Innhold

14 treff for "permittering" i dette dokumentet:

1 av

1. Innledning

1.1 Sammendrag

Regjeringen legger i denne proposisjonen frem tiltak på til sammen 16,3 mrd. kroner. Tiltakene kommer på toppen av et svært ekspansivt budsjett for 2021, som allerede inneholder omfattende økonomiske tiltak i møte med pandemien.

Budsjettet som ble vedtatt i desember i fjor, vil virke og skape aktivitet utover hele året. Tiltakene i denne proposisjonen er i hovedsak forlengelser og justeringer av eksisterende støtteordninger som i utgangspunktet hadde varighet frem til våren. Det foreslås også enkelte nye økonomiske tiltak i lys av strengere smitteverntiltak, blant annet den lokale nedstengingen av virksomhet i Oslofjord-området fra 23. januar. Videre foreslås det tiltak for barn, ungdom og studenter og tiltak knyttet til arbeidet med å forhindre importsmitte. Tiltakene skal kompensere bedrifter og husholdninger i perioder med strenge smitteverntiltak, men i proposisjonen ligger også tiltak som skal bidra til å få Norge ut av krisen.

Regjeringen varslet tidlig i januar at det blir fremmet en proposisjon med justeringer i de økonomiske tiltakene i lys av oppdaterte prognoser for smitteutvikling og tilhørende smitteverntiltak, vaksinasjon og effektene på norsk økonomi. Den 19. januar fattet Stortinget en rekke anmodningsvedtak, både om nye tiltak og ytterligere forlengelse av tiltak. Flere av disse tiltakene var allerede under arbeid i regjeringen og følges opp i denne proposisjonen. Andre forslag er justert i henhold til Stortingets anmodningsvedtak. Flere anmodningsvedtak behandles i forbindelse med stortingsbehandlingen av Prop. 72 LS (2020–2021) fra Arbeids- og sosialdepartementet lagt frem 15. januar, med tillegg i Prop. 75 S (2020–2021) lagt frem 22. januar.

Med forslagene i denne proposisjonen anslås bruken av oljepenger, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet, til om lag 363 mrd. kroner i 2021, som er nesten 50 mrd. kroner mer enn i forslaget til statsbudsjett i oktober i fjor. Ser vi årene 2020 og 2021 under ett, kan den ekstra bruken av oljepenger under pandemien anslås til om lag 240 mrd. kroner sammenlignet med om vi hadde ført en nøytral budsjettpolitikk, som i årene før pandemien.

Som en bakgrunn for de økonomiske tiltakene gis det innledningsvis en omtale av scenarioer for smitteutvikling og smitteverntiltak gjennom året. Avsnitt 1.2 i proposisjonen gir en oversikt over den økonomiske situasjonen. Regjeringens strategi for økonomiske tiltak fremover presenteres i avsnitt 1.3. De viktigste forslagene i proposisjonen oppsummeres i avsnitt 1.4, mens avsnitt 1.5 redegjør for budsjettets stilling slik den nå fremstår. En samlet oppsummering av økonomiske tiltak i 2021 som er vedtatt eller foreslått, følger i proposisjonens avsnitt 1.6. Til slutt i kapitlet gis en oversikt over omtale av Stortingets anmodningsvedtak.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Julia Wong, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Anders Riise og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Hans Andreas Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at de deler av Prop. 79 S (2020–2021) som gjelder Arbeids- og sosialdepartementets budsjett, er referert til og behandlet av arbeids- og sosialkomiteen, jf. Innst. 232 S (2020–2021). Komiteen viser videre til vedlagte brev av 15. februar 2021 fra finansminister Jan Tore Sanner om enkelte feil i den foreløpige utgaven av proposisjonen, som komiteen har avgitt innstilling på bakgrunn av.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i etterkant av enigheten om statsbudsjettet 2021 har blitt innført nye og strengere smittevernstiltak grunnet koronapandemien, samt at eksisterende tiltak har blitt forlenget. Disse medlemmer merker seg at regjeringen derfor tidlig i januar varslet at den i løpet av måneden ville fremme nye økonomiske tiltak i møte med pandemien.

Usikkerheten rundt pandemiens utvikling er fortsatt betydelig, særlig knyttet til spredningspotensialet og konsekvensene av nye mutasjoner av viruset. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sin håndtering av pandemien hele tiden har forsøkt å finne en balanse mellom å være føre var og handle tidlig nok, samtidig som tiltakene må være forholdsmessige i lys av smittesituasjonen. Strategien for økonomiske tiltak innebærer å kompensere når det er nødvendig, men trappe ned tiltakene for å gi insentiver til aktivitet så snart smittesituasjonen og smitteverntiltakene gjør det er mulig. Disse medlemmer støtter denne strategien og fremhever viktigheten av at den økonomiske politikken er fleksibel og tilpasses smittesituasjonen og smitteverntiltakene. Disse medlemmer viser for øvrig til proposisjonens omtale av tre mulige scenarioer på bakgrunn av innspill fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.

I denne proposisjonen foreslår regjeringen nye og forlengede tiltak på til sammen 16 mrd. kroner for blant annet bedrifter, arbeidstakere, permitterte, unge og studenter, samt særlig rammede lokalsamfunn og sektorer. Disse medlemmer understreker at proposisjonens forslag kommer på toppen av et allerede svært ekspansivt budsjett for 2021, som også inneholder omfattende økonomiske tiltak i møte med pandemien.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen i proposisjonen blant annet foreslår å forlenge den generelle kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall ut juni. Disse medlemmer merker seg dessuten et ønske fra enkelte om at ordningen umiddelbart skal forlenges også utover høsten. Disse medlemmer vil poengtere viktigheten av at staten, når situasjonen bedrer seg og smittesituasjonen og økt vaksinering gjør det mulig, må kunne legge til rette for økt aktivitet og at flere permitterte tas tilbake i jobb, dette både for å redusere langtidsledighet og for å fase ut de ekstraordinære utgiftene for staten. Dette er i tråd med anbefalinger regjeringen har fått fra blant annet Holden-utvalget. Disse medlemmer mener derfor det er bedre å vurdere ytterligere forlengelser i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.

Disse medlemmer registrerer at ledigheten i Norge har økt etter nyttår som følge av permitteringer knyttet til strengere smitteverntiltak. Ifølge statistikk fra Nav var det i inngangen til februar 127 288 helt ledige og 64 782 delvis ledige, noe som utgjør henholdsvis 4,5 pst. og 2,3 pst. av arbeidsstyrken. Av disse var 72 004 permitterte (2,5 pst. av arbeidsstyrken). Samtidig viser disse medlemmer til at økonomien klarte seg bedre mot slutten av fjoråret enn mange ventet. Totalt falt BNP for Fastlands-Norge med 2,5 pst. fra 2019 til 2020 ifølge foreløpige tall fra SSB, et lavere fall enn i de fleste andre europeiske land. Disse medlemmer viser også til at fjerde kvartal endte med en vekst på 1,9 pst. Til sammenligning falt aktiviteten i fastlandsøkonomien med til sammen 11 pst. i mars og april. Disse medlemmer vil påpeke at både smittesituasjonen og økonomien så langt går betydelig bedre i Norge enn i resten av Europa, et tegn på at myndighetenes politikk så langt har fungert godt. Effektive vaksiner har kommet tidligere enn antatt i nasjonalbudsjettet for 2021, og de fleste avanserte økonomier er i gang med å vaksinere befolkningen. Til tross for usikkerhet og fortsatt smitteutvikling går altså store deler av norsk økonomi godt, og norsk næringsliv drar blant annet nytte av høyere oljepris og økt etterspørsel fra utlandet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom hele krisen har vært opptatt av å gi sterke insentiver til å skape aktivitet i økonomien og få mennesker tilbake i arbeid så snart det er forsvarlig innenfor gjeldene smitteverntiltak. Disse medlemmer viser til at det alltid vil være avveininger mellom generelle og bransjespesifikke ordninger, og at en ordning som skal stimulere til aktivitet, må være tilpasset smittevernsituasjonen og tilhørende smitteverntiltak. En ordning må videre være teknisk og praktisk håndterbar, slik at den gir effekt i et relevant tidsrom. Det er også viktig at en slik ordning utformes innenfor rammen av relevant statsstøtteregelverk. Disse medlemmer viser til at regjeringen i to runder gjennom 2020 gjennomførte en lønnstilskuddsordning. Disse medlemmer viser videre til proposisjonen og at regjeringen har igangsatt dialog med partene og et arbeid med forslag til en ny modell for lønnsstøtte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har gjennom hele koronapandemien understreket viktigheten av at ingen skal stå alene i denne krisen. Det betyr trygghet og forutsigbarhet så lenge krisen varer. For å unngå en ny periode med stor usikkerhet og unødig tap av arbeidsplasser var det nødvendig at Stortinget samlet seg om forlengelse av de viktigste ordningene for arbeidsfolk og bedrifter den 19. januar 2021, og ikke minst en bevilgning på 1 mrd. kroner for å stille opp med tiltak for arbeidsledige og permitterte.

Disse medlemmer viser til at koronakrisen rammer skjevt. Krisepolitikken må rette opp i disse skjevhetene, ikke forsterke dem. Disse medlemmer mener regjeringens politikk med kutt i formuesskatten er det motsatte av rettferdig krisepolitikk, med store skattekutt til de rikeste som allerede nyter godt av at børsverdiene igjen har skutt i været. Det er en feil prioritering.

Disse medlemmer merker seg at etter langvarig press fra bl.a. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og fagbevegelsen har høyresiden gitt etter og akseptert å innføre en midlertidig løsning for feriepenger på dagpenger.

Disse medlemmer mener at feriepenger på dagpenger er en rettighet de borgerlige fratok de arbeidsledige. Disse medlemmer mener rettigheten må gjeninnføres.

Disse medlemmer fremmer i denne innstillingen forslag om at Nav må ta større ansvar for utdanning og kompetansetiltak, og at fagforeningene skal spille en sentral rolle i å utforme tilbudene.

Disse medlemmer har gjennom hele krisen ment at det må føres en rettferdig krisepolitikk, også i støtteordningene. Det betyr at å stille krav overfor mottakerne blir stadig viktigere. Disse medlemmer fremmer forslag som skal sikre at krisepengene redder arbeidsplasser, ikke aksjonærene. I tillegg foreslår disse medlemmer begrensninger slik at støtten i større grad rettes mot mindre selskaper som har begrensede muligheter for alternative finansieringskilder. Dette bidrar til en mer rettferdig krisepolitikk.

Disse medlemmer viser til at varigheten av krisen er blitt lengre enn forventet. Nye lokale nedstengninger har forhindret mulighetene for sosialt samvær. Disse medlemmer er bekymret for at flere blir ensomme, og at omfanget av psykisk syke øker. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om en betydelig satsing på psykisk helse i denne pakken.

Disse medlemmer viser til at nedstengningen under pandemien har rammet de unge spesielt hardt med begrensede muligheter til fritidsaktiviteter og fysisk aktivitet. Stengte idrettshaller og -klubber har også lagt en demper på voksenidretten, og til sammen svekker dette folkehelsen. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om en betydelig satsing på frivilligheten og idrett, med forslag om full momskompensasjon i frivilligheten, flere utstyrssentraler for utleie av utstyr til barn og unge som trenger det, og opprusting av flere idrettsanlegg.

Disse medlemmer viser til den hardt rammede kulturbransjen og at manglende tilskuddsordninger ikke avhjelper den pressede situasjonen i bransjen. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om en gjenåpningsplan for kulturlivet og at krisepengene til kulturlivet snarlig kommer på plass.

Disse medlemmer er bekymret for at ledigheten biter seg fast på høye nivåer, og forventer ytterligere krisepakker og kraftfull satsing for å motvirke dette i nye krisepakker og i revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til egne forslag ved behandlingen av Innst. 232 S (2020–2021), der det foreslås en lang rekke forbedringer og forlengelser av inntektssikringsordningene ut over regjeringas forslag, og viser videre til egne merknader og forslag under de enkelte kapitlene i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er dypt kritiske til at krisepengebruken i Norge ser ut til å være blant de verste i verden på grønn omstilling. I svar på spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti svarer regjeringen at av nesten 200 mrd. kroner hittil er kun rundt 4 mrd. kroner – altså 2 pst. – brukt på grønn omstilling. På toppen av dette kommer oljeskattepakken, hvor selskapene i petroleumsnæringen blir tilført betydelig likviditet, anslagsvis på om lag 115 mrd. kroner for årene 2020 og 2021, med et provenytap for staten på 8 mrd. kroner, som kan ventes å bli enda høyere.

Disse medlemmer viser til at Finance for Biodiversity (F4B) nylig har gått igjennom verdens krisepengebruk og funnet at rundt 12 pst. har gått til grønn omstilling. Dette er også en beskjeden andel, men likevel altså seks ganger høyere enn i Norge. I EUs koronakrisefond (Next Generation EU) forpliktes over 30 pst. å gå til grønn omstilling, og ingen penger skal undergrave klimamålene i Parisavtalen. Dette står i sterk kontrast til Norge, hvor vi ikke bare bruker altfor lite til å gjenoppbygge Norge grønt, men vi bruker store investeringer gjennom oljeskattepakken på å stimulere til økte utslipp. Ifølge Finance for Biodiversity (F4B), men også WWF som har gjennomgått lands bruk av grønne krisepenger, er Norge et av de verste landene i verden på området sammen med klimaverstinger som Russland og Saudi-Arabia.

Disse medlemmer gikk imot oljeskattepakken og har gjentatte ganger fremmet ambisiøse forslag som ville sørget for at andelen til grønn omstilling hadde vært betydelig høyere. Disse medlemmer mener videre at det må ses på hvordan de ulike generelle støtteordningene for næringslivet kan innrettes for å stimulere til grønn omstilling – deriblant kompensasjonsordningen, lånegarantiordningen, Statens obligasjonsfond, eller en ny hybridordning der kompensasjonsordningen kombineres med en låneordning ut over maksbeløpet.

Komiteens medlem fra Rødt er opptatt av at regninga fra koronapandemien må fordeles rettferdig, og viser til at Rødt gjennom hele koronaperioden har jobbet hardt for å sikre bedre inntektssikring for vanlige arbeidsfolk, for lærlinger og for personer som står utenfor arbeidslivet. Mens regjeringen har slept bena etter seg, har Stortinget gang på gang måttet presse fram helt nødvendige forlengelser i inntektssikringsordningene. Skal vi bevare tilliten i samfunnet gjennom krisa, kan vi etter dette medlems mening ikke be dem som har mista jobben om å betale den høyeste prisen, mens rike bedriftseiere får alt de peker på.