3.1 Revidert kapittel 31 om eksisterende byggverk i plan- og bygningsloven

3.1.1 Kommunens adgang til å gi unntak fra tekniske krav

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget om å gi kommunen større adgang til å gi unntak fra tekniske krav. Dette medlem mener det kan ha negative konsekvenser dersom kommunene på egen hånd skal kunne gi denne typen unntak, og slutter seg til innspillene fra ulike høringsinstanser om at dette kan forsinke arbeidet med universell utforming av eksisterende bygg og forringe kvaliteten på nybygg, samt prinsippet om at regler bør være nasjonale.

Dette medlem viser til at regjeringen har bestemt at bærekraftsmålene skal være det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer, også i Norge. Bærekraftsmål 11 gjelder bærekraftige byer og lokalsamfunn. Målet er å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. For dette medlem vil en utvidet dispensasjonsadgang for kommuner nettopp føre til at dette målet ikke nås.

Dette medlem viser til at utvidet dispensasjon for kommunene ikke gir dem rett til å dispensere fra andre lovverk som likestillings- og diskrimineringsloven eller arbeidsmiljøloven. Dette medlem viser til at regjeringen i proposisjonen sier:

«Et eventuelt unntak fra plan- og bygningsloven innebærer ikke at det er gitt unntak etter arbeidsmiljøloven eller likestillings- og diskrimineringsloven. Det er et klart mål for det offentlige å legge mest mulig til rette for universell utforming. Universell utforming utgjør et viktig element av sikkerhet. Tiltak som ivaretar universell utforming, vil dermed også bidra til å øke sikkerhetsnivået. Blant annet kan universell utforming bidra til effektiv evakuering/rømning av byggverk og sikre nødvendig atkomst for nødetater. Etter departementets oppfatning vil bestemmelsen derfor ikke svekke hensynet til universell utforming. Prinsippet om universell utforming ligger med andre ord fast, og det er ikke kurant å gjøre unntak fra dette ved tiltak på publikums- og arbeidsbygg, som for eksempel skoler.»

Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:

«I lov 27. juni 2008 nr.71 om planlegging og byggesaksbehandling gjøres følgende endring:

§ 31-4 skal lyde:

§ 31-4 Kommunens adgang til å gi helt eller delvis unntak fra krav

Ved tiltak etter § 20-1 på eksisterende byggverk kan kommunen gi helt eller delvis unntak fra tekniske krav, dersom det vurderes som forsvarlig ut fra sikkerhet, helse, miljø og universell utforming. Ved vurderingen skal kommunen legge vekt på følgende:

• a) byggverkets alder, formell vernestatus, type, formål, plassering, varigheten av tiltaket og nåværende tekniske tilstand,

• b) forhold som kan redusere negative konsekvenser ved at det gis unntak,

• c) fordeler som oppnås med tiltaket.

Innen rammen av de hensyn loven skal ivareta, kan kommunen stille vilkår som kan redusere ulemper eller skadevirkninger tillatelsen kan føre til.

Departementet kan gi forskrift om kommunens adgang til å gi tillatelse etter første ledd.»

3.1.2 Oppheving av gjeldende § 31-8 om utbedringsprogram

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for at en større andel av bebyggelsen må kunne brukes av alle. Utbedringsprogram vil etter dette medlems mening være en effektiv måte å sette fokus på dette på, og dette medlem går derfor imot å fjerne denne bestemmelsen i plan- og bygningsloven. Dette medlem mener det er nødvendig å stimulere til utbedring av boliger, og mener det var en feil beslutning å avvikle utbedringstilskuddet fra Husbanken. I framtiden vil samfunnet ha behov for boliger som kan benyttes gjennom hele livet. Skal folk bli boende lenger i eget hjem, er samfunnet og den enkelte avhengig av universelt utformede, gode boliger. Dette medlem vil derfor foreslå at utbedringstilskuddet gjeninnføres for å stimulere til utbedring av boliger, slik at personer kan bo i eget hjem. Dette medlem vil vise til rapporten «Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)», som er utarbeidet av Agenda Kaupang og Vista Analyse i 2018 på oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Rapporten konkluderer blant annet med følgende:

«Vi finner at de viktigste fysiske hindrene er på badet, og at sentrale funksjoner i boligen er fordelt over flere plan. Dette er samtidig hindre som ofte kan være krevende og kostbare å utbedre, noe som er med på å forklare hvorfor mange utbedringstiltak ikke gjennomføres.»

Dette medlem mener det er avgjørende at staten i framtiden stimulerer til gode utbedringer og ikke gir kommunene økt mulighet til å gi dispensasjon fra kravene i plan- og bygningsloven.

3.1.3 § 31-13 Forskrift med krav om universell utforming

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av at bestemmelsen om forskrift om universell utforming videreføres. Dersom bestemmelsen ikke videreføres, vil det ikke være hjemmel i loven til å gi forskrifter om universell utforming av eksisterende byggverk. Disse medlemmer har for øvrig merket seg at interesseorganisasjonene uttrykker misnøye med at det ikke er gitt forskrifter som bestemmelsen gir hjemmel til.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår å skille ut forskriftshjemmelen som en egen bestemmelse. Dette vil etter regjeringens mening ikke være noen svekkelse av bestemmelsen.

Dette medlem viser til at organisasjonene for funksjonshemmede etterlyser fortgang i arbeidet med å gi forskrifter for universell utforming.

Dette medlem vil minne om at forskriftshjemmelen lenge har stått i loven, men ikke er benyttet, det til tross for at Norge gjennom CRPD har forpliktet seg til å sørge for universell utforming av samfunnet. De fleste partiene på Stortinget har pekt på at skoler må ha førsteprioritet for å bli universelt utformet. Dette medlem vil derfor be regjeringen om å sørge for at en slik forskrift straks utarbeides.

3.1.4 Andre tiltak for universell utforming

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til arbeidsmetoden som er angitt i «Veikart, Universelt utformet nærskole 2030», som er utarbeidet av Bufdir i samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner. En tilsvarende arbeidsmetode er benyttet av Statsbygg med stort hell. Dette medlem mener at den samme metoden bør utvikles av andre statlige og kommunale myndigheter for å oppnå et universelt utformet samfunn innen 2035. Dette medlem vil derfor foreslå at regjeringen utvikler gode rutiner og avsetter nødvendige midler slik at kommunene kan kartlegge sine publikumsbygg og anlegg på en systematisk måte, slik at samfunnet blir klar over status og dermed kan legge planer for å utbedre mangler som avdekkes.

Dette medlem viser til at gode vedlikeholdsrutiner er avgjørende for et bærekraftig lokalsamfunn. I den foreliggende proposisjonen peker regjeringen selv på:

«Bedre tilgang til pålitelige og aktuelle data om bygningsmassen er viktig for å planlegge og vedlikeholde for bærekraftige byer og lokalsamfunn. Et fungerende system for eiendomsregistrering støtter også opp om bærekraftsmål 1.4, som betoner viktigheten av tilgang til grunnleggende tjenester, eierskap til og kontroll over jord og annen form for eiendom m.m.»

Dette medlem vil minne om at hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne er et sentralt mål også i FNs bærekraftsmål, og at Norge skal oppfylle dem alle. I dag brukes det betydelige midler på vedlikehold av boliger, bygg og anlegg. Det er viktig at myndighetene sørger for å stimulere til vedlikeholdsarbeid, slik at vi gjennom årlig vedlikehold støtter opp under alle kvalitetsmål som gjelder for bygg og anlegg, ikke bare sikkerhet, rømningsveier og brannsikkerhet, men også får økt andelen boliger som kan brukes av alle. Om man skal kunne bo hjemme lenger, er det en forutsetning at tilgjengelighet i boligmassen øker. Dette medlem vil minne om at Sosialistisk Venstreparti har stemt imot forslag som har svekket Husbankens ulike tilskudd til utbedring av bolig, og har foreslått i sine alternative budsjett å øke bevilgningen til heistilskuddet. Eldrebølgen som Norge opplever, viser med all tydelighet behovet for boliger hvor vi kan bo lenger. Uten en bevisst satsing på bedre og mer tilgjengelige boliger vil utgiftene til institusjonsopphold bare øke. Det vil medføre en større kostnad for samfunnet. Dette medlem viser til rapporten «Bolig i det aldrende samfunnet» utarbeidet av NOVA, rapport 12:2018, på oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som blant annet konkluderer med at:

«et stort flertall av respondentene svarer at tilskuddet har stor og vedvarende effekt for mottagernes boligkvalitet og mulighet til å bli boende hjemme i egen bolig. Resultatene fra surveyen tyder også på at de aller fleste mottagerne har et reelt behov for boligtilpasninger de ikke kan gjennomføre eller finansiere ved bruk av egne ressurser. Kun litt under 10 prosent svarer at (alle eller noen av) dagens tilskuddsmottagere ville hatt økonomiske muligheter til å tilpasse nåværende bolig hvis ikke tilskuddet hadde eksistert».

Dette medlem mener at regjeringen bør stimulere den enkelte boligeier til å tenke livsløp og tilgjengelighet når boliger, bygg og anlegg skal vedlikeholdes, og ikke øke kommunens dispensasjonsadgang til å fravike nødvendige og nyttige tiltak i lovgivningen. Dette medlem vil be regjeringen legge fram en plan med stimuleringsmidler gjennom Husbanken for å øke tilgjengeligheten i boligmarkedet.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan med stimuleringsmidler gjennom Husbanken for å øke tilgjengelighet og universell utforming i boligmarkedet.»

3.2 Andre endringer i plan- og bygningsloven

3.2.1 § 20-1 Hovedombygging

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er langt igjen til at Norge er universelt utformet. Etter regjeringens forslag vil hovedombygging medføre at alle krav i tekniske forskrifter vil gjelde, mens en vesentlig endring ikke medfører krav etter tekniske forskrifter for andre deler enn det som blir bygd til eller blir vesentlig endret. Etter dette medlems syn er dette en innstramning av når krav i tekniske forskrifter skal gjelde, og dette medlem minner om at det er viktig at myndighetene nettopp benytter muligheter som i dag ligger i lovgivningen, til å sørge for at alle anledninger blir brukt for at en større del av samfunnet blir universelt utformet. Innstramningen som foreslås, kombinert med økt dispensasjonsadgang for kommunene til å fravike kravene i tekniske forskrifter, gjør at veien til et universelt samfunn blir enda lenger. Dette medlem vil derfor stemme imot innstramningsforslaget som regjeringen legger fram.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at lovforslaget kun har til hensikt å klargjøre forskjellen på begrepene og endrer ikke innslagspunktet for når tekniske krav skal gjelde.

Disse medlemmer registrerer at medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti gjennom sine merknader presenterer forslaget som en innstramming med hensyn til når krav i byggteknisk forskrift skal gjelde. Tekniske krav vil kun gjelde for de delene av et byggverk som blir vesentlig endret eller reparert, mens hovedombygging utløser krav for hele byggverket. Dette har vært gjeldende lovforståelse og praksis siden bygningsloven av 1924.

3.2.2 Tilføye hensynet til tilgjengelighet i § 1-1

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen vil tilføye bestemmelser om tilgjengelighet i formålsbestemmelsen. Det er en viktig diskusjon all den tid tilgjengelighet er omtalt andre steder i lovverket. Dette medlem viser til sine generelle kommentarer. Dette medlem er imidlertid av den mening at så lenge tilgjengelighet er en del av universell utforming, og dimensjonerende faktor for tilgjengelighet er beskrevet som bruk av rullestol, mens regjeringen omtaler det som særløsninger for funksjonshemmede, kan ikke dette medlem støtte tillegget som regjeringen foreslår. Dette medlem mener et slikt tillegg, og spesielt med den begrunnelse som er gitt, er med på å undergrave Stortingets intensjon om å understreke likestilling og deltagelse for alle både gjennom dagens formålsbestemmelse, gjennom Norges ratifisering av CRPD og gjennom å vedta en lov som forbyr diskriminering. Dette medlem viser også til høringsuttalelser fra organisasjoner av og for personer med nedsatt funksjonsevne, som samstemt går imot regjeringens forslag. Dette medlem mener at presiseringen som regjeringen ønsker, ikke blir tydeligere, men i stedet vil skape større usikkerhet og sette kampen for lik deltagelse og likestilling i samfunnet tilbake i tid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at lovforslaget er ment å fremheve at også tilgjengelighet er et viktig og overordnet hensyn i plan- og bygningslovgivningen. Med tilgjengelighet siktes det til kravsnivået som fremgår av byggteknisk forskrift som gjelder for boliger. Forslaget endrer ikke de tekniske kravene og ytelsene som skal oppfylles i det enkelte bygg, eller grunnlaget for disse kravene.

3.3 Oppdeling av boenheter til hybler («hyblifisering»)

Komiteen merker seg at Stortinget under behandlingen av Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjonssameier (eierseksjonsloven), jf. Innst. 308 L (2016–2017) fattet anmodningsvedtak 705, som lyder slik:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et helhetlig lovforslag som vurderer problemstillingen om hyblifisering både i eierseksjonsloven og i plan- og bygningsloven.»

Komiteen merker seg formålet med lovforslagene, som er å motvirke negative konsekvenser av hyblifisering, som dårlig bokvalitet og bomiljø mv., samt at lovendringene også skal forsterke tiltak mot boligspekulasjon.

Komiteen viser videre til proposisjonens forslag om lovendringer, som innebærer at lovbestemmelsene skal tydeliggjøre eksisterende lovverk, forsterke tiltak mot hyblifisering samt gi kommuner og sameier bedre verktøy for å påvirke omfanget av hyblifisering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive partiers forslag og merknader i Representantforslag 140 S (2014–2015), Innst. 308 L (2016–2017) og Innst. 215 L (2018–2019).

Disse medlemmer vil på ny påpeke at regjeringen, på tross av pålegg fra Stortinget, ikke har kommet med noen forslag for å begrense hyblifisering. Eierseksjonsloven § 25 tredje ledd har bestemmelser om at bruksenheten bare kan brukes i samsvar med bruksformålet slik dette er angitt i seksjoneringsvedtaket. Disse medlemmer mener det er viktig å avklare om hyblifisering – en omfattende ombygging og utleie av én bolig til flere – bør regnes som bruk av bruksenheten til næringsformål og altså som ulovlig bruksendring. Disse medlemmer viser til at det er uklart i hvilken grad reglene i § 25 første til tredje ledd setter grenser for hvilken bruk som er tillatt, både av bruksenheten og av fellesarealene. Reglene kan benyttes i en viss utstrekning for å begrense tilfeller av hyblifisering og annen næringsmessig utleie av bolig. Men bestemmelsene er ikke godt nok egnet til å sette tydelige rammer for hyblifisering eller omfattende utleie, slik dette finner sted i dag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslag i Innst. 308 L (2016–2017) fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, til hvordan rammene for dette kan klargjøres.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«I lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner gjøres følgende endring:

§ 25 annet ledd nytt annet, tredje og fjerde punktum skal lyde:

Bruken av bruksenheten må ikke uten samtykke fra styret endres slik at det vil kreve en endring av felles installasjoner eller fellesareal for øvrig dersom bruken av alle bruksenheter endres på samme måte. I vedtektene kan det fastsettes at boligseksjoner ikke kan bygges om eller på annen måte fysisk tilrettelegges for utleie til mer enn to husstander innenfor én bruksenhet uten styrets samtykke. Samtykke etter annet punktum kan bare nektes dersom det er fare for at slik utleie kan være til vesentlig ulempe for andre beboere eller føre til en vesentlig forringelse av bomiljøet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser videre med bekymring på en utvikling der antallet leiligheter der eierne ikke planlegger å bo i boligen de kjøper, øker, særlig i sentrum av Oslo. Ifølge rapport fra Norges Eiendomsmeglerforbund og Ambita har andelen sekundærboliger økt de senere årene. Denne utviklingen er med på å øke boligprisveksten. Disse medlemmer ønsker ikke at boliger skal være objekt for spekulasjon. Samtidig ønsker disse medlemmer en forutsigbar leiesektor der leietakernes rettigheter styrkes. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til forslag fremmet i de respektive partiers statsbudsjett for 2021. Disse medlemmer ønsker en aktiv boligpolitikk der stat og kommune viser handlekraft for å utjevne forskjeller i boligmarkedet. Ved å få ned antallet sekundærboliger øker man sjansene for at de som ønsker å eie egen bolig, men som ikke evner det i dagens boligmarked, får kjøpt seg en bolig.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen ikke har belyst utfordringen med at flere kjøper leiligheter der eierne ikke planlegger å bo i boligen de kjøper, og heller leier ut til andre. Disse medlemmer mener denne utviklingen kan bidra unødvendig til boligprisvekst. Disse medlemmer etterlyser forslag til nødvendige tiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil, når det kommer til skillet mellom bruk av en eierseksjon til bolig og til næring, vise til redegjørelsen i Prop. 36 L (2018–2019) pkt. 4.1.1:

«For bustader i eigarseksjonssameige og burettslag gjeld den same hovudregelen: Bustader skal brukast til å bu i (til «boligformål»). Å drive med utleige vil i utgangspunktet vere innanfor bustadføremålet, men dersom utleiga blir så intens at ho får karakter av å vere hotellverksemd («næring»), vil bruken vere i strid med føremålet.

Den nærare grensa for når utleigeverksemd blir å karakterisere som næringsverksemd, må vurderast konkret. Omfanget av utleigeverksemda vil vere sentralt i denne vurderinga. Andre relevante moment kan vere storleiken på sameiget eller burettslaget, om bruken er til sjenanse for dei andre som bur der, i kva grad eigaren av bustaden sjølv bur der, og om utleigeverksemda elles har likskapstrekk med det tilbodet og den servicen ein vanlegvis får på eit hotell eller eit pensjonat.»

Disse medlemmer viser til at påstanden fra medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti om at «regjeringen ikke har belyst utfordringen med at flere kjøper leiligheter der eierne ikke planlegger å bo i boligen de kjøper, og heller leier ut til andre», ikke medfører riktighet. Disse medlemmer viser til at regelen om at ingen kan erverve flere enn to boligseksjoner i et eierseksjonssameie, nå også omfatter indirekte erverv, jf. Prop. 36 L (2018–2019). Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2020. Tiltaket kan blant annet motvirke «boligspekulasjon».

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til deler av proposisjonen som foreslår at kommunen skal få større adgang til å gi unntak fra tekniske krav i byggeprosesser. Disse medlemmer stiller seg ikke bak forslaget om at sameiet skal bestemme over boenhetenes innvendige utforming av rom så lenge utformingen er i henhold til alle forskrifter om brannsikkerhet og annet, slik at den ikke medfører noen ulemper for andre beboere. Disse medlemmer ser hensikten med at sameiet registrerer innvendige endringer, men mener eier må kunne bestemme over egen eiendom så lenge det ikke er særlige grunner til overstyring fra sameiet.

Disse medlemmer viser til at utfordringene med hyblifisering og bomiljø ble ivaretatt av lovendringen som ble gjort ved behandlingen av Prop. 36 L (2018–2019) Endringar i eigarseksjonslova mv. (korttidsutleige, skjerpa ervervsavgrensing og eigarskiftegebyr). Lovforslaget innebar klare innskjerpelser for kortidsutleie samtidig som det ble lagt mer til rette for langtidsutleie også i borettslag.

«Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremjar i proposisjonen to forslag som både kvar for seg og samla tek sikte på å hindre at profesjonelle aktørar driv ’leilegheitshotell’ i bustadsameige. Departementet føreslår, for det første, å skjerpe den såkalla ’ervervsavgrensinga’ i eigarseksjonslova § 23. Føresegna inneheld, med nokre unntak, forbod mot å erverve fleire enn to bustadseksjonar i det same sameiget. Departementet føreslår at indirekte kjøp av ein bustadseksjon skal bli ramma av ervervsavgrensinga, og å regulere kva som skal reknast som indirekte kjøp. Føremålet med forslaget er å gjere det vanskelegare å omgå intensjonen med regelen. Personar og selskap som vil investere i bustader, vil i større grad enn i dag måtte investere i fleire sameige framfor samla i eitt sameige.

Departementet føreslår, for det andre, å lovregulere tilgangen til å drive med korttidsutleige i eigarseksjonssameige. Departementet føreslår at det ikkje skal vere høve til å korttidsutleige ein bustad i meir enn 90 dagar i løpet av eitt år. Forslaget gjeld ikkje utleige i meir enn 30 dagar samanhengande. Forslaget gjeld heller ikkje utleige av delar av bustaden (til dømes eitt rom) og vederlagsfritt utlån. Departementet føreslår at kvart enkelt sameige kan vedtektsfeste eit anna tak innanfor eit intervall på 60–120 dagar. Ei slik avgjerd krev at to tredjedelar stemmer for dette på årsmøtet. Føremålet med forslaget er å leggje til rette for eit godt bumiljø ved å hindre den intensive korttidsutleiga som er til særleg stor sjenanse for naboane.

Proposisjonen inneheld også eit forslag om å regulere tilgangen til å drive med korttidsutleige i burettslag. Departementet føreslår at den enkelte andelseigaren skal ha rett til å korttidsutleige eigen bustad i inntil 30 dagar per år. Forslaget utgjer ei utviding av tilgangen til å drive med korttidsutleige samanlikna med dagens regulering. Føremålet med forslaget er å gje dei enkelte andelseigarene større fridom til å drive med korttidsutleige i tråd med samfunnsutviklinga utan å måtte søkje styret om godkjenning i forkant.»

Disse medlemmer er grunnleggende negative til å innskrenke handlefriheten til private i et fritt eiendomsmarked. Disse medlemmer ser positivt på de mulighetene delingsøkonomien gir. Delingsøkonomien gjør at det vokser frem nye næringer som blant annet bidrar til innovasjon, konkurranse og bedre ressursbruk. Det bør legges til rette for å utnytte digitale plattformer for å utvikle flere nye næringer. Disse medlemmer viser til at korttidsutleie av egen bolig når man selv ikke benytter den, kan bidra til å spe på egen økonomi. Dessuten kan korttidsutleie bidra til en bedre ressursutnyttelse av boliger og økt turisme til Norge. Boligeiere skal ha anledning til å få avkastning av de nye mulighetene delingsøkonomien gir. Disse medlemmer understreker at reguleringene som tidligere er utarbeidet av regjeringen og vedtatt av Stortinget, ivaretar den enkelte eier av eierseksjonsleilighet og borettslagsleilighet sin rett til å drive korttidsutleie. Antall døgn man kan leie ut boligen sin til korttidsutleie etter endringer i eierseksjonsloven og borettslagsloven, er høyere enn det antall dager en gjennomsnittlig korttidsutleier nå benytter seg av. Disse medlemmer ser ingen hensikt i å innføre enda flere reguleringer for å stanse hyblifisering enn det som tidligere er vedtatt.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot endringene i plan- og bygningsloven og eierseksjonsloven som gjelder hyblifisering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra departementet om at det gis hjemmel til å vedta bestemmelser om oppdeling av boenhet til hybler, både i kommuneplanens arealdel og i reguleringsplan. Dette medlemmener forslagene går i riktig retning, men er for svake.

Dette medlem viser til at det er et skrikende behov for flere eide boliger i markedet og flere utleieboliger med regulert leie, slik som studentboliger. Dette medlem mener det er behov for å se på regelverket slik at en sikrer at boliger bygget for eie markedet ikke blir kjøpt opp og drevet som kommersiell utleie eller Airbnb.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå endringer i plan- og bygningsloven og/eller annet regelverk slik at det blir mulig å sikre at boliger som bygges for eiemarkedet, ikke kan selges til kommersielle utleiere.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at plan- og bygningsloven gir adgang til å regulere om et areal skal være offentlig, dvs. eies av det offentlige i vid forstand, og om et areal skal eies, drives og forvaltes av konkrete eiendommer i fellesskap. Regulering av begrensninger i eiers anledning til å leie ut hele eller deler av sin eiendom faller utenfor rammene for arealplanlegging. Disse medlemmer viser videre til at det historisk sett ikke har vært ønskelig å regulere slike privatrettslige forhold gjennom arealplanlegging.