Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert
Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten
Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Meld. St.
22 (2020–2021) Data som ressurs – Datadrevet økonomi og innovasjon. Komiteen peker
på at Norges fremtidige verdiskaping er avhengig at vi får flere
ben å stå på, lykkes med omstilling og grønn vekst samt at vi legger
til rette for at veksten i privat sektor utgjør den største vekstandelen. Komiteen registrerer at
det er beregnet at dataøkonomien representerer en årlig verdiskaping
tilsvarende 150 mrd. kroner i 2020, og at med rette forutsetninger
kan det forventes dobling av dette tallet frem til 2030. Komiteen viser
til at ny teknologi som for eksempel kunstig intelligens og stordataanalyse,
gjør det mulig å få mer ut av dataene enn tidligere. Komiteen vil
peke på at en vellykket dataøkonomisk verdikjede kan være en sentral
del av fremtidens verdiskaping. Det er, slik komiteen ser det, tilsvarende
viktig å lykkes med å sørge for en effektiv, moderne og god offentlig
sektor. Samhandlingen mellom offentlig og privat sektor er, slik komiteen ser det,
ett av suksesskriteriene for en vellykket dataøkonomi. Komiteen viser
til at offentlige data kan være en ressurs for næringslivet, og
næringslivets løsninger kan være relevante for offentlig sektor.
Komiteen anerkjenner at for
at Norge skal lykkes er det viktig med europeisk samarbeid, men
også sterkt nordisk samarbeid innenfor dataøkonomi, både når det gjelder
utvikling og når det gjelder felles regelverk.
Komiteen vil understreke behovet
for økt og rett kompetanse. Det inkluderer både etter- og videreutdanning
av eksisterende arbeidstakere, og styrkede og nye utdanningsløp
innenfor IKT og økonomi. Videre er komiteen enig i at det trengs
mer og ny forskning på området.
Komiteen erkjenner at dataøkonomi,
herunder deling av data og data som kommersiell råvarer reiser etiske
problemstillinger. Her vil nasjonalt og internasjonalt samarbeid
være viktig både for å sørge for like konkurransevilkår og for å
sikre at bruken kommer norske innbyggere til gode. Komiteen mener at balansen mellom
brukervennlighet, trygghet og hensynet til personvern må tas spesielt
hensyn til.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at data er en viktig ressurs for næringslivet, og brukes på
stadig nye måter og områder. Mer effektiv flyt og deling av data
kan bidra til økt verdiskaping, eksempelvis ved at bedrifter kan
lage nye produkter og tjenester til kundene.
Disse medlemmer ønsker en slik
utvikling velkommen. Samtidig er det liten tvil om at digitaliseringen
også byr på store samfunnsutfordringer som må møtes med politiske
tiltak. Den datadrevne økonomien er preget av nettverkseffekter,
plattformteknologi og skalafordeler. De største aktørene har derfor
store konkurransefortrinn. Dette bidrar til å forklare konsentrasjonen
av makt og rikdom hos et fåtall globale teknologiselskaper
Disse medlemmer viser til at
den teknologiske utviklingen har flyttet beslutningsmakt som tidligere
lå i nasjonale institusjoner og til folkevalgte organer inn i styrerommene
til gigantiske internasjonale selskaper. Omsetning og aktivitet
som tidligere ga skatteinntekter og sysselsetting har flyttet samme
veien. Dette har privatisert makt og rikdom. På flere samfunnsområder
har også politikken avstått fra å motvirke skadevirkningene av den
digitale utviklingen, og i møte med en økonomi som i stadig større
grad er datadrevet er den industripolitiske tenkingen knyttet til
data som ressurs, fraværende. Fortsatt uregulert digitalisering
vil forsterke utviklingen og konsentrasjonen av makt og rikdom,
mens en styrt digitalisering kan gi Norge store verdiskapingsmuligheter.
Disse medlemmer viser til at
Nærings- og fiskeridepartementet i tildelingsbrevet til Konkurransetilsynet
har bedt tilsynet vurdere behovet for nye konkurransereguleringer
for den digitale økonomien. I tillegg peker regjeringen på pågående
europeiske regelutviklingsarbeider. Disse medlemmer støtter disse initiativene,
men ønsker seg samtidig en tydeligere retning for arbeidet med den
digitale økonomien. Det er positivt at data skal deles på nye områder,
men dette må skje basert på de erfaringene som finnes fra andre
næringer og på en måte som tydelig sikrer at fellesskapets interesser
ivaretas.
Disse medlemmer mener derfor
det er synd at stortingsmeldingen bærer preg av å mangle retning, utredning
og konkrete tiltak. Dette gjelder særlig innenfor områder som omhandler
maktkonsentrasjon, fordeling av verdiskapingen og hvilken rolle
staten skal spille for å ivareta samfunnsinteresser i den digitale økonomien.
Disse medlemmer mener det er
behov for å få digitaliseringen av samfunnet på rett kurs, og vil
derfor sette ned et utvalg for å foreslå tiltak og strategier for
å flytte tilbake makt og verdiskaping til fellesskapet der digitaliseringen
har kommet langt, samt for å motvirke dette på nye felt hvor den
har kommet kortere, slik som innen skolen, helsevesenet og transportsektoren.
Disse medlemmer ønsker at dette
utvalget skal ha en industripolitisk tilnærming, som legger til
rette for norsk verdiskaping ved hjelp av mer deling av data mellom
private aktører og det offentlige – og foreslå modeller for gevinstdeling
både med og uten en effektiv skattepolitikk for internasjonale teknologiselskaper. Nasjonale
tiltak må foreslås der internasjonalt gjennomslag vurderes som lite
sannsynlig.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sette ned et ekspertutvalg for å sikre demokratisk
kontroll over digitaliseringen av samfunnet og at norske data skal
gi verdiskaping i Norge. Utvalget skal blant annet:
-
Analysere hvordan
fellesskapets interesser og kontroll påvirkes når nye samfunnssektorer
i økende grad digitaliseres, og gi særlig oppmerksomhet til sektorer
som utdanning, energi, helse og transport.
-
Foreslå tiltak og
strategier for å hindre monopoldannelse og maktkonsentrasjon og
sikre at verdiskapingen fordeles rettferdig i et fulldigitalisert samfunn,
herunder vurdere når staten bør vurdere å ta eierskap til infrastruktur,
plattformer og plattformutvikling, standardutvikling, etc. Modeller
for gevinstfordeling skal drøftes med og uten en effektiv skattepolitikk
for internasjonale teknologiselskaper. Nasjonale tiltak må foreslås
der internasjonalt gjennomslag vurderes som lite sannsynlig.
-
Fremme forslag om
i hvilke sektorer og i hvilke sammenhenger det offentlige bør kreve
datadeling og dataeierskap fra det private til det offentlige, for eksempel
i konsesjoner, anbud, tilskudd m.m. med mål om å ivareta viktige
samfunnshensyn.
-
Foreslå tiltak hvor
staten legger til rette for at data produsert i Norge i større grad
også videreforedles i Norge, og klarlegge hvilket handlingsrom staten
har i EØS-avtalen til å stille krav om dette.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til forslaget over om å sette ned et ekspertutvalg for å sikre
demokratisk kontroll over digitaliseringen av samfunnet og at norske
data skal gi verdiskaping i Norge. Flertallet finner forslaget
noe merkelig all den tid regjeringen foreslår, i meldingen, å opprette
en tverrfaglig ekspertgruppe for deling av industridata. Gruppen
skal vurdere løsninger og utarbeide retningslinjer for ansvar, eierskap
og bruksrettigheter i forbindelse med deling og bruk av industridata
i næringslivet og i dataverdikjeder der offentlige og private aktører
samarbeider. Flertallet viser til
at arbeidet initieres av regjeringen, men at det skal utføres av
næringslivet i samarbeid med aktører fra det offentlige og aktuelle
forskningsmiljøer. Ekspertgruppens arbeid skal ses i sammenheng
med regjeringens tiltak i den nasjonale strategien for kunstig intelligens
om utviklingen av retningslinjer for hvordan offentlige virksomheter
skal forholde seg til rettigheter knyttet til deling og bruk av
offentlige data og data fra næringslivet når de samarbeider med
næringslivet om kunstig intelligens.
Flertallet viser til at denne
tverrfaglige ekspertgruppen skal svare ut mange av de utfordringer
og problemstillinger som forslaget over adresserer.
I forslaget etterlyses
det at et ekspertutvalg skal analysere hvordan fellesskapets interesser
og kontroll påvirkes når nye samfunnssektor i økende grad digitaliseres,
og gi særlig oppmerksomhet til sektorer som utdanning, energi, helse
og transport.
Flertallet viser videre til
at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) arbeider med implementering
av nytt EU-regelverk i norsk lov som vil være viktig for utviklingen
av dataøkonomien i Norge. Det gjelder det åpne datadirektivet (ODD,
(EU) 2019/1024). Direktivet
erstatter PSI-direktivet ((EU) 2013/37) som allerede er gjennomført
i norsk lovgivning gjennom offentlighetsloven. I det åpne datadirektivet
defineres seks tematiske områder der bruk av offentlige data har
særlig høy nærings- og samfunnsøkonomisk verdi, såkalte «datasett
med høy verdi», blant annet mobilitetsdata, geografiske data og
miljødata. Det pågår nå et kartleggingsarbeid i EU/EØS med hensyn
til hvilke datasett som skal inngå i denne kategorien, hvor Norge
også deltar.
Hva gjelder offentlig
sektors tilgang til data fra næringslivet, viser flertallet til at regjeringen
skal vurdere på hvilke områder det kan være i samfunnets interesse
å kreve at data fra næringslivet gjøres tilgjengelige, og utrede
om krav til tilgjengeliggjøring av data i forbindelse med tildeling
av statlige konsesjoner kan være et egnet virkemiddel for dette.
Flertallet viser til at meldingen
omtaler Europakommisjonens oppmerksomhet på den digitale plattformøkonomien
og plattformselskaper som Facebook, Amazon og Google. I desember
2020 presenterte Europakommisjonen Digital Services Act og Digital
Markets Act. Disse skal oppfylle to hovedmål: Å skape et trygt digitalt område
der rettighetene til alle brukere av digitale tjenester er beskyttet,
og å sikre like vilkår for å fremme innovasjon, vekst og konkurranse
både i EU/EØS og globalt. Flertallet viser til at regjeringen
har hatt gode innspill til begge disse lovproposisjonene, hvor det
understrekes viktigheten av at nye regler ikke må føre til uforholdsmessige
regulatoriske byrder for små og mellomstore bedrifter. Samtidig
påpekes viktigheten av at relevante sikkerhetshensyn og hensyn til
kriminalbekjempelse blir ivaretatt. Norge anbefaler dessuten en
sterkere beskyttelse av forbrukerrettigheter på digitale plattformer
og framhever behovet for universell utforming.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at åpenhet om algoritmer i mange tilfeller er nødvendig for
å sikre offentlig kontroll og ettersyn. Innsyn i algoritmer var
for eksempel avgjørende for å avdekke bilprodusenten Volkswagens
manipulering av utslippsdata. Det er derfor viktig at norske myndigheter
har kompetanse til å kunne få innsyn i algoritmer som gir grunnlag
for beslutninger som har vesentlig betydning for enkeltindivider
eller samfunnet.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem et forslag som sikrer åpenhet om algoritmer
som gir grunnlag for beslutninger som har vesentlig betydning for
enkeltindivider eller samfunnet. Forslaget bør vurdere behovet for
og hvem som eventuelt bør sertifisere og kontrollere slike algoritmer.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen
har etablert et sett etiske prinsipper for kunstig intelligens i
Nasjonal strategi for kunstig intelligens. Et av
prinsippene slår fast at systemer basert på kunstig intelligens
skal være sporbare, forklarbare og gjennomsiktige. Nasjonalt har
regjeringen i sin strategi slått fast at tilsynsmyndigheter på ulike
sektorområder må tilegne seg kompetanse slik at de kan føre tilsyn
med løsninger som baserer seg på kunstig intelligens innenfor sitt fagområde.
Disse medlemmer viser til
at personvernforordningen har regler om helautomatiserte avgjørelser som
i betydelig grad påvirker enkeltindivider. I den sammenheng har
den enkelte bl.a. rett til å få informasjon om den underliggende
logikken i algoritmene som benyttes. Datatilsynet fører tilsyn med
etterlevelse av personvernregelverket, herunder nevnte rettighet.
Videre kan Datatilsynet føre tilsyn mer generelt med algoritmer
som baserer seg på personopplysninger.
Disse medlemmer viser også
til initiativet fra regjeringens tiltak om en regulatorisk sandkasse
for personvern og
KI hos Datatilsynet. Denne er finansiert nettopp for å legge til
rette for ansvarlig bruk av kunstig intelligens. Disse medlemmer mener dette
både er et godt personverntiltak og et ledd i oppfølgingen av regjeringens
KI-strategi.
Disse medlemmer viser her
til at Norge er et hakk foran reguleringen i EU, som i forbindelse
med utkastet til ny KI-regulering foreslår å sette av penger til slike
sandkasser hos personvernmyndighetene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det norske trepartssamarbeidet ikke ville fungert uten en
sterk fagbevegelse, som ivaretar arbeidstakernes interesser på en
god måte. I digitaliseringen mangler imidlertid privatpersoner en
aktør som kan representere og ivareta fellesskapets interesser i
digitaliseringen av samfunnet. Kollektive forhandlinger og kollektiv
representasjon kan være en mekanisme som sikrer at individuelle
datarettigheter ivaretas og at verdiskapingen basert på data fra
hver og en av oss fordeles rettferdig. Disse medlemmer mener fagbevegelsen
derfor kan spille en slik rolle i Norge, og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvilken rolle fagbevegelsen bør og kan inneha
for å sikre vanlige folks interesser i den digitale økonomien, herunder
særlig forvaltningen av personlige data, fordelingen av verdiskapingen
fra disse dataene og enkeltpersoners interesser opp mot de store
teknologiplattformene.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
deler oppfatningen om at trepartssamarbeidet er en bærebjelke for
det norske arbeidslivet, men vi opplever ikke at fagbevegelsen bør
ha som primæroppgave å ivareta både enkeltindividets eller fellesskapets
interesser og rettigheter i digitalisering. Flertallet viser til at Norge
har en god forvaltning med å drive tilsyn, både for enkeltindividet
og for fellesskapet. Når det gjelder digitalisering er det Datatilsynet
som har ansvar for å føre kontroll med at personvernregelverket etterleves
og at den enkeltes rettigheter ivaretas. Flertallet minner om at enkeltpersoner,
som i ulike sammenhenger mener at deres personvern ikke blir ivaretatt, kan
klage inn den aktuelle parten til Datatilsynet, som da vil vurdere
saken. Flertallet vil
også peke på Forbrukertilsynet, som har ansvar for å føre tilsyn
med villedende markedsføring og urimelige avtalevilkår. Også Forbrukerrådet
har, som uavhengig interesseorganisasjon, en rolle i å hjelpe forbrukere
og å påvirke myndigheter og næringsliv i en forbrukervennlig retning.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker
på at regjeringen vil arbeide for enhetlige løsninger for innsyn
i data som det offentlige har om individet. Det er positivt at det
arbeides med slike løsninger, og det bør raskt igangsettes pilotprosjekter
innen områder der behandling av sensitive data er særlig utbredt.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen opprette et pilotprosjekt for enhetlig innsyn i
persondata som det offentlige har lagret om den enkelte person,
eksempelvis innenfor helse.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til tiltaket
i meldingen om en utredning av muligheten for å etablere en digital
løsning som omfatter flere offentlige organer der innbyggerne kan
få innsyn i, og eventuelt administrere bruken av egne personopplysninger.
Det skal også vurderes om det er mulig å knytte deler av privat
sektor til løsningen.
Disse medlemmer mener det
er fornuftig å utrede de tekniske og juridiske mulighetene for,
samt kostnadene ved, en slik løsning. Disse
medlemmene en slik utredning bør gjøres før det eventuelt
igangsettes en pilot for en slik ordning.
Disse medlemmer mener utredningen
må kartlegge hvilke etater, og ev. hvilke deler av privat sektor,
som skal inkluderes i innsynsløsningen. Disse medlemmer viser til
at regjeringen tar sikte på at et slikt utredningsarbeid vil bli
igangsatt innen kort tid, og at regjeringen forventer at utredningen
vil være ferdigstilt våren 2022. Disse medlemmer forventer
at regjeringen vil holde Stortinget orientert om arbeidet med utredningen
og det videre arbeidet med en slik innsynsløsning.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at rapporten fra ekspertgruppen for datadeling i næringslivet
peker på at det mangler kapital for oppstartselskaper. Manglende
tilgang på kapital for oppstartselskaper hindrer nyetableringer
som kan gi sysselsetting og økt verdiskaping i Norge. Her kan staten
spille en rolle som utløser private investeringer.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere tiltak, herunder bruk av statlig kapital,
for å sikre økt tilgang på kapital for oppstartselskaper.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
mener god og effektiv tilgang til kapital er viktig for omstilling,
innovasjon og utvikling av næringslivet. Et velfungerende kapitalmarked
sørger for at de som trenger kapital effektivt kobles med kapitaleiere,
og at risiko tas av dem som ønsker det. Flertallet viser
til at regjeringen har prioritert flere virkemidler for tilgang
på kapital i sin regjeringsperiode. Virkemidler som såkornfond,
presåkorn, FoU-midler, Skattefunn og investeringslån er viktig for
å tilby kapital til virksomheter som trenger det.
Flertallet viser også til
regjeringens arbeid med opsjonsbeskatning, som senest i revidert
nasjonal budsjett for 2021 forbedret ordningen ytterligere.
Flertallet viser til at Norge
gjennom EØS-avtalen også har de samme reglene for å regulere kapitalmarkedene
som EU-landene, og er underlagt prinsippet om fri flyt av kapital
i EØS-området. Dette bidrar til kapitalflyt på tvers av landegrensene.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, peker på at det er avgjørende
at Norge tar en aktiv rolle i internasjonalt samarbeid som sikrer
regelverk for effektiv skattlegging av internasjonale teknologiselskaper
og tiltak som motvirker maktkonsentrasjon. Norge har kommet langt
innenfor digitalisering av samfunnet og har både en samfunnsmodell
og erfaringer som bør være utgangspunkt for internasjonale reguleringer
av digitaliseringen.
På denne bakgrunn
fremmer dette
flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta en aktiv rolle i internasjonalt samarbeid som
sikrer regelverk for effektiv skattlegging av internasjonale teknologiselskaper
og tiltak som motvirker maktkonsentrasjon, og gjennomføre nasjonale
tiltak ved utilstrekkelig fremgang i dette arbeidet.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener at mange
av problemstillingene i dataøkonomien må løses gjennom internasjonalt
samarbeid. Disse
medlemmer viser til at regjeringen samarbeider tett internasjonalt
og deltar aktivt i utformingen av felleseuropeisk regelverk på dataområdet.
Disse medlemmer viser til
at kombinasjonen av globalisering og digitalisering har gitt oss
forretningsmodeller som utfordrer nasjonalt og internasjonalt skatteregelverk.
Etter gjeldende internasjonale skatteregler er fysisk tilstedeværelse
sentralt for å kunne skattlegge utenlandske foretak som har aktivitet
i flere land, men digitalisering og nye forretningsmønstre har i
økende grad gjort det mulig for multinasjonale foretak å være til
stede i et marked uten fysisk tilstedeværelse. Dette legger press
på de internasjonale reglene om hvilke land som skal kunne skattlegge
slike foretaks inntekter.
Disse medlemmer viser til
at det nå arbeides i OECD/G20s Inclusive Framework, et samarbeidsorgan som
teller nesten 140 land, og hvor Norge deltar, med å få fram en global
felles løsning for mer effektiv og rettferdig skattlegging i en
stadig mer digitalisert økonomi. Inclusive Framework godkjente i
oktober 2020 to rapporter med skisse til utforming av reglene til
de to pilarene, og sendte disse på høring. Det forhandles fortsatt med
sikte på å oppnå enighet om alle sentrale elementer under begge
pilarene innen midten av 2021 samtidig som det på administrativt
plan arbeides for å få på plass alle tekniske løsninger. Disse medlemmer ber
regjeringen holde Stortinget orientert om utviklingen i og resultatet
av forhandlingsprosessen, og fremme de forslag til endring i lover
og internasjonale avtaler som er nødvendig ved en eventuell gjennomføring
av tiltakene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Teknologirådet har fremlagt en rapport hvor det fremkommer
at en rekke norske offentlige aktører lar store bedrifter som Google
og Facebook spore brukerne på nettsidene sine. I bytte mot slik tilgang
får det offentlige for eksempel statistikkverktøy og andre verktøy
som kan bedre brukeropplevelsen. At offentlige nettsteder gir bort
bruksdata til én eller noen få aktører i bytte mot gratis eller
billigere tjenester, er problematisk. Teknologirådet anbefaler å
minimere datainnsamling, gi bedre informasjon til brukeren, at det
offentlige bør betale med penger og ikke data, og at mikromålretting
bør forbys.
Disse medlemmer støtter intensjonen
bak disse forslagene, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå hvordan det offentlige deler bruksdata
fra offentlige nettsteder med store teknologiselskaper og andre
tredjeparter, og foreslå regler for når slik deling skal tillates.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til rapporten «Kommersiell
sporing i offentlig sektor» utgitt
av Teknologirådet, og at forslaget over baserer seg på denne rapporten.
Det vises til et faktum om at hovedtyngden av offentlige virksomheter
deler personopplysninger med store teknologiselskaper, primært gjennom
bruken av analyseverktøyet Google Analytics.
Disse medlemmer viser til
at det framgår av Teknologirådets rapport at de aller fleste av
de offentlige nettstedene de har undersøkt, opplyser at de følger
Datatilsynets retningslinjer og maskerer IP-adresser slik at deres
brukere ikke kan spores. Lovligheten av Google Analytics og liknende
verktøy ble vurdert av Datatilsynet i 2012. Datatilsynet godkjente
da bruken av Google Analytics så lenge deler av IP-adressen til
den som besøker nettsiden blir maskert før informasjonen lagres
på Googles servere.
Disse medlemmer viser til
at personvernforordningen, som er gjennomført i norsk lov via personopplysningsloven,
regulerer bruk av personopplysninger, herunder deling av slike opplysninger. Disse medlemmer viser
til at det derfor ikke er behov for å etablere prinsipper for dette.
Disse medlemmer viser til
at dette er den enkelte offentlige virksomhet (i kraft av sin rolle
som behandlingsansvarlig) som har ansvar for å etterleve personvernregelverket.
Dette innebærer bl.a. ansvar for å sikre at innsamling, og ev. deling
av personopplysninger med tredjeparter, skjer i samsvar med kravene
i personvernforordningen. Datatilsynet har ansvaret med å føre tilsyn
med etterlevelsen av personvernregelverket, og å gi veiledning om
regelverket. Datatilsynet jobber kontinuerlig med å øke oppmerksomheten
og kunnskapen om personvernreglene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at tilgang på teknologisk kompetanse er
en forutsetning for både det offentlige og bedriftenes bruk av mulighetene
i dataøkonomien. Fremover må det derfor satses mer på digital kompetanse. Disse medlemmer viser
i forlengelsen av dette til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett
der det ble foreslått 3 000 nye studieplasser.
Disse medlemmer viser til
Dokument 8:110 S (2015–2016) der det ble foreslått å opprette et
toppindustrisenter, og innstilling til Dokument 8:260 S (2020–2021)
der det foreslås å opprette et pilotprosjekt for industri 4.0. Formålet
med disse tiltakene er å legge bedre til rette for bruk av digitale
og autonome løsninger i industrien. Disse medlemmer mener behovet
for slike tiltak er stort, og at tiltakene i innstilling til Dokument
8:260 S (2020–2021) vil kunne spille en avgjørende rolle for økt
bruk av data i industrien.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at fremtiden vil være drevet
av data. Det vil samles opp data fra alle aspekter av folks liv,
som igjen vil brukes til videreutvikle eksisterende teknologi og
til å finne nye teknologiske løsninger. Disse medlemmer mener det
bør utarbeides en strategi om å eie våre egne data. Det er også
viktig å bidra til å utvikle norske kompetansemiljøer som kan nyttiggjøre
seg av innsamlede data, og at dataen skal gjøres tilgjengelig for markedsaktører
for å tilby tjenester til innbyggerne. Disse medlemmer mener det
ikke bør tillates at enkelte får monopol på data. Disse medlemmer understreker
at personvernhensyn skal veie tungt, og at aggregerte data skal
anonymiseres slik at enkeltpersoner ikke skal overvåkes og kontrolleres
av markedsaktører eller myndigheter.
Disse medlemmer viser videre
til at det er fem store teknologiselskaper i verden som dominerer
i dag, og som leder an i den teknologiske utviklingen og den datadrevne
økonomien. Det er Alphabet (moderselskapet til Google), Facebook,
Apple, Microsoft og Amazon. Det har også vokst frem kinesiske teknologiselskaper slik
som Alibaba, TikTok, og Huawei. Disse medlemmer merker seg
at meldingen peker på at de store teknologiselskapenes markedsdominans
utfordrer spillereglene og utsetter norsk næringsliv for sterk konkurranse.
Disse medlemmer vil i tillegg
peke på at dette er selskaper som har tilgang til store mengder
data fra norske forbrukere. Dette kan være svært sensitive data slik
som fysisk lokasjon og søkehistorikk, som nordmenn flest ikke er
villige til å gi nasjonale myndigheter tilgang til av personvernhensyn. Disse medlemmer viser
til at data fra forbrukere benyttes og vil benyttes i fremtiden
av disse selskapene for å forbedre sine tjenester og for å tilby
oss nye tjenester. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at
Amazon lanserer sin egen helsetjeneste basert på innhenting og analyse
av personlig helsedata, som på sikt kan tilbys globalt, og vil dermed
kunne konkurrere med nasjonale helsetjenester.
Disse medlemmer mener at vi
på mange områder er avhengige av å benytte oss av utenlandsk teknologi,
og at dette også forutsetter at vi gir utenlandske selskaper tilgang
på data. Men disse
medlemmer mener også at det er noen nøkkelområder der vi bør
benytte og utvikle norske løsninger, for eksempel når det gjelder
plattform for helsedata. Det kan også være andre områder der det
er av stor betydning å sikre norsk eierskap til våre egne data,
både av personvernhensyn men også fordi det ved innhenting og bruk
av data er en betydelig kilde til makt. Disse medlemmer mener at det
er viktig å sikre en nasjonal demokratisk kontroll over denne makten.
Disse medlemmer peker på at
når det gjelder verdifulle ressurser som vannkraft og olje har vi
sikret nasjonal kontroll, for eksempel gjennom hjemfallsretten,
og det kan være nyttig å tenke i denne retningen også når det gjelder
data.