1.1 Proposisjonens hovedinnhold
I proposisjonen fremmes
forslag til endring i lov 14. desember 2012 nr. 81 om fri rørsle
av arbeidstakarar innanfor EØS-området (EØS-arbeidstakarlova) ved
inkorporasjon av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/589
av 13. april 2016 om et europeisk nettverk for arbeidsformidling
(EURES), tilgang til mobilitetstjenester for arbeidstakere og ytterligere
integrasjon av arbeidsmarkedene. Det foreslås at de syv tilhørende
gjennomføringsbeslutninger, (EU) 2016/716, (EU) 2017/1255, (EU)
2017/1256, (EU) 2017/1257, (EU) 2018/170, (EU) 2018/1020 og (EU)
2018/1021, inntas i forskrift.
Forordning (EU) 2016/589
opphever tidligere Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 492/2011,
kapittel II om arbeidsformidling. Forordning (EU) 2016/589 trådte
i kraft i EU-medlemsstatene 12. mai 2016. Forordningen har som hovedformål
å fremme jobbmobilitet i EU/EØS-området og skal legge til rette
for fri bevegelighet av arbeidstakere gjennom et felles arbeidsnettverk
i medlemsstatene.
Det bes også i proposisjonen
om Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutninger nr.
302/2019 av 13. desember 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen forordning
(EU) nr. 2016/589 og syv gjennomføringsbeslutninger.
I denne innstillingen
behandles forslag til endring i lov 14. desember 2012 nr. 81om fri
rørsle av arbeidstakarar innanfor EØS-området (EØS-arbeidstakarlova)
av.
Når det gjelder Stortingets
samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutninger nr. 302/2019
av 13. desember 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen forordning (EU)
nr. 2016/589 og syv gjennomføringsbeslutninger, vises det til proposisjonen
samt egen innstilling, jf. Innst. 109 S (2020–2021).
Bakgrunnen for lovforslaget
er nærmere redegjort for i proposisjonens kapittel 2.
EU-regelverket for
fri bevegelse av arbeidskraft innenfor EØS ble først gjennomført
i norsk rett i EØS-arbeidstakerloven av 27. november 1992 nr. 112,
som inkorporerte forordning (EØF) 1612/68. Forordning (EØF) 1612/68
ble senere erstattet av forordning (EU) 492/2011. Ved gjennomføring
av forordningen (EU) 492/2011 ble den tidligere EØS-arbeidstakerloven
opphevet og erstattet med den nye EØS-arbeidstakarlova. Lovens saklige virkeområde
omhandler retten til fri bevegelse for arbeidstakere og deres familiemedlemmer
i EØS-området.
Forordning (EU) 492/2011
sikrer fri bevegelse innenfor EØS-området og oppstiller krav om
at all forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet skal avskaffes
når det gjelder sysselsetting, lønn og andre arbeidsvilkår. Forordning
(EU) 492/2011 inneholder særskilte bestemmelser om arbeidsformidlingsnettverket EURES.
Forordning (EU) 2016/589 og gjennomføringsbeslutningen som nå skal
inntas i norsk rett, fornyer dette regelverket og erstatter kapittel
II om arbeidsformidling i forordning (EU) 492/2011.
Europaparlaments-
og rådsforordning (EU) 2016/ 589 gjelder for arbeidstakere som benytter
retten til fri bevegelse innenfor EØS-området, og familiene deres. For
å sikre fri bevegelighet innenfor EØS-området gir forordningen nye
regler for samarbeid innen EURES-nettverket og legger til rette
for et felles rammeverk for samarbeid mellom medlemsstatene. Med
dette omstruktureres den rettslige rammen med det formål å bli ytterligere
styrket.
Det vises til proposisjonens
kapittel 4, der Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/589
er nærmere redegjort for.
Når det gjelder gjennomføringsbeslutningene,
er disse nærmere beskrevet i proposisjonens kapittel 5.
Forslag til endringer
i EØS-arbeidstakarlova ved inkorporering av EURES-regelverket i
norsk rett ble sendt på høring 29. april 2020.