Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og lederen Erlend
Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser
til Representantforslag 123 S (2020–2021) om å nedsette et forenklings-
og moderniseringsutvalg.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til
at arbeidsmiljøloven og tilhørende bestemmelser har vært endret
og justert en rekke ganger for å møte et arbeidsliv i utvikling, men
også som følge av endringer i stortingsflertallet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at hovedformålet med arbeidsmiljøloven er å verne om arbeidstakernes
rettigheter og skape mer balanse i et skjevt maktforhold mellom
arbeidsgiver og arbeidstaker. Loven klargjør gjensidige rettigheter
og plikter, noe som gir trygghet både for arbeidstakere og arbeidsgivere
som ønsker å drive seriøst. Kombinert med høy organisasjonsgrad blant
arbeidsgivere og arbeidstakere som forhandler om kollektiv lønnsdannelse
og kollektive avtaler, er arbeidslivslovgivningen og trepartssamarbeidet
Norges viktigste konkurransefortrinn. Dette gir arbeidsfred der mange
andre land opplever store konflikter, det gir trygghet og forutsigbarhet
for arbeidstakere og arbeidsgivere, det muliggjør et samfunn med
små forskjeller og en sunn samfunnsøkonomi hvor industri og næringsliv kan
konkurrere internasjonalt, og det gir høy omstillingsevne for arbeidsliv
og samfunn.
Disse medlemmer mener det er
grunn til å frykte at representantforslaget i realiteten har som
hensikt å bidra til ytterligere svekkelse av viktige bestemmelser
som beskytter arbeidstakerne, og vil derfor ikke gi sin tilslutning
til forslaget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Granavolden-plattformens
ambisjon om «mer fleksibilitet for å gjøre det enklere å kombinere
jobb og privatliv» og regjeringens målsetting om å «fortsette arbeidet
med å modernisere og tilpasse arbeidsmiljøloven til det arbeidslivet
som både arbeidstakere og arbeidsgivere ønsker». Disse medlemmer mener det er
viktig at arbeidsmiljøloven og annet regelverk som regulerer arbeidslivet,
utvikler seg i takt med tiden og er tilpasset dagens arbeidsliv,
og at det er viktig å kontinuerlig vurdere hvorvidt dagens lovverk
er tilpasset samfunnsutviklingen og tilstrekkelig fleksibelt til
å møte morgendagens arbeidsliv. Å tilpasse regelverket til nye behov
i arbeidslivet har vært en prioritert oppgave for regjeringen siden
2013.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen blant annet har satt ned to store utvalg på området,
endret arbeidstidsreglene, økt muligheten til midlertidig ansettelse
og klargjort hva det betyr at en arbeidstaker er fast ansatt. Arbeidstidsutvalget,
som hadde i oppgave å vurdere arbeidstidsreguleringene i lys av
økt behov for og muligheter til fleksibilitet, både for den enkelte
arbeidstaker og virksomhet, samt behovet for forenkling av lovverket,
leverte sin innstilling i januar 2016, noe som blant annet resulterte
i at mulighetene for mer fleksible arbeidsdager ble forbedret ytterligere.
Det pågår også et utvalgsarbeid i form av et partssammensatt utvalg
som har fått i oppdrag å vurdere om dagens rammeverk er tilstrekkelig
tydelig, hensiktsmessig og tilpasningsdyktig både for dagens og
fremtidens arbeidsliv, i lys av endringer i tilknytningsformer og
virksomhetsorganisering. Dette utvalget skal levere sin innstilling
innen juni 2021.
Disse medlemmer understreker
således at arbeidet med å modernisere og tilpasse arbeidsmiljøloven
til det arbeidslivet som både arbeidstakere og arbeidsgivere ønsker,
har fortsatt, og at man både har kunnskapsgrunnlag fra tidligere
utvalg og et nytt kunnskapsgrunnlag på vei fra et allerede nedsatt
utvalg som skal levere sin innstilling om kort tid.
Disse medlemmer avviser ikke
at nye utvalgsarbeider kan være nødvendig for å fortsette arbeidet med
å fjerne hindre i arbeidsmiljøloven mot en mer fleksibel arbeidshverdag,
og viser til eksisterende utvalg, som allerede ser på overlappende
tematikk. Derfor er det mest hensiktsmessig nå å gjennomgå og fremme forslag
til språklige endringer i arbeidervernlovgivningen for å gjøre lovverket
mer brukervennlig for bedrifter, tillitsvalgte og ansatte.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen nedsette et forenklings- og moderniseringsutvalg
der partene i arbeidslivet er med, som skal gjennomgå og fremme
forslag til språklige endringer i arbeidervernlovgivningen. Målet
med endringene er å gjøre lovverket mer brukervennlig for bedrifter,
tillitsvalgte og ansatte.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til viktigheten av at vi har
et arbeidsliv som er trygt og godt for arbeidstakerne og gir gode
nok rammebetingelser for å trygge eksisterende og skape nye arbeidsplasser. Disse medlemmer viser
til at samfunnet er i konstant endring, og det er viktig at lovgivningen
også er oppdatert til det samfunnet vi til enhver tid faktisk har.
Vi ser at flere samfunnsstrukturer har endret seg de senere tiårene.
Kvinner er i all hovedsak blitt selvforsørgende, og menn bidrar
mer i hjemmet og i omsorgen for barn. Vi ser stadig flere familieformer,
flere har delt omsorg for barn, flere enslige får barn, flere prøver
å kombinere arbeid med fysiske og psykiske handicap, etc. Vi ser
også at næringslivet har endret seg, og at nye måter å arbeide på
har kommet. Dette gjelder alt fra mer fleksible arbeidstider/arbeidssteder
enn det vi har vært vant til, til at flere er selvstendig næringsdrivende,
og at de aller fleste arbeidstakere nå arbeider i små- og mellomstore
bedrifter.
Dette skaper også
behov for at man har en lovgivning som ikke er låst til at alle
arbeidstakere eller bedrifter er like. Samtidig er det viktig å
sikre et nødvendig vern for arbeidstakere i det moderne arbeidslivet.
Hvis lovverket er for komplisert og rigid, vil det i mange tilfeller
ikke skape den nødvendige sikkerheten for arbeidstakerne og heller
ikke fleksibiliteten bedriftene trenger. Disse medlemmer mener det derfor
er viktig at lovgivningen er oppdatert til å dekke dagens og fremtidens behov
for arbeidstakere og bedrifter.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen nedsette et forenklings- og moderniseringsutvalg
som skal gjennomgå og fremme forslag til endringer i arbeidervernlovgivningen. Målet
med endringene er å gjøre lovverket mer brukervennlig for bedrifter,
tillitsvalgte og ansatte. I tillegg bes regjeringen innarbeide i
utvalgets mandat at det skal se på forenklinger og endringer som
bedre legger til rette for et mer fleksibelt arbeidsliv.»