmålt etter kor mange permitterte som er tatt tilbake ved inngangen av månaden, og omsetningssvikta i støttemånaden. Dette vil seie at omsetningssvikta i støttemånaden blir rekna ut med utgangspunkt i omsetninga for same månad i fjor. For å nytte mest mogleg oppdatert informasjon i utrekninga av omsetningsfallet, vil omsetningsnivået i same månad i fjor bli justert for veksten i omsetninga frå januar og februar 2019 til januar og februar 2020, med avgrensingar både for kor høg og kor låg denne «justeringsfaktoren» kan vere. Utrekninga vil bli tilsvarande som i kompensasjonsordninga under lov om midlertidig tilskuddsordning for føretak med stort omsetningsfall, jf. Prop. 70 LS (2019–2020). Bedrifter som ikkje hadde omsetning i støttemånaden i fjor, kan nytte januar og februar 2020 som utgangspunkt for utrekning av omsetningsfallet. Komiteen støtter denne tilnærminga.

Komiteen viser til at regjeringa foreslår at terskelverdien for redusert omsetning skal setjast til 10 pst. I kompensasjonsordninga er tilsvarande terskel 30 pst. omsetningsfall. Enkeltpersonføretak og selskap som har hatt eit omsetningsfall på 30 pst. eller meir, får støtte med eit fast beløp på 15 000 kroner per månad per fulltidstilsette som blir henta tilbake frå permittering. Komiteen viser vidare til at for enkeltpersonføretak og selskap som har hatt eit omsetningsfall på mindre enn 30 pst., blir støttebeløpet gradert per månadsverk etter storleiken på omsetningsfallet etter følgjande formel: Støttebeløp i kroner per månadsverk = (omsetningsfall i pst. – 10)/100 * 75 000.

Enkeltpersonføretak og selskap med eit omsetningsfall på 10 pst. eller mindre vil ikkje få støtte. Komiteen meiner dette er ei god innramming av ordninga og støttar dette.

Komiteen viser til at regjeringa foreslår at institusjonar eller organisasjonar som blir omfatta av skattelova § 2-32, og som ikkje driv skattepliktig verksemd, får støtte på 10 000 kroner per månadsverk som blir tatt tilbake frå permittering, og støttar dette. For desse institusjonane og organisasjonane vil ein ikkje sette krav om omsetningsfall, sidan det ikkje finst eit relevant talgrunnlag å berekne eit omsetningsfall ut frå. Institusjonar eller organisasjonar som blir omfatta av skattelova § 2-32, og som driv skattepliktig verksemd, kan velje om støtta dei får, skal reknast etter regelen for enkeltpersonføretak og selskap med omsetningsfall eller reglane for institusjonar eller organisasjonar som ikkje driv skattepliktig verksemd.

Komiteen viser til at også mange lærlingar har vorte permitterte i samband med virusutbrotet, og støttar at òg lærlingar blir omfatta av lønsstøtteordninga. Komiteen viser til at lærlingeløna normalt svarer til byrjarløna til ein fagarbeidar fordelt over to år, med størstedelen av løna mot slutten av læretida. Eit tilskot på 15 000 kroner per månad vil dermed kunne overstige løna til lærlingane. Komiteen sluttar seg til eit tak på støttebeløpet på 10 000 kroner per månad for lærlingar.

Komiteen viser til at tilskot etter lova blir gjeve etter søknad. Søknaden skal innehalde opplysningar som kan ha innverknad på fastsetjing av tilskotet, derunder opplysningar om omsetning på ulike tidspunkt og informasjon om dei tilsette det blir søkt støtte for. Søknadar som det er grunn til at tilskotsstyresmakta ser nærare på, vil tas ut til manuell behandling før det blir fatta vedtak. Tilskotsstyresmakta kan be om ytterlegare opplysningar og dokumentasjon frå søkaren og innhente nødvendige opplysningar frå andre offentlege styresmakter. Komiteen viser til at Skatteetaten skal vere tilskotsstyresmakt, med ansvaret for forvaltning av den mellombelse lønsstøtteordninga. Ansvaret til Skatteetaten omfattar mellom anna rettleiing, behandling av søknadar om tilskot, vedtak, registrering av vedtak, utbetaling og tilbakebetaling av tilskot, oppfølging og kontroll. Skattedirektoratet vil vere klageinstans. Skatteetaten skal òg sørge for utvikling og drift av digitale tenester som er nødvendige for å forvalte tilskotsordninga. Komiteen støttar at Skatteetaten blir tilskotsstyresmakt for ordninga, og understrekar viktigheita av at det blir etablert gode mekanismer for kontroll og tiltak mot misbruk og utnytting av ordninga.

Komiteen meiner det er viktig at innsyn i bruken av ordninga er open og tilgjengeleg. Komiteen støttar at opplysningar knytte til tildeling skal vere offentlege på tilsvarande måte som i ordninga under lov om midlertidig tilskuddsordning for føretak med stort omsetningsfall, jf. Prop. 70 LS (2019–2020).

Komiteen sluttar seg til regjeringens lovforslag.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti, viser til at regjeringa foreslår at søkarar som får støtte, ikkje skal kunne gjennomføre nye permitteringar eller seie opp eller redusere arbeidstida til andre tilsette i samanliknbare stillingar frå lanseringstidspunktet av ordninga 28. mai til 1. september 2020, og fleirtalet støttar dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ønsker å legge begrensninger på utbetalinger av bonuser til ledende ansatte og økning i lederlønn og styrehonorar for bedrifter som mottar lønnstilskudd.

Disse medlemmer mener også at krisetiltakene må rammes inn slik at pengene ikke går til skatteparadiser.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av tilskudd ved avbrutt permittering ikke kan utbetale bonus for ledende ansatte i det resterende av 2020 og i 2021.»

Disse medlemmer viser til tidligere økonomiske kriser hvor useriøse aktører har styrket sin posisjon i deler av arbeidslivet. Disse medlemmer ønsker at krisepolitikken skal bygge opp under et seriøst arbeidsliv med hele og faste stillinger, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av tilskudd ved avbrutt permittering ikke skal ha endelige vedtak/rettskraftige dommer mot seg knyttet til arbeidslivskriminalitet, sosial dumping, skatte-/avgiftsunndragelse eller brudd på utlendingslovgivningen.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at tilskudd ved avbrutt permittering ikke utbetales i tilfeller hvor den ansatte skal leies ut, med unntak av tilfeller der utleie er begrunnet i arbeidsmiljøloven § 14-13 (innleie mellom produksjonsbedrifter).»

Disse medlemmer mener en lønnstilskuddsordning må følges av klare krav: Dersom man mottar slik støtte fra fellesskapet, skal man akseptere begrensninger på utbytte og bonusutbetalinger. Norge skiller seg negativt ut med våre manglende utbytte- og bonusbegrensninger i forbindelse med krisetiltakene. Den nederlandske lønnstilskuddsordningen legger f.eks. klare begrensninger på bonuser og utbytte. Det er helt rimelig at fellesskapets støtte går til å redde arbeidsplasser – ikke utbytter og bonuser.

Disse medlemmer viser til at dette er av ekstra betydning i en slik ordning, ettersom fellesskapet kan ende opp med å betale lønnskostnadene for permitterte som uansett ville blitt hentet tilbake i jobb. En slik kostnad er akseptabel, da det viktigste er å unngå at ledigheten biter seg fast, men det gjør det desto viktigere å sikre at man stiller rettferdige krav.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av tilskudd ved avbrutt permittering forplikter seg til ikke å øke lederlønn eller styrehonorar ut over gjennomsnittlig lønnsvekst i det resterende av 2020 og i 2021.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av tilskudd ved avbrutt permittering ikke kan ha morselskap i tredjelandsjurisdiksjoner som er på EUs svarteliste over ikke-samarbeidende jurisdiksjoner.»

Disse medlemmer viser til at det ikke er et øvre tak for mottak av lønnstilskudd for større bedrifter som nå tar tilbake permitterte arbeidstakere. Disse medlemmer mener det påhviler de større bedriftene som mottar tilskudd, et særskilt ansvar for å investere i sine ansattes kompetanse, og mener disse bør inngå avtaler med tillitsvalgte om å bevare jobber og å investere i de ansattes kompetanse. Disse medlemmer viser bl.a. til den nederlandske lønnsstøtteordningen, som har lignende krav.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille som krav at større virksomheter som mottar tilskudd ved avbrutt permittering, inngår avtaler med tillitsvalgte om å bevare jobber og investere i de ansattes kompetanse.»

Disse medlemmer viser til at ordningen er foreslått å gjelde for juli og august. Disse medlemmer mener det er påkrevd at regjeringen gjør grundige vurderinger av utviklingen på arbeidsmarkedet og fremmer ytterligere tiltak fra august. Det vil være nødvendig med langt kraftigere tiltak enn hva regjeringen så langt har presentert for å sikre arbeid til alle.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne etterlyser en grundigere vurdering for valget av en ordning som gir støtte til ansatte som tas tilbake fra permittering, og ikke til å støtte lønnskostnader for virksomheter med omsetningsnedgang som sådan. Regjeringen burde gjort en grundigere vurdering knyttet til hvilken påvirkning dette har på insentivene for permittering og rimeligheten mellom de som valgte å holde ansatte i jobb i en usikker tid, sammenlignet med de som valgte å permittere raskt. Disse medlemmer deler likevel oppfatningen av at hensynet til å unngå at ledigheten biter seg fast, veier tyngst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av tilskudd ved avbrutt permittering ikke kan betale ut utbytte eller foreta aksjetilbakekjøp i det resterende av 2020 og i 2021.»

Disse medlemmer mener bedrifter som mottar lønnstilskudd, ikke skal kunne foreta aksjetilbakekjøp eller utbetale utbytte (ut over det som benyttes til ordinær lønn eller personskatt forbundet med eierskap i bedriften) i resten av 2020 og i 2021.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Lov om tilskudd ved avbrutt permittering § 5 åttende ledd skal lyde:

(8) Departementet kan gi forskrift til utfylling av denne paragrafen og fastsette nærmere vilkår for tilskudd, herunder at mottakere av tilskudd ikke kan utbetale utbytte eller foreta aksjetilbakekjøp i 2020 eller 2021, at mottakere av tilskudd ikke kan utbetale bonus til ledende ansatte i 2020 eller 2021, at mottakere av tilskudd forplikter seg til å ikke øke lederlønn eller styrehonorar utover gjennomsnittlig lønnsvekst i 2020 og 2021 og at mottakere av tilskudd ikke kan ha morselskap i tredjelandsjurisdiksjoner som er på EUs svarteliste over ikke-samarbeidende jurisdiksjoner. Departementet kan herunder gi regler som begrenser arbeidsgivers adgang til å gjennomføre nye permitteringer, oppsigelser eller arbeidstidsreduksjoner i perioden 28. mai til 1. januar 2021

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår at bedrifter ikke skal kunne si opp eller permittere den ansatte de har fått lønnstilskudd for, innen 1. oktober. Disse medlemmer mener bedrifter som mottar lønnstilskudd, skal forplikte seg til mer enn å beholde ansatte én måned lenger enn de får tilskudd for, som regjeringens forslag legger opp til. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at disse medlemmer vil forlenge permitteringsordningen i første omgang ut året, og at regjeringen bør komme tilbake til Stortinget til høsten med en vurdering av behovet for ytterligere utvidelse av permitteringsperioden til 52 uker.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at bedrifter som mottar tilskudd ved avbrutt permittering, ikke kan gå til oppsigelser av ansatte i 2020.»

«Lov om tilskudd ved avbrutt permittering § 5 fjerde ledd skal lyde:

(4) Den ansatte kan ikke være under oppsigelse eller sies opp før 1. januar 2021.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har etterlyst en ordning for lønnstilskudd for å få folk raskt tilbake i jobb og for å vri fellesskapets innsats fra å støtte passivitet til å støtte aktivitet under den ekstraordinære situasjonen norsk økonomi befinner seg i. Disse medlemmer mener en slik ordning burde vært på plass tidligere, men støtter hovedlinjene i regjeringens forslag til lønnstilskudd.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke at det viktigste virkemiddelet for å få ledigheten ned og folk i arbeid, er at Norge har lønnsomme bedrifter som har tilstrekkelig med oppdrag som man trenger arbeidsfolk til å utføre, og at offentlig sektor også brukes aktivt for å øke etterspørselen etter arbeidskraft. Disse medlemmer vil påpeke at avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om revidert nasjonalbudsjett og tiltakspakken ikke i tilstrekkelig grad tar inn over seg den alvorlige situasjonen som svært mange bedrifter og bransjer opplever, der det er fare for flere permitteringer i tiden fremover. Bygningsarbeideren, anleggsfirmaet, reiselivsbedriften – alle trenger de oppdrag. Uten tilstrekkelig mengde oppdrag vil det ikke være grunnlag for å ta permitterte tilbake i arbeid, selv om man for en avgrenset periode mottar lønnstilskudd som dekker deler av lønnskostnaden. Disse medlemmer viser til merknader og forslag i Innst. 360 S (2019–2020), der Senterpartiet foreslår en rekke kraftfulle tiltak for å bidra til økt aktivitet i hele Norge.

Disse medlemmer ser likevel at en ordning med lønnstilskudd ved avbrutt permittering vil kunne gjøre det enklere for en del bedrifter å øke aktiviteten og ta permitterte tilbake i jobb. Disse medlemmer slutter seg til at det nå kommer en slik ordning som kan bidra til å få permitterte tilbake i jobb.

Disse medlemmer vil samtidig peke på at utformingen av lønnstilskuddet kan gi noen uheldige utslag. Selv om mange bedrifter har permittert ansatte under koronapandemien, er det også mange bedrifter som har strukket seg langt for å holde de ansatte i jobb til tross for reduksjon i aktivitet og omsetning. Disse medlemmer påpeker at disse bedriftene som har holdt ansatte i jobb på «egen regning», ikke får noen økonomisk støtte i denne ordningen.

Disse medlemmer mener det er viktig å ivareta bedrifter som har holdt folk i arbeid og som nå har behov for forsterkede tiltak for å unngå permitteringer og oppsigelser i tiden fremover. Disse medlemmer understreker at forslaget om lønnstilskudd ved avbrutt permittering isolert sett er viktig for å få de som har vært permittert, tilbake i jobb, men langt fra tilstrekkelig for å hindre at nye personer blir enten permittert eller oppsagt.

Disse medlemmer påpeker at lønnstilskuddet kan påvirke konkurransesituasjonen på uheldig vis ved at de bedriftene som har permittert ansatte, nå kan få et tilskudd som ikke er tilgjengelig for de bedriftene som ikke har gått til det skritt å permittere ansatte. Etter disse medlemmers syn burde regjeringen vurdert spesifikt om det er behov for ytterligere innramminger av ordningen som kan forhindre slike konkurransevridende effekter. Det vil være svært uheldig dersom bedrifter som har fått svekket sin økonomi ved å holde ansatte i arbeid gjennom en krevende tid, opplever å underbys i konkurranse med bedrifter som har fått lønnstilskudd fra staten.

Disse medlemmer mener det er viktig at ordningen også dekker permitterte som ikke har hatt krav på dagpenger. Disse medlemmer viser i den forbindelse til svar på spørsmål 233 fra Senterpartiet, der det slås fast at «Den foreslåtte ordningen gir arbeidsgivere lønnsstøtte for å ta egne permitterte tilbake i jobb, uavhengig om de mottar dagpenger eller ikke».

Disse medlemmer viser til at ordningen skal vare over to måneder og inkludere juli og august. Disse medlemmer mener det er fornuftig at perioden én bedrift kan motta lønnstilskudd, avgrenses til to måneder, men ser det som sannsynlig at mange bedrifter vil oppleve kraftig omsetningsfall lenger enn i perioden frem til 1. september i år. Disse medlemmer vil understreke at det ofte vil være forhold utenfor den enkelte bedrifts kontroll som vil kunne være avgjørende for når det er grunnlag for å ta permitterte tilbake i arbeid, for eksempel omfang av smitteverntiltak, innreiserestriksjoner, tilgang på ulike typer oppdrag og utviklingen i viktige eksportmarkeder for bedriftens produkter.

Disse medlemmer mener det vil kunne slå svært skjevt og urimelig ut når man etter regjeringens forslag avgrenser ordningen til et kort tidsmessig «vindu» for når bedrifter skal kunne nyte godt av lønnstilskudd ved avbrutt permittering. Disse medlemmer mener det vil være fornuftig at bedrifter også skal kunne få lønnstilskudd dersom de først ser mulighet for å ta tilbake permitterte ansatte i løpet av høsten. Derfor mener disse medlemmer at det bør settes en senere sluttdato for ordningen, men at støtte fortsatt kun skal kunne gis for to måneder.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en justering av ordningen for lønnstilskudd ved avbrutt permittering som forlenger varigheten av ordningen, men at bedrifter fortsatt kun skal kunne motta lønnstilskudd for to måneder.»

Disse medlemmer viser til at da Stortinget behandlet kompensasjonsordningen for uunngåelige utgifter i Innst. 232 L (2019–2020), ble regjeringen anmodet om å komme tilbake med et forslag til hvordan en viss minimumsbemanning kunne dekkes innenfor ordningen: «Komiteen er enig med regjeringen i at mange bedrifter må ha en viss grunnbemanning selv om det har vært et stort omsetningsbortfall, og er fornøyd med at regjeringen vil vurdere om eventuelt uunngåelige lønnskostnader kan ivaretas i modellen for kompensasjonsordningen fra april.»

Disse medlemmer påpeker at dette ikke er fulgt opp av regjeringen. Disse medlemmer mener det er rimelig at en viss minimumsbemanning eller nøkkelpersonell anses som uunngåelige faste kostnader, og dermed kan dekkes gjennom kompensasjonsordningen. Dette vil også kunne bidra til å avhjelpe situasjonen for en rekke virksomheter som etter beste evne har forsøkt å opprettholde aktivitet og begrense bruk av permittering så langt som mulig. Disse medlemmer viser til merknader og forslag fra Senterpartiet i Innst. 365 S (2019–2020) om dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at ordningen med tilskudd ved avbrutt permittering er, etter regjeringens egne uttalelser, ment å bidra til å kickstarte norsk økonomi. Disse medlemmer er bekymret for om ordningen i så måte vil fungere etter hensikt. I mange bransjer som fortsatt er hardt rammet, som hotell- og reiselivsbransjen, vil ikke denne ordningen, som er begrenset til juli og august, ha noen vesentlig betydning eller effekt. Flere bransjer vil ha omsetningssvikt gjennom hele dette året, og kanskje lenger. Disse medlemmer viser til at både arbeidsgiversiden i disse bransjene og en samlet fagbevegelse har vært samstemt i behovet for å utvide permitteringsperioden til 52 uker, og at det er det viktigste grepet Stortinget kan gjøre. Disse medlemmer mener det er avgjørende at regjeringen vurderer andre og ytterligere tiltak utover høsten for å trygge folks jobber og få folk tilbake i jobb. Selv om Norge på mange områder går tilbake til normalen etter koronapandemien, vil det være noen bransjer som vil slite lenge.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår at de som mottar støtte, ikke skal kunne gjennomføre nye permitteringer eller si opp ansatte fra lanseringstidspunktet for ordningen 28. mai og til 1. september 2020. Disse medlemmer viser til at hverken stortingsflertallet eller regjeringen var villige til å innføre tilsvarende vilkår i kompensasjonsordningen, og undrer seg over det. Disse medlemmer mener de ulike statlige støtteordningene er til nettopp for å trygge folks jobber.

Disse medlemmer støtter regjeringens forslag til tilskudd ved avbrutt permittering, men er bekymret for at en gjennom innføringen av denne ordningen sender et uheldig signal til de bedriftene som har valgt å ikke permittere, eller som har tatt permitterte ansatte tilbake i mai måned. Disse medlemmer mener regjeringen må vurdere ulike endringer i kompensasjonsordningen som blant annet tar opp i seg utgifter til lønn.

Komiteens medlem fra Rødt mener det bør stilles strengere krav til bedriftene som mottar støtte gjennom tilskuddsordningen, enn det som foreslås av regjeringen i proposisjonen. Dette medlem viser til at Rødt i Innst. 232 L (2019–2020) stilte seg bak behovet for å få på plass en ordning, som kunne kompensere seriøse bedrifter med stort bortfall av omsetning for å hindre at bedrifter med livets rett skulle gå konkurs, men at dette medlem samtidig foreslo at man allerede ved opprettelsen av en slik ordning burde fått på plass et langt sterkere rammeverk for å hindre misbruk og for å redusere mulighetene for privat berikelse når fellesskapet stilte milliardbeløp til rådighet. Dette medlem konstaterer at flertallet ved behandlingen av tiltakspakkene mot koronakrisen så langt har veket unna å stille håndfaste krav, men nøyd seg med å formulere vage forventninger overfor mottakerne om å vise moderasjon.