Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Innhold
Ansatte i stortingsgruppene skal etter retningslinjene i hovedsak ha sin arbeidsplass i Stortinget og ikke i partiorganisasjonen sentralt eller ved partikontorer lokalt i distriktene. Bakgrunnen for denne bestemmelsen var å etablere et klart skille mellom partiorganisasjon og stortingsgruppe og forhindre overføring av midler til partiorganisasjonen sentralt, jf. Dokument nr. 17 (2000–2001). Bestemmelsen ble myket opp i 2013 ved å tilføye «i hovedsak», slik at retningslinjene ikke skulle være til hinder for at ansatte i gruppene kan ha deltidsstilling i partiorganisasjonen eller muligheten til å benytte hjemmekontor.
Presidentskapet er av den oppfatning at det må være opp til gruppene selv å organisere arbeidet i gruppene slik at formålet med tilskuddet oppfylles: å legge til rette for et støtteapparat for representantene. Presidentskapet mener likevel at dagens formulering i retningslinjene § 5 siste ledd er noe uklar. Presidentskapet ønsker med forslag til endring av § 6 siste ledd å presisere at hovedregelen er at ansatte i stortingsgruppene i hovedsak skal ha sin arbeidsplass i Stortinget. Presidentskapet mener begrepet arbeidsforhold er mer dekkende enn arbeidsplass. Presidentskapet anbefaler imidlertid at dagens praksis videreføres.
Det følger implisitt av retningslinjene om gruppetilskudd at Stortinget skal stille arealer til disposisjon for stortingsgruppenes ansatte. Norm for tildeling følger av prinsipper for arealdisponering vedtatt av presidentskapet 21. juni 2017.
Flere partier benytter Stortingets lokaler ut over tildelt areal i forbindelse med valgkamp. For å unngå praktiske utfordringer knyttet til bruk av Stortingets arealer, spesielt i forbindelse med valgkamp, søkes å finne virkemidler som kan skape mer forutsigbarhet for både gruppene og administrasjonen. Det vil tilstrebes å finne praktiske løsninger, men uten at det etableres en rettighet for gruppene til større arealer enn det som følger av tildelte arealer.
For å sikre forutsigbarhet anbefaler presidentskapet at vedtatt norm for arealtildeling tas inn i retningslinjene, som betyr at areal tildeles etter samme prinsipp som beregning av gruppetilskudd. Behov for arealer ut over dette vurderes praktisk, men er ikke en rettighet.
Retningslinjene om bruk av gruppetilskudd har i dag en bestemmelse med forbud mot at gruppetilskuddet brukes til å kjøpe politisk reklame for partier eller stortingsgrupper. Regelverket tar ikke høyde for den rollen sosiale medier har fått som verktøy i kommunikasjon av politisk budskap og arbeidet på Stortinget.
Alle stortingsgruppene bruker sosiale medier aktivt i sin kommunikasjon med velgerne. Det er presidentskapets klare oppfatning at gruppenes aktivitet i sosiale medier ikke er i strid med forbudet mot bruk av tilskuddet på politisk reklame. Presidentskapet mener likevel bestemmelsen i større grad bør reflektere dagens virkelighet på en bedre måte, slik at også bruk av sosiale medier lettere kan vurderes opp mot bestemmelsen. Formålet er ikke å endre gruppenes praksis, men at bestemmelsen bedre skal reflektere dagens mediebruk.
Presidentskapets vurdering er at retningslinjene § 8 om politisk reklame bør endres for å omfatte det som i dag oppfattes som «reklame» og «medier», men uten at det innebærer endring av dagens praksis når det gjelder sosiale medier. Presidentskapet mener det er vanskelig å definere «politisk reklame» i dagens sitasjon med mange plattformer. En slik definisjon i retningslinjene bidrar heller ikke nødvendigvis til en tydeliggjøring av bestemmelsens virkeområde. Presidentskapet foreslår derfor å fjerne definisjonene i bestemmelsen.