3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og Bjørnar Laabak, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til at arbeidsmarkedstiltak utgjør et bredt spekter av arbeidsrettede tiltak og tjenester for å styrke tiltaksdeltakernes muligheter til å skaffe seg arbeid. Dette omfatter både direkte tilskudd til enkeltplasser hos ordinære arbeidsgivere, direkte standardiserte tilskudd til tiltaksplasser hos forhåndsgodkjente leverandører i skjermet sektor, tiltak som leveres etter anbudskonkurranse (tiltakene opplæring, avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering) etter regelverket for offentlige anskaffelser, samt oppfølgingstjenester som Nav gjennomfører i egen regi.

Komiteen viser til Velferdstjenesteutvalget, NOU 2020: 13, kapittel 19.9, der en gjennomgang av organisering, utvikling og lønnsomhet i foretak som leverer arbeidsmarkedstiltak på oppdrag fra Arbeids- og velferdsetaten, viser at det i perioden 2013 til 2018 ble utbetalt mellom fire og fem mrd. kroner per år (2018-kroner) til leverandører av arbeidsmarkedstiltak. Komiteen viser til at arbeidsmarkedstiltakene som i dag anskaffes, varierer både i omfang og innretting avhengig av situasjonen i arbeidsmarkedet og behovene til de arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartiviser til at private kursarrangører i dag er et sentralt virkemiddel for å gi relevant kompetanse til unge ledige, innvandrere og langtidsledige, i et arbeidsmarked som krever rask tilpasning til skiftende behov.

Disse medlemmer viser til at private leverandører av arbeidsmarkedstiltak utgjør en viktig del av «verktøykassen» med arbeidsrettede tilbud og tjenester. Disse medlemmer mener målet må være å tilby Navs brukere best mulig arbeidsmarkedstjenester ved å slippe til alle kompetente miljøer i konkurransen om å levere slike tjenester. I dag har vi en god blanding av gamle, kommunalt eide attføringsbedrifter og nye private leverandører med ny kompetanse, kunnskap og bred kontaktflate ut mot arbeidsliv og arbeidsgivere. Disse medlemmer ser ingen fordeler med å erstatte dette med gjeninnføringen av en ny monopolsituasjon. Disse medlemmer viser til at regjeringen har jobbet med å arbeidsrette både tiltak og stønader i Nav, og at det begynner å gi resultater.

Disse medlemmer mener fordelen ved å ha anbud på tiltak er at vi hele tiden kan evaluere effekten av tiltakene og si opp avtalen om tiltakene ikke virker. Disse medlemmer viser til at tilgangen på private tjenester gir et større mangfold av tiltak og er særlig viktig når tilbud må skaleres raskt opp eller ned for å tilpasses skiftende behov i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener at man uten disse ville fått en dyrere, dårligere og mindre mangfoldig portefølje av tiltak. Disse medlemmer viser videre til at det i 2018 ble utbetalt 4,8 mrd. kroner til leverandører av arbeidsmarkedstiltak, hvorav litt over halvparten av utbetalingene var til såkalt forhåndsgodkjente tiltak og noe under halvparten til leverandører av anbudsutsatte tiltak. Disse medlemmer viser, for å understreke omfanget av representantforslaget, til svarbrevet fra statsråden:

«Dersom anbud av arbeidsmarkedstiltak skal avvikles, vil det innebære at tiltak for ytterligere om lag 2,5 mrd. kroner, med utgangspunkt i 2018-tall, skal arrangeres enten av etaten selv eller av de forhåndsgodkjente virksomhetene. Det vil innebære en svært kraftig oppbygging av kapasiteten i både etaten og/ eller hos de forhåndsgodkjente tiltaksarrangørene. Dersom hele kapasiteten skulle vært lagt til Arbeids- og velferdsetaten, måtte etaten tidoble sin kapasitet, og ansatt nærmere 3000 årsverk til tiltaksgjennomføring. Dersom all kapasitet hadde blitt lagt til de forhåndsgodkjente tiltaksarrangørene, måtte disse minst ha doblet sin kapasitet, målt ut fra tilskuddene de mottar i dag.»

Disse medlemmer mener det er helt avgjørende at man har muligheten til å kjøpe inn tiltak som varierer både i omfang og innretting for raskt å tilpasse kapasiteten til både behov i arbeidsmarkedet og behovene til de arbeidsledige og personer med nedsatt funksjonsevne. Disse medlemmer mener en avvikling av anbud, konkurranse og innkjøp av arbeidsmarkedstiltak er oppskriften på en dyrere, dårligere, mer byråkratisk og mindre tilpasningsdyktig tjeneste, og anbefaler derfor at forslagene avvises.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets behandling den 10. mai 2021 av Representantforslag 130 S (2020–2021) fra Arbeiderpartiet om et styrket Nav, jf. Innst. 351 S (2020–2021).

Flertallet viser til felles forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som ble nedstemt av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidsmarkedstiltaket arbeidsforberedende trening (AFT) prioriteres og ikke anbudsutsettes, og at deltakerne må være ansatt i bedriften der tiltaket blir arrangert, og de må motta lønn.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets program for perioden 2021–2025, der det blant annet fremgår at Nav skal kunne gi forhåndsgodkjente arbeidsmarkedsbedrifter direkte oppdrag med avklaring og oppfølging av mennesker som trenger det, styrke arbeidslivskompetansen i Nav og Navs rolle som arbeidsformidler, blant annet ved å la Nav ta rollen som statlig arbeidsformidler.

Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets program om en tillitsreform til avløsning fra styringsprinsipper basert på New Public Management, herunder at en stor og sterk offentlig sektor må tilby brede velferdsordninger som treffer flest mulig på best mulig måte, basert på norske, sosialdemokratiske verdier som tillit, åpenhet og samarbeid. Etter Arbeiderpartiets mening får man bedre tjenester og tettere kontakt mellom brukere og ansatte dersom de ansatte får mer tid og tillit til å gi hjelp og møte brukernes behov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at arbeidsmarkedstiltak er svært viktig for mange mennesker og er et viktig arbeid for å bringe folk tilbake i samfunnsgagnlig arbeid med sin arbeidsevne. Dette er krevende arbeid som gjelder mennesker med ulike og stadig endrede behov. På denne bakgrunn er derfor de ulike arbeidsmarkedstiltakene godt ivaretatt gjennom forhåndsgodkjente leverandører i skjermet sektor eksempelvis kommunale eller ideelle, oppfølgingstjenester som Nav gjennomfører i egen regi eller direkte tilskudd til enkeltplasser hos ordinære arbeidsgivere. Dette under forutsetning av at disse virksomheter ledes på en god måte. Tiltak som leveres etter anbudskonkurranse – hvor store selskap eksempelvis internasjonale og børsnoterte, overtar stadig større del av dette «markedet» – er et resultat av denne regjeringens idelogi hvor private selskap skal tjene penger på offentlig finansierte velferdstjenester.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at EØS–avtalen innebærer også anbudsutsettelser.

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti arbeider for å redusere omfanget av dagens anbudsutsatte arbeidsmarkedstiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at forslaget handler om arbeidsinkludering foran profitt og anbud i arbeidsmarkedstiltakene i Nav. Flertallet understreker at det årlig brukes mange milliarder på tiltak gjennom Nav. Det siste året er det satt av enda mer som følge av den dramatiske økningen i arbeidsledighet. Dette skal brukes nettopp på oppfølging for folk som trenger det, ikke på berikelse av tiltaksarrangører.

Gjennom covid-19-pandemien har det blitt særlig fokus på tiltaksplasser, da antall arbeidssøkere har økt kraftig og mange, særlig blant de unge, som verken har erfaring fra arbeidslivet eller utdanning fra tidligere. I møte med et stadig tøffere arbeidsliv forsterkes behovet for tiltak. Flere må få muligheten til å bli kvalifisert for arbeid gjennom tiltak som er av god kvalitet og som gir formell kompetanse. Men en rapport fra Proba samfunnsanalyse viser at tilbudet til dem som sliter mest, har blitt dårligere med anbudsutsettingen av oppfølgingstiltaket i Nav. Flertallet mener rapporten gir god grunn til bekymring over utviklingen i tiltakene, men registrerer at regjeringen også innenfor arbeidsmarkedstiltakene heller vil benytte skattepenger i privat sektor enn å ansette i offentlig sektor.

Flertallet mener hver krone som settes av til arbeidsinkludering må gå til formålet og kommer deltakerne til gode. Tiltakene skal ikke være en mulighet til å tjene godt på fellesskapets skattepenger.

Forslag 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets behandling den 17. november 2016 av Meld. St. 33 (2015–2016) Nav i en ny tid, jf. Innst. 49 S (2016–2017) der Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme tilbake til Stortinget med resultatene av evalueringen av konkurranseutsettingen av arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor med tanke på brukermedvirkning og oppnådde resultater og foreslå eventuelle endringer i anbudspraksis for bedre måloppnåelse.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at forslaget ble nedstemt av dagens stortingsflertall, men vil ta forslaget opp til ny behandling når et nytt Storting trer sammen etter stortingsvalget 2021. Disse medlemmer ønsker i den forbindelse en gjennomgang av anbudsbetingelser, utbyttebegrensninger og oppnådde resultater for brukerne i de delene av tiltakssystemet i Nav som ikke omfattes av skjermet sektor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til Arbeiderpartiets program for perioden 2021–2025 om en styrket velferd i offentlig regi.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser med bekymring på fremveksten av flere større kommersielle tiltaksarrangører som tar en større del av markedet, og vil med dette foreslå en avvikling av anbud i Navs tiltaksapparat, med mer tiltak i egenregi i Nav. I 2015–2016 ble det gjennomført en betydelig reform knyttet til Navs anskaffelse av arbeidsrettede tiltak. De to avklaringstiltakene og de to oppfølgingstiltakene ble slått sammen til to tiltak og anskaffet ved anbudskonkurranse. Et formål var å åpne for at alle typer leverandører kunne levere de aktuelle tjenestene, både private/kommersielle og frivillige, i tillegg til de skjermede. Rapporten fra Proba samfunnsanalyse (2018–007) Evaluering av Navs anskaffelse av nye avklarings- og oppfølgingstiltak, har undersøkt om anskaffelsen av de nye oppfølgings- og avklaringstiltakene har bidratt til økt leverandørmangfold, bedre tilbud til brukerne og en forenkling av tiltaksstrukturen. Rapporten slår fast at anbudsutsettingen har ført til vesentlig færre leverandører enn tidligere, og at ingen nye ideelle aktører er kommet til. Å slippe til flere ideelle leverandører var en av begrunnelsene for anbudsutsetting. Tilbudet til de som i utgangspunktet hadde det mest krevende fra før av, har blitt dårligere, og en del leverandører har for dårlig sosialfaglig kompetanse. Innholdet i Proba-rapporten gjengis også i NOU 2020:13 Private aktører i velferdsstaten, som blant annet peker på at reformen fra 2015 har ført til mer mangfold i den forstand at nye kommersielle leverandører har kommet inn, men det er blitt mindre mangfold i den forstand at det er blitt færre leverandører, og ingen nye ideelle organisasjoner er kommet inn. Dette medlem påpeker at Arbeid & Inkludering i NHO har tidligere pekt på at Proba-evalueringen ikke er et argument for mer anbud, men snarere et argument for å styrke tiltakene utenfor anbudssystemet fordi personer med nedsatt arbeidsevne i større grad blir skjøvet ut av oppfølgingstiltaket. Dette medlem mener regjeringspartienes merknader om at anbud har gitt et økt mangfold av tiltak er en feilaktig påstand som ikke bekreftes i de evalueringene som er utført og gjengitt i rapporter og i NOU 2020:13. Dette medlem viser til statsrådens svarbrev hvor det heter at anbudsbaserte oppfølgingstiltak både har bedre resultater i form av jobbsannsynlighet for alle grupper enn tidligere oppfølgingstiltak og lavere pris og at utvidet oppfølging i etatens egen regi har noe bedre resultater enn anbudsbasert oppfølgingstiltak, avhengig av deltakergruppe, men har samtidig vesentlig høyere kostnader. Proba konkluderer med at konkurranseutsettingen har hatt en «effektivitetsgevinst.» Egenregi er altså best (på disse målekriteriene), men dyrere. Det er altså snakk om pris. Spørsmålet om kapasitet som statsråden løfter er interessant gitt at de alltid har tiltro til privat sektors kapasitet, men aldri til offentlig sektor. Det fantes ikke «kapasitet» i «markedet» for disse tjenestene før statsråden gjorde det om til marked og aktørene rigget opp sine tilbud til dette markedet. Statsråden ser altså ingen problemer med de leverandørene som da rigget opp et tilbud, men mener at noe tilsvarende ville være umulig for offentlig sektor.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for å avvikle dagens anbudssystem for arbeidsmarkedstiltakene i Nav.»

Forslag 4

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til felles merknad i Innst. 15 S (2020–2021) til statsbudsjett 2021 for Arbeids- og sosialdepartementet:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Riksrevisjonens undersøkelse av Navs forvaltning av tilskudd til arbeidsmarkedstiltak, fra 2020. Rapporten konkluderer med at betydelige økonomiske verdier opptjent gjennom tilskudd til attføring og varig tilrettelagt arbeid, følger i mange tilfeller ikke tiltaksbedriftene ved omorganisering til konsern Verdiene kommer dermed ikke attføringstiltakene og deltakerne til gode slik de er tiltenkt, all den tid tilskuddene settes av til dette formålet og finansieres gjennom fellesskapets midler. Rapporten peker også på at Nav ikke har innrettet den årlige kontrollen av tiltaksbedriftene slik at de har grunnlag for å etterprøve at tilskuddene går til formålet og at tiltaksforskriften etterleves. Disse medlemmer understreker at Riksrevisjonen anbefaler Arbeids- og sosialdepartementet å vurdere følgende:

– Om tiltaksforskriften er utformet hensiktsmessig for forvaltningen av tilskuddsordningene for varig tilrettelagt arbeid (VTA) og arbeidsforberedende trening (AFT).

– Påse at Nav henter inn dokumentasjon fra tiltaksbedriftene som gir grunnlag for å etterprøve at tilskuddene til VTA og AFT går til formålet og at tiltaksforskriften etterleves.

– Følge opp at det etableres gode nok kontroller som sikrer at tiltaksbedriftenes overskudd kommer attføringstiltakene og deltakerne til gode. Etaten bør blant annet påse at økonomiske verdier opparbeidet gjennom tiltakene VTA og AFT forblir i tiltaksbedriften som skal videreføre attføringstiltakene ved konserndannelse.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen også i 2019 kom med kritikk om mangelfull kontroll knyttet til om de forhåndsgodkjente leverandørene av arbeidsmarkedstiltak oppfyller kravene i forskrift om arbeidsmarkedstiltak, og at Nav ikke har oversikt over hvor mye som er utbetalt per avtale, samt mangelfull sporbarhet mellom priser og tjenester spesifisert i avtalene og spesifiseringene i fakturaene/refusjonskravene fra tiltaksarrangørene. Disse medlemmer understreker viktigheten av at de milliardene som årlig settes av til arbeidsmarkedstiltak må komme deltakerne til gode, for å sikre tett og god oppfølging, og bistand ut i arbeid.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine merknader under forslag 1 og støtter forslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til svarbrevet fra statsråden om forslaget om å påse at Nav henter inn dokumentasjon fra tiltaksbedriftene som gir grunnlag for å etterprøve at tilskudd til arbeidsmarkedstiltak går til formålet, og at overskudd kommer tiltakene og deltakerne til gode. Statsråden skriver om forslaget at det ikke er aktuelt å be etaten om en slik oppfølging av anbudsutsatte tiltak, og at det ligger utenfor etatens ansvar å kontrollere hvordan pengene disponeres. Dette medlem mener det er bekymringsverdig dersom regjeringen mener det ikke skal føres noe tilsyn med de om lag 2 mrd. kronene som bevilges til anbudsutsatte tiltak. Samtidig henviser statsråden i sitt svarbrev til Velferdstjenesteutvalget om at det bør legges til rette for effektive kontroller av aktørene, som et viktig tiltak for å sikre transparens og skape tillit i befolkningen på lang sikt. Dette medlem slutter seg til viktigheten av transparens og kontroller, samtidig som statsrådens kommentarer i svarbrevet fremstår svært motstridende.

Dette medlem mener det er bekymringsfullt at avkastningen på flere av de kommersielle avklarings- og oppfølgingsbedriftene de siste årene har vært urovekkende høy. Fellesskapets midler som settes av for å bistå mennesker med oppfølgingsbehov ut i arbeid skal gå nettopp til dette formålet. Dette medlem viser til en undersøkelse fra Klassekampen i 2017 som viser til at de kommersielle attføringsbedriftene som Din Utvikling, Aleris, Oppfølgingsenheten Frisk, Adecco og Euroskolen hadde en avkastning i perioden 2003 til 2015 som var seks ganger høyere enn snittet i næringslivet de siste årene. Dette medlem viser også til tall fra Nav som viser at etaten mellom 2013 og 2018 betalte ut 19, 3 mrd. kroner til tiltaksarrangører, hvor fire av de største tilbyderne var private aksjeselskap som mottok 2,7 mrd. kroner av tiltakskronene. Blant disse var Sonans Gruppen AS, eid av et oppkjøpsfond registrert i skatteparadiset Guernsey.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at Nav henter inn dokumentasjon fra tiltaksbedriftene som gir grunnlag for å etterprøve at tilskudd til arbeidsmarkedstiltak går til formålet, og at overskudd kommer tiltakene og deltakerne til gode.»

Forslag 5

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets behandling den 19. januar 2021 av Dokument 1 (2020–2021) om Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2019, jf. Innst. 176 S (2020–2021), der Arbeiderpartiet stilte spørsmål til arbeids- og sosialministeren om mulige planer om å sende på høring forskriftsendring om konkurranseutsetting av tiltak i skjermet sektor, arbeidsforberedende trening (AFT) og varig tilrettelagt arbeid (VTA). Flertallet viser til sterk motstand fra både NHO og ASVL til slik konkurranseutsetting, der begrunnelsen er at slik konkurranseutsetting vil svekke tilbudet til dem som står lengst fra arbeidsmarkedet. Flertallet viser til at erfaringene fra allerede gjennomført konkurranseutsetting av arbeidsmarkedstiltak, har vist at de som står lengst unna arbeidslivet, skyves lengre bak i køen. Flertallet viser til at forskriftsendring foreløpig ikke er sendt på høring.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse alle planer som foreligger om å konkurranseutsette arbeidsforberedende trening (AFT).»

Forslag 6

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter forslaget under henvisning til sine merknader under forslag 1 og 4.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at økonomiske verdier opparbeidet gjennom drift av arbeidsmarkedstiltak forblir i tiltaksbedriften som skal videreføre tiltakene ved konserndannelse.»

Forslag 7

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Stortingets behandling 17. november 2016 av Meld. St. 33 (2015–2016) Nav i en ny tid, jf. Innst. 49 S (2016–2017). Disse medlemmer viser til felles merknader og forslag:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at noen høringsinstanser ønsket økt bruk av bemanningsbyråer i arbeidsformidlingen, mens andre advarte mot dette fordi det i stor grad ville føre til formidling til midlertidig arbeid. Disse medlemmer viser til at Nav allerede i dag har frihet til å samarbeide med bemanningsbyråer etter en lokal vurdering av hva som er hensiktsmessig for den enkelte bruker. Disse medlemmer ser ikke behov for at Storting og regjering skal styre på et så detaljert nivå som det vil innebære å pålegge etaten å utvide et samarbeidsom allerede pågår. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen unnlate å detaljstyre Nav gjennom et sentralt pålegg om å utvide det eksisterende samarbeidet med bemanningsbransjen, men overlate dette til de vurderingene som allerede gjøres lokalt.»»

Med dette som utgangspunkt støtter disse medlemmer forslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til statsrådens svarbrev hvor det blir uttalt at anbudsbaserte oppfølgingstiltak har bedre resultater i form av jobbsannsynlighet for alle grupper enn tidligere oppfølgingstiltak og lavere pris, samt at utvidet oppfølging i etatens egen regi har noe bedre resultater enn anbudsbasert oppfølgingstiltak, avhengig av deltakergruppe, men har høyere kostnader. Proba-rapporten konkluderer med at konkurranseutsettingen har hatt en effektivitetsgevinst. Dette medlem understreker at egenregi altså er best på disse målekriteriene, men at det koster mer. Dette viser at statsråden og regjeringspartiene mener prisen er det avgjørende. Dette medlem mener det også er noe underlig å ha lav tiltro til å bygge opp kapasitet i det offentlige, når det har vist seg mulig på det private markedet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Nav-kontorene skal drive ordinær arbeidsformidling som et virkemiddel for å bygge opp, styrke og beholde arbeidslivskompetansen i det enkelte Nav-kontor og utvikle et tettere samarbeid med arbeidsgivere i privat og offentlig sektor, i tråd med Nav-reformens forutsetninger.»

Forslag 8

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter forslagsstillernes intensjon om å legge bedre til rette for arbeidsmarkedstiltak i regi av ideelle virksomheter. Disse medlemmer er imidlertid ikke sikre på at det nødvendigvis er nye organisasjonsformer som er det rette virkemidlet for å få dette til. Disse medlemmer mener at Nav i utgangspunktet har mulighet til å styrke ideelles muligheter i det regelverket som gjelder i dag, og at det i større grad handler om økt beslutningsmyndighet til de lokale Nav-kontorene. Med dette som utgangspunkt støtter disse medlemmer forslaget om økt bruk av ideelle virksomheter når det gjelder arbeidsmarkedstiltak, særlig for dem som står lengst unna arbeidsmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til felles merknad og forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 42 S (2019–2020), jf. Innst. 90 S (2020–2021) fra utdannings- og forskningskomiteen:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at åpen og demokratisk debatt om bruk av offentlige midler bør stå sentralt når private aktører utfører tjenester på vegne av det offentlige og som delvis finansieres gjennom offentlige midler. Disse medlemmer mener regelverket må ivareta behovet for transparens og oversiktlig dokumentasjon av transaksjoner i store skolekjeder og konserner, slik at offentligheten får innsyn i virksomheten.

Disse medlemmer understreker at kompliserte eierstrukturer ofte kan følges av omfattende skatteplanlegging. Svakhetene ved dagens modell og kostnadene ved tilsyn gjør at disse medlemmer mener at man burde vurdere endringer i de organisatoriske rammebetingelsene for privatskoler og private høyskoler. Disse medlemmer foreslår følgende:

«Stortinget ber regjeringen utrede nye organisasjonsformer for å drive private skoler som tilrettelegger godt for ideell virksomhet og samtidig sikrer allment offentlig innsyn i bruken av offentlige midler.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener forslaget om å utrede nye organisasjonsformer for å legge til rette for ideell virksomhet og samtidig sikrer offentlig innsyn i bruken av fellesskapets midler, kan og bør overføres til arbeidsmarkedstiltakene. Det er viktig å legge til rette for ideell virksomhet som ikke har kapitalavkastning som formål. Særlig fremstår dette som nødvendig etter Riksrevisjonens gjentatte kritikk.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede nye organisasjonsformer som tilrettelegger godt for ideell virksomhet innenfor arbeidsmarkedstiltak, og som ikke har kapitalavkastning som formål.»

Forslag 9

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til flere eksempler på at selskaper via intern organisering og intern fakturering, er i stand til å ta ut høye fortjenester, langt utover det som er vanlig i privat sektor, basert på at det offentlige er viktigste eller eneste kunde. Disse medlemmer er opptatt av at fellesskapets midler skal gå til offentlig velferd, ikke store private fortjenester. Disse medlemmer støtter derfor forslaget.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til NOU 2020: 13 og mindretallets anbefaling om at alle selskaper som leverer offentlige finansierte velferdstjenester bør organiseres i egne rettssubjekter hvor det ikke er tillatt å drive annen virksomhet enn offentlig finansierte velferdstjenester. Dette anbefales som følge av at det for utvalget har vært ressurskrevende å etablere tallmateriale for utvalgets analyser, og dermed som et forslag som vil gi grunnlag for bedre analyser av lønnsomhet. I tillegg vil et slikt forslag sikre demokratisk innsyn i og bedre kontroll med de foretak som finansieres med fellesskapets midler.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å sikre at alle selskaper som leverer offentlig finansierte velferdstjenester, organiseres i egne rettssubjekter hvor det ikke er tillatt å drive annen virksomhet enn offentlig finansierte velferdstjenester.»