2. Statens pensjonsfond utland: strategi og resultater

2.1 Sammendrag

Det vises til omtale av videreutvikling av strategi og resultater for Statens pensjonsfond utland i meldingen.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til lov om Statens pensjonsfond § 2, hvor det følgende knesettes: «Målet med investeringene i Statens pensjonsfond skal være å oppnå høyest mulig avkastning med en akseptabel risiko. Innenfor denne rammen skal fondet forvaltes ansvarlig.» Komiteen viser til at forvaltningen må foregå innenfor ansvarlige og bærekraftige rammer, og understreker den etiske forpliktelsen ved å forvalte verdiene slik at de også kommer framtidige generasjoner til gode.

Komiteen viser til at netto realavkastning av SPU i 2020 var 10,2 pst. målt i fondets valutakurve, etter justering for inflasjon og forvaltningskostnader. De siste 20 årene har tilsvarende tall vært 4,1 pst. Komiteen merker seg at det positive resultatet i fjor skyldes høy avkastning i aksjemarkedet og god avkastning for obligasjoner som følge av fallende renter. Totalt økte fondsverdien i løpet av 2020 med 825 mrd. kroner, til 10 908 mrd. kroner etter fradrag for kostnader.

Komiteen viser til at avkastningen av SPU i 2020 var 0,27 prosentenheter høyere enn for referanseindeksen, og at Finansdepartementet vurderer disse resultatene som tilfredsstillende.

Komiteen deler dette synet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rødt, viser til at forvaltningskostnadene er lave sammenliknet med andre fond, målt som andel av forvaltet kapital. Flertallet vil likevel understreke viktigheten av å ha høy bevissthet om kostnadsutviklingen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil vise til at de samlede forvaltningskostnadene økte kraftig i 2020, fra 4,3 til 5,3 mrd. kroner. Økningen skyldes i all hovedsak økte avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere. Disse medlemmer vil videre vise til at Norges Banks avtaler med eksterne forvaltere ifølge mandatet skal sikre at den vesentligste delen av den positive meravkastningen tilfaller fondet. Disse medlemmer mener den utstrakte bruken av eksterne forvaltere reiser flere ulike spørsmål, og årets kraftige økning i avkastningsavhengige honorarer gir ytterligere grunn til å gå kritisk gjennom fondets bruk av eksterne forvaltere.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil videre vise til meldingens omtale av resultatene av Norges Banks ulike delstrategier for gjennomføring av forvaltningsoppdraget. Disse medlemmer er enig i at resultatet av disse strategiene må evalueres over en lengre horisont enn noen få år. Disse medlemmer vil vise til at mens strategiene for verdipapirseleksjon og effektiv markedseksponering over de siste åtte år i snitt har bidratt positivt til meravkastningen, så har allokeringsstrategien i den samme perioden bidratt negativt. Det er Norges Bank som beslutter hvilke strategier som skal benyttes.

Disse medlemmer vil vise til at departementet i meldingen varsler at man tar sikte på en ny, grundig gjennomgang av forvaltningen i fondsmeldingen for 2022, hvor det også vil bli foretatt en ny vurdering av omfanget av aktiv forvaltning. Disse medlemmer forutsetter at det i den forbindelse blir foretatt en nøye gjennomgang av de ulike delstrategiene som Norges Bank bruker i gjennomføringen av forvaltningsoppdraget. Disse medlemmer mener videre det er viktig å ha en gjennomgang av bruken av eksterne forvaltere, herunder honoreringen av disse.

Forrige kapittel
Neste kapittel