Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan Bøhler og Jenny Klinge, fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, og fra Venstre, Solveig Schytz, viser til Dokument 8:35 S (2019–2020), representantforslag fra Sosialistisk Venstreparti om rettslig amnesti mot anmeldelse og straffeforfølgelse for egne brukerdoser til personer som yter assistanse til rusbrukere hvor det er fare for liv og helse. Komiteen viser også til vedlagte brev fra Helse- og omsorgsdepartementet av 23. januar 2020.

Komiteen oppfatter forslagsstillerne dithen at det i påvente av rusreformen ønskes et rettslig amnesti for de som yter hjelp til rusmisbrukere som trenger helsehjelp, slik at disse ikke risikerer å bli straffeforfulgt av politiet for besittelse av egne brukerdoser av narkotika. Komiteen viser til at forslagsstillerne mener dette vil bidra til at flere rusmisbrukere kan få raskere og bedre helsehjelp, og at terskelen for å kontakte politi og helsevesen blir lavere.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til statsrådens brev av 23. januar 2020 (vedlagt) og er enige i at problemstillingen om staffeforfølging som hinder for å oppsøke helsehjelp for narkotikaproblemer skal tas på alvor. Disse medlemmer viser i den anledning til regjeringens ønske om å gjennomføre en rusreform.

Disse medlemmer viser til at i påvente av en rusreform så er likevel rettstilstanden slik at Riksadvokaten i rundskriv 2/2014 om narkotikasaker har vært tydelig på at politiet skal prioritere de mest alvorlige narkotikaforbrytelsene. Disse medlemmer har forståelse for at Riksadvokatens rundskriv ikke nødvendigvis er kjent blant gruppen av rusmisbrukere representantforslaget retter seg mot, men understreker at dette skal være gjeldende praksis hos politiet slik det er instruert fra øverste påtalemyndighet. Det vises også til i statsrådens brev at dette har vært gjeldende praksis siden 2014, og at denne typen situasjoner forekommer svært sjelden.

Disse medlemmer setter spørsmålstegn ved i hvilken grad eller omfang politiet i dag faktisk anmelder en person som yter bistand til en annen person i en nødssituasjon, for egen bruk og besittelse av narkotika.

Disse medlemmer merker seg at i tilfeller der det handler om personer med et omfattende og alvorlig narkotikaproblem som yter slik bistand, er det allerede gitt klar instruks fra øverste påtalemyndighet om at politiet ikke skal prioritere å straffeforfølge denne brukergruppen. At helsepersonell eller andre skulle anmelde en person som yter bistand i denne typen situasjoner, anses i utgangspunktet ikke som en eksisterende problemstilling.

Disse medlemmer er enige med statsråden i at det vil være både unødvendig og ressurskrevende å igangsette et lovarbeid knyttet til de spesifikke problemstillinger som reises, idet regjeringen likevel skal komme til Stortinget med forslag til vedtak og lovendringer i tilknytning til rusreformen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enige med forslagsstillerne i at rusmisbrukere som oppbevarer små mengder til eget bruk, og som kontakter myndigheter for å gi rimelig hjelp til seg selv eller andre, ikke skal straffeforfølges. Det er slik disse medlemmer ser det, gitt klar instruks om at personer med et omfattende og alvorlig narkotikaproblem som yter slik bistand, ikke skal straffeforfølges. Riksadvokatens rundskriv 2/2014 om narkotikasaker er tydelig på at politiet skal prioritere de mest alvorlige narkotikaforbrytelsene, noe som etter disse medlemmers mening tilsier at politiet heller ikke skal gå etter å straffe rusmisbrukere som oppbevarer små mengder til eget bruk, og særlig ikke i situasjoner der de tar kontakt med politi/helse for å hjelpe andre rusmisbrukere. I den grad det er behov for en klargjøring av praksisen som legges til grunn i Riksadvokatens rundskriv, mener disse medlemmer at dette bør gjøres i forbindelse med Stortingets behandling av den varslede rusreformen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener rusmisbrukere som kontakter myndigheter for å gi rimelig hjelp til seg selv eller andre, bør få amnesti mot anmeldelse og straffeforfølgelse for egne brukerdoser.

Dette medlem viser til at politiet i dag er pålagt ved lov å anmelde dersom de oppdager besittelse og bruk av ulovlige rusmidler og narkotika. Det betyr at dersom noen tar kontakt med politiet og politiet oppdager rusbruk, kan denne personen risikere anmeldelse og videre straffeforfølgelse. I noen tilfeller kan dette skape terskler for å melde fra til politi og helsevesen i situasjoner hvor det er fare for liv og helse.

Dette medlem mener at det er urimelig og direkte farlig for liv og helse at det finnes et regelverk som skaper høy terskel for rusmisbrukere for å melde inn farlige situasjoner. Det strider også mot det viktige prinsippet om at man har en plikt til å hjelpe og berge når det er fare for liv og helse, som gjelder både for å hjelpe seg selv og andre.

Dette medlem viser til at regjeringen har varslet at de vil komme til Stortinget med et forslag til ny rusreform våren 2021 Med fare for at denne saken ytterligere utsettes inn i neste stortingsperiode, mener dette medlem at det haster med å få på plass et rettslig amnesti for straffeforfølgelse til personer som yter assistanse til rusmisbrukere hvor det er fare for liv og helse. Dette vil medføre bedre mulighet for rask og effektiv hjelp til personer som for eksempel har tatt en overdose.

Dette medlem viser til at et lignende prinsipp ligger til grunn for det som kalles for «Good Samaritan Law», og finnes i flere former i flere land, som USA, Storbritannia, Tyskland, Finland, Australia og Canada.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med lovforslag som sikrer rusbrukere mot anmeldelse og straffeforfølgelse for egne brukerdoser når de kontakter myndighetene for hjelp til seg selv eller andre – en såkalt 'Good Samaritan Law'.»