Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og lederen Erlend
Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Eirik Faret Sakariassen, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg,
viser til tvisten mellom Parat/YS og NHO og også mellom Fagforbundet/LO
og NHO i forbindelse med hovedtariffoppgjøret 2020. Saken gjelder
Overenskomst for barne- og ungdomsverntjenesten mellom Parat/YS
og NHO og Overenskomst 453 mellom Fagforbundet/LO og NHO. Komiteen viser
til at det ble gjennomført parallelle meklinger etter innkalling
fra Riksmekleren 7., 8. og 9. januar 2021, der begge overenskomstene
var til mekling. Komiteen viser
til at medelmmer ble tatt ut i streik, og at den ble trappet opp i
flere omganger.
Den 26. januar 2021
rapporterte Helsetilsynet om at streikene i konflikten mellom Parat/Fagforbundet
og NHO ville utsette særlig utsatte og sårbare personer for et betydelig
funksjonsfall og helsefare, og at streiken medførte fare for liv
og helse fra onsdag 27. januar 2021 kl. 08.00.
Komiteens flertall,
medlemmene fr, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg på denne bakgrunn til forslaget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til skriftlig
innspill til komiteen fra Fagforbundet, hvor det fremkommer opplysninger
om at Helsetilsynets vurdering av at det forelå fare for liv og
helse, ikke var basert på en korrekt beskrivelse av bemanningssituasjonen
og pleietilbudet. Fagforbundet peker i sitt innspill på at hverken
regjeringen eller Helsetilsynet tok kontakt med arbeidstakersiden
for å kvalitetssikre det faktiske grunnlaget før beslutningen ble
tatt.
Disse medlemmer viser videre
til at Fagforbundet mener det ble gjort en sammenblanding av virkningene
av streikene til Fagforbundet og YS uten at den enkelte streik ble
vurdert hver for seg.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjøre en ny vurdering av grunnlaget for tvungen
lønnsnemnd sett i lys av påstandene fra Fagforbundet og hvorvidt
en inngripen i streikeretten var i henhold til den lovfestede streikeretten og
internasjonale forpliktelser.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Helsetilsynets
rapport av 15. januar 2021, der det står:
«Vi har i løpet av
den første uken, altså etter både 1. og 2. streikeuttak, ikke mottatt
informasjon som indikerer at streiken medfører konsekvenser for
helsetjenestenes evne til å ivareta liv og helse.»
Disse medlemmer merker seg
språkbruken «indikerer at».
Fagforbundet tok
ut ytterligere tre medlemmer i streik fra 19. januar 2021. Streikene,
med det varslede uttaket, ville dermed fra 27. januar 2021 omfatte
156 arbeidstakere; seks medlemmer i Parat og 150 medlemmer i Fagforbundet.
Videre står det i
proposisjonen:
«På morgenen 26.
januar 2021 rapporterte Helsetilsynet at det muligens var i ferd
med å oppstå en krevende situasjon ved denne virksomheten, og at
de skulle ha møte med Statsforvalteren litt senere på dagen for
å vurdere eventuelle avbøtende tiltak.»
Disse medlemmer merker seg
igjen språkbruken «muligens var i ferd med».
På dette grunnlaget
konkluderte så Helsetilsynet med at streikene i konflikten mellom
Parat/Fagforbundet og NHO Service og Handel ville medføre fare for
liv og helse fra onsdag 27. januar 2021 klokken 08.00. På bakgrunn
av denne vurderingen innkalte arbeids- og sosialministeren partene
til møte tirsdag 26. januar 2021 klokken 20.45. Partene bekreftet
på møtet at de ikke så noen mulighet for å komme til enighet. I
lys av dette og Helsetilsynets rapport informerte så statsråden partene
om at regjeringen ville gripe inn med tvungen lønnsnemd i begge
konfliktene.
I brev av 16. februar
2021 fra Fagforbundet til komiteen bestrider Fagforbundet innholdet
i Prop. 80 L (2020–2021) ved å påpeke feil om flere faktiske forhold
i saken.
Disse medlemmer er enige med
Fagforbundet i at det er bekymringsfullt at det ikke ble gjort et
grundigere arbeid i forkant av en slik inngripen i den selvstendige streikeretten.
Regjeringens inngripen i streikeretten i denne saken vil kunne bidra
til å senke tilliten til fremtidige vurderinger fra Helsetilsynet
og vanskeliggjøre en hurtig avslutning der det faktisk er fare for
liv og helse.
Disse medlemmer slutter seg
til Fagforbundets vurdering og anser Prop. 80 L (2020–2021) som
en innskrenking av streikeretten som er i strid med den lovfestede
streikeretten og internasjonale forpliktelser.
Siden streiken er
avsluttet og arbeidet er gjenopptatt, er det nå et faktum at Rikslønnsnemda
skal avgjøre tvistene. Disse
medlemmer ber departementet legge vekt på Fagforbundets beskrivelse
i den videre behandlingen av slike saker.