Søk

Innhold

3. Avsluttede saker

3.1 Dokument 3:3 (2016–2017)

Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen av forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg

Innledning

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere om forvaltningen av forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg er god og effektiv og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Dokument 3:3 (2016–2017) Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen av forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg ble overlevert Stortinget den 17. januar 2017. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ga sin innstilling den 28. mars 2017, jf. Innst. 240 S (2016–2017). Rapporten ble behandlet i Stortinget den 18. april 2017.

Forsvarsdepartementets oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 5. juni 2020 Forsvarsdepartementet om å redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å følge opp anbefalingene fra Riksrevisjonen i Dokument 3:3 (2016–2017) og merknadene fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, og hvilke resultater som er oppnådd. Riksrevisjonen ba videre Forsvarsdepartementet om å vurdere utviklingen i tilstanden for eiendomsmassen i forsvarssektoren, og i det beregnede vedlikeholdsetterslepet, sett opp mot at Stortinget har forutsatt at eiendomsmassen skal forvaltes slik at verdiene bevares.

Forsvarsdepartementet svarte i brev av 10. september og 8. oktober 2020.

Riksrevisjonen viste i brev til Forsvarsdepartementet av 5. juni 2020 til Tilstandsanalyse 2019, utarbeidet av Forsvarsbygg. Analysen viser en negativ utvikling i gjennomsnittlig tilstandsgrad fra 2015, og at vedlikeholdsetterslepet har økt i perioden. Konkret har vedlikeholdsetterslepet i faste priser økt fra 645 kroner per kvadratmeter i 2015 til 943 kroner per kvadratmeter i 2019. I 2015 var vedlikeholdsbehovet på om lag 4,5 mrd. kroner, og vedlikeholdsetterslepet var beregnet til 1,9 mrd. kroner.

Det samlede vedlikeholdsbehovet for utleieporteføljen var i 2019 anslått til om lag 6,7 mrd. kroner, hvorav vedlikeholdsetterslepet er beregnet til om lag 3,2 mrd. kroner.

Forsvarsdepartementet svarte i brev av 8. oktober 2020 at den gjennomsnittlige tilstandsgraden til EBA som leies ut til Forsvaret, har hatt en negativ utvikling, slik Riksrevisjonen påpeker og slik Forsvarsbyggs analyser viser. Den negative utviklingen skyldes i hovedsak at det over tid er satt av for lite midler til verdibevaring totalt til at eiendomsmassens tekniske tilstand kan opprettholdes på porteføljenivå.

Gjennomførte tiltak og oppnådde resultater er nærmere omtalt i Riksrevisjonens dokument.

Riksrevisjonens vurdering

Forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg er en viktig og nødvendig forutsetning for å opprettholde relevant operativ evne. Riksrevisjonen merker seg at Forsvarsdepartementet har iverksatt flere tiltak for å sikre en effektiv forvaltning og et mer verdibevarende vedlikehold av eiendommer, bygg og anlegg. Riksrevisjonen har særlig merket seg at husleien er endret for å bli mer kostnadsdekkende ved at komponentutskiftinger nå beregnes inn i husleien, og at departementet vil vurdere om det er behov for å justere husleien ytterligere for å oppnå reell kostnadsdekning. Riksrevisjonen registrerer også at det er utviklet prioriteringskriterier for bruk av verdibevarende midler, og at det er satt i verk tiltak for mer planmessig vedlikehold og bedre styring av og kontroll med vedlikeholdsprosjekter.

Riksrevisjonen har samtidig merket seg at tilstandsanalyser gjennomført av Forsvarsbygg viser en negativ utvikling i gjennomsnittlig tilstandsgrad, og at vedlikeholdsbehovet og vedlikeholdsetterslepet fortsetter å øke. Forsvarsdepartementet er enig i at det har vært en negativ utvikling i tilstandsgraden på eiendommer, bygg og anlegg som leies ut til Forsvaret, men mener at det på grunn av kvaliteten på tilstandsregistreringene over tid ikke er grunnlag for å konkludere med hvor stor den negative utviklingen har vært. Riksrevisjonen bemerker at selv om det kan være noe usikkerhet om beregningene, viser den negative utviklingen i tilstandsgrad og et økende vedlikeholdsetterslep at vedlikeholdet av eiendomsmassen ikke sikrer god nok bevaring av verdiene i forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg.

Forsvarsdepartementet viser til at det først og fremst er bruksverdi for Forsvaret som skal bevares, ikke den økonomiske verdien eller markedsverdien. Riksrevisjonen er enig med Forsvarsdepartementet i at forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg skal være sterkt orientert mot Forsvarets brukere. Riksrevisjonen viser samtidig til at eiendomsmassen i forsvarssektoren omfatter store økonomiske verdier, og at forvaltningen av disse verdiene innebærer en langsiktig kapitalforvaltning. Et godt, verdibevarende vedlikehold er en svært viktig del av eiendomsforvaltningen.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

3.2 Dokument 3:4 (2016-2017)

Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering av kulturarven

Innledning

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere om styringen av og virkemidlene i arbeidet med digitalisering av kulturarven fremmer god måloppnåelse. Undersøkelsen omfattet hovedsakelig perioden 2010–2015.

Dokument 3:4 (2016–2017) Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering av kulturarven ble sendt til Stortinget 9. februar 2017. Komiteen ga sin innstilling 25. april 2017, jf. Innst. 261 S (2016–2017), og saken ble behandlet i Stortinget 9. mai 2017.

Kulturdepartementenes oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 5. juni 2020 Kulturdepartementet om å redegjøre for endringer og tiltak som er satt i verk for å følge opp anbefalingene fra Riksrevisjonen i Dokument 3:4 (2016–2017) og merknadene fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, og for hvilke resultater dette har bidratt til. Riksrevisjonen ba om at det spesielt skulle redegjøres for Arkivverkets arbeid når det gjelder mottak og bevaring av digitalt skapte arkiver. Departementet svarte i brev av 15. september 2020.

Iverksatte tiltak og oppnådde resultater er nærmere omtalt i Riksrevisjonens dokument.

Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen har merket seg at digitalisering av kulturarvmateriale ifølge departementet er et langsiktig arbeid, men at nye magasiner, flere ansatte og økte investeringer ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana på en helt ny måte vil legge grunnlaget for et utvidet samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket, Arkivverket og museene om digitalisering og langtidslagring.

Riksrevisjonen konstaterer at Kulturdepartementets mål- og resultatstyring i arbeidet med digitalisering er forbedret etter at Riksrevisjonens undersøkelse ble gjennomført, at digitaliseringsarbeidet jevnlig har blitt fulgt opp i etatsstyringen, og at departementet vurderer måloppnåelsen som god.

Når det gjelder Arkivverkets virksomhetsstyring, registrerer Riksrevisjonen at også denne er forbedret, og at arbeidet med digitalisering nå inngår som en integrert del av virksomhetsstyringen. Riksrevisjonen har merket seg at det fortsatt er utfordringer knyttet til overføring og bevaring av digitalt skapte arkiver, men at det gjennom tilsyn, nye metoder og økt samarbeid med avgivende virksomheter er lagt til rette for bedre måloppnåelse. Videre legger Riksrevisjonen til grunn at langtidsbevaringen og publiseringen av digitalt skapte arkiver vil forbedres gjennom styrkingen av Arkivverkets budsjett over fire år.

Riksrevisjonen konstaterer at en felles løsning for langtidslagring fortsatt ikke er på plass, men at Nasjonalbiblioteket, Arkivverket og Norsk kulturråd har en plan for det videre samarbeidet om løsningen, og at Kulturdepartementet vil følge med i videreføringen av dette arbeidet.

Denne oppfølgingen viser at Kulturdepartementet har fulgt opp dette området og gjennomført flere tiltak etter at Riksrevisjonens undersøkelse ble gjennomført. Flere av tiltakene er imidlertid under gjennomføring eller planlegging, og det er for tidlig å si om de har gitt forventede resultater. Kulturdepartementet forventer at betydelige deler av kulturarvmaterialet vil være digitalisert i løpet av noen tiår. For å oppnå både dette og at målene i stor grad nås både på kortere og lengre sikt, er det etter Riksrevisjonens vurdering nødvendig at Kulturdepartementet og de underliggende virksomhetene fortsatt har stor oppmerksomhet mot arbeidet med digitalisering, og at det arbeides planmessig og målrettet med dette. Riksrevisjonen vil i det årlige risikoarbeidet følge med på dette arbeidet og hvilke resultater det fører til.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

3.3 Dokument 3:8 (2016–2017)

Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Innledning

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å belyse Justis- og beredskapsdepartementets og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) oppfølging av Riksrevisjonens tidligere undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementet arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og å vurdere i hvilken grad tiltakene som ble satt i verk, hadde ført til tilsiktede forbedringer i lys av Stortingets vedtak og forutsetninger.

Dokument 3:7 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap ble overlevert Stortinget 21. mai 2015. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ga sin innstilling 15. juni 2015, jf. Innst. 396 S (2014–2015). Stortinget behandlet saken 18. juni 2015. På grunn av de alvorlige funnene oppfordret flertallet i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité Riksrevisjonen til å gjennomføre en tilsvarende forvaltningsrevisjon på beredskapsområdet i løpet av de neste to årene.

Riksrevisjonen fulgte opp saken i Dokument 3:8 (2016–2017) Riksrevisjonens oppfølgingsundersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, som ble overlevert Stortinget 2. mai 2017. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ga sin innstilling 16. juni 2017, jf. Innst. 473 S (2016–2017). Stortinget behandlet saken 20. juni 2017.

Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 14. april 2020 Justis- og beredskapsdepartementet om å redegjøre for endringer og tiltak som er iverksatt for å følge opp kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader og Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:8 (2016–2017), og å opplyse om hvilke resultater som er oppnådd på området.

Justis- og beredskapsdepartementet svarte i brev av 19. mai 2020. I brevet blir det vist til at Justis- og beredskapsdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) arbeider systematisk med oppfølging av Riksrevisjonens anbefalinger fra Dokument 3:8 (2016–2017), og at arbeidet har vært et fast tema i etatsstyringen av direktoratet de siste årene.

Gjennomførte tiltak og oppnådde resultater er nærmere omtalt i Riksrevisjonens dokument.

Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen registrerer at Justis- og beredskapsdepartementet de siste årene har satt i verk flere tiltak for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger om å forbedre arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Riksrevisjonen merker seg at det for å tydeliggjøre kravgrunnlaget for tilsyn er utarbeidet ny instruks og veileder for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og en ny innretning av tilsyn med departementene. Identifisering av «brudd på krav» er nedfelt i den nye instruksen. Tilsyn skal også oppsummeres i en tilsynsrapport som angir de ulike funnene og frister for videre oppfølging. Dette skal bidra til å styrke oppfølgingen av tilsynene og til god kvalitet på departementenes arbeid med samfunnssikkerhet på tvers av departements- og sektoransvar.

Riksrevisjonen registrerer at Justis- og beredskapsdepartementet mener at Kommunal- og moderniseringsdepartementets arbeid med styringen av fylkesmannsembetene og koordinering av statlige kontrollfunksjoner med tilsyn og innsigelsesmyndighet i kommunene har hatt positiv effekt på det regionale samfunnssikkerhetsarbeidet. Riksrevisjonen merker seg også at den økte bevilgningen til fylkesmannsembetene har hatt en positiv effekt, gjennom blant annet økt aktivitet ut mot kommunene og en bedre kvalitet på arbeidet som gjøres innen kommunalt samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid.

Riksrevisjonen registrerer at Justis- og beredskapsdepartementet mener at funn, læringspunkter og tiltak etter øvelser og hendelser blant annet har ført til at aktørene har økt kunnskap om hverandres planverk og en felles forståelse for planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser. Dette har også bidratt til betydelig mer kommunikasjon mellom berørte direktorater.

Riksrevisjonen merker seg at styringen av DSB har blitt mer tydelig med hensyn til hva DSB skal oppnå og bidra til under de nasjonale beredskapsmålene, og at dette har hatt positiv innvirkning ved at DSB i sin rapportering til departementet i større grad enn tidligere beskriver effekter av sine oppdrag. Riksrevisjonen tar til etterretning at DSB er omorganisert for å gjøre direktoratet mer tydelig, synlig og relevant. Det er også tatt i bruk nye moduler for internkontroll som har forbedret den interne virksomhetsstyringen i DSB.

Riksrevisjonen er enig med Justis- og beredskapsdepartementet i at forbedringsarbeid skal og må være en kontinuerlig prosess, og deler departementets vurdering av at et samfunn i endring gir nye utfordringer. Riksrevisjonen legger til grunn at Justis- og beredskapsdepartementet følger opp arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap på en måte som også tar høyde for endringer i risikobildet.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

3.4 Dokument 3:11 (2015–2016)

Riksrevisjonens undersøkelse av beskatning av utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende på midlertidig opphold i Norge

Innledning

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere Skatteetatens innsats for å bidra til korrekt og effektiv fastsettelse av skatt fra utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende på midlertidig opphold i Norge.

Dokument 3:11 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av beskatning av utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende på midlertidig opphold i Norge ble overlevert Stortinget 10. mai 2016. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ga sin innstilling 15. november 2016, jf. Innst. 45 S (2016–2017). Saken ble behandlet i Stortinget 13. mars 2017.

Finansdepartementets oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 9. juni 2020 Finansdepartementet om å redegjøre for endringer og tiltak som er iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:11 (2015–2016) og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader. Departementet ble også bedt om å opplyse om hvilke resultater som er oppnådd på området, herunder erfaringer så langt med de nye reglene for beskatning av utenlandske arbeidstakere med midlertidig opphold i Norge som trådte i kraft fra og med inntektsåret 2019, jf. Prop. 86 LS (2017–2018) og Innst. 399 L (2017–2018). Departementet svarte i brev av 31. august 2020.

Gjennomførte tiltak og oppnådde resultater er nærmere omtalt i Riksrevisjonens dokument.

Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen har merket seg at det i tiden etter sluttføringen av undersøkelsen er blitt gjennomført flere tiltak for å øke kvaliteten i arbeidet med fastsettelse av skatt for utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende på midlertid opphold i Norge. Riksrevisjonen viser i denne sammenhengen til at Skatteetaten fra 1. januar 2019 ble organisert i seks landsdekkende divisjoner med ansvar for egne fagområder. Riksrevisjonen registrerer at Finansdepartementet legger til grunn at dette vil gi en mer helhetlig innsats, høyere kompetanse og mer effektiv oppgaveløsning også mot utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende på midlertidig opphold.

Riksrevisjonen merker seg også at Skatteetaten har iverksatt flere tiltak for å forbedre informasjons- og veiledningsarbeidet overfor en stadig større og mer sammensatt gruppe utenlandske skattepliktige. Riksrevisjonen vil i den forbindelse understreke viktigheten av at dette arbeidet gjøres i samarbeid med andre berørte etater.

Riksrevisjonen registrerer at det fra 1. januar 2019 er innført en forenklet beskatningsmodell for personer som arbeider i Norge, men som er bosatt i utlandet. Ordningen er i hovedsak ment å gjelde for utenlandske arbeidstakere på kortvarig opphold i Norge.

Foreløpige tall for inntektsåret 2019 indikerer at om lag halvparten av de skattepliktige som oppfyller kriteriene, er med i ordningen. Skatteetatens foreløpige vurderinger er at kildeskatteordningen er en reell forenkling for skattepliktige som ikke har andre inntekter. Riksrevisjonen merker seg for øvrig at Skatteetaten skal oppsummere erfaringer og resultater fra den nye kildeskatteordningen i en egen rapport høsten 2020.

Skatteetaten har iverksatt tiltak for å rydde i d-nummerdatabasen i folkeregisteret, og det skjer en løpende rydding i skattemanntallet for utenlandske arbeidstakere. Tiltakene omfatter både systemmessige kontroller og manuelle kontroller. Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet mener at disse tiltakene gir bedre kvalitet på identitetene i folkeregisteret og bedre informasjon om d-nummerinnehavernes tilknytning til Norge, samtidig som skattemanntallet i større grad omfatter aktive skattepliktige til Norge.

Riksrevisjonen registrerer også at det har blitt økt oppmerksomhet om krav til ID-kontroll ved tildeling av d-nummer, og at dette fra 10. juni 2020 også gjelder for selvstendig næringsdrivende som skal drive virksomhet i Norge. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at alle berørte departementer og etater blir inkludert i arbeidet med å sikre god ID-forvaltning, da det fortsatt er et betydelig antall personer som får tildelt d-nummer uten personlig frammøte. Riksrevisjonen har merket seg områdegjennomgangen av ID-forvaltningen som er gjort.

Samlet sett vurderer Riksrevisjonen de tiltakene som er satt i verk for å styrke arbeidet med å sikre korrekt skattlegging av utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende, som positive. Det er stor risiko knyttet til skatteleggingen av denne gruppen, og det er etter Riksrevisjonens vurdering viktig at Skatteetaten og Finansdepartementet fortsatt har stor oppmerksomhet på å øke kvaliteten på skattleggingen av denne gruppen skattepliktige.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

3.5 Dokument 3:16 (2015–2016)

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å styrke sikkerheten i vegtunneler

Innledning

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere myndighetenes arbeid med å styrke sikkerheten i vegtunneler. Dette gjaldt både arbeidet med oppgradering av tunnelene i tråd med sikkerhetskrav i forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse vegtunneler (tunnelsikkerhetsforskriften) og hvordan sikkerheten og beredskapen generelt var ivaretatt.

Dokument 3:16 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøking av arbeidet til styresmaktene med å styrkje tryggleiken i vegtunnelar ble overlevert Stortinget 6. september 2016. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ga sin innstilling 6. desember 2016, jf. Innst. 114 S (2016–2017), og Stortinget behandlet saken 9. februar 2017.

Samferdselsdepartementets oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 15. juni 2020 Samferdselsdepartementet om å redegjøre for

  • iverksatte endringer og tiltak for å følge opp kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader og Riksrevisjonens anbefalinger

  • oppnådde resultater på området

Departementet ble også bedt om å orientere spesielt om status for Statens vegvesens arbeid med å utbedre tunnelene i tråd med kravene i tunnelsikkerhetsforskriften.

Samferdselsdepartementet svarte i brev av 22. september 2020.

Gjennomførte tiltak og oppnådde resultater er nærmere omtalt i Riksrevisjonens dokument.

Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen registrerer at det fortsatt er betydelige forsinkelser i arbeidet med oppgradering av tunneler på riksveinettet. Samferdselsdepartementet opplyser at årsaken til forsinkelsene blant annet er beslutningen om å utbedre vedlikeholdsetterslepet samtidig med forskriftskravene. Dette har gitt en mer rasjonell og kostnadseffektiv gjennomføring, og trafikantene har unngått ulempene det medfører å stenge tunnelene i to omganger. Stortinget er tidligere orientert om dette.

Riksrevisjonen registrerer at ESA har åpnet traktratbruddsprosedyre for manglende overholdelse av fristen for oppgradering av tunneler på TEN-T-veinettet. Riksrevisjonen vil gjennom den årlige revisjonen fortsatt følge utviklingen på dette området.

Riksrevisjonen merker seg at deler av det faglige rammeverket for sikkerhetsforvaltningen av tunneler har blitt oppdatert, men at enkelte deler må tilpasses endringene som følge av omorganiseringen av Statens vegvesen.

Videre merker Riksrevisjonen seg at Statens vegvesen nå gjennomfører obligatorisk opplæring i tunnelsikkerhet for brann- og redningsfolk, som et resultat av samarbeidet med Direktoratet for brannsikkerhet (DSB) og Norges brannskole. Statens vegvesen har også inkludert informasjon om sikkerhet ved kjøring i tunnel i både den praktiske og teoretiske delen av førerkortopplæringen.

Manglende etterlevelse av regelverket for tunnelsikkerhet, og særlig manglende gjennomføring av brannøvelser, var blant hovedfunnene i Riksrevisjonens undersøkelse. Samferdselsdepartementet redegjør for tiltak som er iverksatt for å styrke oppfølgingen av hvordan tunnelene forvaltes, og viser særlig til Vegdirektoratets inspeksjoner av riksveitunneler i henhold til tunnelsikkerhetsforskriftens krav. Inspeksjonene inkluderer stikkprøver av om tunnelforvalter har lagret sikkerhetsdokumentasjon som kreves for å få sikkerhetsgodkjenning. Videre skal et nytt tunnelforvaltningssystem bidra til å registrere funn fra inspeksjoner og hvordan avvik følges opp. Ved inspeksjonene følger Vegdirektoratet også opp at øvelser er avholdt i tunnelene i henhold til regelverket. Etter Riksrevisjonens vurdering er dette viktige tiltak for å forbedre tunnelsikkerheten.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

3.6 Oppfølging av Dokument 3:3 (2014–2015)

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med Arktisk råd

Innledning

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere norske myndigheters arbeid med Arktisk råd, og å belyse hvordan myndighetene arbeidet med de områdene som Arktisk råd trekker fram som sentrale gjennom rådets anbefalinger til de åtte medlemsstatene. Undersøkelsen var en del av en multilateral revisjon av Arktisk råd, der riksrevisjonene i Danmark, Norge, Russland, Sverige og USA deltok. Riksrevisjonene i Canada og Finland var observatører til revisjonen.

Undersøkelsen ble overlevert Stortinget 17. desember 2014, og kontroll- og konstitusjonskomiteen ga sin innstilling 5. mai 2015, jf. Innst. 259 S (2014–2015). Stortinget behandlet saken 12. juni 2015.

Utenriksdepartementets oppfølging

Riksrevisjonen gjennomførte 14. mai 2020 et intervju med Utenriksdepartementet der departementet redegjorde for endringer og tiltak som er satt i verk for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:3 (2014–2015), sammen med kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader, og for hvilke resultater som er oppnådd på området. Omforent referat fra dette møtet forelå 9. juni s.å. Utenriksdepartementet oversendte i tillegg ytterligere dokumentasjon om departementets oppfølging per e-post 6. august 2020.

Gjennomførte tiltak og oppnådde resultater er nærmere omtalt i Riksrevisjonens dokument.

Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen merker seg at Utenriksdepartementet har igangsatt flere tiltak for å styrke arbeidet i Arktisk råd. Det gjelder både nasjonale tiltak for blant annet å involvere større deler av forvaltningen og tiltak for å øke effektiviteten i Arktisk råd i sin helhet. Riksrevisjonen merker seg funnene i den gjennomførte evalueringen og departementets vurdering av hvordan det faste sekretariatet fungerer. Det er positivt at det faste sekretariatet synes å fungere etter hensikten, og at de forventningene Arktisk råd hadde til økt effektivitet ved etableringen av sekretariatet synes å bli innfridd. Riksrevisjonen merker seg at Utenriksdepartementet arbeider for ytterligere effektiviseringstiltak i Arktisk råd, men at det ikke alltid er enighet om de foreslåtte tiltakene blant alle medlemsstatene.

Klimaendringer og økte muligheter for økonomisk aktivitet i Arktis understreker betydningen av å sikre en bærekraftig utvikling og å beskytte miljøet i Arktis. Etter Riksrevisjonens vurdering er det derfor viktig at Utenriksdepartementet fortsetter arbeidet med å styrke og videreutvikle Arktisk råd både faglig og administrativt innenfor de rammene som gjelder for dette internasjonale samarbeidet.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

3.7 Dokument 3:4 (2014–2015)

Riksrevisjonens undersøkelse av internkontrollen i Statens vegvesen

Innledning

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere om det er iverksatt effektiv risikostyring og internkontroll på anskaffelsesområdet i Statens vegvesen.

Dokument 3:4 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av internkontroll på anskaffelsesområdet i Statens vegvesen ble overlevert Stortinget 17. desember 2014. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ga sin innstilling 17. mars 2015, jf. Innst. 199 S (2014–2015). Stortinget behandlet saken 12. mai 2015.

Riksrevisjonen fulgte opp saken første gang i Dokument 3:1 (2018–2019) Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget, som ble overlevert til Stortinget 18. oktober 2018. Stortinget behandlet saken 4. desember 2018. I sin innstilling til saken delte kontroll- og konstitusjonskomiteen Riksrevisjonens vurdering av at saken burde følges videre før den kan anses som avsluttet.

Riksrevisjonen fulgte deretter saken opp på nytt i Dokument 3:1 (2019–2020) Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget. Dokumentet ble overlevert Stortinget 8. oktober 2019. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling 14. november 2019, jf. Innst. 44 S (2019–2020). Stortinget behandlet saken 3. desember 2019.

Samferdselsdepartementets oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 12. juni 2020 Samferdselsdepartementet om å redegjøre for endringer og tiltak som var iverksatt etter departementets brev 7. mai 2019 og statusrapporten i brev av 25. oktober 2019.

Riksrevisjonen ba departementet om å orientere spesielt om

  • tiltak som skal styrke etterlevelsen av anskaffelsesregelverket og internt regelverk på anskaffelsesområdet

  • utførte kontroller av om anskaffelsesregelverket og internt regelverk på anskaffelsesområdet etterleves

  • status for innføringen av prosjektøkonomisystemet på byggherreområdet, og eventuelle resultater av det nye systemet

  • framdriften når det gjelder å registrere alle leverandører

  • Samferdselsdepartementets oppfølging av iverksatte og planlagte tiltak

  • Samferdselsdepartementets vurdering av risikoen for manglende etterlevelse av anskaffelsesregelverket

Samferdselsdepartementet svarte i brev av 28. august 2020.

Gjennomførte tiltak og oppnådde resultater er nærmere omtalt i Riksrevisjonens dokument.

Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen merker seg at Statens vegvesen i løpet av høsten 2020 tar i bruk nytt prosjektøkonomisystem som skal gi bedre styring og kontroll med etatens innkjøp. Systemet vil blant annet ha automatiske kontroller for å redusere risikoen for misligheter og sikre god etterlevelse av regelverket.

Riksrevisjonen merker seg også at internrevisjonen med bistand av ekstern konsulent skal vurdere hvilke deler en velfungerende anskaffelsesprosess skal inneholde. Rapporten fra dette arbeidet vil danne grunnlag for en beslutning om organisering av anskaffelser i etaten.

Riksrevisjonen er enig med Samferdselsdepartementet i at de tiltakene som er innført og som er i ferd med å bli innført, vil bidra til å redusere risikoen for manglende etterlevelse av anskaffelsesregelverket i Statens vegvesen. Videre merker Riksrevisjonen seg at ledelsen i Statens vegvesen følger opp etterlevelse av anskaffelsesregelverket i den interne styringsdialogen og gjennom internrevisjonen.

Riksrevisjonen merker seg at Samferdselsdepartementet vil følge opp resultater av tiltakene i etatsstyringsdialogen.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

3.8 Dokument 3:10 (2014–2015)

Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingen i Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Innledning

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere saksbehandlingstiden og produktiviteten i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, og å undersøke årsakene til at det er lang saksbehandlingstid i sakene om tvangstiltak etter barnevernloven.

Dokument 3:10 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingen i Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker ble sendt til Stortinget 29. juni 2015. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ga sin innstilling 24. november 2014, jf. Innst. 69 S (2015–2016). Saken ble behandlet av Stortinget 9. februar 2016.

Barne- og familiedepartementets oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 30. januar 2020 Barne- og familiedepartementet om å gjøre rede for hvilke tiltak som er iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader. Departementet svarte i brev av 13. mars 2020.

Gjennomførte tiltak og oppnådde resultater er nærmere omtalt i Riksrevisjonens dokument.

Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen merker seg at Barne- og familiedepartementet og Sentralenheten har satt i verk flere tiltak for å imøtekomme Riksrevisjonens anbefalinger. Riksrevisjonen viser til at Barne- og familiedepartementet blant annet har satt resultatkrav knyttet til saksbehandlingstiden i tildelingsbrevene for 2016–2020, og at de har fulgt disse opp i styringsdialogen. Videre merker Riksrevisjonen seg at departementet gjennom tildelingsbrevet har bedt Sentralenheten om å følge opp anbefalingene til Riksrevisjonen, og at Sentralenheten har arbeidet med å få ned saksbehandlingstiden, blant annet gjennom å utvikle felles rutiner og mer lik organisering og oppgaveløsning. Riksrevisjonen registrerer også at Barne- og familiedepartementet understreker at barnevernlovens bestemmelse i § 7-14 ikke er absolutt, og at målet om rask saksbehandlingstid må veies opp mot kravene til kvalitet og rettssikkerhet i fylkesnemndas saksbehandling. Riksrevisjonen merker seg at Barne- og familiedepartementet i forslaget til ny barnevernlov har foreslått å ta bort den veiledende tidsangivelsen i barnevernloven § 7-14 og endre til at «saker skal behandles så hurtig som hensynet til en forsvarlig saksbehandling gjør mulig».

Riksrevisjonen registrerer også at Sentralenheten har innført månedlige analyser for å planlegge og avdekke behov for tiltak som skal forhindre ulik utvikling i saksbehandlingstiden i de ulike nemndene. Riksrevisjonen registrerer at det er iverksatt to tiltak for ressursutveksling, og at det har bidratt til at færre saker har blitt utsatt for hvert år. Videre merker Riksrevisjonen seg at Sentralenheten, for å legge til rette for at nemndlederne i større grad blir oppmerksomme på barnevernlovens muligheter for forenklet saksbehandling, har revidert omtalen av forenklet/skriftlig saksbehandling i kvalitetshåndboken for nemndledere. Riksrevisjonen registrerer også at temaet ble behandlet på fagsamlinger for alle nemndlederne høsten 2016, og at Barne- og familiedepartementet uttaler at det er flere saker som blir behandlet med forenklet/skriftlig behandling nå enn tidligere. Riksrevisjonen merker seg også at nytt saksbehandlingssystem er innført, og at departementet mener at det har bidratt til en mer effektiv saksbehandling og likere utførelse av arbeidsoppgavene.

Riksrevisjonen registrerer at både den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for nemndene samlet og forskjellene mellom nemndene er vesentlig redusert fra 2014 til 2019, men at forskjellene i gjennomsnittlig saksbehandlingstid mellom nemndene var lavere i 2018 enn i 2019. Riksrevisjonen er enig med departementet i at det er viktig å videreføre resultatkrav knyttet til saksbehandlingstiden for saker med forhandlingsmøte, og å opprettholde kravet om å redusere forskjeller i saksbehandlingstid mellom nemndene. Riksrevisjonen mener at Barne- og familiedepartementet bør fortsette å følge opp saksbehandlingstiden i styringsdialogen med Sentralenheten.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.